Barnet vårt spiser oss opp

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ene barnet mitt var, og langt på vei, fortsatt, er sånn. Man må si VELDIG KLART ifra om grenser. Ellers blir man spist opp. Blir utredet for ADHD nå. Barnet er mer intenst enn de andre barna og må ha svært klare og tydelige rammer.  

Anonymkode: 4ed46...5bc

Bare verdt å nevne : det kreves en del andre faktorer for å innfri en ADHD - diagnose enn at man «spiser folk opp!»

Anonymkode: 6e6e6...7f0

[AnonymBruker]

Noen barn krever mye mer enn andre, her er det lillebror (nå 7år) som er av denne typen. Han er bare «mer». Når han er glad er han ekstremt glad, og når han er sur er han ekstremt sur. Og så utrolig avhengig av både nærkontakt og å få respons av oss voksne. Det er intenst, og vi fikk jo litt sjokk: storebror var ikke sånn, men lillebror var sånn helt fra han var baby.

Det som har hjulpet meg er å tenke at bak sutring, utagering og oppmerksomhetssøking så er det et behov - og for vår sønn sin del så er ofte dette behovet å bli sett og forstått. Så når vi klarer å legge inn mer oppmerksomhet og kontakt i forkant så blir også hverdagen bedre. Også er han veldig var for sult og lite søvn - gode rutiner er alfa omega.

Det kan ta lang tid å «tune seg inn» på et barn som er så forskjellig fra en selv, men dette kommer til å gå seg til ❤️ les gjerne bøkene til Hedvig Montgomery og hør på Foreldrekoden podcast - der er det mye gull! ☺️

 

Anonymkode: 95b7f...5d3

[AnonymBruker]

Det ene barnet mitt er også sånn og ja det er utrolig slitsomt og usjarmerende. Men man må bare være streng å si nei, jo mer de får viljen sin med å mase jo mer maser de 

Anonymkode: 6a005...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

😳

Anonymkode: d2ffd...d6e

Hvor gamle er dine barn?

Anonymkode: 79fee...039

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2025 den 7.47):

Hei, jeg er gravid og utmattet av treåringen vår. Han er den mest masete ungen som finnes. Hvis vi er i selskap med venner og deres barn, så går de andre barna å leker. Imens vårt barn stadig kommer til oss voksne, maser, krever oppmerksomhet. Hvis vi sitter rundt bordet skal han alltid prate og le høyest. Hvis vi skal ut å gå til lekeparken kan han ha tre breakdowns bare på vei dit, fordi han har vondt i foten, fordi han er sliten, fordi han plutselig vil noe annet. Når vi er hjemme må en, gjerne to være rundt han. Han skal til enhver tid ses og høres og er ekstremt høylydt. Dette er forferdelig usjarmerende for alle rundt. Hvis vi prøver å få han til å leke alene så ender han opp med å bare mase og mase til en av oss må sitte med han. Det er absolutt ikke slik jeg ble oppdratt, da vi hadde besøk så var det helt naturlig at vi barna gikk på rommet å lekte sammen, ikke gnagde på voksne. Jeg sliter med å skjønne hva som er normalt, men dette er slitsomt og kommer ikke til å fungere i lengden med en baby som kommer snart. Vil gjerne ha noen tips til hva vi skal gjøre, eller ord om at vi bare må akseptere han. 

Anonymkode: 0ac39...9bb

Ett av mine to barn er slik. Jeg har valgt å akseptere barnet for den det er. Tilrettelegger.
"Heldigvis" kom barn to bare to åre etter, så det tok ikke veldig lang tid før jeg bare måtte innse at jeg ikke hadde gjort noe galt med første, de var bare av vesentlig ulike personligheter. Nr 1 kunne aldri legges ned, nr to sov hvor som helst omtrent. MEN - jeg vet jo også at nr 1 hadde en vond låsmning i nakken det tok oss 11 mnd av hennes liv før vi fant. Det kan ha vært en veldig ulik start på livet også som gjorde at den ene fra start var mye tryggere i eget selskap enn den første, som opplagt hadde veldig vondt og trengte trøst og støtte i starten av sitt liv. Hadde ikke "kolikk", men kanskje bare fordi jeg bærte, ammet og bysset og aksepterte behovet for nærhet som var veldig tydelig. Har aldri angret på det valget, det var helt riktig. Jeg akspeterer også at jeg har et barn som trives absolutt best i vårt selskap. Hun er dessuten utrolig smart, langt foran på skolen og i idrett og det meste. Nå er hun 9 år og elsker mer enn noen gang å være i voksenselskap. Hun elsker å høre på voksenprat, og helt ærlig tror jeg at det for henne alltid har vært mye mer spennende å være med voksne, enn den leken hun kunne funnet på selv. Hun suger til seg kunnskap som en svamp og er så nysgjerrig på hele verden. Så det KAN også ha enkel sammenheng med at det er slik hun er. 

