Arbeidsfordeling i hjemmet

[Far til 2]

Unnskyld meg - men denne bekreftelsen burde sitte inne i deg som person og ikke komme utenfra ved at barna "trumfer igjennom" som du sier - og hvorfor i all verden hadde ungene dine behov for en tredjeperson til å se deres behov og sørge for å hjelpe dem - det burde da vitterlig være en god forelders ansvar.

...

←

Fordi barnas mor ikke aksepterte barnas ønsker og meklere, etc ikke ønsket å lytte til barna. Det var en tilfeldighet at barna på eget iniativ tok tak i problemet de følte de hadde mht bosted. Jeg kunne ikke gjøre noe mer om jeg ikke ønsket å gå til rettsak og lage enda større samarbeidsproblemer.

...

"Triumferer" du fordi hun nå er den som ikke "får" ha kontakt med sine barn? Ikke? Vel - forklar meg hva du gjør her da???

←

Det er ingen grunn til å triumfere ettersom jeg vet at dette skaper et enda vanskeligere samarbeidsklima, noe som opprettholder barnas ønske om en god mor og far. Det er ofte triumfen ved å vinne loddet som sier hvor barnet skal bo som er konfliktskapende der en faktisk ser at løsningen ikke er det barnet ønsker. Jeg tror faktisk fedre med daglig omsorg OFTERE (ikke bestandig) er litt mer ydmyke mhp sin egen rolle som bostedsforelder fordi vi vet at vi da kommer i en uvanlig rolle som medfører at mange øyne blir rettet mot oss. Menn er med andre ord langt mer redd for "å gjøre noe galt" som bostedsforelder.

Feil - feil, feil!!! Vi blir ikke påført rettigheter som foreldre.. Vi påtar oss et ansvar! Et ansvar om å gjøre det beste for barna våre i enhver situasjon som inntreffer - også et sammlivsbrudd som er sårt og vanskelig. Det er spesielt da foreldrene må vise seg dette ansvaret verdig uten å fordele skyld og bruke barna som et middel heller enn ett mål.

...

←

Som foreldre blir vi tilført retten til å overse barnas behov. Bostedsforeldre kan fjerne barna hundrevis av mil, og begrense samværet til 1-2 ganger pr år. Samværsforelder kan også flytte å dermed trenere samværet. Men en slik samværsforelder viser vel med en slik handling at det å begrense samværet så mye ikke gir de beste kortene til å ha rollen som bostedsforelder. En bostedsforelder opprettholder imidlertid inntrykket av å være best egnet til omsorg, selv om vedkommende fratar barnet mulighet til samvær. Det siste viser at barnets beste er av minimal betydning ved valg av bostedsforelder.

Myndighetene? Er det deres ansvar å lage lover som regulerer sunn fornuft og medmenneskelighet? Er det deres ansvar å ivareta barna vi som foreldre valgte å sette til verden? Er det myndighetene som feiler?

←

Ja dette er myndighetenes ansvar. Det finnes lover mht at barn skal bli ivaretatt når de kjører bil. Det finnes lover som sier at vi må stoppe om vi ved et uhell kjører på noen og skader de. Det finnes lover som tilsier at barn har rett (plikt) til skolegang, etc, etc. Det finnes imidlertid ingen lover som tilsier at vi ikke kan frata barn retten til samvær med en oppegående samværsforelder.

På dette punktet har myndighetene feilet TOTALT.

Og hvorfor ikke skrive "mor" i stedenfor å skjule dine meninger i "noen"? Du må da skjønne at vi er våkne og generelt oppegående mennesker som ikke er dummere enn at vi leser hva du egentlig skriver - "mødre er no dritt mannen kunne klart seg uten om han kunne føde sine barn selv"....??

←

Jeg skriver "noen" fordi det også finnes organisasjoner som ønsker å nedprioritere barns ønske om samvær med begge foreldrene. Det finnes også "noen" samværsforeldre som ikke ønsker å ta ansvar slik det finnes "noen" bostedsforeldre. "noen" er også en referanse til myndigheter og "forståsegpåere" som ikke ser dette med barnas behov for samvær som like viktig som f.eks. hvilken farge en ambulanse har.

