Familievernkontor

[Gjest Gjest]

Det synes jeg du har rett til, og tilsier at din mann må ta flere hensyn når han evt møter ex'en. Med f.eks. 3 møter bør det være gode muligheter til å diskutere løsningsforslagene hjemme.

←

Hvorfor ta tre møter med masse misforståelser og mye fram og tilbake når det holder med ett møte der ting blir avklart?

Hos oss fungerer det ikke på den måten at mor og far tar avgjørelser, for når min mann går på ett møte med X så har hun allerede klart for seg om hvordan ting skal være, og ungene er informert. Å du som mann burde vite hvordan det er å prøve å komme med egne forslag eller innspill når mor har bestemt seg.

Uansett, når ting får inflytelse på mitt liv så vil jeg ha ett ord med i laget, noe jeg er sikker på at de fleste av oss ser på som en selvfølge. Å gjøre en liten forandring kan få store konsekvenser for andre involverte personer. Det kan da ikke være så vanskelig å forstå.

[Gjest Gjest]

Det kan jo være at den dårlige tonen er grunnen til at han ønsker å ha med kona. Om du og han har kjørt dere fast i en evig "krangel" så kan det jo være at kona er det han føler skal til for at han skal greie å holde seg rolig og få frem det han mener er viktig.

[Gjest Gjest]

Hvis min mann og hans eks. skulle diskutere ting som også ville få konsekvenser for vår husstand, ville jeg gjerne hatt et ord med i laget, ja. Min mann er til tider en stor dott som frykter enhver form for konfrontasjon, og vi har flere ganger vært enige om ting hvorpå han har gjort helomvending når eks.kona har satt i gang sitt vanlige spetakkel. Hadde ikke latt ham gå alene, nei...

[Gjest omsorgsforelder]

Virker som her er en del stemødre som lar sine dårlige erfaringer gå ut over meg, les nå hva jeg skriver da!! Jeg vil i første omgang få orden på dialogen mellom oss, jeg har også sagt meg villig til å ha egen samtale med min eks sin kone - men jeg får ikke engang et ARGUMENT om hvorfor hun vil være med - dere argumenterer ihvertfall. Når det gjelder dere som ikke liker å få ekskonene sine avgjørelser tredd ned over hodet, så kan jeg si at min eks har valgt å flytte til sin kones hjemkommune - mange mil herifra. De har ikke tatt opp telefonrøret for å komme med forslag til ny samværsavtale engang, hensynet til ei såret jente i puberteten kommer i siste rekke!!

Grunnen til at jeg har gått til familievernkontor er fordi at samtale ender i misforståelser og dårlig tone, jeg har skrevet brev med mine tanker angående forskjellige ting rundt konfliktene, i TILLEGG har jeg skriftlig FORESLÅTT diverse angående samvær og ellers ting som vil ha innvirkning på familielivet til oss begge. Jeg har vist brevene til helsesøster og familirådgiver, de mener at tonen i brevene er inkluderende, jeg ber om innspill og forslag. Jeg ser det slik at her har min eks og hans kone hatt mulighet til SAMMEN å komme med innspill - men jeg får ikke svar engang - ikke ETT ord, langt mindre innspill eller forslag eller tanker rundt noe som helst, når jeg spør om han har mottatt brevene så svarer han ikke

Nei, det skal ikke være lett, jeg vet at jeg har prøvd alt i min makt, jeg har strukket ut hånd etter hånd, nå er det nok, jeg lar meg ikke presse til noe som magefølelsen og familierådgiveren ikke anbefaler.. Hvis konfliktene fortsetter, og vil gå ut over barnet, så blir det tvungen mekling, der kan han ikke forlange at ektefellen skal være med, og dit MÅ han komme.

[Gjest regine]

Jeg er helt enig med deg, trådstarter, og det er veldig bra at du følger magefølelsen!

Jeg hadde heller ikke gått på mekling med eksens nye kone! Og jeg syns faktisk det er direkte frekt av henne å i det hele tatt mene at hun har noen som helst rett til å være med.....

