Venninner som "aldri kan"

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, det er du som må lære deg å lese Jeg skrev at man er lite empatisk om man ikke skjønner at folk har ulike behov for kommunikasjon og vennskap, og stilte likhetstegn med "foretrekker å meldes fremfor å møtes" med å ikke prioritere vennskapet. 

Om flere meldinger fortsetter å komme, så er det jo bare å ignorere dem, og svare når det passer deg? Og om det plager deg veldig, si ifra at du synes det blir litt mye meldinger på en gang, og at du svarer på meldinger kun når du er ledig? 

Anonymkode: 5138e...2a8

Du skrev: Du er jo ikke empatisk når du ikke skjønner deres behov for skriftlig vennskap fremfor fysisk oppmøte-vennskap?

Det er ikke det du sier her. Og ja jeg sier ifra, og blir da sett på som lite empatisk.

[ElineRB]

Synes denne var veldig bra podcasten handler om hvordan  beholde og hvordan få nye venner. Og hvilke du skal la gå for å gjøre plass til nye 😉

 

https://radio.nrk.no/podkast/lev_vel/l_80b253a6-eec7-4446-b253-a6eec76446ef?utm_source=nrkradio&utm_medium=delelenke-android&utm_content=podcast:l_80b253a6-eec7-4446-b253-a6eec76446ef

[AnonymBruker]

Hannabanna skrev (4 minutter siden):

Du skrev: Du er jo ikke empatisk når du ikke skjønner deres behov for skriftlig vennskap fremfor fysisk oppmøte-vennskap?

Det er ikke det du sier her. Og ja jeg sier ifra, og blir da sett på som lite empatisk.

Nei, jeg synes ikke du er empatisk om du ikke skjønner at noen har behov for skriftlig vennskap fremfor fysisk oppmøte. Begge deler er nemlig like lov! Det er fullt lovlig å foretrekke fysisk oppmøte, men det er derimot lite empatisk å mene at de som ikke gjør det, og har behov for skriftlig vennskap, ikke prioriterer vennskapet. Du kan helt fint foretrekke en ting, uten at det gjør deg lite empatisk. Det som gjør deg lite empatisk, er når du viser null forståelse for at andre har et annet behov enn deg. 

Anonymkode: 5138e...2a8

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, jeg synes ikke du er empatisk om du ikke skjønner at noen har behov for skriftlig vennskap fremfor fysisk oppmøte. Begge deler er nemlig like lov! Det er fullt lovlig å foretrekke fysisk oppmøte, men det er derimot lite empatisk å mene at de som ikke gjør det, og har behov for skriftlig vennskap, ikke prioriterer vennskapet. Du kan helt fint foretrekke en ting, uten at det gjør deg lite empatisk. Det som gjør deg lite empatisk, er når du viser null forståelse for at andre har et annet behov enn deg. 

Anonymkode: 5138e...2a8

Det som gjør deg lite empatisk er når du ikke kan møtes på halvveien. Når vennskapet skal foregå på dine premisser. Noen dager med meldinger, noen dager ta ett glass vin eller en kaffe. Gjøre litt av det hverandre vil. De som har behov for ett skriftlig vennskap står ikke høyere enn de som ønsker å møtes. Det er lov, men ikke forvent ett vennskap bare på dine premisser.

 

[AnonymBruker]

Når vennskap skal dyrkes via skjerm så mener jeg noe er riv ruskende galt. Vi skriker at barn er for mye på skjerm både i skolen og på fritid men selv skal vi sitte og skrive med venner på SMS/Messenger/snap?

https://www.vg.no/nyheter/i/4BP4KV/foreldres-skjermbruk-preger-barn-ekspert-advarer

Da må det være bedre med fysiske møter hjemme hos hverandre hvor evt barn også er tilstede? Så går det på rundgang?

Anonymkode: eec21...901

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg kan legge til at jeg er av typen som ikke har noe behov for å møtes personlig. Jeg foretrekker skriftlig kontakt. Jeg savner aldri folk så lenge jeg har løpende kontakt med mine nærmeste. De andre, som ikke er blant de nærmeste, de savner jeg aldri og har enda mindre behov for å møtes... Men jeg gjør det av og til for sosial forventning. Men, det tapper meg noe veldig og er aldri verdt det for min del. 

Anonymkode: a96cd...8d8

Men av ren interesse, hvordan gjør du det, da? For min erfaring er at det er mye som ikke er så lett å diskutere eller snakke om på SMS, for man vet som oftest ikke hva den andre holder på med der og da, og det er veldig frustrerende når man tror man er midt i en samtale, og så får man plutselig ikke svar før dagen etter. Og da er man selv kanskje opptatt igjen. Jeg føler at det har lett for å bli mer overfladisk da, hvis man skal snakke om noe man er engasjert i, vil man jo gjerne ha respons der og da, eller kanskje til og med trenger svar med en gang.