La meg fortelle deg at det trengs to for å danse tango i fall du ikke visste det, det trengs to for å lage problemer, og det trengs to for å lage barn - ergo trengs det to for å ivareta dem også.. Det betyr BÅDE mor OG far i de fleste tilfeller.......

Så ta med deg dine smådiskriminerende holdninger mot kvinner et annet sted - eller innse at det i sammværssaker faktisk er like mye menn som kvinner som "saboterer" barna sine!

←

Jeg har ALDRI sagt at samværsforeldre ikke saboterer barna sine. Jeg har faktisk sagt det stikk motsatte. Jeg forsøker ikke å diskrimnere mødre på et generelt grunnlag fordi jeg vet at det er stadig flere som prioriterer barna fremfor seg selv. Men vi må innse at dagens lovverk som nesten oppfordrer bostedsforeldre til å knuse et barns ønske om mye samvær ikke kan sies å være en løsning som er til barnets beste. Derfor setter jeg også spørsmålstegn ved om en slik forelder egentlig er det beste valget mht bosted for barnet. Hva er årsaken til at det er "barnets beste" å miste enhver kontakt med samværsforelder slik 10.000-vis av barn har opplevd ?

[Far til 2]

Hvordan klarer du å vri samarbeidet til å gjelde husarbeid? Hva har husarbeid med samvær med barn å gjøre? Om far gjør like mye husarbeid som moren, men bruker veldig lite tid sammen med barna, er det egentlig et godt samarbeid? Og kvalifiserer det til at far bør få like mye samvær som mor, ved et eventuelt brudd?

Går det an å sammenligne husarbeid med samvær med barn?

←

Jeg skal forsøke å finne tilbake til tidsforbrukundersøkelsen fra SSB (tror den er 2-3 år gammel). Den undersøkelsen viser at forskjellen i tidsforbruk mht BARNA er enda mindre enn forskjellen i tidsforbruk som går på hjemmearbeid.

[Gjest Gjest]

Er det mulig å enes om at utgangspunktet for bruddet ofte er årsaken til konfliktene? Og hvem som tillegger hvem skyld for at det gikk galt osv?

Hvis - og det er et stort hvis - far eller mor er den som hele tiden før bruddet utviste hovedomsorg for barna, da med tanke på både fysiske og psykiske(følelsesmessige) behov, er det ikke da naturlig at denne også fortsetter dette etter et brudd? Og at den andre forelderen innrømmer overfor seg selv først at h*ns rolle er selvpålagt ut fra hvordan h*n viset seg i forholdet?

Hvorfor skal man plutselig få vektlagt evner man tidligere ikke viste man hadde fordi man på død og liv skal "vinne" ungene?

Og hvordan kan du sammenligne en lov om sikring med dette? Det burde ikke være nødvendig å lovpålegge foreldre å ta vare på sine barn - men desverre er det slik i dag, og jeg føler vel ikke akkurat at du bidrar til å minke frustrasjonen og forventnigspresset foreldre i dette forumet måtte ha med dine innlegg heller...

Det er først og fremst foreldrene sitt ansvar å sørge for sine barn, ikke sammfunnet, ikke myndighetene og ikke tredjepersoner i form av megling eller andre instanser - det burde være lovregulert hvem som kunne få barn heller enn hvem som skal ha barna ved et brudd.....

[Far til 2]

Er det mulig å enes om at utgangspunktet for bruddet ofte er årsaken til konfliktene? Og hvem som tillegger hvem skyld for at det gikk galt osv?

←

Jeg tror det ikke er årsaken til bruddet som er årsaken til konfliktene i etterkant. Det er nok oppe som et tema i de hektiske ukene meklingen foregår, men meklingen som foregår er egentlig ment for å finne en god løsning for barna i ettertid. Og det er uenigheten rundt dette og økonomi som skaper de langvarige konfliktene. Et brudd uten barn involvert gir tilnærmet ingen konflikter sammenliknet med "barnefordeling".