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg vil i første omgang få orden på dialogen mellom oss, jeg har også sagt meg villig til å ha egen samtale med min eks sin kone Når det gjelder dere som ikke liker å få ekskonene sine avgjørelser tredd ned over hodet, så kan jeg si at min eks har valgt å flytte til sin kones hjemkommune - mange mil herifra.

←

Hvorfor i alle dager skulle din X nye kone være intressert i et møte med deg alene? Hadde det vært meg du hadde foreslått det for så ville ikke jeg gått med på å møte deg alene uten min mann til stede. Det kan være greit for vår familiesituasjon å være to om å planlegge våre liv. Nå er det sikkert noen som sier at det vi burde klare det uten å blande inn mannens X, men hvis mannens barn skal inkluderes så må alle involveres.

Men jeg er enig med trådstarter i at det er umodent gjort av far å ikke svare eller gi tilbakemeldinger når du prøver å få til en dialog. Det er ikke med på å gjøre tonen mellom dere bedre, eller fremmer hans muligheter eller sak. Far burde være voksen nok til å ta sitt ansvar overfor barnet. Men å tvinge en forelder til samarbeid fører ikke noe godt med seg, tenker da på at det kan ikke være bra for et barn å være hos mennesker der det er uønsket. Har selv barn med en som ikke tar ansvar, og har for barnets skyld latt være å påtvinge samvær.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde heller ikke gått på mekling med eksens nye kone! Og jeg syns faktisk det er direkte frekt av henne å i det hele tatt mene at hun har noen som helst rett til å være med.....

←

Hva disse foreldrene måtte komme fram til vil også få konsekvenser for X nye kone og kanskje barn. Klart hun å må få lov til å være med på å planlegge sitt og ev. barns liv.

[Gjest Gjest]

Ny kjerring har INGENTING der å gjøre. Ikke noe mer å diskutere om den saken. Dersom far (eller mor) i slike saker ikke EVNER å ta hensyn til ny partner når han/hun legger planer eller bestemmer, ja da kan man jo faen spørre om vedkommende er skikket som forelder eller parter overhode!!

Velger du en eller ei med unger fra før så får du faen være klar over at det kommer til å koste deg litt. Det er et valg du som voksen tar. Og vær jævelig klar over at du har LITE å si ovenfor barn som var der først. Og at exn hans/hennes kommer til å være i bakgrunnen i all evighet.

[Gjest Milo]

Dette er en sak mellom mor og far - ikke stemødre/fedre

[Gjest Gjest]

Og vær jævelig klar over at du har LITE å si ovenfor barn som var der først. Og at exn hans/hennes kommer til å være i bakgrunnen i all evighet.

←

Det var da voldsomt mye banning på deg da.

Uansett om man er steforeldre eller ikke så har man noe å si når det gjelder ens eget liv. Skal stemødrene bare eksistere i en bolig som en skygge, som går å plukker dritt, tar imot dritt etter stebarna. Vaske klærne dems, sørge for mat på bordet, å ellers bli trampet på av barnas mor? Skal min manns X være den som bestemmer over mitt og mitt barns liv, er det mere riktig?

Dette er en sak mellom mor og far - ikke stemødre/fedre

←

Men stemødrene er kjekke å ha når det passer seg sånn? Bare ikke når det gjelder bestemmelsesrett over sitt liv og sitt hjem.

Så alle andre involverte parter skal overkjøres sånn at mannens X får det på sin måte og som hun vil?

[Gjest allium]

Skal min manns X være den som bestemmer over mitt og mitt barns liv, er det mere riktig?

Hva med at din mann er den som bestemmer over sine barns liv i deres hjem? Selvfølgelig med hensyntagen til deg og dine meninger.

Hvorfor gjør man alltid dette til en sak der mor og stemor slenger beskyldninger til hverandre? Hvorfor glemmes barnas far?

Han er ansvarlig for sine barn i sitt hjem. Han er også ansvarlig for kommunikasjonen med barnas mor, og for å ta hensyn til andre personer som bor i hans hjem.

Jeg skjønner ikke hva stemor har å gjøre i en samtale som dreier seg om kommunikasjonen mellom barnets foreldre. Gjelder det konkrete avtaler, går det an for far å si at han må tenke på saken før han tar noen avgjørelser, for så å diskutere det hjemme.

Jeg har forresten vært stemor selv. Det falt meg aldri inn å tvinge meg med på noe familievernkontor.

[Gjest Gjest]

Jeg har etter lang tid med dårlig dialog og frustrasjon ovenfor mitt barns far, invitert han med på familievernkontor for å løse problemene til barnets beste.

Min eks vil bare komme hvis ektefellen også kan delta, jeg har spurt hvorfor de vil at det skal være slik, eneste argument jeg får er at hun VIL være med.

Jeg mener at vi begge kan diskutere hjemme med våre ektefeller hva vår felles plattform er, og så ta begges avgjørelse og syn med på møtet.  Familievernkontoret anbefaler ikke at en part er i flertall da dette kan bli et psykisk overtak, jeg kunne tatt min mann med - men "jo flere kokker jo mere søl".. Det er vi som foreldre som ikke har - og som i første omgang må få en dialog, eller hva? Det er vi to som forholder oss til hverandre, vi har lite og ingen kontakt med hverandres ektefeller.

Kjenner jeg blir litt oppgitt jeg.

←

For meg ville det vert naturlig å tatt med den nye ektefellen om samarbeidet med barnas foreldre og nye ektefeller har fungert. barnet skal fungere sammen med nye ektefeller også,men du har hatt samarb.problemer med barnets far skriver du. har hans nye ektefelle vert i kontakt med deg ang barnet? følger naturlig opp?

hvis ikke så har hun etter min mening ingenting der og gjøre. det holder ike at hun bare VIL,men må vel ha argument for det.

Går denne beskjeden via din eks+ har du spurt henne formålet med at hun vil være med?

[Gjest Milo]

Men stemødrene er kjekke å ha når det passer seg sånn? Bare ikke når det gjelder bestemmelsesrett over sitt liv og sitt hjem.

Så alle andre involverte parter skal overkjøres sånn at mannens X får det på sin måte og som hun vil?

←

Nå har det seg sånn at dersom en dame velger å bo med en mann som har barn fra før, må hun infinne seg i at det ikke alltid er at hun nødvendigvis har et ord med i situasjonen.

Så klart er stemødre og stefedre bra å ha(så lenge de godtar barnet og oppfører seg bra mot dem) men dersom mor ikke vil at far skal ha med stemor på et slikt møte, mener jeg at hun heller ikke bør det!

Dessuten sa jo Familievernkontoret dette:

"Familievernkontoret anbefaler ikke at en part er i flertall da dette kan bli et psykisk overtak"

[Gjest Gjest]

Jeg mener at vi begge kan diskutere hjemme med våre ektefeller hva vår felles plattform er, og så ta begges avgjørelse og syn med på møtet. 

←

Hva med at din mann er den som bestemmer over sine barns liv i deres hjem?  Selvfølgelig med hensyntagen til deg og dine meninger.

Hvorfor gjør man alltid dette til en sak der mor og stemor slenger beskyldninger til hverandre?  Hvorfor glemmes barnas far?

Han er ansvarlig for sine barn i sitt hjem.  Han er også ansvarlig for kommunikasjonen med barnas mor, og for å ta hensyn til andre personer som bor i hans hjem.

Jeg skjønner ikke hva stemor har å gjøre i en samtale som dreier seg om kommunikasjonen mellom barnets foreldre.  Gjelder det konkrete avtaler, går det an for far å si at han må tenke på saken før han tar noen avgjørelser, for så å diskutere det hjemme. 

Jeg har forresten vært stemor selv.  Det falt meg aldri inn å tvinge meg med på noe familievernkontor.

←

Som du ser av innlegget til trådstarter så er hensikte å diskutere deres ståsted hjemme for så å ta de med på et kontor der det sitter en 3. part. Har ingen tro på at ikke disse ståstedene blir løst på kontoret - uten stemor til stede sånn at hun kan komme med sine argumenter eller meninger om ting ikke blir akkurat sånn som man er enig om i sitt hjem. Er man tilstede så har man en mulighet til å komme fram til fellesløsninger som passer for alle parter.

Far er ikke glemt her, men det er mange fedre som blir helt tafatte i møte med sin X, da far vet konsekvensen hvis han ikke forholder seg til det X har bestemt seg for på forhånd.

