Hvorfor er fedre tafatte?

[Far til 2]

Det er en myte at så mange kvinner bruker barna som maktmiddel mot far. Og at så mange sitter seriøst og tror på det synes jeg er skummelt. For ikke å si passe dumt, de vet lite om hvordan det faktisk ER å være aleneforelder.... Det er så jævla tøft for 98% av de som havner der, at man strekker seg lenger enn langt for å ha noen å dele ansvaret med. Man sitter ikke alene med barn døgnet rundt i årevis, og tar ALT aleine for å straffe far til ungen. Da straffer man bare seg selv!! 

"Alle kjenner" en eller annen... det er ikke holdbart i en seriøs debatt. Hverken om dette eller andre saker.

←

Dette må være årets "hvite".

Kvinner og menn slåss så hårdottene flyr på meklerkontorene rundt om for å få omsorgen alene. At barna ønsker kontakt med begge foreldrene er nesten ikke oppe til vurdering.

ETTER at fordelingen er gjort og den ene sitter igjen som den seirende part mht å få omsorgen klages det over avlastning, tidsklemma, lave bidrag, lite fritid, etc, etc.

Og hvorfor er det slik ??? - Jo fordi myndighetene ser det som bedre økonomi å la foreldrene slåss og barna gråte over manglende samvær, enn å prioritere barnets ønsker i en vanskelig og utrygg tid.

Både myndigheter og 50% av foreldrene kjemper MOT likeverd. Da kan en ikke kritisere fedre for ikke å ta større del i omsorgsarbeidet som de fra starten er blitt utestengt fra.

[Far til 2]

Jeg tror at det som ofte skjer i et forhold i oppløsning, når alt skjærer seg, er at partene går i skyttergravene. De velger sine bastante standpunkter og tviholder på dem. Ingen er villig til å fire en millimeter. Tror de mister litt evnen til å se hvilke ofre som ligger igjen på slagmarken. Glemmer å beholde fokus der det bør være, på å beskytte barna.

Bare se hvor lett det er at akkurat det samme skjer her i en enkel debatt hvor ingen av oss har noe vesentlig å vinne eller tape. Det blir en kjønnskamp.

Psykopater finnes i begge leire. Tror hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg.

←

[Gjest gjesta]

Rart det alltid er far som bli utesteng. Mine erfaringer viser at fedre nesten er redd for å få for mye omsorg. Mulig det er en av grunnene til at fedre trekker seg før de får hele ansvaret. Er det da rart mødre blir oppgitte og lei? Far bråker for å få se ungene men i det det blir alvor forsvinner de.

[Far til 2]

Rart det alltid er far som bli utesteng. Mine erfaringer viser at fedre nesten er redd for å få for mye omsorg. Mulig det er en av grunnene til at fedre trekker seg før de får hele ansvaret. Er det da rart mødre blir oppgitte og lei? Far bråker for å få se ungene men i det det blir alvor forsvinner de.

←

Hvorfor ikke la barna få tilbud om felles omsorg i utgangspunktet ? Da vil fedrene også få signaler om at de er ønsket i en omsorgsrolle. Etterhvert kan de velge andre løsninger.

Dagens løsning hvor den ene forelderen skal skyves bort oppfordrer ikke direkte til å ta ansvar.

[Gjest Gjest]

Dette må være årets "hvite".

Kvinner og menn slåss så hårdottene flyr på meklerkontorene rundt om for å få omsorgen alene. At barna ønsker kontakt med begge foreldrene er nesten ikke oppe til vurdering.

ETTER at fordelingen er gjort og den ene sitter igjen som den seirende part mht å få omsorgen klages det over avlastning, tidsklemma, lave bidrag, lite fritid, etc, etc.

Og hvorfor er det slik ??? - Jo fordi myndighetene ser det som bedre økonomi å la foreldrene slåss og barna gråte over manglende samvær, enn å prioritere barnets ønsker i en vanskelig og utrygg tid.

