Har du uoppdragne barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Absolutt ikke.
Har veloppdragne barn som for lengst har lært hvordan de skal oppføre seg.
De er dog gode til å påpeke mane andre barns merkelige oppførsel ja. 
"Mamma, hvorfor får han lov til å gjøre sånn??"
"Jeg vet ikke jenta mi, men jeg er glad det ikke er dere som holder på sånn, det tar seg ikke ut".

Anonymkode: 3fd14...eee

Å kjære vene, de er med andre ord ikke oppdratt 

Anonymkode: 35626...811

[AnonymBruker]

Jepp jeg er en av de med upppdragene barn. Har på grunn av utmattelsesykdom og en hel haug andre ting ikke klart og fulgt konsekvent opp i oppdragelsen og vært altfor ettergivende som ufør alenemor med 2barn. Søkt hjelp og støtte, men ikke fått det. Det går dessverre hardt utover barna i form av bjørnetjeneste og andre som er nær barnet mitt. Forsøker å ta igjen etterslepet, men ikke lett.

Anonymkode: 979b7...bf6

[AnonymBruker]

Mine er voksne, men nei, aksepterte ikke sånt. Når det er sagt var det milevis mellom de to barna jeg hadde: han ene var lydhør, forståelsesfull, beskjeden, rolig, varm og lydig mens den andre var høylytt, voldsom, oppfinnsom, rampete, litt kald og egenrådig. Den første var lett å styre, den andre nesten umulig, så hadde hendene fulle, og det hendte nok at de fikk herje på litt lenger enn ønskelig, både etter min og andres smak, men det var altså ikke fordi jeg "lot de være uoppdragne". Jeg slet meg ut på villbassen, men det var ikke mye som beit på han, det har vært en lang og tung kamp opp igjennom, men vi ser lyset i enden av tunnelen nå.

Nå er som sagt begge voksne (18-19), og de er begge utrolig høflige og veloppdragne i offentligheten. Får alltid masse skryt om hvor flotte og høflige de er. De er stort sett grei på hjemmebane også, og de klarer seg bra på skole/jobb/sosialt, men villbassen har helt klart utfordret meg, på både godt og vondt. Er takknemlig for erfaringen som har gjort meg både sterkere og klokere. 

Anonymkode: 4ca4e...c05

[AnonymBruker]

Banke på andres dører var vel det eneste jeg reagerte på her, og hvis du mener rulle i veien for folk så nei, men vi har vel vært innom gulvet på buffern i løpet av ferien😅 så ja, hvis dette er standarden,  da kan de godt være litt «uoppdragne»☺️

Anonymkode: a0702...0e8

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (6 timer siden):

Hun er tre, det er greit. Disse her var 6-12, da er det ikke sjarmerende lengre. 

Min er 2,5 og hun holder ikke på sånn. Prøver hun seg, så er vi på banen med en gang. Synes ikke det er greit at 2-3åringer herjer og kaver rundt heller. 

Anonymkode: 3da41...505

[AnonymBruker]

Våre er nokså oppdratt, men kan selvsagt finne på å gjøre noe andre, og ofte vi, reagerer negativt på. Heldigvis har de bordskikk og oppfører seg alltid ordentlig på restaurant og frokostbufféer på hotell. Ja, det hender de løper i lange korridorer, men å banke på andres dører er uakseptabelt. Unntak selvsagt hvis de trodde det var riktig rom.

Anonymkode: 5348f...d83

[kjærring]

BobbySocks skrev (8 timer siden):

Etter en tur med danskebåten innser jeg at det er utrolig mange unger uten oppdragelse. Lar du ungene dine leke i heisen? Løpe i korridorene og banke på andres dører? Rulle rundt i bufferen? 
 

Hvorfor?

Nei. Uaktuelt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min er 2,5 og hun holder ikke på sånn. Prøver hun seg, så er vi på banen med en gang. Synes ikke det er greit at 2-3åringer herjer og kaver rundt heller. 

Anonymkode: 3da41...505

Det er helt vanlig !

Anonymkode: 35626...811

[AnonymBruker]

Nei, absolutt ikke. Det kan og vet hvordan de skal oppføre seg.

Min eldste har adhd og var relativt kreativ som barn. Etter en tur på danskebåten når han var 4 år, konkluderte jeg med at han har fått god nok oppdragelse. Til tross for "lopper i blodet", kunne han sitte rolig ved bordet, si takk, forsyne seg på en ordentlig måte, ingen løping og klatring.. 

Anonymkode: 4ebf5...7fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er helt vanlig !

Anonymkode: 35626...811

Hva slags dyrehage vokser barna dine opp i? 

Anonymkode: a5fbf...34a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei, men det ene barnet har ting autisme og kan fremstå til dels dårlig oppdratt.