Enig i at mor og far burde løse kommunikasjonsproblemene de har seg imellom, men det er ikke alltid det er mulig. Som en sa tidligere her i tråden kan det hende at den dårlige tonen dem imellom er grunn til at han vil ha med sin kone til samtale. De kan ha kjørt seg fullstendig fast, eller far kan ha opplevd å bli overkjørt ved tidligere møter.

I vårt tilfelle har mor allerede bestemt seg for hvordan hun vil ha det før møte. Barna er informert og far har ingenting han skulle ha sagt.

Jeg vet ihvertfall det at min mann ikke vil dra på noen møter igjen med sin X uten at jeg er med.

[Gjest Gjest]

I noen tilfeller kan det jo faktisk hende at mor og stemor er de som kommuniserer best. i perioder har jeg hatt veldig lyst til å drøfte enkelte ting med stesønnens mor istedenfor at jeg skal snakke med mannen min og la ham ta det videre - hvilket jeg ikke har noen garanti for at han gjør. Så lenge det ikke angår meg, har jeg ikke noe med det. men gjelder det noe som får innvirkning på hvordan min husstand skal ha det, vil jeg jaggu ha noen ord med i laget. Mannen min har en 50 % løsning, og da vi flyttet sammen sa jeg at alt samvær utover det (hver gang mor trengte barnevakt i sin uke), skulle tas opp i heimen først. Med meg. Punktum.

Vi kan gi f..., eller vi kan engasjere oss for mye - En stemor er alltid en stemor. Verden vil aldri være fornøyd med oss.

[Gjest Gjest]

Det var da voldsomt mye banning på deg da.

Uansett om man er steforeldre eller ikke så har man noe å si når det gjelder ens eget liv. Skal stemødrene bare eksistere i en bolig som en skygge, som går å plukker dritt, tar imot dritt etter stebarna. Vaske klærne dems, sørge for mat på bordet, å ellers bli trampet på av barnas mor? Skal min manns X være den som bestemmer over mitt og mitt barns liv, er det mere riktig?

Men stemødrene er kjekke å ha når det passer seg sånn? Bare ikke når det gjelder bestemmelsesrett over sitt liv og sitt hjem.

Så alle andre involverte parter skal overkjøres sånn at mannens X får det på sin måte og som hun vil?

←

[Gjest Gjest]

Nå har det seg sånn at dersom en dame velger å bo med en mann som har barn fra før, må hun infinne seg i at det ikke alltid er at hun nødvendigvis har et ord med i situasjonen.

Så klart er stemødre og stefedre bra å ha(så lenge de godtar barnet og oppfører seg bra mot dem) men dersom mor ikke vil at far skal ha med stemor på et slikt møte, mener jeg at hun heller ikke bør det!

Dessuten sa jo Familievernkontoret dette:

"Familievernkontoret anbefaler ikke at en part er i flertall da dette kan bli et psykisk overtak"

←

Når det gjelder sin egen bolig å deres planer og rutiner SKAL også stemor ha noe å si. Det skulle da bare mangle.

Å hvis familievernkontoret ikke vil ha med fars nye kone så er vel det fordi at de er redde for at mor mister sitt psykiske overtak. De står da i fare for at de ikke lenger kan tråkke på far.

[Gjest Gjest]

Når det gjelder sin egen bolig å deres planer og rutiner SKAL også stemor ha noe å si. Det skulle da bare mangle.

←

Enig.

Mannen bør tenke på at stemora også kan komme til å flytte ut.

[Gjest Milo]

Jeg skjønner ikke hva stemor har å gjøre i en samtale som dreier seg om kommunikasjonen mellom barnets foreldre.  Gjelder det konkrete avtaler, går det an for far å si at han må tenke på saken før han tar noen avgjørelser, for så å diskutere det hjemme. 

←

denne er jeg helt enig i

Far kan diskutere med stemor før og etter møte(ne) slik at stemor også har noe å si (dersom det hun sier er rimelig)

Så lenge mor ikke vil at stemor skal være med bør det respekteres

[Gjest Gjest]

Stemor kan godt være med, men bør holde munn mens hun er på møte - kun lytte, for så å diskutere dette med mannen etterpå