Venninner som "aldri kan"

[AnonymBruker]

Noen liker nettvenner bedre. 

Anonymkode: b4db2...2ef

[AnonymBruker]

Jeg er sliten, og blir mer utmattet av å møte folk fysisk. Derfor avslår jeg ofte invitasjoner, selv om jeg sier ja innimellom. Da er det gjerne nok med en kopp kaffe eller gå en tur.

Anonymkode: 4191c...9aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Du føler at du er empatisk når du ikke gidder å svare på meldinger så lange som fem setninger...? På trass fordi de ikke møter deg like ofte som du har behov for? 

Nå merker jeg at jeg er enda mer nysgjerrig på spørsmålet jeg stilte over, som jeg ser ble oversett 🤔

Anonymkode: a96cd...8d8

Svarte ikke på ditt første innlegg fordi det er akkurat sånn du beskriver. 

Jeg lurer på om pandemien gjorde noe med oss, kollektivt, og at vi i de årene fordi vi ikke hadde "lov" til å være sosiale hadde skriftlig kommunikasjon og videochat som vår sosiale arena, og at mange har videreført det i årene etterpå og ikke ser på det som en "erstatning" (som jeg gjør) men bare en likeverdig måte å være sosial på. 

Det er ikke det. Siste gang jeg møtte venninnen som er mest fraværende, så gikk vi tur og satte oss på en benk i en park og begge to var åpne om livene våre. Hun begynte å gråte litt og jeg ga henne en varm klem, og følte at vi faktisk faktisk hadde et nært vennskap. Og jeg trodde det løste noe i vennskapet. Men siden har det bare vært skriftlig. Og det ER ikke det samme. Vi bor i samme by. 

Dette forumet viser jo bare hvor "kald" skriftlig kommunikasjon er. I denne tråden har jeg fått høre at jeg ikke faktisk er empatisk eller at jeg skriver dårlig norsk. Hadde de som skriver sånn tatt denne praten én til én med meg  så hadde nok ikke disse anonyme menneskene sagt disse tingene. Det er jeg sikker på. Det er den distansen som aldri kan erstatte ekte vennskap. 

Anonymkode: 73d81...f2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du føler at du er empatisk når du ikke gidder å svare på meldinger så lange som fem setninger...? På trass fordi de ikke møter deg like ofte som du har behov for? 

Nå merker jeg at jeg er enda mer nysgjerrig på spørsmålet jeg stilte over, som jeg ser ble oversett 🤔

Anonymkode: a96cd...8d8

TS skreiv "fem paragrafer", ikkje "fem setninger". Det er stor skilnad på å ta for seg fem ulike emne i ei skriftleg melding pg å ta dette ansikt til ansikt. 

Anonymkode: 9408c...4d4

[AnonymBruker]

Jeg har vært slik venn, har hatt slike venner, og tidvis er jeg fremdeles en slik venn. Dagene bare flyr, og man er mer opptatt av å henge med og slukke branner enn man kan prioritere venner. Jeg respekterer også at livet kan være slik for venner i kortere eller lengre perioder. Jeg har aldri kuttet ut en venn på grunn av slikt, og er heller aldri blitt kuttet ut heldigvis. 

Nå for tiden er jeg en slik venn, og partner, hus og familie må bare gå foran det å møte venner, for jeg ligger akkurat nå konstant bakpå angående det meste. Hus, hage, mann og barn drar allerede så mye i meg at jeg har få pusterom, og flere ting som står på vent. Så har jeg en nyskilt venninne som føler seg litt ensom, og stadig spør om vi skal finne på ulikt. Jeg har absolutt lyst, men jeg kan bare ikke prioritere det. Så akkurat nå går vennskap i meldinger. Slik må det dessverre bare være nå. 

Min venninne synes sikkert det er dumt, men hun får jo også oppdateringer på hva jeg driver med, så hun vet- bør iallefall vite- at det ikke er fordi jeg ikke ønsker å treffe henne. Det hadde vært herlig å bare sette alt annet på pause og bli med, men...

Anonymkode: 57d10...93f

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på hvor ofte du vil møtes. Hadde du vært min venn og vil treffes en gang uka, hadde jeg blitt smågal. Fordi: Jeg har andre planer og aktiviteter, andre venner som jeg også  omgås,samboer og står i full jobb. Det er ingen venner jeg ønsker og trenger å møte ukentlig fordi jeg rett og slett ikke har kapasitet. Om du foreslår en gang i måneden og blir avvist derimot, forstår jeg godt at du blir skuffet 

Anonymkode: aea0d...2ba

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn som ikke vil treffes så ofte. Jeg setter pris på å kommunisere via meldinger (IKKE!!! telefon og ringing!!)