Forøvrig har vel danskebåten aldri vært representativt for noe. Det er ghettoferie.

Anonymkode: 9a9bc...564

Ja, for det jo en kjent sak at rikmanns-ungene alltid er velopodragne😅

Anonymkode: e0dab...604

[AnonymBruker]

For en trist og forutinntatt tråd.

Jeg har tre barn hvor de to minste kan fremstå/er uoppdragne.

Jeg er konsekvent, gir konsekvenser, er tydelig og absolutt ikke en foreldre som tenker at barn er barn.

 

Far til barna var til tider svært deprimert og det ble fort kjefting og brå oppførsel ovenfor barna, som var grunnen til at jeg gikk ifra han.

Eldste er ett veldig rolig barn som ikke ble spesielt påvirket, barnet var eldre og skjønte at hvordan far oppførte seg, ikke var greit.

Eldste er svært høflig, får gode tilbakemeldinger på skolen og av venner og bekjente.

De to minste derimot, har nok blir mer preget av far.

Da jeg gikk ifra far og han valgte å flytte til utlandet, har mine sto yngste utagert veldig.

De er sinte, vil ikke høre etter, får store utbrudd og det oppleves ofte vanskelig med begge to i sosiale settinger.

Jeg opplever ofte at jeg blir sett på som en dårlig forelder som ikke setter grenser.

Jeg og barna får hjelp og veiledning og jeg får gode tilbakemeldinger om at jeg gjør rett og at dette kommer til å ta tid.

Det er ikke alle situasjoner som er så enkle som at man bare ikke gidder å oppdra barna sine.

Men for all del, jeg setter pris på ukjente voksne som sier ifra til barna om de oppfører seg ufint, gjerne tydelig, uten å være ufine med hverken barna eller meg.

Anonymkode: c869a...275

[AprilLudgate]

Aldri vært på danskebåten med barn.

Ville latt barn løpe i korridoren til vår dør. Sålenge de ikke løp på folk. Men ikke generelt i båten.

Resten: nei 😅

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva slags dyrehage vokser barna dine opp i? 

Anonymkode: a5fbf...34a

😂😂🤦🏻‍♀️

Anonymkode: 35626...811

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

For en trist og forutinntatt tråd.

Jeg har tre barn hvor de to minste kan fremstå/er uoppdragne.

Jeg er konsekvent, gir konsekvenser, er tydelig og absolutt ikke en foreldre som tenker at barn er barn.

 

Far til barna var til tider svært deprimert og det ble fort kjefting og brå oppførsel ovenfor barna, som var grunnen til at jeg gikk ifra han.

Eldste er ett veldig rolig barn som ikke ble spesielt påvirket, barnet var eldre og skjønte at hvordan far oppførte seg, ikke var greit.

Eldste er svært høflig, får gode tilbakemeldinger på skolen og av venner og bekjente.

De to minste derimot, har nok blir mer preget av far.

Da jeg gikk ifra far og han valgte å flytte til utlandet, har mine sto yngste utagert veldig.

De er sinte, vil ikke høre etter, får store utbrudd og det oppleves ofte vanskelig med begge to i sosiale settinger.

Jeg opplever ofte at jeg blir sett på som en dårlig forelder som ikke setter grenser.

Jeg og barna får hjelp og veiledning og jeg får gode tilbakemeldinger om at jeg gjør rett og at dette kommer til å ta tid.

Det er ikke alle situasjoner som er så enkle som at man bare ikke gidder å oppdra barna sine.

Men for all del, jeg setter pris på ukjente voksne som sier ifra til barna om de oppfører seg ufint, gjerne tydelig, uten å være ufine med hverken barna eller meg.

Anonymkode: c869a...275

Mange sursilder som forventer at barn som gruppe skal oppføre seg som roboter.

Drit i dem.

Samtidig: unngå å reise på steder man vet det blir mye konflikter. 
 

De ungene som er mer utagerende tenker ikke jeg på som uoppdragne, sinne og utagering handler om noe helt annet. 
 

Husker jeg før jeg fikk barn gikk forbi en familie hvis 12-13åring BRØLTE og gikk bananas i temperementet midt i gågata.

Jeg tenkte bare «han kan de jo ikke bare bære med seg», hva skulle de gjøre? Man kan jo ikke legge en unge i bakken. 
 

Ofte handler det om ganske kraftig adhd osv. Blir som å be en kvinne med alvorlig PMDD å bare tenke positivt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

For en trist og forutinntatt tråd.

Jeg har tre barn hvor de to minste kan fremstå/er uoppdragne.

Jeg er konsekvent, gir konsekvenser, er tydelig og absolutt ikke en foreldre som tenker at barn er barn.

 

Far til barna var til tider svært deprimert og det ble fort kjefting og brå oppførsel ovenfor barna, som var grunnen til at jeg gikk ifra han.

