Barnet vårt spiser oss opp

[AnonymBruker]

Hei, jeg er gravid og utmattet av treåringen vår. Han er den mest masete ungen som finnes. Hvis vi er i selskap med venner og deres barn, så går de andre barna å leker. Imens vårt barn stadig kommer til oss voksne, maser, krever oppmerksomhet. Hvis vi sitter rundt bordet skal han alltid prate og le høyest. Hvis vi skal ut å gå til lekeparken kan han ha tre breakdowns bare på vei dit, fordi han har vondt i foten, fordi han er sliten, fordi han plutselig vil noe annet. Når vi er hjemme må en, gjerne to være rundt han. Han skal til enhver tid ses og høres og er ekstremt høylydt. Dette er forferdelig usjarmerende for alle rundt. Hvis vi prøver å få han til å leke alene så ender han opp med å bare mase og mase til en av oss må sitte med han. Det er absolutt ikke slik jeg ble oppdratt, da vi hadde besøk så var det helt naturlig at vi barna gikk på rommet å lekte sammen, ikke gnagde på voksne. Jeg sliter med å skjønne hva som er normalt, men dette er slitsomt og kommer ikke til å fungere i lengden med en baby som kommer snart. Vil gjerne ha noen tips til hva vi skal gjøre, eller ord om at vi bare må akseptere han. 

Anonymkode: 0ac39...9bb

[AnonymBruker]

Er dere ordentlig tilstede med han? Eller er dere med han mens dere er på telefonen eller distrahert på andre måter? Barn som mangler tilknytning kan bli veldig klengete og «masete». 
 

Han er jo ikke vanskelig, han har det vanskelig. Og det er dere som voksne som må hjelpe og støtte han. 

Anonymkode: 71f69...a26

[AnonymBruker]

Dere må akseptere han for den han er, ja. Slutt å sammenligne han med alle andre barn. 

Om din mann skulle sammenligne deg med alle de "perfekte" gravide småbarnsmødre der ute, hvordan hadde det føltes for deg? 

Uansett er det ikke unormalt at 3åringer er høylytte, oppmerksomhetsøkende og lite selvstendige. De er 3 år.

Anonymkode: 385e6...394

[AnonymBruker]

Han er fortsatt liten, men samtidig begynner han å nærme seg en alder der dere må begynne å snakke med ham om dette. 
Sett ord på disse tingene for ham, ikke bare i situasjonen, men også før/etter. 
Snakk mye om hvordan det må bli når baby kommer, for her kan dere risikere mye sjalusi. 
Håper tid og alder hjelper 🙏🙏

Anonymkode: 63094...49f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er dere ordentlig tilstede med han? Eller er dere med han mens dere er på telefonen eller distrahert på andre måter? Barn som mangler tilknytning kan bli veldig klengete og «masete». 
 

Han er jo ikke vanskelig, han har det vanskelig. Og det er dere som voksne som må hjelpe og støtte han. 

Anonymkode: 71f69...a26

Selvsagt, der er jo derfor jeg ber om hjelp.

Vi har det veldig skjermfritt hjemme, vi ser aldri på TV når han er våken (men noe jeg tenker vi burde vurdere så han ser at vi foreldre også har interesser, behov for å slappe av og ikke alltid bare er til tjeneste for han). Han får kun se en film på lørdager, ellers ikke noe skjerm. Bruker ikke mobilen noe særlig heller, kun sånn sjekke nyheter og været, ingen av oss er på sosiale medier eller lignende

Anonymkode: 0ac39...9bb

[AnonymBruker]

Ene barnet mitt var, og langt på vei, fortsatt, er sånn. Man må si VELDIG KLART ifra om grenser. Ellers blir man spist opp. Blir utredet for ADHD nå. Barnet er mer intenst enn de andre barna og må ha svært klare og tydelige rammer.  

Anonymkode: 4ed46...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ene barnet mitt var, og langt på vei, fortsatt, er sånn. Man må si VELDIG KLART ifra om grenser. Ellers blir man spist opp. Blir utredet for ADHD nå. Barnet er mer intenst enn de andre barna og må ha svært klare og tydelige rammer.  

Anonymkode: 4ed46...5bc

Jeg tror dette er det beste rådet du kan få ts. 

Anonymkode: 1025d...19c

[AnonymBruker]

Min gutt var også sånn som treåring. Ganske annerledes enn lillebroren, selv om han også oppsøkte meg når vi hadde besøk osv, din gutt er tre år så akkurat det er nok helt normalt. De sitter ikke og leker i timevis på den alderen. Min eldste vokste det av seg når han nærmet seg ungdomstiden 😅 en veldig fin og høflig fyr idag. Mistenkte adhd en stund, men han klarer seg veldig bra på skolen og har mange venner og er glad og fornøyd, så vi la den tanken fra oss.