Jeg har barn og full jobb, og jeg er introvert. Jeg får mer enn nok sosial kontakt via dette, jeg klarer rett og slett ikke treffe venner i hytt og gevær. Jeg har et desperat behov for alenetid når ungene endelig er i seng/på trening/hos venner. 

Jeg har heldigvis en venn som er helt lik. Hun sliter med kronisk sykdom, og selv om hun er ufør og bare har ett barn, så orker hun ikke å treffes heller. 

Jeg tenker at dere rett og slett har ulikt behov for hvordan dere er venner. De vil skrive og treffes av og til, mens du later til å ville treffes ofte. 

Jeg ser ikke noen grunn til å slutte å ta kontakt? At de trenger alenetid/ikke orker treffes så ofte betyr ikke at de ikke setter pris på vennskapet. 

Jeg hadde en venninne i studietiden som "spiste meg opp" med å hele tiden skulle gjøre ting sammen, og da jeg til slutt måtte si ifra at "jeg klarer ikke treffes så ofte, jeg trenger litt tid for meg selv" ble hun så sur at hun kuttet meg ut. Det var jo trist, men altså, jeg blir helt dårlig om jeg ikke får alenetid. Det er det som er med å være introvert. Jeg har vært hele dagen med kolleger og mann og barn og foreldre på sidelinjen på fotballen og venner av ungene som er med hjem, og jeg bare ORKER IKKE!!! enda mer sosial kontakt.. 

Anonymkode: 5138e...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Nei, det er gjerne ikke det. Du har rett. For meg er det utmattende å svare på fem paragrafer om livet ditt når det (for meg) er mye mer meningsfullt å ta den praten i person. 

Hun som er ufør er ganske isolert og ikke "opptatt" som noen skriver, men jeg kan likevel ikke påtvinge kontakt som ikke er ønsket. 

Anonymkode: 73d81...f2b

Man kan fint være "opptatt" som ufør. Jeg har en ufør venninne, som bruker timesvis på do hver dag (hun har en kjip tarmsykdom, som er årsaken til uførheten). Så tar alt hun skal gjøre forferdelig lang tid, for det blir avbrutt av hyppige toalettbesøk. Så er det legebesøk, behandlinger, apotekbesøk, osv osv. 

Og sykdommen gjør at hun blir forferdelig sliten, og må bruke mye tid på å hvile. Så hun er "opptatt" med å være syk, sitte på do, ligge i fosterstilling på sofaen, og gå til legen. 

Anonymkode: 5138e...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Takk for gode svar 

Jeg har blitt såret av de stadige avvisningene, og det handler om prioriteringer i et vennskap. Kan ikke holde på vennskap bare i minne om det som en gang var. Og at jeg heller ikke trenger ha dårlig samvittighet for å ikke svare de skriftlig når de ikke prioriterer vennskapet. 

Jeg prøver å være empatisk, men det går jo begge veier.

Anonymkode: 73d81...f2b

Du er jo ikke empatisk når du ikke skjønner deres behov for skriftlig vennskap fremfor fysisk oppmøte-vennskap? 

Du prioriterer ikke å ta hensyn til deres ønske å skriftlig kontakt. Du gidder jo ikke svare engang? DU synes det er slitsomt å skrive - DE synes det er slitsomt å treffes..... 

Anonymkode: 5138e...2a8

[Hannabanna]

Jeg takler ikke mye kommunikasjon på meldinger. Først og fremst så vet ikke personen om du er opptatt eller ikke. Så kommer det inn en krisemelding man må svare på i familieselskap. Eller meldinger til alle døgnets tider. Alenetid for meg er ikke å høre på problemer og klaging fra venner som er "introvert". Å hinte om at man må sove eller annet fungerer ikke. Så ender jo som regel opp med at den andre personen blir furten fordi jeg ikke tilfredsstiller den personens behov for sosial kontakt. Nei takk, er møkk lei av å skulle være tilgjengelig for mennesker fordi det de orker er å skrive meldinger til meg og forventer at de skal prioriteres da.

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke bare la vennskap være ulike? Må alle følge samme mal? Hvis du liker disse damene, og dere er venner, så er dere vel det uavhengig på hvor ofte dere møtes? Jeg hadde kanskje sluttet å invitere hver uke, men heller latt kontaktbiten være litt opp til dem. De kan jo også ta initativ. Bare ro ned... 

Det er venner. Det er ikke jobb. 

