Krangel med svigermor

[AnonymBruker]

Jeg synes du virker litt i overkant spesiell. 

Er helt enig med svigermor at man kan fint si noe ala: «Uff, opp igjen». Alt må ikke anerkjennes og bekreftes. Å dulle med barnet vil ikke skape robusthet.

Anonymkode: 9ed49...cba

[Gjest Miss Clara]

Det er ikke noe poeng å skape mer frykt og redsel hos barn. De detter heletiden også gråter de litt, du finner fort ut om det er alvorlig.

Jeg sier også opp igjen ganske ofte til mitt barn.

Men selvfølgelig den frasen med at hodet datt av, kunne hun spart seg for. 

[AnonymBruker]

Hei du. Skjønner frustrasjonen din, og særlig hvis du nå ser hvor mannen sine negative sider kommer fra.

Men: Dere har valgt å dra to uker til svigermor, for å spare penger. (?!) Dere får tydeligvis middagen servert hver dag? Beklager altså, men da er du ikke berettiget til å klage. 

Bidra med matlaging og handling og vær takknemlige for at hun tar i mot dere med åpne armer, selv om hun tydeligvis er en nødløsning. 

Og neste år velger dere dere den ferien dere ønsker dere. Og betaler for den selv.

Anonymkode: 5a250...6b1

[AnonymBruker]

På eksemplene du drar frem så kan du ikke regne med at vi skal rope "svigermor fra helvete", men kanskje du har litt for store forventninger til hvordan svigermor skal tilpasse seg dine vaner. 

Svigermor har også vært mor, og at hun velger løsningen "dette gikk fint, opp og gå igjen" er kanskje en fornuftig psykologisk tilnærming til et barn som slår seg litt. Jeg har registrert med mine barn at de ofte ser på meg eller en annen voksen når de har falt eller slått seg (ikke alvorlig) dette for å se reaksjonen til den voksne, sier du da et dette gikk fint, ja så fikk ungen en bekreftelse på at dette ikke var noe å bekymre seg over. Men om du hopper opp og er litt småpanisk så vil du se et barn som blir skremt eller utrygg.

Når det gjelder fisk tre ganger i uken og ingen godteri, så betyr det at nå er du på besøk hos noen som har andre vaner enn deg selv. Selv husker jeg tilbake til mine egne besteforeldre, middagene var annerledes, luktene i huset var annerledes, det var lite snacks og godteri, men vi ville tilbake hver sommer. La bestemor være bestemor, og om du mener barnet ditt burde fått litt mer godteri og is så ordner du det selv. Det kan bli kjedelig for et barn og være i bestemors hus hele dagen, men det er her foreldrene kommer inn, og som du skriver, tar med barnet på kino.

Anonymkode: 06def...583

[jukkapalme]

Hva er galt med fisk? Fisk er sunt og godt. Godteri kan du vel kjøpe selv? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi er to uker hos svigermor, og det er såpass lenge at ting gnager. Nå sist hvordan hun reagerer når sønnen vår på fem år slår seg. Dunker han hodet og gråter er hennes kommentar: «datt hodet av da?», faller han og skraper seg på kneet roper hun raskt ut til han: det der gikk fint, opp igjen  (Uten å spørre han om hvordan det gikk). Mannen synes jeg driver med voksenkjeft og må tåle det. Jeg skjønner stadig bedre hvorfor mannen min er elendig til å snakke om følelser, helt avstengt. Hva gjør jeg? Prøver å la det gå eller ta det opp med henne? Som dere sikkert skjønner er dette et av flere ting som fyller opp glasset. 

Anonymkode: ede2b...e7f

Måten svigermor gjør og sier er riktig. Driver du å duller og daller med han får du en grineunge som sipper for ingenting. Ta lærdom av svigermor. 

Anonymkode: 0cfcb...222

[Macro]

Jeg tenker svigermor har rett.

