Krangel med svigermor

[ChrisTønn]

Det er en balansegang det der.

Det å ikke gjøre en stor greie av det og samtidig vise at man er der og viser omsorg.

Svigermor gjør nok det som hun er vokst opp med og det er neppe vondt ment.

Om alt blir feiet bort uten omsorg så er ikke det bra, men blir alle små vondter møtt med veldig kos klem uff a meg stakkars liten så er der heller ikke bra.

oppi igjen er fint det, men man må også sjekke at det faktisk går bra. Og om ungen gråter så bør man jo gjøre mer enn å bare si opp igjen. 
 

så du får steppe inn med omsorgsbiten, også får svigermor være svigermor. Du får neppe endret noe der. 

[Filifjonkamor]

Du må tenke at hun er ikke lik deg, selv om du synes det er viktig å trøste barnet så er ikke dette en selvfølge hos alle. 

Er det slik at dere ikke får lov å spise godteri eller er det at hun ikke har kjøpt det inn som er gale?

Kunne du tilbyd deg å lage middag en dag? Er ikke alltid bare enkelt å være vert i 2 uker heller

Jeg ville ikke lagd et stort nummer av dette. 

[Urwa]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2025 den 23.51):

Ts her.
Ok, takk alle sammen!

en annen ting er at hun serverer fisk tre ganger i uken og null godteri, vet det er drømmen for mange der ute, men dette er ferien vår.. (sparer utenlandstur til vinteren). Men vi skal på kino, kjøpe litt snacks der. Og dette har vi ikke vondt av, men det å tilpasse seg andre, det må jeg visst øve på.  

Anonymkode: ede2b...e7f

Bare å kjøpe godteri selv da.

[AnonymBruker]

Dere får 2 ukers gratis ferie, med sunn kost. Og du klager? Hva med hun som står på for dere, hun du klager på? Synes hun 2 uker med dere er mye? 

Anonymkode: ad36c...521

[AnonymBruker]

For et hespetre av ei svigerdatter du er, Ts. Makan til oppførsel. 

Anonymkode: 0cfcb...222

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

😁 vel, hun har rett - ikke noe spebarn har mistet hodet og samtidig var det vel andre kriterier for å holde et barn i live tidlig på 1900 tallet kontra i dag.. og selv om JEG som nybakt mor knapt 18 år gammel var veldig opptatt av å "gjøre alt riktig" etter den tids regler betydde det ikke at hun ikke var i "stand til å handtere et spebarn" Men, når det er sagt, hun fikk 9 barn hvor bare 6 vokste opp om det hjelper din resonering? 

Anonymkode: 59916...cab

Du korrigerer en kvinne som har født 9 barn???  Og legger også skylden på henne for at kun 6 vokste opp. 

Nybakte mødre, altså.. De er en egen rase. 

Anonymkode: d24a1...367

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2025 den 23.51):

Ts her.
Ok, takk alle sammen!

en annen ting er at hun serverer fisk tre ganger i uken og null godteri, vet det er drømmen for mange der ute, men dette er ferien vår.. (sparer utenlandstur til vinteren). Men vi skal på kino, kjøpe litt snacks der. Og dette har vi ikke vondt av, men det å tilpasse seg andre, det må jeg visst øve på.  

Anonymkode: ede2b...e7f

Dete er der i to uker uten at dete planlegger og lager noen middager selv? Og dere er vel ute av huset noen ganger daglig sånn at dere kan "smugspise" en is eller noe? En femåring tåler å slå seg litt uten at de voksne skal skape drama av det. 

Du reagerer litt hardt på alt, virker det som.

Anonymkode: 6a213...bda

[eliii]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2025 den 23.51):

Ts her.
Ok, takk alle sammen!

en annen ting er at hun serverer fisk tre ganger i uken og null godteri, vet det er drømmen for mange der ute, men dette er ferien vår.. (sparer utenlandstur til vinteren). Men vi skal på kino, kjøpe litt snacks der. Og dette har vi ikke vondt av, men det å tilpasse seg andre, det må jeg visst øve på.  

Anonymkode: ede2b...e7f

Hvor ikke tilby å lage middag selv en dag? Og handle godteri kan du jo gjøre selv. Jeg forventer ikke å få servert godteri når vi er på besøk hos svigermor eller svigerfar da handler jeg selv det jeg og ungene har lyst på 

[Gaia]

Brunello skrev (På 6.7.2025 den 23.52):

Det er svigermor som handler rett. Barn vil sprette opp i de aller fleste tilfeller uten å være skadet. Er barnet alvorlig skadet, vil man oppdage det raskt og endre reaksjon.

Nemlig. Jeg er oppdratt på denne måten, og har overført det til min måte å oppdra mitt barn på. Jeg bruker det også på jobb som lærer. Barnet mitt er empatisk og er også et følelsesmenneske til tross for denne oppdragelsen. er jo ikke bare trøst når man slår seg som avgjør hvor "åpen" og emosjonell man blir som voksen. Man blir mer robust av å komme seg opp og prøve igjen hvis man faller og slår seg. Som flere sier, så vil man så klart trøste hvis barnet fortsetter å gråte, men i de fleste tilfeller er ikke det nødvendig hvis man får en liten smell eller et dunk.

Hvis alt som gjør pittelitt vondt skal anerkjennes med trøst, oppnår man det motsatte av å få robuste barn. Da risikerer man å få barn som blir engstelige og må trøstes inn i evigheten. Trøst blir en form for belønning som man ønsker å få, og hvis man ikke får denne belønningen (f.eks. når man blir eldre og de voksne tenker at man er for gammel til å sitte på fanget og få trøst), vil dette føles som en avvisning; noe som kan få større konsekvenser enn å lære seg at man ikke trenger å få trøst for bagateller. 

Gi barn trøst når de virkelig trenger det. Ikke for absolutt alt som gjør vondt bare et lite øyeblikk.
Svigermor høres helt fantastisk ut. Barnet mitt hadde vært kjempeglad for å få fisk til middag tre ganger i uka, og godis kan man da for pokker kjøpe selv? 

Endret 9. juli 2025 av Gaia

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2025 den 23.51):

Ts her.
Ok, takk alle sammen!

en annen ting er at hun serverer fisk tre ganger i uken og null godteri, vet det er drømmen for mange der ute, men dette er ferien vår.. (sparer utenlandstur til vinteren). Men vi skal på kino, kjøpe litt snacks der. Og dette har vi ikke vondt av, men det å tilpasse seg andre, det må jeg visst øve på.  

Anonymkode: ede2b...e7f

Vi er flere som ikke liker å tilpasse oss andre, men løsningen da er å aldri være hjemme hos noen på besøk som innebærer overnatting 😅 Dvs velger alltid hotell, eller telt, eller leier bobil. Kunne ikke falt meg inn å være hjemme hos noen andre i to uker!! 
 

(Og det er jo slik at den som betaler og lager maten bestemmer. Dvs dere burde vel handle inn og lage middagen annenhver dag i det minste? Og da bestemmer jo dere hva det blir)

Anonymkode: 0492e...3dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2025 den 23.51):

Ts her.
Ok, takk alle sammen!

en annen ting er at hun serverer fisk tre ganger i uken og null godteri, vet det er drømmen for mange der ute, men dette er ferien vår.. (sparer utenlandstur til vinteren). Men vi skal på kino, kjøpe litt snacks der. Og dette har vi ikke vondt av, men det å tilpasse seg andre, det må jeg visst øve på.  

Anonymkode: ede2b...e7f

Vi er flere som ikke liker å tilpasse oss andre, men løsningen da er å aldri være hjemme hos noen på besøk som innebærer overnatting 😅 Dvs velger alltid hotell, eller telt, eller leier bobil. Kunne ikke falt meg inn å være hjemme hos noen andre i to uker!! 
 

(Og det er jo slik at den som betaler og lager maten bestemmer. Dvs dere burde vel handle inn og lage middagen annenhver dag i det minste? Og da bestemmer jo dere hva det blir)

Anonymkode: 0492e...3dd

[AnonymBruker]

Gaia skrev (5 minutter siden):

Nemlig. Jeg er oppdratt på denne måten, og har overført det til min måte å oppdra mitt barn på. Jeg bruker det også på jobb som lærer. Barnet mitt er empatisk og er også et følelsesmenneske til tross for denne oppdragelsen. er jo ikke bare trøst når man slår seg som avgjør hvor "åpen" og emosjonell man blir som voksen. Man blir mer robust av å komme seg opp og prøve igjen hvis man faller og slår seg. Som flere sier, så vil man så klart trøste hvis barnet fortsetter å gråte, men i de fleste tilfeller er ikke det nødvendig hvis man får en liten smell eller et dunk.

Hvis alt som gjør pittelitt vondt skal anerkjennes med trøst, oppnår man det motsatte av å få robuste barn. Da risikerer man å få barn som blir engstelige og må trøstes inn i evigheten. Trøst blir en form for belønning som man ønsker å få, og hvis man ikke får denne belønningen (f.eks. når man blir eldre og de voksne tenker at man er for gammel til å sitte på fanget og få trøst), vil dette føles som en avvisning; noe som kan få større konsekvenser enn å lære seg at man ikke trenger å få trøst for bagateller. 