Anonymkode: 8d500...e78

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du er jo ikke empatisk når du ikke skjønner deres behov for skriftlig vennskap fremfor fysisk oppmøte-vennskap? 

Du prioriterer ikke å ta hensyn til deres ønske å skriftlig kontakt. Du gidder jo ikke svare engang? DU synes det er slitsomt å skrive - DE synes det er slitsomt å treffes..... 

Anonymkode: 5138e...2a8

Når man treffes kan man gå og kroppsspråket og alt viser når det er nok.

Med meldinger er det så enkelt for den andre personen som ikke trenger å ta hensyn til mine behov eller når jeg er sliten.

Jeg er ikke den du siterte. Men det har ikke med empati å gjøre. I så tilfellet hvor empatisk er en person som forventer at man er tilgjengelig hele tiden?

[AnonymBruker]

Hannabanna skrev (7 minutter siden):

Når man treffes kan man gå og kroppsspråket og alt viser når det er nok.

Med meldinger er det så enkelt for den andre personen som ikke trenger å ta hensyn til mine behov eller når jeg er sliten.

Jeg er ikke den du siterte. Men det har ikke med empati å gjøre. I så tilfellet hvor empatisk er en person som forventer at man er tilgjengelig hele tiden?

Hvor får du det fra at de som skriver meldinger forventer at du er tilgjengelig hele tiden...? Det har da ikke ts skrevet? Det er det INGEN som har skrevet, annet enn du..? 

Jeg forventer aldri at den jeg melder skal lese den umiddelbart, og ihvertfall ikke svar umiddelbart. Det er jo hele poenget med meldinger? Mottakeren kan selv velge når hun vil lese, og når hun vil svare? Det er derfor man sender melding, i stedet for å ringe? 

Om du velger å lese og svare umiddelbart, så er det jo ditt eget valg? Ingen jeg kjenner holder på sånn? Det er helt normalt at folk venter i timesvis, og til med dagesvis, på å svare på meldinger som ikke er av typen mayday mayday - og altså, om noe er krise, så ringer man, da sender man ikke melding. 

Her høres det ut som om det er du som misforstår hvordan det å sende meldinger fungerer, og også sliter med grensesetting for deg selv. 

Anonymkode: 5138e...2a8

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvor får du det fra at de som skriver meldinger forventer at du er tilgjengelig hele tiden...? Det har da ikke ts skrevet? Det er det INGEN som har skrevet, annet enn du..? 

Jeg forventer aldri at den jeg melder skal lese den umiddelbart, og ihvertfall ikke svar umiddelbart. Det er jo hele poenget med meldinger? Mottakeren kan selv velge når hun vil lese, og når hun vil svare? Det er derfor man sender melding, i stedet for å ringe? 

Om du velger å lese og svare umiddelbart, så er det jo ditt eget valg? Ingen jeg kjenner holder på sånn? Det er helt normalt at folk venter i timesvis, og til med dagesvis, på å svare på meldinger som ikke er av typen mayday mayday - og altså, om noe er krise, så ringer man, da sender man ikke melding. 

Her høres det ut som om det er du som misforstår hvordan det å sende meldinger fungerer, og også sliter med grensesetting for deg selv. 

Anonymkode: 5138e...2a8

Så hvis du skriver en melding så er det helt ok at noen bruker ett par dager på å svare? Eller om du skriver en fredag så er det ok å få svar mandag? Tror du at det er greit for de som argumenterer for meldinger på denne tråden?

Hopper over personangrepet ditt. Av erfaring så vet jeg at da kommer det bare flere meldinger. Og det er slitsomt og det tar tid. Men i følge deg er man ikke empatisk om man ikke følger den eneste måten det andre menneske vil kommunisere på. Ikke 50/50, ikke ringes, ikke mail. Nei. Her må man følge den som vil skrive meldinger hvis ikke er man ikke empatisk..

Endret 14. august 2025 av Hannabanna

[AnonymBruker]

Hannabanna skrev (1 minutt siden):

Så hvis du skriver en melding så er det helt ok at noen bruker ett par dager på å svare? Eller om du skriver en fredag så er det ok å få svar mandag?

Hopper over personangrepet ditt. Av erfaring så vet jeg at da kommer det bare flere meldinger. Og det er slitsomt og det tar tid.

Ja? Det er helt normalt? INGEN av vennene mine driver og forventer svar på meldinger umiddelbart. Bestevenninnen min kan helt fint vente både tre og fire dager før hun svarer, og jeg og en kamerat svarer hverandre kanskje en gang i uken. 

