Gjest 2324 Skrevet 20. mars 2006 #41 Skrevet 20. mars 2006 Hvis alt oppstyret hadde vært til skade for barnet da? ← Det er klart at det ikke er en idell situasjon, men det er det heller ikke om barnet nesten ikke kan ha kontakt med en av foreldrene. Her må man velge det beste av to onder, men er helt sikker på at 10 ville hester ikke hadde klart å holde meg unna barnet mitt!
Gjest Gjesta Skrevet 20. mars 2006 #42 Skrevet 20. mars 2006 Enig, vi som står på utsiden vet sjelden hva som egentlig har foregått. Menn er også ofte for praktiske til å kjempe nytteløse kamper, det forsøker så hardt de kan en stund, men er flinkere til å gi opp når de ser at det er hensiktsmessig. ← Nå lo jeg så jeg fikk vondt i magen!! gir opp når det er hensikstmessig *slår meg på knærne* *ROTFL* Nå har ikke jeg barn, men hadde noen hindret meg i å treffe barna mine hadde jeg satt himmel og jord i bevegelse. ← Akkurat. Sånn skal det være. Ingenting i hele vide verden kunne stoppet meg fra å være sammen med ungene mine. Å gi opp fordi det er hensiktsmessig..... *riste på hodet* Nå har jeg noe å le av resten av dagen. For øvrig er jeg enig i resten av det du sier i sitatet over her, Menja.
Gjest Gjest Skrevet 20. mars 2006 #43 Skrevet 20. mars 2006 Det vil bli enda vanskeligere for de to å samarbeide enn det var før rettssaken. Sett i fra barnas ståsted, så er det kanskje ikke så heldig? Kanskje det rett og slett er bra at fedre ikke kjører sakene så langt? ← Jeg kan forstå den tankegangen. Hvor godt har barna det når de aldri får se far, Dersom mor truer med å flytte, gå til sak, få foreldreretten. Men nei, da må man jo faktisk ha barnet. Stemmer. ← Men jeg kan også forstå denne. Derfor tror jeg at det beste en far og en mor kan gjøre for å alltid ha kontakt, er å ta ansvar for sine barn helt fra starten. (Det er også en fin måte å unngå samlivsbrudd..) ← Veldig vesentlig poeng!
Gjest Varg-Menja Skrevet 20. mars 2006 #44 Skrevet 20. mars 2006 Akkurat. Sånn skal det være. Ingenting i hele vide verden kunne stoppet meg fra å være sammen med ungene mine. Å gi opp fordi det er hensiktsmessig..... *riste på hodet* Nå har jeg noe å le av resten av dagen. For øvrig er jeg enig i resten av det du sier i sitatet over her, Menja. ← Du ser altså ikke at det kan være hensiktsmessig å legge nebb og klør til side, dersom det skader ungene at man ligger i konstant krig? Det synes jeg høres en smule egoistisk ut... Og det er vel kanskje derfor far gir seg, fordi han også tenker på barnas beste, mens mor ofte raser i vei bare pga sine egen følelser?
Gjest Caramba ii Skrevet 20. mars 2006 #45 Skrevet 20. mars 2006 Og det er vel kanskje derfor far gir seg, fordi han også tenker på barnas beste, mens mor ofte raser i vei bare pga sine egen følelser? ← Så mødrene er noen fæle, irrasjonelle vesen som kun handler etter følelser? Sorry, men den kjøper jeg ikke. Jeg tror at den som til slutt ender opp med barna er den som er mest skikket til å ha dem, både av fedre og mødre. Selvsagt ingen regel uten unntak her... Tror du virkelig ikke at mødre også tenker på barnas beste????
Gjest Gjest Skrevet 20. mars 2006 #46 Skrevet 20. mars 2006 Så mødrene er noen fæle, irrasjonelle vesen som kun handler etter følelser? Sorry, men den kjøper jeg ikke. Jeg tror at den som til slutt ender opp med barna er den som er mest skikket til å ha dem, både av fedre og mødre. Selvsagt ingen regel uten unntak her... I dagens norge er det automatikk i at mor for foreldreretten til barnet. Det skjer allerede på sykehuset det, dersom ikke mannen krever dette. I barnerfordelingssaker, så får mor i de fleste tilfeller også medhold, fordi gammel praksis tilsier at mor er best skikket. Skal en far få medhold må han altså bevise at mor er uegnet som mor, og det er jo ikke det han ønsker. Han ønsker jo bare å likestilles som moren.