Hvis - og det er et stort hvis - far eller mor er den som hele tiden før bruddet utviste hovedomsorg for barna, da med tanke på både fysiske og psykiske(følelsesmessige) behov, er det ikke da naturlig at denne også fortsetter dette etter et brudd? Og at den andre forelderen innrømmer overfor seg selv først at h*ns rolle er selvpålagt ut fra hvordan h*n viset seg i forholdet?

Hvorfor skal man plutselig få vektlagt evner man tidligere ikke viste man hadde fordi man på død og liv skal "vinne" ungene?

←

Desverre er ikke "evner" som forelder del i vurderingen mht hvor barn skal bo. Arbeidsfordeling før bruddet er ofte basert på økonomi og foreldrenes enighet om hvordan de skal løse arbeidsfordelingen i den fasen.

En mor (eller far) som har brukt deler av tiden til arbeid/karriere fordi dette ga best økonomisk utbytte for familien, kan godt være best egnet til omsorg, men har før bruddet inntatt en annen rolle av praktiske årsaker.

Det viktigste er imidlertid at det ikke er foreldrenes evner (snakker da om normalt oppegående voksne) som omsorgsforelder som bør være avgjørende. Det er normalt ørsmå forskjeller vi snakker om i de aller fleste tilfellene. Derimot er det snakk om å ivareta et barns ønske og behov for samvær med en forelder det er glad i. Om forskjellen i tidsforbruk med barnet f.eks. er 45 minutter daglig betyr ikke dette at barnet er mindre knyttet til den forelderen det er minst sammen med. Og om vi ser på tallene fra tidsforbrukundersøkelsen som SSB gjorde for noen år siden tyder det på at gjennomsnittlig forskjell i tidsforbruk til samvær med barnet er helt minimal (ser da bort fra barselspermisjonen)

Og hvordan kan du sammenligne en lov om sikring med dette? Det burde ikke være nødvendig å lovpålegge foreldre å ta vare på sine barn - men desverre er det slik i dag, og jeg føler vel ikke akkurat at du bidrar til å minke frustrasjonen og forventnigspresset foreldre i dette forumet måtte ha med dine innlegg heller...

←

???

Vi har lover for det meste for å ivareta foreldrenes rettigheter, økonomi, etc, etc. Når vi ser at foreldre er mer opptatt av å iverata egne rettigheter synes det for meg som om tiden er overmoden for å lage et lovverk som skal ivareta barna.

Vi har alle hørt om foreldre som trenerer samværet på en eller annen måte. Vi har alle hørt om barn som savner samværsforelder. Vi har alle hørt om barn som blir overlatt til Barnevernet. Hvorfor skal vi ikke ha en lov som ivaretar barns selvfølgelige rett til samvær med begge foreldrene ?

Norge var et av de siste vestlige land som integrerte FN konvensjonens del der det står at barn skal ha rett til samvær med begge foreldrene. Dette ble gjort for 2-3 år siden fordi myndighetne tidligere ikke så noen grunn til å ta del i denne delen av FN konvensjonen. Likevel ser vi at i praksis blir ikke barns rettigheter overholdt. Derfor må det bli en lovendring

Det er først og fremst foreldrene sitt ansvar å sørge for sine barn, ikke sammfunnet, ikke myndighetene og ikke tredjepersoner i form av megling eller andre instanser - det burde være lovregulert hvem som kunne få barn heller enn hvem som skal ha barna ved et brudd.....

←

Ja kansje vi kunne fått en lovregulering av hvem som skulle få barn. Det ville i det minste ført til at potensielle foreldre tenkte seg om på forhånd.