Men jeg er litt annerledes. Jeg slapper av på ferie og lar min og hans mor ta seg av første-hånds-hendelser(to damer som elsker å være bestemødre). Da får de smake på at ikke verden er som mamma gjør det. Mulig det sårer, men da er hendelsen glemt og håndteringen sitter igjen. Da lærer man noe. Jeg tar selvsagt over om det blir mer styr.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

La det gå, mange av de eldre snakker på den måten 😅

Anonymkode: f0075...ccd

Og det er kanskje like lurt for mange av dagens unger er en gjeng med pyser. Er så drittlei all overdreven pedagogikk.

Anonymkode: 71671...f9f

[Macro]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Og det er kanskje like lurt for mange av dagens unger er en gjeng med pyser. Er så drittlei all overdreven pedagogikk.

Anonymkode: 71671...f9f

Det er viktig å skille mellom å være forelder og pedagog.

[AnonymBruker]

Du må tåle det. Irettesetter du virkelig svigermor og krangler om dette? Og tom med din mann? 

Anonymkode: 501ae...79e

[AnonymBruker]

Overskriften din er «krangler med svigermor».

Ingenting av det du nevner er noen grunn til å krangle med svigermor..

Hva er det du gjør hvis barnet faller da? 

Fisk e dager i uken er sunt, og snop kan du fikse selv. Du virker bare vanskelig

Anonymkode: 633d1...556

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ts her.
Ok, takk alle sammen!

en annen ting er at hun serverer fisk tre ganger i uken og null godteri, vet det er drømmen for mange der ute, men dette er ferien vår.. (sparer utenlandstur til vinteren). Men vi skal på kino, kjøpe litt snacks der. Og dette har vi ikke vondt av, men det å tilpasse seg andre, det må jeg visst øve på.  

Anonymkode: ede2b...e7f

Det er jo fantastisk godt. Så heldige dere er. Kunne spist hjemmelaget sjømat hver dag. Fra barndommen er det veldig gode minner. Ønsker ikke si noe negativt om egne foreldre (torogenerasjonen), men barndomsminner om fisk på bordet hos bestemor sitter veldig sterkt. Til og med grilling av sjø-ørret på bord. 

Og dere kan jo selvfølgelig kjøpe med litt lørdagsgodt og slikt. Sier hun i mot det kan mannen ta en prat. 

Det er også vanlig å tilby seg å handle og lage 1-2 måltider på et slikt besøk. Da kan dere jo lage det dere ser på som kose-mat. 

Anonymkode: d24a1...367

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Og det er kanskje like lurt for mange av dagens unger er en gjeng med pyser. Er så drittlei all overdreven pedagogikk.

Anonymkode: 71671...f9f

Jeg er verken eldre eller yngre. Og heller ikke pedagog. 

Jeg sier "det gikk fint!" når noen faller. Kommer så hylet så sier jeg bare rolig "nei det gjorde det ikke", og trøster. Men forstår på TS at jeg har misforstått et eller annet fullstendig? 

Anonymkode: d24a1...367

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har også lært at man ikke skal gjøre situasjonen mer dramatisk enn det den er. 
«oida, det gikk fint» er bedre enn å bli hysterisk og skremme barnet. 

Anonymkode: 2cc2d...8d4

Sånn er jeg oppdratt, og ikke før jeg var voksen skjønte jeg hvorfor. Man skal selvsagt anerkjenne følelser og at det kan være vondt, men i mange tilfeller er det verre å trøste for småting. Noe ubehag må også barn tåle, mens direkte skader må trøstes. Vi alle har vel sett filmklipp der en unge snubler og når ungen ser at ingen voksne så det så reiser han seg uten å gråte. 

Anonymkode: f1432...2c8

[AnonymBruker]

Hjelpe meg! Lage krangel for dette?? 🤢🤮

Anonymkode: 27ef8...9bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ts her.
Ok, takk alle sammen!

en annen ting er at hun serverer fisk tre ganger i uken og null godteri, vet det er drømmen for mange der ute, men dette er ferien vår.. (sparer utenlandstur til vinteren). Men vi skal på kino, kjøpe litt snacks der. Og dette har vi ikke vondt av, men det å tilpasse seg andre, det må jeg visst øve på.  