Floja Felíz Skrevet 20. mars 2006 #47 Skrevet 20. mars 2006 Jeg tror at den som til slutt ender opp med barna er den som er mest skikket til å ha dem, både av fedre og mødre. Selvsagt ingen regel uten unntak her... Tror du virkelig ikke at mødre også tenker på barnas beste???? ← Jeg tror at det ofte er den som lager mest bråk som ender opp med barna... Det har i alle fall jeg sett mange ganger. Samme hvem av foreldrene som tvinger frem en rettssak i stedet for å la barnet nyte samvær med begge foreldrene sine, så er det den personen som glemmer hva det er snakk om. Man kan krangle om deling av så mangt etter et samlivsbrudd, men jeg synes absolutt ikke at barna skal være en av de "tingene"!! Det er nok mange mødre som tenker på barnas beste, men de av dem som prøver å ta fra far samvær av egoistiske grunner eller for å få mer bidrag gjør i så fall dette på en veldig rar måte...
Gjest Gjest Skrevet 20. mars 2006 #48 Skrevet 20. mars 2006 Som EvaL sa tidligere i tråden..... det blir helt feil at menn kritiseres for å ikke sloss for barna sine, når feilen er at de må sloss for barna. Jeg syns kritikken heller bør rettes mot de kvinnene som gjør det vanskelig for barn og far å ha kontakt. Men jeg tror faktisk at mange kvinner velger å legge kritikken og ansvaret over på gutta for at det er slik det er, for det betyr da at situasjonen forblir slik den er i dag. At det er mor som har alle rettigheter overfor barna. Kvinner ønsker rett og slett ikke at det skal blir likstilling på dette området.......
Gjest Gjest Skrevet 20. mars 2006 #49 Skrevet 20. mars 2006 Det er en myte at så mange kvinner bruker barna som maktmiddel mot far. Og at så mange sitter seriøst og tror på det synes jeg er skummelt. For ikke å si passe dumt, de vet lite om hvordan det faktisk ER å være aleneforelder.... Det er så jævla tøft for 98% av de som havner der, at man strekker seg lenger enn langt for å ha noen å dele ansvaret med. Man sitter ikke alene med barn døgnet rundt i årevis, og tar ALT aleine for å straffe far til ungen. Da straffer man bare seg selv!! "Alle kjenner" en eller annen... det er ikke holdbart i en seriøs debatt. Hverken om dette eller andre saker.
Caramba Skrevet 20. mars 2006 #50 Skrevet 20. mars 2006 Det er en myte at så mange kvinner bruker barna som maktmiddel mot far. Og at så mange sitter seriøst og tror på det synes jeg er skummelt. For ikke å si passe dumt, de vet lite om hvordan det faktisk ER å være aleneforelder.... Det er så jævla tøft for 98% av de som havner der, at man strekker seg lenger enn langt for å ha noen å dele ansvaret med. Man sitter ikke alene med barn døgnet rundt i årevis, og tar ALT aleine for å straffe far til ungen. Da straffer man bare seg selv!! "Alle kjenner" en eller annen... det er ikke holdbart i en seriøs debatt. Hverken om dette eller andre saker. ← Bra innlegg, signerer dette.
Gjest Gjest Skrevet 20. mars 2006 #51 Skrevet 20. mars 2006 Hvorfor er besøksfedre tafatte tøfler som gir seg på alt mor sier. Sier mor nei, så er det nei. Nei du får ikke ha barnet. Ok. Nei du må nok betale mer barnebidrag. Ok. Hvor ofte hører man ikke om fedre som ikke får lov å se sine barn. De sitter og syter og klager, men gjør de noe? Nei. Mor sier nei, og da er det vist nei. Er dette fordi de ikke bryr seg? Er de for tafatte? Eller er det en blanding mellom disse to? ← Ja, jeg tror det er en kombinasjon. Jeg vil si at tafatte menn er den største turn-off jeg noensinne møter på! Finnes det noe verre enn tafatte, passive, innadvendte og handlingslammede menn som ikke har mål og styring for seg og sin familie, sier jeg bare.
Gjest Gjest Skrevet 20. mars 2006 #52 Skrevet 20. mars 2006 Jeg tror at det som ofte skjer i et forhold i oppløsning, når alt skjærer seg, er at partene går i skyttergravene. De velger sine bastante standpunkter og tviholder på dem. Ingen er villig til å fire en millimeter. Tror de mister litt evnen til å se hvilke ofre som ligger igjen på slagmarken. Glemmer å beholde fokus der det bør være, på å beskytte barna. Bare se hvor lett det er at akkurat det samme skjer her i en enkel debatt hvor ingen av oss har noe vesentlig å vinne eller tape. Det blir en kjønnskamp. Psykopater finnes i begge leire. Tror hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg.