Det er klart at det ikke er myndighetene eller samfunnet forøvrig sitt ansvar å sørge for barna i utgangspunktet. Men når vi ser at flere 10.000 av barn i praksis mister retten til samvær bør myndighetene gripe inn. Men vi lever i et regulert samfunn på alle andre måter. Men barnas ønsker og behov etter samlivsbrudd som ikke er tilpasset på en sånn måte at barna blir hørt. Isteden har myndighetene laget et lovverk som sterkt oppfordrer til konflikt ved å frata barn retten til samvær om vi ser det rent praktisk. Utgangspunktet er at en av partene skal vinne alt, mens barna og den andre forelderen kan risikere å sitte igjen uten mulighet til samvær med den de er mest glad i i hele verden. Barn bør slippe å tro de har vært slemme og skylde på seg selv fordi de ikke treffer samværsforelderen slik de gjorde før bruddet.

[Gjest Gjest_jane how_*]

Selvfølgelig savner barna den andre forelderen når de ikke bor sammen! De savner jo ofte bostedsforelder når de er på helgebesøk også, de vil savne uansett! Spørsmålet er vel om barna har godt av å bo ett sted fast, eller om de takler feks 50/50 like bra. Om man mener barn bør ha ett hovedhjem, blir det vanskelig å ikke skulle savne den andre forelderen masse. Det sier seg jo selv. Når foreldre skilles, får man i snitt kun halve tiden med hver av dem i forhold til før. Pga høy lojalitet til begge foreldre, er det er håpløst dilemma hvem man skal tilbringe tid med om man får velge fritt, man får konstant dårlig samvittighet. Derfor mener jeg at i de fleste tilfeller (ikke omsorgssvikt etc) skal barn få bli hørt, men slippe å gjøre et valg, for ved et valg svikter man minst en av foreldrene, uansett. Ofte vet man ikke før i ettertid heller, hva som var best for barnet. (Jeg har selv sett konsekvensen av å ikke takle sin dårlige samvittighet foran foreldrene, kan slå hardt ut hos en sårbar tenåring som har hatt et umulig dilemma siden førskolealder) For noen funker noe, for andre funker noe annet, det er vanskelig å lage en lov som omhandler saker hvor følelser er involvert. Man kan bestemme det praktiske ja, men hvordan skal man dømme noen til å ikke være bitter og ikke slenge kommentarer? Det er ofte dét som er det vonde, småstikk og småkommentarer i det daglige ("du er akkurat som faren din!")

Kan du foreslå hvordan loven skal være, den som skal ivareta barnets beste?

[Gjest regine]

Bare for å vise hvordan noen stadig misbruker statistikk:

Deler man opp tallene fra SSB mht. hvem som gjør hva i hjemmet, viser det seg at kvinner gjør dobbelt så mye barnepass som menn. Tror tallene var hhv. 34 minutter pr. dag for kvinner og 17 for menn......

Finner ikke link, men tabellen sto i Dagsavisen 8. mars.

[Far til 2]

Bare for å vise hvordan noen stadig misbruker statistikk:

Deler man opp tallene fra SSB mht. hvem som gjør hva i hjemmet, viser det seg at kvinner gjør dobbelt så mye barnepass som menn. Tror tallene var hhv. 34 minutter pr. dag for kvinner og 17 for menn......

Finner ikke link, men tabellen sto i Dagsavisen 8. mars.

←

Dette med misbruk av statistikk forstod jeg ikke. Men om du ønsker en detaljert oversikt kan du søke på "sa52.pdf". Dette er en pdf fil som tar for seg hele tallmatrialet fra 1980 til 2000. statistikken er på 254 sider og tar for seg vanvittig mange tall.

Om du går inn på tabell 3.3 side 106 finner du bl.a. oversikt over forbrukt tid til omsorgsarbeid til barn (tallene er delt opp enda mer i hva slags omsorgsarbeid men jeg referer her til hovedtallene).

For kvinner og menn mellom 25-44 år (som er den mest aktuelle gruppen mht barn) vil du se at gjennomsnittstid blandt de som har utført omsorgsarbeid er 1 time og 25 minutter pr dag for menn og 1 time og 53 minutter for kvinner. Disse tallene ser ikke ut til å ta hensyn til barselspermisjon eller om du er nostedsforelder eller samværsforelder (men på det punktet kan jeg ta feil). Tallene er fra 2000.

Differansen mht omsorgsarbeid er med andre ord 28 minutter pr dag.