Anonymkode: ede2b...e7f

Moren min er likedan og vært med alle barnebarna, jeg har irritert meg men aldri giddet å ta det opp for jeg kan ikke endre måten hun tenker og er på. Hun har generelt en «kjip» personlighet og klarer aldri sette seg inn i andres behov. Barnebarna har heller ikke noe godt forhold til henne, hennes tap tenker jeg. 

Anonymkode: 3ef18...5e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Sånn er jeg oppdratt, og ikke før jeg var voksen skjønte jeg hvorfor. Man skal selvsagt anerkjenne følelser og at det kan være vondt, men i mange tilfeller er det verre å trøste for småting. Noe ubehag må også barn tåle, mens direkte skader må trøstes. Vi alle har vel sett filmklipp der en unge snubler og når ungen ser at ingen voksne så det så reiser han seg uten å gråte. 

Anonymkode: f1432...2c8

Slik tenker så er den første reaksjonen å roe barnet. At dette var ikke så farlig. Men om det så kommer et hyl (uansett om det er skrekk eller smerte), så møter man det selvfølgelig direkte. 

Eller er det virkelig pedagogisk rett nå å trøste med en gang, før barnet selv uttrykker behovet? 

Man kan selvfølgelig være helt stille. Men jeg opplever at reaksjonen da ofte er større, da man tror barnepasser også blir redd. I stedet for å bli møtt med ro, og bli betrygget om at dette går fint. 

Anonymkode: d24a1...367

[AnonymBruker]

Både du og svigermor har litt rett, men det er jo du som er mor til barnet ditt, og annen familie har rett til å utvikle sin egen relasjon til barnet, som ikke styres og domineres av deg. Faktisk har barn godt av å oppdage at ting er ulikt i forskjellige familier, og at verdier og holdninger også er forskjellig, man blir mindre trangsynt og mer tolerant av det.
 

Du virker vrang og urimelig hvis du skal kreve at svigermor har samme emosjonelle stil som deg, hun er heller ikke barnets oppdrager. Det er du og mannen din som er primære omsorgspersoner, og det er hvordan dere håndterer ting som har mest innvirkning på barnet (bortsett fra barnets egen medfødte personlighet). Det er mye hyggeligere og tryggere for barnet at du er blid, generøs og tolerant med svigermor, enn at barnet senser at mamma ikke liker svigermor. 

Anonymkode: cebd8...ce8

[AnonymBruker]

Det er mange måter vi kan møte barn på. I dag er det veldig sånn at du skal ta følelser på alvor og anerkjenne dem. Tror det kanskje er gått litt for langt. Noen ganger er det best å bare si opp igjen og ikke dulle for mye med barna og fyre opp under alt som de går gjennom.

Mange barn blir så "anerkjent" på følelsene sine at de nesten tar for mye plass(følelsene altså) og mange barn gråter fordi det gir dem oppmerksomhet.

Jeg tror at dere bør begrense besøket til en uke, to uker er for lenge hos svigers.

Anonymkode: 5e9cd...bff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi er to uker hos svigermor, og det er såpass lenge at ting gnager. Nå sist hvordan hun reagerer når sønnen vår på fem år slår seg. Dunker han hodet og gråter er hennes kommentar: «datt hodet av da?», faller han og skraper seg på kneet roper hun raskt ut til han: det der gikk fint, opp igjen  (Uten å spørre han om hvordan det gikk). Mannen synes jeg driver med voksenkjeft og må tåle det. Jeg skjønner stadig bedre hvorfor mannen min er elendig til å snakke om følelser, helt avstengt. Hva gjør jeg? Prøver å la det gå eller ta det opp med henne? Som dere sikkert skjønner er dette et av flere ting som fyller opp glasset. 

Anonymkode: ede2b...e7f

Man merker fort om barna har slått seg eller ble redde eller om de bare sutrer litt. Jeg pleier å kose og annerkjenne når det er noe skikkelig, men ikke alle typer små fall. 

Servere fisk 3x uka, altså fisk er dyrt, sunt og godt. Det ville jeg aldri klaget på. 

Anonymkode: aca57...374