Både myndigheter og 50% av foreldrene kjemper MOT likeverd. Da kan en ikke kritisere fedre for ikke å ta større del i omsorgsarbeidet som de fra starten er blitt utestengt fra.

←

Du høres ut som en paranoid galning med maset ditt om sammensvergelsen mellom kvinner og myndighetene...

[Far til 2]

Du høres ut som en paranoid galning med maset ditt om sammensvergelsen mellom kvinner og myndighetene...

←

Da kan du kansje forklare meg hvordan myndighetene oppfordrer til likeverd ?

Hva har myndighetene gjort for å oppnå dette ved samlivsbrudd.

Hva har myndighetene gjort for å gi barn den tryggheten det er å ha begge foreldrene tilstede også etter et samlivsbrudd ?

På hvilken måte ivaretar myndighetene et flertall av partene ved samlivsbrudd ?

Hva har myndighetene gjort for å unngå at kvinner baksnakkes av "venninder" om de velger å gi barna rett til like mye tid med far som med mor ?

Kansje jeg er gal, men årsaken må være at "noen" har fratatt barna mulighet til samvær som de har ønsket over lang tid. Jeg er ikke i tvil om at noen og enhver kan bli "gal" av en slik hendelse. Det er med andre ord ikke bare jeg.

Hva gjør myndighetene for å rette på dette ?

[Caramba]

Hva mener du med det ? Sier du at de 25.000 barn som opplever at mor flytter langt med barna og dermed mister kontakten med barna fortjener dette fordi MOR mener at far ikke engasjerte seg tidligere.

Eller sier du at om MOR mener at far var engasjert så er han av natur en mann som kjemper til siste rest gjennom f.eks. rettsvesenet for at barna skal kunne beholde kontakten ?

←

Har du noe statistikk som bekrefter denne påstanden om 25 000 barn?

Jeg sier ingenting om hvem som bør ha barna av mor eller far, det tolker du fint inn selv. Faren kan vel være vel så god omsorgsperson som mor, mange barn vokser opp hos faren... Flytting langt bort har jeg ikke nevnt med et ord, det er ikke det vi diskuterer her heller.

Jeg sier at den som har vært der for barna den gangen foreldre fortsatt var sammen også bør ha dem boende hos seg etterpå fordi den personen er mest egnet. Jeg har ikke så veldig stor tro på å la barn flytte annenhver uke, men jeg er sikker på det fungerer i noen tilfeller.

Til sist nevner jeg det faktum at mange kanskje forherliger sin egen innsats litt mer en virkeligheten faktisk tilsier. Du kjenner ikke grunnene til alle brudd her i landet, ikke jeg heller, men jeg er så frekk at jeg antar at den mest kompetente foreldren er den som ender opp med hovedomsorgen for barna til slutt, gjerne fordi den andre ikke ønsker mer ansvar.

Endret 21. mars 2006 av Caramba

[Gjest Varg-Menja]

Tror du virkelig ikke at mødre også tenker på barnas beste????

←

Endel av mødrene i denne tråden har ihvertfall svart at de ikke gjør det... Alle er selvsagt ikke slik, men det er skremmende mange.

[Caramba]

Endel av mødrene i denne tråden har ihvertfall svart at de ikke gjør det... Alle er selvsagt ikke slik, men det er skremmende mange.

←

Hvem da? Mener du at mødre kun ønsker å ha omsorg for sine barn av ren maktsyke?? Mener du det samme om fedre?

[Gjest Varg-Menja]

Nei, jeg mener ikke det, og har heller ikke sagt noe som tilsier noe slikt.

[Far til 2]

Har du noe statistikk som bekrefter denne påstanden om 25 000 barn?

←

Ihht St.meld 29, 2002-2003 pkt. 1.4 side 96 var det i 1999 over 21.000 nye barn som opplevde samlivsbrudd mellom foreldrene. Dette tallet er sansynligvis vesentlig høyere i dag basert på statistikk som vises i tabell 2.2 side 94 i samme Stortingsmeldingen.