Jeg mener dette er så liten forskjell at en ikke kan si at barn blir vesentlig sterkere knyttet til mor enn til far. Å frata et barn uker og månder med samvær pga disse 28 minuttene er med andre ord ikke riktig og viser indirekte at myndighetenes ønske om å marginalisere den ene forelderen etter et samlivsbrudd ikke bør gjøres på et så tynt grunnlag.

Jeg mener ikke at vi skal lukke døren for en ordning tilsvarende dagens bostedsforelder og samværsforelder. men vi må åpne for flere alternativer. 28 minutters forskjell i tidsforbruk pr dag bør ikke oppmuntre til den samværstreneingen mange tusen barn opplever årlig.

Dette er et ansvar myndighetene må ta tak i ettersom foreldrene tydligvis ikke er sitt ansvar bevist.

[Gjest vsn]

Dere vet vel at statistikk ikke nødvendigvis er sant?!

Dere må ha vanvittig lite å gjøre når dere gidder studere statistikk

[Gjest Gjest]

Dette med misbruk av statistikk forstod jeg ikke. Men om du ønsker en detaljert oversikt kan du søke på "sa52.pdf". Dette er en pdf fil som tar for seg hele tallmatrialet fra 1980 til 2000. statistikken er på 254 sider og tar for seg vanvittig mange tall.

Om du går inn på tabell 3.3 side 106 finner du bl.a. oversikt over forbrukt tid til omsorgsarbeid til barn (tallene er delt opp enda mer i hva slags omsorgsarbeid men jeg referer her til hovedtallene).

For kvinner og menn mellom 25-44 år (som er den mest aktuelle gruppen mht barn) vil du se at gjennomsnittstid blandt de som har utført omsorgsarbeid er 1 time og 25 minutter pr dag for menn og 1 time og 53 minutter for kvinner. Disse tallene ser ikke ut til å ta hensyn til barselspermisjon eller om du er nostedsforelder eller samværsforelder (men på det punktet kan jeg ta feil). Tallene er fra 2000.

Differansen mht omsorgsarbeid er med andre ord 28 minutter pr dag.

Jeg mener dette er så liten forskjell at en ikke kan si at barn blir vesentlig sterkere knyttet til mor enn til far. Å frata et barn uker og månder med samvær pga disse 28 minuttene er med andre ord ikke riktig og viser indirekte at myndighetenes ønske om å marginalisere den ene forelderen etter et samlivsbrudd ikke bør gjøres på et så tynt grunnlag.

Jeg mener ikke at vi skal lukke døren for en ordning tilsvarende dagens bostedsforelder og samværsforelder. men vi må åpne for flere alternativer. 28 minutters forskjell i tidsforbruk pr dag bør ikke oppmuntre til den samværstreneingen mange tusen barn opplever årlig.

Dette er et ansvar myndighetene må ta tak i ettersom foreldrene tydligvis ikke er sitt ansvar bevist.

←

28 minutter per dag utgjør ca. 170 timer eller 4,5 uker fulltidsjobb (37,5 times uker) per år

1 time mer husarbeid utgjør ca. 365 timer eller 9,7 uker fulltidsjobb i året

Tilsammen utgjør dette 14,2 uker fulltidsjobb mer i året

Hadde du syntes det var greit at kvinner fikk 14 uker ekstra betalt ferie i året kun fordi de var kvinner? Synes du virkelig dette er lite? Synes du ikke menn bør yte litt og ikke bare kreve?

Er det virkelig slik at det finnes så mange misfornøyde menn som du vil ha det til? Kan det ikke tenkes at mennene selv velger å være samværsforelder i større grad? De fleste omsorgsfordelingene skjer vel utenfor rettsapparatet.

[Jane How]

Hvor har du egentlig hentet det fra, dette med automatikken i å få omsorgen fordi man gjør mer i huset?