Så jeg har ei som alltid er med oss, og ei som tidvis foretrekker å sette seg alene på rommet sitt med lekefigurene sine og ber om å ikke bli forstyrret. Jeg akssepterer begge barna mine for den de er. Jeg forsvarer det også ovenfor andre, jeg unnskylder ikke for barnet mitt. For det er ikke noe galt med henne, og vi har ikke gjort noe galt. Så i selskap må hun få være inkludert, begge to forsåvidt, så tilrettelegger jeg så vi også har barnevakt innimellom for voksenselskap uten barn, eller vi kan fortsette festlighetene etter leggetid f.eks. Sørget for egentid med venninner, noen ganger kan jeg besøke andre mens mannen er hjemme med barna og motsatt. På den måten kan vi BÅDE opprettholde voksenkontakt, men litt på barnas premisser. Og de skal og må få være inkludert andre ganger. Det står jeg for. De som synes det er slitsomt trenger jeg ikke invitere til middag, eller dra til egentlig. En dag blir de tenåringer og vil antagelig bare være i fred uansett.

Anonymkode: 68837...00d

[AnonymBruker]

Antakelig en diagnose. Be om profesjonell hjelp. Ikke hør på KG-mødre som bare mener de ville håndtert dette mye bedre...

Anonymkode: 42117...27a

[AnonymBruker]

Jeg tror det første dere skal gjøre, er å fjerne det selvpålagte presset dere har på dere selv med å pålegge dere at dere må "få han til å bli som de andre". 
Og så må dere heller tenke at han er sånn, men hvordan kan vi hjelpe han til å bli en versjon av dette som er mindre slitsom for andre? 

Forsøk å gi han den tiden og oppmerksomheten han ønsker. Ikke forvent at han kan gå og leke alene. (Det kommer antagelig om noen år.) 
Lek med. Sitt ved siden av og gjør samme aktivitet. Ta med 3-åringen når dere skal gjøre andre oppgaver, og la han "delta". Enten ved å hjelpe til, eller ved å herme med egne ting.
3-åringen skal få et søsken. Kjøp dukke, og øv på det som skal skje. Trilletur, mating, trøsting, legging, bleieskift, klesskift. Snakk om og fortell hva en baby trenger. Snakk om at babyen deres trenger storebror som hjelper til. 

Øv på å leke med andre barn hjemme. Men begrens det til en og en. Og vær tett på selv. Korriger og veiled i oppførsel. 

Det dere særlig bør øve på, høres ut til å være å vente på tur, og å lytte på andre. 
Kanskje kan dere begynne å spille spill der dere venter på tur? Villkatten jr. Memory, bilde-bingo, eller noe sånt? 
Ta en tur i bokhandel/lekebutikk og se hva dere finner som passer for barnehagebarn. 
Øv på å vente, gi andre plass, lytte, se hva andre finner/gjør. 

Det høres uansett ut som om han ikke har så langt oppmerksomhets-spenn ennå. Det kan derfor være greit å ha tenkt over/planlagt ny lek/oppgave etter den man er i gang med. Slik at du kan hjelpe til med en rolig overgang for dere begge. 

Vær forutsigbar og tydelig. 
"Nå skal vi spille 2 runder med dette spillet, og så skal vi sette på en vaskemaskin med klær."
"Når vi har satt på denne vaskemaskinen, skal vi ut i hagen og vanne blomster" - Ha egen vannkanne til han, mens du bruker stor kanne eller hageslange. 

Dere må bare avlaste hverandre. For han kommer til å trenge EN av dere "på seg" en stund fremover. 
Og dere må nok være forberedt på at en av dere skal kunne ta han og baby samtidig når baby kommer. 

Anonymkode: 300a7...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2025 den 10.07):

Det høres ut som dere kanskje har litt høyt servicenivå og det har gjort barnet litt uselvstendig? Ettersom du omtaler dere som butlere. 

Kanskje det hadde vært lurt å venne barnet på at dere også gjør andre ting. Være i leiligheten, blid og grei, men opptatt innimellom. Hvis barnet kommer bort for oppmerksomhet, så gi blikkontakt, smil og klem hvis vil ha, men ikke kast alt opp i været. 
 

Mamma lager middag nå, vi kan leke etterpå. Pappa leser avisen, vil du lese i en bok? Nå skal de voksne sitte her og prate, og barna leke på rommet. Vil du jeg skal bli med deg på rommet i starten? Så skal jeg sitte med de andre voksne etterpå.