Gjest Gjesta Skrevet 20. mars 2006 #53 Skrevet 20. mars 2006 Det er en myte at så mange kvinner bruker barna som maktmiddel mot far. Og at så mange sitter seriøst og tror på det synes jeg er skummelt. For ikke å si passe dumt, de vet lite om hvordan det faktisk ER å være aleneforelder.... Det er så jævla tøft for 98% av de som havner der, at man strekker seg lenger enn langt for å ha noen å dele ansvaret med. Man sitter ikke alene med barn døgnet rundt i årevis, og tar ALT aleine for å straffe far til ungen. Da straffer man bare seg selv!! "Alle kjenner" en eller annen... det er ikke holdbart i en seriøs debatt. Hverken om dette eller andre saker. ← Bra innlegg, signerer dette. ← *signerer også*
Gjest en mor Skrevet 20. mars 2006 #54 Skrevet 20. mars 2006 Til flertallet av damer her inne. Her er en liten historie hentet rett ut fra bibelen. Salomo er for allmennheten best kjent for sin avgjørelse i en av verdens mest omtalte barnefordelingssaker. Den salomoniske løsningen på striden mellom 2 damer som begge hevdet de var barnets mor tilsynelatende å dele barnet i to. Men denne domsavsigelsen var som kjent bare en prøve for å bringe på det rene hvem som tenkte på barnet og hvem som tenkte på seg selv. Den kvinnen som sa seg villig til å oppgi barnet fremfor å utsette det for en ublid skjebne, ble tildelt morsrettighetene. Hadde salomo vært dommer i dag hadde nok flere menn fått omsorgen ja.
Far til 2 Skrevet 20. mars 2006 #55 Skrevet 20. mars 2006 Jeg tar alltid historier om den "fryktelige eksen" med en klype salt. Som regel er det to sider av en sak, og det er ikke så lett å innrømme til andre at man kanskje ikke var den aller mest fantastiske faren/moren mens man fortsatt var sammen. Lettere å si til alle at eksen er ei skikkelig heks som ikke vil at den andre skal ha barna. Mitt inntrykk fra omgangskrets er at de fedre som har engasjert seg i barna sine fra de var små også klarer å beholde denne kontakten etterpå. Derfor tror jeg at det beste en far og en mor kan gjøre for å alltid ha kontakt, er å ta ansvar for sine barn helt fra starten. (Det er også en fin måte å unngå samlivsbrudd..) ← Jeg beklager uteblivelsen fra diskusjonen i dag, så jeg må ta igjen litt nå på kvelden I innlegget ditt forsøker du gi inntrykk av objektivitet, men det oser av subjektivitet. Jeg tar alltid historier om den "fryktelige eksen" med en klype salt. Som regel er det to sider av en sak, og det er ikke så lett å innrømme til andre at man kanskje ikke var den aller mest fantastiske faren/moren mens man fortsatt var sammen.← Ditt innlegg blir en rettferdiggjøring av at samværsforelder (som oftest far) ikke skal ha det samværet barnet og han ønsker. Men kan det virkelig rettferdiggjøre manglende samvær med ditt inntrykk av at "man kanskje ikke var den aller mest fantastiske faren/moren mens man fortsatt var sammen." Skal dette være grunnlag for å frata barn samvær med en forelder de er glad i og marginalisere samværsforelder på en slik bakgrunn som du antyder ? I så tilfelle bør det være barnet selv som tar en slik avgjørelse og ikke en forelder i konflikt med den andre forelderen. Mitt inntrykk fra omgangskrets er at de fedre som har engasjert seg i barna sine fra de var små også klarer å beholde denne kontakten etterpå. Derfor tror jeg at det beste en far og en mor kan gjøre for å alltid ha kontakt, er å ta ansvar for sine barn helt fra starten. (Det er også en fin måte å unngå samlivsbrudd..) ← "Mitt inntrykk fra omgangskrets er at de fedre som har engasjert seg i barna sine fra de var små også klarer å beholde denne kontakten etterpå". Hva mener du med det ? Sier du at de 25.000 barn som opplever at mor flytter langt med barna og dermed mister kontakten med barna fortjener dette fordi MOR mener at far ikke engasjerte seg tidligere. Eller sier du at om MOR mener at far var engasjert så er han av natur en mann som kjemper til siste rest gjennom f.eks. rettsvesenet for at barna skal kunne beholde kontakten ? Og hvem skal definere om mor og far tar ansvar ? Vi er tilbake til utsagnet i "Rikets tilstand" som hadde et program de kalte "Far på mors måte". - Jeg synes det er en veldig treffende beskrivelse.