[Far til 2]

28 minutter per dag utgjør ca. 170 timer eller 4,5 uker fulltidsjobb (37,5 times uker) per år

1 time mer husarbeid utgjør ca. 365 timer eller 9,7 uker fulltidsjobb i året

Tilsammen utgjør dette 14,2 uker fulltidsjobb mer i året

Hadde du syntes det var greit at kvinner fikk 14 uker ekstra betalt ferie i året kun fordi de var kvinner? Synes du virkelig dette er lite? Synes du ikke menn bør yte litt og ikke bare kreve?

Er det virkelig slik at det finnes så mange misfornøyde menn som du vil ha det til? Kan det ikke tenkes at mennene selv velger å være samværsforelder i større grad? De fleste omsorgsfordelingene skjer vel utenfor rettsapparatet.

←

Iflg.den siste undersøkelsen jeg leste (jeg kan forsøke å finne frem den også) var det 2 minutter (TO minutter) mer fritid til menn enn til kvinner pr dag. Årasaken til dette var at menn oftere gjorde annet arbeid (vedlikehold av bil, vedlikehold av hus, etc, etc). Men mitt argument i denne debatten er ikke disse 2 minuttene. Spørsmålet går isteden på om det er riktig å benytte de 28 minuttene som argument for å frata barn enda mer tid med far etter et samlivsbrudd. Er det riktig av oss å benytte dette som eneste objektive argument for å frata barn enda mer samvær med far.

Med dagens praksis er det mange som mener at disse 28 minuttene er grunnlaget for å frata barn enda mer tid med far etter et samlivsbrudd og minuttene blir derfor til timer.

Dessuten er det ingenting ved disse minuttene som sier at far ikke er like flink til å ivareta barnet som det mor er. det er ingenting ved disse minuttene som tilsier at barnet er nærmere knyttet til moren heller.

Ingen objektive undersøkelser eller statistikker som ikke omhandler synsing sier noe om at barna er fornøyd med å miste kontakten med far i urgangspunktet. Det eneste undersøkelsene evt sier er at barna har tilpasset seg den nye ordningen etter samlivsbruddet.

Mange barn vil ant. akseptere den nye ordningen som vi påtvinger dem fordi de ikke har noen mulighet til å påvirke det. Med det sier ingenting om at "alle2 er fornøyd.

Om jeg tar et tall utfra lufta og sier at 30% skulle ønsket seg felles omsorg, kan jeg ikke forstå hvorfor vi skulle nekte dem dette. Med felles omsorg som utgangspunkt vil vi tilfredstilt disse barnas behov + alle andre som ønsker en ordning på linje med dagens praksis. 10.000-vis av barn ville opplevd en helt annen trygghet mht kontakt med begge foreldrene.

Jeg forstår ikke hvorfor vi må nekte barn dette og tvinge dem inn i et annet samværsmønster om både de og samværsforelder ser på felles omsorg som beste alternativ.

[nallemaja]

situasjonen hos oss:

Vi er gift og har ingen planer om å skille oss, men OM det skulle skje ville jeg først foreslå 50-50 løsning så lenge ingen av oss hadde planer om å flytte langt vekk. Hvis dette ikke hadde gått hadde jeg gjort alt for at barna skulle være hos meg og ikke hos far. Grunnen til det er at det er jeg som gjør ALT som handler om barna, og det har jeg gjort siden de ble født. Jeg er på ingen måte en tyrann som ikke slipper far til. Jeg oppfordrer han stadig vekk til å gjøre mer sammen med barna, og til å delta i daglig stell, men han GIDDER ikke. Annenhver uke er han hjemme på dagtid, og da skal han passe ungene mens jeg er på jobb. Jeg er hjemme halv 2, og da har de stort sett ikke fått av seg pysj-genseren engang, har bare tatt på bukse og sokker, og så har de fått cornflakes eller honnikorn til frokost. Ingen har ryddet eller tatt seg av litt husarbeid osv. Så når jeg kommer må jeg sette igang å lage sunn mat, få på de ordentlige klær og få dem ut i frisk luft. Dette mener jeg er et godt grunnlag til å bevise at jeg vil ta bedre vare på barna enn han. Sammen fungerer vi fordi jeg har satt krav om hjelp til middag og oppvask, og ellers er vi gode venner og har det godt sammen. Barna liker pappaen sin, og han er veldig glad i dem, men når det gjelder stell og ansvar av dem er han ubrukelig...