Dette er ikke gjort i en fei. Men litt justering ofte vil hjelpe. Samtidig er barnet 3 år, så kan behøve hjelp til å komme igang i nye situasjoner. 

Veksle imellom full oppmerksomhet på barnet, og ikke. Ingen barn har godt av oppmerksomhet hele tiden. De behøver å kjede seg litt. 
 

Anonymkode: 8e062...a67

Alle barn er forskjellig og noen har også hjerner som er annerledes. Det er ikke sikkert at TS og mannen har skapt denne atferden. Det kan være adhd, autisme, eller trekk som er medfødt. Jeg har en med adhd her, og under hele barndommen så gikk han som en ilder langs andres sine hus. ALLE andre barn satt i sandkassa. de voksne stod der og slappet av, småprata litt, tok en kaffe...mens jeg sprang etter en som var helt oppslukt etter nye inntrykk, spenning, se på bilene nede ved veien. Det var så slitsomt. 🤣 

Han gikk og gikk i barnehagen også. Jeg var sur på de voksne der. hvorfor lekte de ikke med barnet mitt? hvorfor gikk han langs gjerdet med en leke i hånden? han gikk og gikk. rundt og rundt.  adhd.

Men klart fikk vi voksne skjennepreker. Du må jo bare...prøv å..."når jeg hadde små barn så gjorde jeg bare sånn og sånn." 

Vel. Du hadde ikke MITT barn men en HELT annet barn!

Anonymkode: 2aadb...b23

[Tradegy]

Har ikke lest hele tråden,  så mye er kanskje nevnt før; 

Det høres ut som dere har et barn med et stort behov for kontakt og kontroll – og det er utrolig slitsomt, særlig når du er gravid og allerede tappet. Mange foreldre kjenner seg igjen i det du beskriver.

 

Noen konkrete ting kan hjelpe:

Lag forutsigbare rammer: "Nå snakker de voksne, du kan leke litt, så hjelper jeg deg etterpå." Vær tydelig og rolig, og gjenta samme beskjed hver gang.

(Gi masse ros når han faktisk klarer å leke selv – om så i ett minutt.)

 

Forbered på overganger: "Vi skal gå om fem minutter, så nå gjør vi oss klare."

Automatisk oppmerksomhet når han maser er veldig uheldig – vent litt og styr responsen bevisst.

Dette er krevende, men ikke unormalt. Rett eller galt, er ikke spørsmålet; Noen barn er rett og slett mer intense. Det betyr ikke at det alltid vil være sånn, men det kan være lurt å søke støtte. 

(Vær i forkant. Helsestasjonen f.eks. )

Dere trenger ikke stå alene i dette. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2025 den 8.36):

Takk for fine råd. Veldig fint å høre helt konkret hvordan andre løser det. Vi skal prøve dette!

Tror en del av problemet er at vi foreløpig bor på 60 kvm og begge til enhver tid er veldig tilgjengelige, som to butlere. Man får aldri trukket seg unna i eget hjem, uten å gå ut. Heldigvis skal vi flytte snart og få to etasjer, noe jeg tror kan hjelpe i seg selv på selvstendigheten. 

Men godt råd med tydelige rammer og snakke om forventningene på forhånd! 

 

Anonymkode: 0ac39...9bb

Ja, dere må bare la ham mase, uten å gi etter. Du skrev at han maste og maste til en av dere «måtte» være med ham. Nei, det må dere ikke. La ham mase, bli sint, bli lei seg. Sånn er livet. 

Du sier at kanskje dere skal la ham se at dere har egne interesser. Ja, så klart! Nå skal mamma og pappa gjøre voksenting, lese avisa, betale regninger, rydde vekk klær, ta en joggetur, snakke med bestemor i tlf, gjøre yoga. Klart dere skal være til stede og passe på ham, men dere trenger ikke leke med ham og underholde ham. 

Anonymkode: 19782...e2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2025 den 7.47):

Hei, jeg er gravid og utmattet av treåringen vår. Han er den mest masete ungen som finnes. Hvis vi er i selskap med venner og deres barn, så går de andre barna å leker. Imens vårt barn stadig kommer til oss voksne, maser, krever oppmerksomhet. Hvis vi sitter rundt bordet skal han alltid prate og le høyest. Hvis vi skal ut å gå til lekeparken kan han ha tre breakdowns bare på vei dit, fordi han har vondt i foten, fordi han er sliten, fordi han plutselig vil noe annet. Når vi er hjemme må en, gjerne to være rundt han. Han skal til enhver tid ses og høres og er ekstremt høylydt. Dette er forferdelig usjarmerende for alle rundt. Hvis vi prøver å få han til å leke alene så ender han opp med å bare mase og mase til en av oss må sitte med han. Det er absolutt ikke slik jeg ble oppdratt, da vi hadde besøk så var det helt naturlig at vi barna gikk på rommet å lekte sammen, ikke gnagde på voksne. Jeg sliter med å skjønne hva som er normalt, men dette er slitsomt og kommer ikke til å fungere i lengden med en baby som kommer snart. Vil gjerne ha noen tips til hva vi skal gjøre, eller ord om at vi bare må akseptere han. 