Far til 2 Skrevet 20. mars 2006 #56 Skrevet 20. mars 2006 Nå lo jeg så jeg fikk vondt i magen!! gir opp når det er hensikstmessig *slår meg på knærne* *ROTFL*← Jeg synes absolutt ting kan være "hensiktsmessig" om det f.eks. ivaretar barnets behov for fred mellom foreldrene. Jeg benyttet meg av samme metode i mange år selv. Men jeg ser også at det kan være situasjoner der det er mer "hensiktsmessig" å gå til krig (med tilhørende rettsak). Dette vil med andre ord være avhengig av situasjonen. Jeg antar at det i 99% av tilfellene er fedre som går til rettsak og at de mener dette er hensiktsmessig. Er du av en annen formening ? Akkurat. Sånn skal det være. Ingenting i hele vide verden kunne stoppet meg fra å være sammen med ungene mine. Å gi opp fordi det er hensiktsmessig..... *riste på hodet* Nå har jeg noe å le av resten av dagen. For øvrig er jeg enig i resten av det du sier i sitatet over her, Menja. ← Jeg synes vi kansje bør se problemet fra en annen synsvinkel: Ingenting i hele verden bør kunne rettferdiggjøre at barn blir fratatt samværet med en oppegående samværsforelder. På den måten deles ansvaret mht å ivareta barns behov for grunnleggende verdier.
Gjest Gjest Skrevet 20. mars 2006 #57 Skrevet 20. mars 2006 Hvorfor er besøksfedre tafatte tøfler som gir seg på alt mor sier. Sier mor nei, så er det nei. Nei du får ikke ha barnet. Ok. Nei du må nok betale mer barnebidrag. Ok. Hvor ofte hører man ikke om fedre som ikke får lov å se sine barn. De sitter og syter og klager, men gjør de noe? Nei. Mor sier nei, og da er det vist nei. Er dette fordi de ikke bryr seg? Er de for tafatte? Eller er det en blanding mellom disse to? ← eller hvorfor mor er vanskelig? det er penger som ofte styrer mor på denne måten. Så har hun kansje blitt forsmådd....bruker barna i kampen,men skjønner ikke at en dag taper hun. da dagen ungene blir gamle nok til å forstå...den dagen øvrige fam og far får forklart seg. Den dagen skal mor få seg en vekker.
Far til 2 Skrevet 20. mars 2006 #58 Skrevet 20. mars 2006 Så mødrene er noen fæle, irrasjonelle vesen som kun handler etter følelser? Sorry, men den kjøper jeg ikke. Jeg tror at den som til slutt ender opp med barna er den som er mest skikket til å ha dem, både av fedre og mødre. Selvsagt ingen regel uten unntak her... Tror du virkelig ikke at mødre også tenker på barnas beste???? ← Det er det ingen som har påstått. Men når så mange barn blir fratatt samvær, f.eks. ved at bostedsforelder flytter fordi bostedsforelder "ønsker det slik", synes det som om dette med barnets behov er like mye ute av fokus hos bostedsforelder som av andre. At du mener at 90% av mødrene er mest skikket til å ha omsorg for et barn sier en del om ditt verdisyn. Men påstanden sier ingenting om at barnet er enig. Det er heller ingenting som tyder på at far er enig. Det er faktisk ingenting som tyder på at andre enn moren og hennes nærmeste omkrets er enig. Og hvor objektive er de i en slik sak ?
Gjest gjesta Skrevet 20. mars 2006 #59 Skrevet 20. mars 2006 eller hvorfor mor er vanskelig? det er penger som ofte styrer mor på denne måten. Så har hun kansje blitt forsmådd....bruker barna i kampen,men skjønner ikke at en dag taper hun. da dagen ungene blir gamle nok til å forstå...den dagen øvrige fam og far får forklart seg. Den dagen skal mor få seg en vekker. ← Og hvilken vekker får far når han oppdager at de voksne barna ikke vil ha kontakt med en far de ikke kjenner?
Far til 2 Skrevet 20. mars 2006 #60 Skrevet 20. mars 2006 Som EvaL sa tidligere i tråden..... det blir helt feil at menn kritiseres for å ikke sloss for barna sine, når feilen er at de må sloss for barna. ... ← Og hvis de sloss er de bråkemakere. Om de ikke slåss er de tafatte.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå