Har du noen sykdommer?

[Gjest Gjesta]

Jeg har scoliose, dvs skjevhet i ryggraden. Nå merker jeg det ikke annet enn at ryggen blir stiv og sliten iblant, men det var ikke like kult å være tenåring med svært plastikk-korsett. Og regulering og briller... Da var jeg snasen da! 

←

milly...? :o

[Abr@xas]

Jeg har det ja, en usynlig en.

Den fungerer slik at det kun er de som jeg velger å fortelle det til, som kan ane noe om den.

Det er litt slitsomt til tider, men man lærer seg til å leve med det meste.

[Gjest Gjest]

Har kronisk beinhinnebetennelse. Drittlei.

[Gjest Gjesta]

Meg over.

[Ugla]

Skal si det er mange med sykdommer her. Nesten en sykestue

←

Hva hadde du ellers regnet med at denne tråden skulle handle om, når tittelen er: "Har du noen sykdommer?"

Med flere tusen brukere, så er det ikke rart noen har sykdommer. Hadde vel vært mer rart om det ikke var det.

←

Nemlig...

Bruker medisiner for noen sykdommer, så det fungerer ganske bra (litt "opp og ned" til tider).

Synes det er verst med de man ikke "merker", da vet man heller ikke om man blir verre... før det er "forsent"...

Men legene følger med, og nå er det snart tid for ny sjekk...

[Månekvinnen]

Jeg har ME, også kalt utmattelsessyndrom. Fikk det etter kyssesyken for snart 4 år siden. Går opp og ned, av og til orker jeg ingenting, men merker stor forskjell fra 2 år siden så det betyr vel at jeg er på vei til å bli bedre. Men det tar tid!

Bruker ikke medisiner og sykdommen ses ikke på meg. Noe som kan være litt vanskelig fordi folk ikke forstår. Men har lært og kjenne mine grenser så jeg ikke sliter meg ut

[Gjest Hippopotamus]

Jeg har ME, også kalt utmattelsessyndrom. Fikk det etter kyssesyken for snart 4 år siden. Går opp og ned, av og til orker jeg ingenting, men merker stor forskjell fra 2 år siden så det betyr vel at jeg er på vei til å bli bedre. Men det tar tid!

Bruker ikke medisiner og sykdommen ses ikke på meg. Noe som kan være litt vanskelig fordi folk ikke forstår. Men har lært og kjenne mine grenser så jeg ikke sliter meg ut

←

Me too...

[Gjest gjest1]

Jeg er psykisk syk. Ingen psykiske sykdommer er kroniske sånn i teorien, men jeg må regne med å være syk i flere år til. Ting tar tid.

Her går det i alt fra angst og depresjon til personlighets- og spiseforstyrrelser.

Men jeg lever med det hver dag og lærer noe nytt hele tiden - og har et håp om å bli helt frisk en dag. Er bare rimelig frustrerende til tider når det går så sakte fremover. Men, men. To skritt frem og ett tilbake.

Jeg er jo heldig som ikke har en fysisk, kronisk sykdom!

[Gjest Bittelitt polymorbid]

Det var mye leit å lese her, men det er ingen som slår min sykdomshistorie: Moren min var HIV smittet da hun gikk rundt med meg i magen, men ville ikke ta Zidovudin fordi hun trodde HIV var noe oppspinn farmaindustrien fant på for å selge mer medisiner. Derfor var immunsystemet mitt ganske så fucka da jeg ble født, med sinnsykt lav T-cell count, og da jeg var 6 ble jeg sendt på sykehus pga hoste som ikke ville gi seg, selv med antibiotikaterapi. Lungerøntgen viste at jeg hadde PCP, pneumocystis pneumoni, som er en infeksjon en kun får når en har nedsatt immunforsvar. Slik fant legene ut at jeg hadde AIDS, og moren min ble meldt til barnevernet, samt tvangsinnlagt for schizofreni.

Jeg reagerte ganske så bra på behandlingen jeg fikk, og antallet T-celler steg, men i 98 utviklet jeg en reaksjon på et medikament jeg fikk (abcavir) og utviklet noe som kalles Steven-Johnson syndrom, som er en alvorlig hudsykdom. Jeg ble behandlet konservativt og satt på et annet regime med tenofovir og kaletra.

Så i 2001 begynte jeg å hoste stygt igjen og det kom opp blod. Legene skjønte først ingenting, fordi T-cellene var normale, men så viste det seg at jeg hadde blitt infisert med en parasitt-orm som kalles Echinococcus granulosus. Vanligvis lager den cyster i leveren, men jeg hadde fått det i lungene mine. Utrolig gøy, en del av lungen min måtte fjernes, og jeg gikk i tillegg på albendazol i lang tid etterpå. Sux. Eneste grunnen til at legene fant ut av det var at det var en smarting på sykehuset som visste at det var høy forekomst av Echinococcus i hellas hvor jeg hadde vært på ferie.

I 2002 ble moren min lagt inn med kolonkreft. Hun hadde da vært inn og ut av psykiatriske klinikker, og det føltes virkelig rart å se henne formelig forvitre foran øynene mine. Jeg fikk også beskjed om å teste meg siden moren min var så ung da hun fikk stilt diagnosen. Viste seg at jeg hadde en arvelig predisposisjon for kreft som kalles FAP. Jeg ble nødt til å kutte bort tykktarmen min, for den var full av polypper. Nå er mannen min nødt til å ta det forsiktig når vi har analsex.

Pappaen min har jeg aldri sett, men moren min sa at det var en homofil hollywoodskuespiller, men hun ville ikke si hvem, fordi japanerene kunne komme å ta meg (!) Dette husker jeg fremdeles

Jeg giftet meg med mannen min i april i fjor, og det morsomme er at hadde jeg ikke vært så syk, hadde jeg aldri truffet mannen min, som er mitt livs store kjærlighet. Han sliter med SLE, noe som ikke er så vanlig for menn, men så er han akkurat passe feminin også da..

[Gjest Gjesta]

Me too... 

←

Meg også

[Gjest Gjest]

Jeg har en form for Lungesykdom som kalles eksogen allergisk alveolitt. Legene tror grunnen til at jeg har utviklet dette er at jeg har vokst opp med flere papegøyer/undulater og jobbet i dyrebutikk. Heldigvis reagerer jeg foreløpig bra på kortisonterapi, men det kan tenkes jeg må få en transplantert lunge om noen år. Jeg er bare 26.

[Gjest Hippopotamus]

Det var mye leit å lese her, men det er ingen som slår min sykdomshistorie: Moren min var HIV smittet da hun gikk rundt med meg i magen, men ville ikke ta Zidovudin fordi hun trodde HIV var noe oppspinn farmaindustrien fant på for å selge mer medisiner. Derfor var immunsystemet mitt ganske så fucka da jeg ble født, med sinnsykt lav T-cell  count, og da jeg var 6 ble jeg sendt på sykehus pga hoste som ikke ville gi seg, selv med antibiotikaterapi. Lungerøntgen viste at jeg hadde PCP, pneumocystis pneumoni, som er en infeksjon en kun får når en har nedsatt immunforsvar. Slik fant legene ut at jeg hadde AIDS, og moren min ble meldt til barnevernet, samt tvangsinnlagt for schizofreni.

Jeg reagerte ganske så bra på behandlingen jeg fikk, og antallet T-celler steg, men i 98 utviklet jeg en reaksjon på et medikament jeg fikk (abcavir) og utviklet noe som kalles Steven-Johnson syndrom, som er en alvorlig hudsykdom. Jeg ble behandlet konservativt og satt på et annet regime med tenofovir og kaletra.

Så i 2001 begynte jeg å hoste stygt igjen og det kom opp blod. Legene skjønte først ingenting, fordi T-cellene var normale, men så viste det seg at jeg hadde blitt infisert med en parasitt-orm som kalles Echinococcus granulosus. Vanligvis lager den cyster i leveren, men jeg hadde fått det i lungene mine. Utrolig gøy, en del av lungen min måtte fjernes, og jeg gikk i tillegg på albendazol i lang tid etterpå. Sux. Eneste grunnen til at legene fant ut av det var at det var en smarting på sykehuset som visste at det var høy forekomst av Echinococcus i hellas hvor jeg hadde vært på ferie.

I 2002 ble moren min lagt inn med kolonkreft. Hun hadde da vært inn og ut av psykiatriske klinikker, og det føltes virkelig rart å se henne formelig forvitre foran øynene mine. Jeg fikk også beskjed om å teste meg siden moren min var så ung da hun fikk stilt diagnosen. Viste seg at jeg hadde en arvelig predisposisjon for kreft som kalles FAP. Jeg ble nødt til å kutte bort tykktarmen min, for den var full av polypper. Nå er mannen min nødt til å ta det forsiktig når vi har analsex.

Pappaen min har jeg aldri sett, men moren min sa at det var en homofil hollywoodskuespiller, men hun ville ikke si hvem, fordi japanerene kunne komme å ta meg (!) Dette husker jeg fremdeles 

Jeg giftet meg med mannen min i april i fjor, og det morsomme er at hadde jeg ikke vært så syk, hadde jeg aldri truffet mannen min, som er mitt livs store kjærlighet. Han sliter med SLE, noe som ikke er så vanlig for menn, men så er han akkurat passe feminin også da.. 

←

Huff. Noen ganger er livet utrolig urettferdig!

[loffen]

Ja jeg har endel. Og alle er kroniske, og usynlige. Veldig plaget av særlig den ene sykdommen og orker ikke drive forklare å folk at jeg faktisk er syk selv om jeg ser frisk ut. Det har jeg gjort nok av hos Aetat og Trygdekontor..