Anonymkode: 0ac39...9bb

Spørsmålet er : hvor ofte møtes barnet med sinne? Om du er aggressiv mot han så ESKALERER klengingen og den dårlige oppførselen.....vær rolig men bestemt .....

Anonymkode: 05aa4...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2025 den 8.25):

Sett grenser. Noen barn trenger at man er ekstra tydelig. Og stå i kampene. Jo flere kamper du tar, jo færre blir det på sikt. Dersom du derimot gir etter når han klager/maser, kommer han til å klage desto mer til han får viljen sin neste gang.

Dere gjør ham en bjørnetjeneste med å alltid være med ham på han sine premisser. Her leker jeg kanskje 15 min, før jeg sier at nå skal mamma rydde på kjøkkenet. Du kan enten hjelpe til, eller leke selv. Sett frem noen leker han kan holde på med. Og vær konsekvent. Ignorer ham hvis han maser/ eller gjenta det du sa.

Og forbered ham før besøk. Snakk om forventningene på forhånd. 

Anonymkode: 2f381...e7f

Det er ikke snakk om kun grenser! En må ikke være aggressiv heller mot barn! 

Anonymkode: 05aa4...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.5.2025 den 9.12):

Det ene barnet mitt er også sånn og ja det er utrolig slitsomt og usjarmerende. Men man må bare være streng å si nei, jo mer de får viljen sin med å mase jo mer maser de 

Anonymkode: 6a005...600

Du må også FORKLARE hvorfor du sier nei. 

Anonymkode: 05aa4...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2025 den 8.00):

Ene barnet mitt var, og langt på vei, fortsatt, er sånn. Man må si VELDIG KLART ifra om grenser. Ellers blir man spist opp. Blir utredet for ADHD nå. Barnet er mer intenst enn de andre barna og må ha svært klare og tydelige rammer.  

Anonymkode: 4ed46...5bc

Er du aggressiv mot han noen gang da? En må ikke være aggressiv...da ESKALERER det

Anonymkode: 05aa4...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2025 den 8.19):

Jeg får skikkelig vondt i meg om hvordan du omtaler han. Tipper han kan føle det... 

Det er ikke noe galt med barnet ditt!

Anonymkode: 332c9...50e

Hvordan er det TS omtaler han som er så fælt? Det må være lov å sette ord på ting, uten at det skal tolkes i verste mening. Realiteten er at det finnes usjarmerende og masete barn. Det er sikkert forferdelig vondt for mor og far å kjenne på at barnet deres kanskje ikke blir godt likt av andre p.g.a oppførsel, men det hjelper ikke å lukke øynene for realiteten. Du legger bare stein til byrden med slike uttalelser. 

Anonymkode: a92dc...972

[AnonymBruker]

Har dere god kontakt med ham? Blir han sett og hørt og får kvalitetstid med dere? Barn ønsker oppmerksomhet. Dersom han lærer seg at dårlig oppførsel vil gi ham deres oppmerksomhet vil han gjøre akkurat det. Dersom dere gir ham oppmerksomhet for positive ting vil han mest sannsynlig ikke kreve deres oppmerksomhet på den måten. Dette gitt at han ikke har noen diagnoser. 

Vi har en aktiv 3-åring og vi passer på å gi ham litt kvalitetstid med oss, så kan han fint leke alene etter det. 

Anonymkode: 890e2...442

[AnonymBruker]

Snakk med helsesøster, be om hjelp og veiledning. Er man først blitt sliten av eget barn, ender man fort i en dårlig sirkel med dårlige løsninger og dårlige følelser ovenfor barnet. Masse lykke til! 

Anonymkode: adbab...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Snakk med helsesøster, be om hjelp og veiledning. Er man først blitt sliten av eget barn, ender man fort i en dårlig sirkel med dårlige løsninger og dårlige følelser ovenfor barnet. Masse lykke til! 

Anonymkode: adbab...013

Må en prate med heksepersonell hele tiden? NEI! Så lenge en er ROLIG MEN BESTEMT som oftest så går det bra! 

Anonymkode: 05aa4...e3c