Anonymkode: 76367...cb7

[Katten.2.0]

 

Hannabanna skrev (2 timer siden):

Så hvis du skriver en melding så er det helt ok at noen bruker ett par dager på å svare? Eller om du skriver en fredag så er det ok å få svar mandag? Tror du at det er greit for de som argumenterer for meldinger på denne tråden?

Synes det er rart å kreve at noen svarer på en melding umiddelbart. Jeg har en kompis som bruker 3-20 dager på å svare på meldinger, om det ikke er noe viktig. Min kjerne av venner bor alle slik at det er ~50 minutters reisevei for å møtes. Vi avtaler møter 3-5 uker fram i tid, for vi har travle liv. Vi møtes to-tre ganger i året, og kommuniserer utover artige klipp på instagram maks en gang i måneden.

 

Hannabanna skrev (55 minutter siden):

Det som gjør deg lite empatisk er når du ikke kan møtes på halvveien. Når vennskapet skal foregå på dine premisser. Noen dager med meldinger, noen dager ta ett glass vin eller en kaffe. Gjøre litt av det hverandre vil. De som har behov for ett skriftlig vennskap står ikke høyere enn de som ønsker å møtes. Det er lov, men ikke forvent ett vennskap bare på dine premisser.

 

Det er jo ikke empatisk å forvente at en person som er ufør skal måtte delta på mer enn vedkommende selv ønsker, som TS gjør. Jeg slet med long covid en periode og var helt utmattet. Da var jeg ikke sosial på nesten ett år, og jeg regner jo med at de som er ufør lar helsa styre avtaler heller enn lyst.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har vært slik venn, har hatt slike venner, og tidvis er jeg fremdeles en slik venn. Dagene bare flyr, og man er mer opptatt av å henge med og slukke branner enn man kan prioritere venner. Jeg respekterer også at livet kan være slik for venner i kortere eller lengre perioder. Jeg har aldri kuttet ut en venn på grunn av slikt, og er heller aldri blitt kuttet ut heldigvis. 

Nå for tiden er jeg en slik venn, og partner, hus og familie må bare gå foran det å møte venner, for jeg ligger akkurat nå konstant bakpå angående det meste. Hus, hage, mann og barn drar allerede så mye i meg at jeg har få pusterom, og flere ting som står på vent. Så har jeg en nyskilt venninne som føler seg litt ensom, og stadig spør om vi skal finne på ulikt. Jeg har absolutt lyst, men jeg kan bare ikke prioritere det. Så akkurat nå går vennskap i meldinger. Slik må det dessverre bare være nå. 

Min venninne synes sikkert det er dumt, men hun får jo også oppdateringer på hva jeg driver med, så hun vet- bør iallefall vite- at det ikke er fordi jeg ikke ønsker å treffe henne. Det hadde vært herlig å bare sette alt annet på pause og bli med, men...

Anonymkode: 57d10...93f

Kvifor ber du ikkje di venninne over på kvardagsmiddag eller kveldsmat? Ho hadde nok satt pris på det. 

Det må ikkje alltid vere helaften på restaurant for å vere kvalitetstid. Nokre gonger er det godt å bli invitert inn i kvardagen til sine vener også ❤️ 

Anonymkode: 9408c...4d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Kvifor ber du ikkje di venninne over på kvardagsmiddag eller kveldsmat? Ho hadde nok satt pris på det. 

Det må ikkje alltid vere helaften på restaurant for å vere kvalitetstid. Nokre gonger er det godt å bli invitert inn i kvardagen til sine vener også ❤️ 

Anonymkode: 9408c...4d4

Gjør jeg jevnlig, og ber henne stikke innom på en kopp kaffe når hun er i nærheten. De aktivitetene hun ber meg med på er som regel slike som tar flere timer, eller hele kvelden.  Hun ønsker også at vi drar på hytta ganske ofte, med overnatting. 

Jeg blir med så ofte jeg kan, men i perioder kan jeg ikke sette annet til side halve dagen eller mer, som det oftest blir angående hennes ønsker. 

Middag takker hun som regel nei til selv, men hun kommer innom på en kopp kaffe ganske jevnlig, siden hun har et barn som har en fritidsaktivitet i nærheten av der jeg bor. Jeg tar meg bestandig tid til det, selv om jeg eller jeg og min mann holder på med noe i hus/hage. 

Anonymkode: 57d10...93f

[AnonymBruker]

Hadde noen studievenninner som var slik, utrolig irriterende. Hun ene var alltid «ikke helt i form». Til slutt gav jeg opp å prøve å samle gjengen. Hadde de funnet på ting uten meg hadde jeg skjønt det, da var jeg problemet. Men alle 4 var utrolig usosiale og gadd absolutt ingenting etter skole😅 samma for meg, jeg hadde heldigvis flere venner. 