[Gjest Kane]

Jeg tror det ikke er årsaken til bruddet som er årsaken til konfliktene i etterkant.

Nei selvfølgelig tror du ikke det... overrasker meg ikke...... *sukk* snakk om stabeist gitt, nesten kverulantisk til tider??

Det er nok oppe som et tema i de hektiske ukene meklingen foregår, men meklingen som foregår er egentlig ment for å finne en god løsning for barna i ettertid.

Mekling er vel kun påtvunget ved skilsmisse - og mange foreldre er jo ikke gift for ikke å snakke om at mange ikke en gang er samboere.....

Men der mekling foregår tror jeg det i utangspunktet er noe mange går til fordi de er noe de "må" uten nødvendigvis å ha innstillingen om at de er der for å "bli enige" - mange (slik som deg kanskje?) går dit for å få "medhold" i sitt syn på bruddet osv.....

Et brudd uten barn involvert gir tilnærmet ingen konflikter sammenliknet med "barnefordeling".

Nåja, vil ikke si alle er "venner" med noen de har brutt med - det er en romanitsert illusjon å fortsette være bestevenner etter et brudd uten å virkelig legge innsats i det... Barn eller ikke..

Desverre er ikke "evner" som forelder del i vurderingen mht hvor barn skal bo.

Tull og tøys! klart evner som forelder teller for hvem som skal ha ansvaret for barnet.. Hvordan kan du påstå noe annet?

For så å skrive ;

Det viktigste er imidlertid at det ikke er foreldrenes evner (snakker da om normalt oppegående voksne) som omsorgsforelder som bør være avgjørende. Det er normalt ørsmå forskjeller vi snakker om i de aller fleste tilfellene. Derimot er det snakk om å ivareta et barns ønske og behov for samvær med en forelder det er glad i.

Eh - er ikke det evner som forelder du snakker om her da???

om forskjellen i tidsforbruk med barnet f.eks. er 45 minutter daglig betyr ikke dette at barnet er mindre knyttet til den forelderen det er minst sammen med.

Når skal du skjønne at det ikke er snakk om å begrunne det kun med tid - hvor i all verden har du det fra? Selvsagt kan barnet være knyttet til den av foreldrene som jobber mest - men er det reelt å tro at barnet får det bra hos noen som jobber 50 timer i uken og hvor i allverden finnes den barnehagen som har åpent så lenge? Åååå - kanskje man skulle slutte jobbe for å ta vare på banra? Veel - hvorfor svarte gjorde de ikke det den dagen barnet ble født da??

Dårlig argument når bruddet er et faktum..

[Far til 2]

Nei selvfølgelig tror du ikke det... overrasker meg ikke...... *sukk* snakk om stabeist gitt, nesten kverulantisk til tider??

←

Kan du fortelle meg hvorfor det nesten aldri er tilsvarende konflikter når noen går fra hverandre og det ikke er barn i forholdet.

Mekling er vel kun påtvunget ved skilsmisse - og mange foreldre er jo ikke gift for ikke å snakke om at mange ikke en gang er samboere.....

←

Mekling er nå obligatorisk ved ALLE samlivsbrudd hvor det er barn involvert. Dette fordi det skal sikres (i den grad det er mulig) at barn får samvær med samværsforelder

Men der mekling foregår tror jeg det i utangspunktet er noe mange går til fordi de er noe de "må" uten nødvendigvis å ha innstillingen om at de er der for å "bli enige" - mange (slik som deg kanskje?) går dit for å få "medhold" i sitt syn på bruddet osv.....

←

Kansje noen går dit fordi de må. Hvilken bakgrunn du har for å antyde hva du tror er min årsak er antagelig ekstremt tynn. Skal du ha noen argumenter som veier litt bør du unngå denne typen antagelser.

Tull og tøys! klart evner som forelder teller for hvem som skal ha ansvaret for barnet.. Hvordan kan du påstå noe annet?