Eldste er ett veldig rolig barn som ikke ble spesielt påvirket, barnet var eldre og skjønte at hvordan far oppførte seg, ikke var greit.

Eldste er svært høflig, får gode tilbakemeldinger på skolen og av venner og bekjente.

De to minste derimot, har nok blir mer preget av far.

Da jeg gikk ifra far og han valgte å flytte til utlandet, har mine sto yngste utagert veldig.

De er sinte, vil ikke høre etter, får store utbrudd og det oppleves ofte vanskelig med begge to i sosiale settinger.

Jeg opplever ofte at jeg blir sett på som en dårlig forelder som ikke setter grenser.

Jeg og barna får hjelp og veiledning og jeg får gode tilbakemeldinger om at jeg gjør rett og at dette kommer til å ta tid.

Det er ikke alle situasjoner som er så enkle som at man bare ikke gidder å oppdra barna sine.

Men for all del, jeg setter pris på ukjente voksne som sier ifra til barna om de oppfører seg ufint, gjerne tydelig, uten å være ufine med hverken barna eller meg.

Anonymkode: c869a...275

Jeg kjenner verken deg eller dine barn, men skjønner at ikke alle barn er like "enkle". Det er likevel et ansvar som forelder å vurdere hvilke situasjoner man setter barna i. Kanskje man skal unngå buffeen på danskebåten. Og som du selv skriver, det er kanskje enklere når man aksepterer at andre snakker til barna hvis det er grunn til det. 

Anonymkode: 5348f...d83

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (11 timer siden):

Etter en tur med danskebåten innser jeg at det er utrolig mange unger uten oppdragelse. Lar du ungene dine leke i heisen? Løpe i korridorene og banke på andres dører? Rulle rundt i bufferen? 
 

Hvorfor?

Om jeg har? Antakeligvis i perioder når "ingen ser på" vil jeg anta at både en og to ikke nødvendigvis viser seg fra sine beste sider.

Jeg er streng og har barna under oppsyn, jeg liker å tro at de blir "godt oppdratt", men om det alltid viser seg ute blant fremmede....? Tja..

Har jeg bortskjemte drittunger som tror verden skal kretse rundt dem hele tiden? Nei. Har jeg barn som brøler i tunneller/underganger? Antakeligvis. Ser du en av mine er det veldig hjelpsomt om du snakker med dem om de gjør noe som er ugreit. Tro meg: De har hørt alt før, men  noenganger hjelper det når de hører de samme tingene fra en annen voksen. Det styrker liksom budskapet.

Nei du trenger ikke brøle, skremme dem eller slå, det holder i massevis at du snakker til dem som ordentlig folk, det ER de nemlig selv om de glemmer det i øyeblikk her og der.

Anonymkode: f7d16...5ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg kjenner verken deg eller dine barn, men skjønner at ikke alle barn er like "enkle". Det er likevel et ansvar som forelder å vurdere hvilke situasjoner man setter barna i. Kanskje man skal unngå buffeen på danskebåten. Og som du selv skriver, det er kanskje enklere når man aksepterer at andre snakker til barna hvis det er grunn til det. 

Anonymkode: 5348f...d83

Det blir overhodet ikke oppfordret av de profesjonelle å ikke la barna ta del i ett vanlig liv, holde dem hjemme og ikke være sosiale som man normalt hadde vært.

Tvert imot blir det oppfordret til det, selv om jeg skjønner at det kan være til plage for omgivelsene.

Anonymkode: c869a...275

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er helt vanlig !

Anonymkode: 35626...811

Er det helt vanlig å la 2-3-åringen sin leke i heisen, banke på hotellromdører og ligge på gulvet på bufféen???  Hvorfor det?

Anonymkode: 3da41...505

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (21 minutter siden):

Mange sursilder som forventer at barn som gruppe skal oppføre seg som roboter.

Drit i dem.

Samtidig: unngå å reise på steder man vet det blir mye konflikter. 
 

De ungene som er mer utagerende tenker ikke jeg på som uoppdragne, sinne og utagering handler om noe helt annet. 
 

Husker jeg før jeg fikk barn gikk forbi en familie hvis 12-13åring BRØLTE og gikk bananas i temperementet midt i gågata.

Jeg tenkte bare «han kan de jo ikke bare bære med seg», hva skulle de gjøre? Man kan jo ikke legge en unge i bakken. 
 

Ofte handler det om ganske kraftig adhd osv. Blir som å be en kvinne med alvorlig PMDD å bare tenke positivt. 

Fint å lese dette.

Jeg vurderer alle situasjoner og tar dem ikke med på ting som jeg garantert vet blir utfordrende.

Samtidig må de være en del av livet.

Om det blir vanskelige situasjoner, er jeg raskt med å ta dem ut av situasjonen og da ofte hjem.

Anonymkode: c869a...275