Anonymkode: c17c1...1ed

[Hannabanna]

Katten.2.0 skrev (14 timer siden):

 

Synes det er rart å kreve at noen svarer på en melding umiddelbart. Jeg har en kompis som bruker 3-20 dager på å svare på meldinger, om det ikke er noe viktig. Min kjerne av venner bor alle slik at det er ~50 minutters reisevei for å møtes. Vi avtaler møter 3-5 uker fram i tid, for vi har travle liv. Vi møtes to-tre ganger i året, og kommuniserer utover artige klipp på instagram maks en gang i måneden.

 

Det er jo ikke empatisk å forvente at en person som er ufør skal måtte delta på mer enn vedkommende selv ønsker, som TS gjør. Jeg slet med long covid en periode og var helt utmattet. Da var jeg ikke sosial på nesten ett år, og jeg regner jo med at de som er ufør lar helsa styre avtaler heller enn lyst.

Nå beskriver du først ett vennskap hvor man ikke er så tette og hvor man bor langt fra hverandre.

I det andre eksempelet er det så klart spesielle grunner til at den ene parten må tas ekstra hensyn til. Jeg hadde så klart ikke foreslått å gå en tur i skogen en uke etter at noen hadde brukket beinet. Jeg har også hatt perioder hvor jeg har vært utslitt og kommunisert dette til vennene mine og jeg har ikke orket å treffes like mye som vanlig. Det skjer mange og er helt greit. Det jeg diskuterer på er på generell basis og at man kan møtes på halvveien når man har forskjellige behov. Når noen er syke eller trenger ekstra oppfølging pga av feks covid så er det helt klart en annen sak og dette har jeg ikke påstått at ikke skal tas hensyn til.

Vennskap består av mye, men nære vennskap betyr jo også at man vet og bryr seg litt om hva som foregår i andres liv. Da vil jeg heller ta en kaffe og bli oppdatert. Andre ønsker å ta dette på melding. Da synes jeg det er rimelig å møtes på midten og gjøre litt av hvert. 

Empatisk kom inn da ts mente at hvis man ikke respekterte at andre ønsket vennskap på meldinger så var man ikke det. Så da snur jeg det og sier at det ikke er empatisk å forvente at man ta opp mobilen hvert femte minutt i stedet for å lese boken man har gledet seg til eller måtte avbryte kvalitetstid med mannen når barna er i seng og begge har fri. Ett vennskap skal ikke bare gå på den enes premisser.

Endret 15. august 2025 av Hannabanna

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det er det som er med å være introvert. Jeg har vært hele dagen med kolleger og mann og barn og foreldre på sidelinjen på fotballen og venner av ungene som er med hjem, og jeg bare ORKER IKKE!!! enda mer sosial kontakt.. 

Anonymkode: 5138e...2a8

Eh, nei. Dette er det som er å få fylt opp sitt sosiale behov med kolleger, mann, barn, foreldre til andre barn og barnas venner.

Som singel og barnløs introvert er det fint å møte venner 2-3 ganger i uka. Det er MYE mindre sosial kontakt enn du har, om vi skal sammenligne grad av introversjon… 

Anonymkode: ab3e3...78f

[Himmelen_91]

Ta et hint ja! Svar kort på meldinger, ikke inviter noe mer. Hadde selv ei venninne der jeg måtte invitere, men sluttet med det. Inviterte henne sist i november i 2024, hun avlyste og spurte aldri om vi skal møttes. Jeg inviterte både henne og barnet ofte, men spurte aldri om jeg og mitt barn kan møte dem, det er ikke noe å spare på! Har ikke visst noe mer interesse til henne, så nå virker a selv irritert. Gi samme medisin tilbake, det hjelper ❤️

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Nei, jeg synes ikke du er empatisk om du ikke skjønner at noen har behov for skriftlig vennskap fremfor fysisk oppmøte. Begge deler er nemlig like lov! Det er fullt lovlig å foretrekke fysisk oppmøte, men det er derimot lite empatisk å mene at de som ikke gjør det, og har behov for skriftlig vennskap, ikke prioriterer vennskapet. Du kan helt fint foretrekke en ting, uten at det gjør deg lite empatisk. Det som gjør deg lite empatisk, er når du viser null forståelse for at andre har et annet behov enn deg. 

Anonymkode: 5138e...2a8

Så den som har behov for skriftlig vennskap er empatisk. Mens den som mener man kan møtes må halvveien er ikke empatisk?

Igjen så kommer du med påstander om hva jeg har sagt og mener.

Hvor har jeg skrevet at jeg ikke forstår at noen har behov for skriftlige vennskap?

Hvor viser jeg at jeg ikke har null forståelse for at andre har andre behov enn meg?