70% av fedrene mener at barna ønsker mer samvær etter bruddet. Nesten 40% av barna viser negativ endring etter samlivsbruddet ihht en undersøkelse som det blir referert til.

Ihht pkt. 1.5.2 side 98 har 17% av alle barn ikke fått samvær med faren de siste 3 mnd. Av de som ikke hadde opplevd samvær siste mnd er det 24% som oppgir "lang avstand", mens 20% sier "jeg har ikke penger til å reise" (pkt 1.5.2 side 98).

Om vi reduserer tallet barn som opplevde samlivsbrudd i 1999 til et gjennomsnitt på ca 18.000 barn tilsier dette at over 300.000 barn opplever samlivsbrudd iløpet av livet. 17% tilsier faktisk 55.000 barn og ikke 25.000. Jeg antar derfor at tidligere anslag er altfor lavt.

Jeg sier ingenting om hvem som bør ha barna av mor eller far, det tolker du fint inn selv. Faren kan vel være vel så god omsorgsperson som mor, mange barn vokser opp hos faren... Flytting langt bort har jeg ikke nevnt med et ord, det er ikke det vi diskuterer her heller.

←

Kan du da fortelle meg hvorfor mor har eneomsorgen når 62% av fedrene ønsker mer samvær, (ref pkt 1.5.2 side 98) ???

Jeg sier at den som har vært der for barna den gangen foreldre fortsatt var sammen også bør ha dem boende hos seg etterpå fordi den personen er mest egnet. Jeg har ikke så veldig stor tro på å la barn flytte annenhver uke, men jeg er sikker på det fungerer i noen tilfeller.

←

Så egnethet som forelder er basert på tidsforbruk hjemme slik du ser det ?

Nå er det liten tvil om at en del mødre ser på barselspermisjonen som noe som er forbeholdt dem (ref tidligere debatter i dette forumet). Nå er det ikke denne permisjonen jeg ønsker å trekke frem, men det faktum at om mor har benyttet f.eks.8 mnd hjemme vil hunnår barnet har fyllt 3-4 år likevel ha tilbragt langt mer tid sammen med barnet enn det far har gjort på tross av likt tidsforbruk til arbeid utenfor hjemmet etter permisjonen. Det du sier med din påstand er dermed at barnets tilknytning til far, som har skjedd de siste 2-3 årene, ikke skal ha innvirkning på barnets omsorgssituasjon etter et brudd. Dette synes jeg er å overkjøre barns rett til samvær med begge foreldrene ettersom det ikke ligger til grunn noen evaluering av "egnethet".

Til sist nevner jeg det faktum at mange kanskje forherliger sin egen innsats litt mer en virkeligheten faktisk tilsier. Du kjenner ikke grunnene til alle brudd her i landet, ikke jeg heller, men jeg er så frekk at jeg antar at den mest kompetente foreldren er den som ender opp med hovedomsorgen for barna til slutt, gjerne fordi den andre ikke ønsker mer ansvar.

←

Igjen tar du altså feil.

62% av alle fedre ønsker mer samvær (les: mer ansvar). Og dine antagelser tar heller ikke på noen måte hensyn til barnet eller barnets behov for samvær med far.

Å frata barn samvær på slike vage antagelser er altså totalt feil sett i mine øyne. I utgangspunktet bør barn ha den samme rettigheten til samvær med far som til mor.

Endret 21. mars 2006 av Far til 2

[Caramba]

quote=Far til 2,21.03.2006 (16:08) ]

Så egnethet som forelder er basert på tidsforbruk hjemme slik du ser det ?