Gi barn trøst når de virkelig trenger det. Ikke for absolutt alt som gjør vondt bare et lite øyeblikk.
Svigermor høres helt fantastisk ut. Barnet mitt hadde vært kjempeglad for å få fisk til middag tre ganger i uka, og godis kan man da for pokker kjøpe selv? 

Hva gjør du hvis en voksen faller? Spør du om det gikk bra? Eller avfeier du og sier «pytt, opp og stå». 
 

Jeg behandler barna mine like respektfullt som voksne, og det innebærer å vise omtanke og spørre om det går bra når noen slår seg. Mine barn har blitt den type barn som spretter opp av seg selv og rekker å si «det går bra mamma» før jeg rekker å spørre. De vet at de ikke trenger å gråte eller overdramatisere for å få trøst og anerkjennelse for et fall, de vet at jeg bryr meg og er klar. 
 

 

Anonymkode: 0492e...3dd

[Gaia]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hva gjør du hvis en voksen faller? Spør du om det gikk bra? Eller avfeier du og sier «pytt, opp og stå». 
 

Jeg behandler barna mine like respektfullt som voksne, og det innebærer å vise omtanke og spørre om det går bra når noen slår seg. Mine barn har blitt den type barn som spretter opp av seg selv og rekker å si «det går bra mamma» før jeg rekker å spørre. De vet at de ikke trenger å gråte eller overdramatisere for å få trøst og anerkjennelse for et fall, de vet at jeg bryr meg og er klar. 
 

Anonymkode: 0492e...3dd

Jeg spør så klart om det går bra både hos barn og voksne. Det er det første jeg gjør, før jeg hjelper et barn opp igjen. Jeg henter også så klart plaster og renser sår hvis det er nødvendig, men jeg overdriver ikke hos barn og skal trøste inderlig for alt mulig, og spørre hvordan barnet føler seg, med mindre det er svært hardt skadd. Det er det dessverre alt for mange voksne som gjør i dag. Hvis barnet løper videre i leken, går jeg ikke bort og spør om det går bra, for da ser jeg at det går bra.

Det er stor forskjell på alvorlighetsgrad her, og som voksen ser jeg forskjell på barn som ikke er skadet av et fall eller et lite dunk i hodet, og de som det ikke går så bra med. 

 

Endret 9. juli 2025 av Gaia

[MissCantbewrong]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2025 den 8.18):

Jeg er verken eldre eller yngre. Og heller ikke pedagog. 

Jeg sier "det gikk fint!" når noen faller. Kommer så hylet så sier jeg bare rolig "nei det gjorde det ikke", og trøster. Men forstår på TS at jeg har misforstått et eller annet fullstendig? 

Anonymkode: d24a1...367

Jeg ER pedagog, jobber på småbarnsavdeling i barnehage. Når et av barna faller, pleier jeg å si noe a la dette: Oi, falt du? Barnet svarer ofte ja - med eller uten gråt. Så spør jeg: gikk det bra? Vanligvis sier barnet ja, og reiser seg opp igjen og fortsetter med det de holdt på med.

Enig med de som sier at man ikke skal overdramatisere små hendelser, skrubbsår, osv. Men man skal ta barnets følelser på alvor. Hvis det gjorde vondt, får barnet trøst, blåse på og kanskje et plaster. Viktig at barn lærer seg å håndtere små "katastrofer" og å regulere seg emosjonelt.

Skjønner faktisk ikke hvor folk får den oppfatningen fra, at overdreven dulling og hysteri er "pedagogikk". Det er så langt fra sannheten som det går an. 🤷🏼‍♀️

Endret 9. juli 2025 av MissCantbewrong
Slettet et linjeskift for mye

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2025 den 23.40):

Vi er to uker hos svigermor, og det er såpass lenge at ting gnager. Nå sist hvordan hun reagerer når sønnen vår på fem år slår seg. Dunker han hodet og gråter er hennes kommentar: «datt hodet av da?», faller han og skraper seg på kneet roper hun raskt ut til han: det der gikk fint, opp igjen  (Uten å spørre han om hvordan det gikk). Mannen synes jeg driver med voksenkjeft og må tåle det. Jeg skjønner stadig bedre hvorfor mannen min er elendig til å snakke om følelser, helt avstengt. Hva gjør jeg? Prøver å la det gå eller ta det opp med henne? Som dere sikkert skjønner er dette et av flere ting som fyller opp glasset. 

Anonymkode: ede2b...e7f

Hadde faktisk tatt det opp. Jeg kan også si falt foten av , men det er jo etter at jeg har spurt om det gikk bra, trøstet og validert at det ikke var godt å slå seg

[AnonymBruker]

Akkurat det med fisk 3 ganger i uka er jeg enig i. Men så er jeg vokst opp med fisk 5 dager i uka og fordrar ikke fisk. Når man har spist fisk 5 dager i uka i 16/17 år så blir man gjerne "litt" lei....

Jeg hadde tilbudt meg å handle inn og lage middag. Også for å gjøre litt stas på verten (svigermor) og la henne komme til dekket bord. Snop, snacks og gotteri hadde jeg handlet inn selv. Ikke bare til barnet, men til oss alle sammen. Svigermor er sikkert glad i en bit sjokolade, litt is eller noe annet godt til kaffen. "Tørr kaffe er verste sort", brukte farmor å si.

Når det gjelder når barnet faller eller slår seg så er dere bare ulike. Og det er helt greit. Man trenger ikke være lik og barn lever godt med det. Vi har alle mødre, fedre, besteforeldre, tanter, onkler osv. som er ulike i omsorgsstil, kommunikasjon og samhandling. Og de fleste av oss lever godt med det. Vi "henter" ulike ting fra ulike mennesker og det kan være en fin ting at vi faktisk er ulike for da har vi mange å spille på, uansett hva vi måtte trenge. 

Anonymkode: cd3c7...80f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hva gjør du hvis en voksen faller? Spør du om det gikk bra? Eller avfeier du og sier «pytt, opp og stå». 
 

Jeg behandler barna mine like respektfullt som voksne, og det innebærer å vise omtanke og spørre om det går bra når noen slår seg. Mine barn har blitt den type barn som spretter opp av seg selv og rekker å si «det går bra mamma» før jeg rekker å spørre. De vet at de ikke trenger å gråte eller overdramatisere for å få trøst og anerkjennelse for et fall, de vet at jeg bryr meg og er klar. 
 

 

Anonymkode: 0492e...3dd

Mannen; da kan jeg finne på å le høyt. og kommentere "elegant", og så strekke ut en hand. Det er vår type humor. 

Akkurat som jeg med et barn som blir mer overrasket, enn det får vondt, kan si; "det gikk fint". Men hadde jeg ledd i den situasjonen ville det vært katastrofe. 

Man ser jo om det er et skikkelig hardt og potensielt skummet fall. Og så tilpasser man kommunikasjonen mottakeren og situasjonen

Anonymkode: d24a1...367

[AnonymBruker]

MissCantbewrong skrev (16 timer siden):

Jeg ER pedagog, jobber på småbarnsavdeling i barnehage. Når et av barna faller, pleier jeg å si noe a la dette: Oi, falt du? Barnet svarer ofte ja - med eller uten gråt. Så spør jeg: gikk det bra? Vanligvis sier barnet ja, og reiser seg opp igjen og fortsetter med det de holdt på med.

Enig med de som sier at man ikke skal overdramatisere små hendelser, skrubbsår, osv. Men man skal ta barnets følelser på alvor. Hvis det gjorde vondt, får barnet trøst, blåse på og kanskje et plaster. Viktig at barn lærer seg å håndtere små "katastrofer" og å regulere seg emosjonelt.

Skjønner faktisk ikke hvor folk får den oppfatningen fra, at overdreven dulling og hysteri er "pedagogikk". Det er så langt fra sannheten som det går an. 🤷🏼‍♀️

Det blir faktisk hysteri når man kan si "oi, falt du", men ikke "det gikk bra". For så å følge opp med tilpasset omsorg. Poenget er vel at de hører at de er sett, og at den voksne er avslappet i stemmen. Og vet de er i et trygt miljø der det er rom for en ekte reaksjon. Er sikker på at bestemoren i HI også hadde løpt til med trøst om skriket kom, selv om hun ikke har lest et leksikon om hvordan man skal uttrykke seg spontant i enhver situasjon. 

Anonymkode: d24a1...367

[Snok1]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2025 den 23.40):

Dunker han hodet og gråter er hennes kommentar: «datt hodet av da?», faller han og skraper seg på kneet roper hun raskt ut til han: det der gikk fint, opp igjen  

Jeg er GenX. Når jeg som guttunge kom hjem med knivkutt fikk jeg beskjed om å blø over vasken, ikke på teppet.

Jeg har blitt selvstendig, robust og ansvarsfull.

Det var en annen tid. Ikke at alt ved det var perfekt eller ville vært bedre i dag, men mye godt kommer ut av at barn må ta ansvar for egne handlinger i ung alder.

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å se problemet her. Hva er galt med fisk tre ganger i uken? Er ikke det helt vanlig? Og mener TS i fullt alvor at svigermor skal servere godteri til barna?

Vanligvis klages det på at svigermødre serverer usunn mat og snop, men her er altså problemet motsatt….

Får barna dine godteri på vanlige hverdager, TS? Og spiser de ikke fisk? I så fall er det du som har en jobb å gjøre.

Anonymkode: 0506b...e40