Endret 15. august 2025 av Hannabanna

[AnonymBruker]

Vær litt mer opptatt og mindre tilgjengelig. Det hjalp meg. 

Anonymkode: 68729...fa5

[tussi84]

Det jeg ser er forskjellen mellom de to vennene her og deg er følgende: 

Den ene har barn i ungdomsskolen. Man tenker sikkert at et så stort barn klarer seg alene, og det stemmer nok stort sett (så sett det ikke er barn med kanskje ungdom med ekstra behov. Men det er kanskje oppfølging av noen fritidsaktiviteter, eller organisering av ting som gjør at det er vanskeligere å finne på ting med venner. Og kanskje hun ikke har energien til å være så sosial utenom jobb og oppfølgingen av sin tenåring.

Din andre venninne som du nevner sliter med helsen, og da har hun nok i veldig mange tilfeller vondt eller lite med energi som gjør at hun ikke orker å være særlig sosial. Det har trolig lite med deg å gjøre. Hun orker nok ikke å finne på særlig med andre heller.

Tror du kanskje forventer litt mer av disse vennene enn det som de kan gi i den livsfasen/utfordringer som de har. 

[AnonymBruker]

Hvor ofte spør du om å treffes da? Vi er en venninnegjeng på 5 stk, alle i full jobb og har store eller voksne barn, og noen har barnebarn, inkl meg.

4 av oss er fornøyd med å treffes et par ganger i mnd, kan være bare 2 eller alle sammen. Den 5. er av typen som har behov for oftere kontakt, og kan til tider være masete. Vi har fortalt henne at vi ikke har kapasitet, full jobb, barnebarn, gamle foreldre tar mye tid, og for min egen del må jeg bare si at å ha en helg innimellom hvor jeg har null planer eller forpliktelser er helt nydelig. 

Du kan ende opp ganske så ensom hvis du velger å kutte ut vennskap som ikke imøtekommer dine behov, etterhvert som du blir eldre.

Anonymkode: 5d78c...47e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Eh, nei. Dette er det som er å få fylt opp sitt sosiale behov med kolleger, mann, barn, foreldre til andre barn og barnas venner.

Som singel og barnløs introvert er det fint å møte venner 2-3 ganger i uka. Det er MYE mindre sosial kontakt enn du har, om vi skal sammenligne grad av introversjon… 

Anonymkode: ab3e3...78f

2-3 ganger i uka hadde slitt meg helt ut og ikke vært fint på noen som helst måte. Altfor mye! 

Hvorfor sammenligne grad av introvert uansett, du innser at folk er forskjellige?

Anonymkode: a96cd...8d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Men av ren interesse, hvordan gjør du det, da? For min erfaring er at det er mye som ikke er så lett å diskutere eller snakke om på SMS, for man vet som oftest ikke hva den andre holder på med der og da, og det er veldig frustrerende når man tror man er midt i en samtale, og så får man plutselig ikke svar før dagen etter. Og da er man selv kanskje opptatt igjen. Jeg føler at det har lett for å bli mer overfladisk da, hvis man skal snakke om noe man er engasjert i, vil man jo gjerne ha respons der og da, eller kanskje til og med trenger svar med en gang.

Anonymkode: 76367...cb7

Meg og mine venner snakker like gjerne om dype emner på melding som ansikt til ansikt. Vi har svært ofte dype og interessante samtaler om emner som er langt under overflaten. Og hvis en av oss slutter å svare, så er det jo for en eller annen god grunn? 

Hvis det er et spørsmål jeg trenger svar på med en gang, så ringer jeg. Jeg forstår ikke helt hva slags eksempler du tenker på. 

Jeg deler ikke dine tanker her overhodet, tror vi er veldig ulike. 

Anonymkode: a96cd...8d8

[AnonymBruker]

Hannabanna skrev (18 timer siden):

Så hvis du skriver en melding så er det helt ok at noen bruker ett par dager på å svare? Eller om du skriver en fredag så er det ok å få svar mandag? Tror du at det er greit for de som argumenterer for meldinger på denne tråden?

Hopper over personangrepet ditt. Av erfaring så vet jeg at da kommer det bare flere meldinger. Og det er slitsomt og det tar tid. Men i følge deg er man ikke empatisk om man ikke følger den eneste måten det andre menneske vil kommunisere på. Ikke 50/50, ikke ringes, ikke mail. Nei. Her må man følge den som vil skrive meldinger hvis ikke er man ikke empatisk..

...ja selvfølgelig er det helt ok. Jeg har aldri reagert på en uke uten svar engang, annet enn å undre meg over om vedkommende er ok. 

Jeg er enig i svaret du siterte. Du virker til å tro at det foreligger forventninger om uniddelbart svar og at det er der problemet ligger. Ingen andre her har jo nevnt eb slik forventning. 

Anonymkode: a96cd...8d8