Anonymkode: 91bc0...a62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Selvsagt, der er jo derfor jeg ber om hjelp.

Vi har det veldig skjermfritt hjemme, vi ser aldri på TV når han er våken (men noe jeg tenker vi burde vurdere så han ser at vi foreldre også har interesser, behov for å slappe av og ikke alltid bare er til tjeneste for han). Han får kun se en film på lørdager, ellers ikke noe skjerm. Bruker ikke mobilen noe særlig heller, kun sånn sjekke nyheter og været, ingen av oss er på sosiale medier eller lignende

Anonymkode: 0ac39...9bb

Men hvordan hjelper dere han med å regulere seg selv? Hvordan er dere tilstede? Du svarer bare på at dere bruker lite skjerm, men hvordan bruker dere tiden sammen? En treåring klarer ikke leke i timesvis alene.

Anonymkode: 3922f...e20

[AnonymBruker]

Jeg får skikkelig vondt i meg om hvordan du omtaler han. Tipper han kan føle det... 

Det er ikke noe galt med barnet ditt!

Anonymkode: 332c9...50e

[AnonymBruker]

Ja mi var også sånn.

Hun er 6 år i dag og enda sånn.

Helt ufattelig slitsomt. Prater i ett og skal ses og høres hele tiden.

Anonymkode: 0f66e...67f

[AnonymBruker]

Sett grenser. Noen barn trenger at man er ekstra tydelig. Og stå i kampene. Jo flere kamper du tar, jo færre blir det på sikt. Dersom du derimot gir etter når han klager/maser, kommer han til å klage desto mer til han får viljen sin neste gang.

Dere gjør ham en bjørnetjeneste med å alltid være med ham på han sine premisser. Her leker jeg kanskje 15 min, før jeg sier at nå skal mamma rydde på kjøkkenet. Du kan enten hjelpe til, eller leke selv. Sett frem noen leker han kan holde på med. Og vær konsekvent. Ignorer ham hvis han maser/ eller gjenta det du sa.

Og forbered ham før besøk. Snakk om forventningene på forhånd. 

Anonymkode: 2f381...e7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sett grenser. Noen barn trenger at man er ekstra tydelig. Og stå i kampene. Jo flere kamper du tar, jo færre blir det på sikt. Dersom du derimot gir etter når han klager/maser, kommer han til å klage desto mer til han får viljen sin neste gang.

Dere gjør ham en bjørnetjeneste med å alltid være med ham på han sine premisser. Her leker jeg kanskje 15 min, før jeg sier at nå skal mamma rydde på kjøkkenet. Du kan enten hjelpe til, eller leke selv. Sett frem noen leker han kan holde på med. Og vær konsekvent. Ignorer ham hvis han maser/ eller gjenta det du sa.

Og forbered ham før besøk. Snakk om forventningene på forhånd. 

Anonymkode: 2f381...e7f

Takk for fine råd. Veldig fint å høre helt konkret hvordan andre løser det. Vi skal prøve dette!

Tror en del av problemet er at vi foreløpig bor på 60 kvm og begge til enhver tid er veldig tilgjengelige, som to butlere. Man får aldri trukket seg unna i eget hjem, uten å gå ut. Heldigvis skal vi flytte snart og få to etasjer, noe jeg tror kan hjelpe i seg selv på selvstendigheten. 

Men godt råd med tydelige rammer og snakke om forventningene på forhånd! 

 

Anonymkode: 0ac39...9bb

[AnonymBruker]

Jeg har en på 4 år som er ganske lik det du beskriver, også har jeg en på 2 som er ganske ulik. Tenker det er personligheten, så veileder at det ikke er greit å avbryte når voksne prater. 

 

Hvorfor må dere være to stykker rundt han?

Anonymkode: 4d91c...c2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Hei, jeg er gravid og utmattet av treåringen vår. Han er den mest masete ungen som finnes. Hvis vi er i selskap med venner og deres barn, så går de andre barna å leker. Imens vårt barn stadig kommer til oss voksne, maser, krever oppmerksomhet. Hvis vi sitter rundt bordet skal han alltid prate og le høyest. Hvis vi skal ut å gå til lekeparken kan han ha tre breakdowns bare på vei dit, fordi han har vondt i foten, fordi han er sliten, fordi han plutselig vil noe annet. Når vi er hjemme må en, gjerne to være rundt han. Han skal til enhver tid ses og høres og er ekstremt høylydt. Dette er forferdelig usjarmerende for alle rundt. Hvis vi prøver å få han til å leke alene så ender han opp med å bare mase og mase til en av oss må sitte med han. Det er absolutt ikke slik jeg ble oppdratt, da vi hadde besøk så var det helt naturlig at vi barna gikk på rommet å lekte sammen, ikke gnagde på voksne. Jeg sliter med å skjønne hva som er normalt, men dette er slitsomt og kommer ikke til å fungere i lengden med en baby som kommer snart. Vil gjerne ha noen tips til hva vi skal gjøre, eller ord om at vi bare må akseptere han. 