←

[Far til 2]

Å være egnet som foreldre har da ingenting med tidsbruk i hjemmet å gjøre, selv om den som er mest tilstede ofte vil få best kontakt med barna. Nå er det DU som automatisk trekker den slutningen at det alltid er moren som bruker mest tid med barna, det sier jeg absolutt ingenting om. Å være en flink foreldre er så mye mer en det. Det er den som er der for barnet, som leker og stimulerer, som steller ved sykdom etc etc etc...

Jeg kjenner flere par hvor far har tatt ut noen måneder fødslespermisjon eller gått ned til deltidsjobb den perioden barna er små. Det får de selvsagt igjen for ved å få kjempekontakt med sine barn. (Disse parene her er da ikke skilt, vel og merke.. )

Ellers tror jeg du misforstår litt hvor jeg vil hen med mine innlegg, jeg sier ikke noe sted at det er mor som automatisk skal ha foreldreretten. Jeg prøver å si at mange foreldre bør gå i seg selv før de lager en opprivende kamp om barnet.

←

Som jeg har sagt tidligere hadde vi i vår kommune tilbud om "pappakurs". Da tok vi de små med i bærbag, sammen med mat, bleier, etc og møttes for en "mannfolkprat" sammen med en av kommunens psykologer. Og vi lærte oss bl.a. hvordan vi skulle ta ansvar og overse enkelte kommentarer fra det annet kjønn.

Vi var en gjeng gutter som valgte å stå på for vår rett til å være pappa fra første dag.

I dag er ca 70% skilt. 90% av oss ble samværsforelder. Ikke fordi vi ikke tok ansvar i forholdet hjemme på lik linje med mødrene. Ikke fordi vi ikke ønsket et likeverdig ansvar også etter bruddet. Heller ikke fordi barna ikke ønsket kontakt med oss.

Da må det være en annen årsak til at vi ble det som beskrives som "tafatte fedre".

Når fedre ikke er "tafatte" skaper vi altså en opprivende kamp om barnet ???

Jeg tror mye av problemet ligger i at vi ikke får mulighet til å være likeverdige med mødrene. Dette skaper ofte langvarige konflikter ettersom maktkampen relaterer seg til langt mer enn "barnets beste"

Endret 22. mars 2006 av Far til 2

[Gjest Sexy Sadie]

Til flertallet av damer her inne.

Her er en liten historie hentet rett ut fra bibelen.

Salomo er for allmennheten best kjent for sin avgjørelse i en av verdens mest  omtalte barnefordelingssaker.

Den salomoniske løsningen på striden mellom 2 damer som begge hevdet de var barnets mor  tilsynelatende å dele barnet i to. Men denne domsavsigelsen var som kjent bare en prøve for å bringe på det rene hvem som tenkte på barnet og hvem som tenkte på seg selv. Den kvinnen som sa seg villig til å oppgi barnet fremfor å utsette det for en ublid skjebne, ble tildelt morsrettighetene.

Hadde salomo vært dommer i dag hadde nok flere menn fått  omsorgen ja.

←

Eller flere fedre hadde blitt avslørt for å bruke barna mot mor.

[Gjest Gjest_Pia_*]

Hvem da? Mener du at mødre kun ønsker å ha omsorg for sine barn av ren maktsyke?? Mener du det samme om fedre?

←

Jeg mener at mødre er maktsyke og pengegriske på bidrag.

[Far til 2]

Eller flere fedre hadde blitt avslørt for å bruke barna mot mor.

←

Det svaret der sier lite om hvorfor far eventuelt er mer tafatt enn mor. Kansje du har misforstått debatten en smule ?

[Gjest Gjest]

Det svaret der sier lite om hvorfor far eventuelt er mer tafatt enn mor. Kansje du har misforstått debatten en smule ?

←

Å her er jeg faktisk enig med deg

I de fleste tilfeller er det mor som bruker barna mot far. Enten for å såre far eller for å få mer bidrag. Eller begge deler.

[Gjest Gjest]

Eller flere fedre hadde blitt avslørt for å bruke barna mot mor.

←

Forklar den er du snill