Anonymkode: 5138e...2a8

[cafflatte]

Har slike venninner jeg også. Treffes nesten aldri lenger og det er så trist for vi har vært venninner over 25 år og har veldig mange minner sammen. 

De gangene jeg foreslår så kan de ikke for de må hente ungene i barnehagen, kjøre ungene til trening får ikke barnevakt.  De foreslår ikke andre dager heller. Jeg har barn selv og vet hvor hektisk det kan være men det går vel an å planlegge litt. Vi alle er godt gifte og ektefeller, ingen av oss er enslige, da er det annerledes.

Jeg har sluttet å foreslå. Jeg gidder ikke mer.

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja? Det er helt normalt? INGEN av vennene mine driver og forventer svar på meldinger umiddelbart. Bestevenninnen min kan helt fint vente både tre og fire dager før hun svarer, og jeg og en kamerat svarer hverandre kanskje en gang i uken. 

Anonymkode: 5138e...2a8

Så bra for deg. Dere er vell en empatisk gjeng mens resten av oss ikke er det, fordi vi foretrekker andre måter å kommunisere på.

[AnonymBruker]

Hannabanna skrev (2 minutter siden):

Så bra for deg. Dere er vell en empatisk gjeng mens resten av oss ikke er det, fordi vi foretrekker andre måter å kommunisere på.

VET du at disse vennene dine faktisk forventer at du slipper alt du har i hendene og leser og svarer umiddelbart, eller er dette bare noe du TROR? Du har veldig merkelige venner om de faktisk mener meldinger skal fungere på samme måte som en telefonsamtale. 

Og altså, da er det jo bare opp til deg å sette grenser? Får du en melding, er det helt opp til deg om du velger å lese den der og da, eller ikke. Blir noen sure for at du ikke svarer umiddelbart, så kan du bare rolig informere dem om at du ikke har til hensikt å sitte med mobilen i neven 24/7, og at du svarer når det passer deg, og om de vil ha svar umiddelbart må de ringe, eller avtale å møtes fysisk. 

Du kan helt fint foretrekke å møtes fysisk - men du må også godta at andre IKKE gjør det. 

Anonymkode: 5138e...2a8

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

VET du at disse vennene dine faktisk forventer at du slipper alt du har i hendene og leser og svarer umiddelbart, eller er dette bare noe du TROR? Du har veldig merkelige venner om de faktisk mener meldinger skal fungere på samme måte som en telefonsamtale. 

Og altså, da er det jo bare opp til deg å sette grenser? Får du en melding, er det helt opp til deg om du velger å lese den der og da, eller ikke. Blir noen sure for at du ikke svarer umiddelbart, så kan du bare rolig informere dem om at du ikke har til hensikt å sitte med mobilen i neven 24/7, og at du svarer når det passer deg, og om de vil ha svar umiddelbart må de ringe, eller avtale å møtes fysisk. 

Du kan helt fint foretrekke å møtes fysisk - men du må også godta at andre IKKE gjør det. 

Anonymkode: 5138e...2a8

Ja jeg vet det når flere meldinger forsetter å komme. Men dette er en måte å kommunisere på og hvis man ikke ønsker det er man i følge deg ikke empatisk.

Det var du som skrev at man ikke var empatisk om man ikke ville ha ett "oppmøte-vennskap" eller ringes. Nå sier du at jeg burde be dem møte meg fysisk. Men gjør ikke dette at jeg mangler empati? Du skriver direkte imot deg selv.

[AnonymBruker]

Hannabanna skrev (23 minutter siden):

Ja jeg vet det når flere meldinger forsetter å komme. Men dette er en måte å kommunisere på og hvis man ikke ønsker det er man i følge deg ikke empatisk.

Det var du som skrev at man ikke var empatisk om man ikke ville ha ett "oppmøte-vennskap" eller ringes. Nå sier du at jeg burde be dem møte meg fysisk. Men gjør ikke dette at jeg mangler empati? Du skriver direkte imot deg selv.

Nei, det er du som må lære deg å lese Jeg skrev at man er lite empatisk om man ikke skjønner at folk har ulike behov for kommunikasjon og vennskap, og stilte likhetstegn med "foretrekker å meldes fremfor å møtes" med å ikke prioritere vennskapet. 

Om flere meldinger fortsetter å komme, så er det jo bare å ignorere dem, og svare når det passer deg? Og om det plager deg veldig, si ifra at du synes det blir litt mye meldinger på en gang, og at du svarer på meldinger kun når du er ledig? 

Anonymkode: 5138e...2a8