Anonymkode: 0ac39...9bb

Dette er et slikt innlegg som får en til å lure på om er sant, både om barnet er så krevende og om den som skriver forstår så lite av et barns liv og behov. 
Hva om du får ett barn til som er prikk likt dette barnet du tror er unormalt, men som er helt normalt? 
Barn kommer i ulike varianter. Dette barne5 er helt innen for normalen, det er foreldrene her som er unormale fordi de ikke klarer å forstå barnets behov for nærhet, trygghet og oppmerksomhet. 
Hva du ts gjorde da du var tre år, husker du neppe. Du kan helle rikke sammenligne en treåring i dag med ditt liv for kanskje tredve år siden. 
Sier bare en ting her, det er barnet det er synd på, som har vært uheldig med sine foreldre. 

Anonymkode: 238b1...8b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er et slikt innlegg som får en til å lure på om er sant, både om barnet er så krevende og om den som skriver forstår så lite av et barns liv og behov. 
Hva om du får ett barn til som er prikk likt dette barnet du tror er unormalt, men som er helt normalt? 
Barn kommer i ulike varianter. Dette barne5 er helt innen for normalen, det er foreldrene her som er unormale fordi de ikke klarer å forstå barnets behov for nærhet, trygghet og oppmerksomhet. 
Hva du ts gjorde da du var tre år, husker du neppe. Du kan helle rikke sammenligne en treåring i dag med ditt liv for kanskje tredve år siden. 
Sier bare en ting her, det er barnet det er synd på, som har vært uheldig med sine foreldre. 

Anonymkode: 238b1...8b9

Men kjære, at barnet er sånn er vel ingen uenig i, men det går jo an å hjelpe et barn som er sånn til å leke mer selvstendig og å ikke konstant avbryte voksne. 
 

Jeg syntes at ts har fått gode tips her jeg. Snakk med barnet på forhånd, avklar forventninger. Gi full oppmerksomhet når dere er på, og si i fra at du kommer til å trekke deg ut av leken på et tidspunkt. Tilby at barnet kan være med deg i dine gjøremål i stedet, og vær konsekvent. 

Anonymkode: 9d5d5...03f

[AnonymBruker]

Det høres ut som dere kanskje har litt høyt servicenivå og det har gjort barnet litt uselvstendig? Ettersom du omtaler dere som butlere. 

Kanskje det hadde vært lurt å venne barnet på at dere også gjør andre ting. Være i leiligheten, blid og grei, men opptatt innimellom. Hvis barnet kommer bort for oppmerksomhet, så gi blikkontakt, smil og klem hvis vil ha, men ikke kast alt opp i været. 
 

Mamma lager middag nå, vi kan leke etterpå. Pappa leser avisen, vil du lese i en bok? Nå skal de voksne sitte her og prate, og barna leke på rommet. Vil du jeg skal bli med deg på rommet i starten? Så skal jeg sitte med de andre voksne etterpå.

Dette er ikke gjort i en fei. Men litt justering ofte vil hjelpe. Samtidig er barnet 3 år, så kan behøve hjelp til å komme igang i nye situasjoner. 

Veksle imellom full oppmerksomhet på barnet, og ikke. Ingen barn har godt av oppmerksomhet hele tiden. De behøver å kjede seg litt. 
 

Anonymkode: 8e062...a67

[AprilLudgate]

1: Han er bare en liten treåring

2. Barn flest i den alderen kan være ganske intense

Du husker neppe hvordan du var som 3åring, mulig du eller partner var likedan.

Følelser er store og kaotiske i denne alderen, og et mer stille barn er ikke et «snillere barn». 

Hva sier de i barnehagen da, om samspill/lek osv?

[AnonymBruker]

Hvorfor vil dere ha flere barn, når dere ikke liker det dere allerede har? Håper dere nummer to blir mer sjarmerende?

Anonymkode: ce561...6ed

[minister-mio]

Det er veldig tydelig at du ikke liker barnet. Du må gjøre noe med det