For så å skrive ;

"Det viktigste er imidlertid at det ikke er foreldrenes evner (snakker da om normalt oppegående voksne) som omsorgsforelder som bør være avgjørende. Det er normalt ørsmå forskjeller vi snakker om i de aller fleste tilfellene. Derimot er det snakk om å ivareta et barns ønske og behov for samvær med en forelder det er glad i."

←

Om du noen gang har vært til mekling skulle det være interesant å høre hvilke kriterier som legges til grunn ved disse møtene. Når jeg var til mekling gikk hele saken ut på å bli "enig", uten at noen vurderte foreldrenes evner som omsorgspersoner.

Det jeg sier i mitt innlegg er min forståelse av hva myndighetene mener. De mener at "det viktigste ikke er foreldrenes evner (snakker da om normalt oppegående voksne) som omsorgsforelder som bør være avgjørende". Denne antagelsen gjør jeg fordi det faktisk ikke er noen som vurderer foreldrenes omsorgsevne ved valg av bostedsforelder.

Eh - er ikke det evner som forelder du snakker om her da???

Når skal du skjønne at det ikke er snakk om å begrunne det kun med tid - hvor i all verden har du det fra? Selvsagt kan barnet være knyttet til den av foreldrene som jobber mest - men er det reelt å tro at barnet får det bra hos noen som jobber 50 timer i uken og hvor i allverden finnes den barnehagen som har åpent så lenge? Åååå - kanskje man skulle slutte jobbe for å ta vare på banra? Veel - hvorfor svarte gjorde de ikke det den dagen barnet ble født da??

Dårlig argument når bruddet er et faktum..

←

Igjen forstår jeg ikke hvilken bakgrunn du har for å antyde at jeg "ikke tok vare på barna" fra den dagen de ble født. Fom "pappapermisjonen" mener jeg, på et subjektivt grunnlag,at barna var sterkere knyttet til meg enn til moren. Men det var aldri noen vurdering av dette av en objektiv 3,part.

Og HVIS !!!, jeg brukte 28 minutter mindre pr dag sammen med barna, synes jeg dette er et syltynt grunnlag å frata barna enda mer tid sammen med meg på. Isteden bør vi oppfordre fedre til å bruke mer tid sammen med barna etter et samlivsbrudd. Jeg forstår at dette kan være vanskelig fordi mødre OG FEDRE er sterkt knyttet til barna. Men så lenge barnas ønsker og behov ikke er med i vurderingen av bostedsforelder og tradisjoner er viktigere enn partenes tilknytning til hverandre (dvs at 1 part vinner frem uavhengig av barn og den andre forelderens ønsker) er det ikke overaskende at det blir slik det blir. Men jeg forsøker virkelig å få folk til å forstå at dagens praksis ikke er "fair" ovenfor barna.

Derfor mener jeg fortsatt at barnas manglende mulighet til samvær og omsorg fra begge foreldrene, er basis for de aller fleste konflikter etter samlivsbrudd.

Vi kan ikke fortsette å frata ALLE barn retten til felles omsorg selv om dette ikke passer ved etthvert samlivsbrudd. Vi kan heller ikke fortsette å "påtvinge" barn den ene forelderen fremfor den andre uten ytterligere vurdering av omsorgsevnen. Og vi kan ihvertfall ikke fortsette å frata barn samvær med oppegående foreldre vha flytting over lange avstander, - selv om foreldrene seg imellom ikke lenger er kjærester.

Pr i dag er det bare de mest oppegående foreldrene som tør velge utradisjonelt der de ser at dette er en god løsning. Dette må vi få utbedret så fort som mulig.

Endret 11. mars 2006 av Far til 2

[Gjest Gjest]

Det jeg sier i mitt innlegg er min forståelse av hva myndighetene mener.

Din forståelse betyr ingenting - loven betyr alt. Man skal ikke tolke - det finnes alt tolkninger i forhold til lovene i rettstiende, avsagte dommer etc.

[Far til 2]

Din forståelse betyr ingenting - loven betyr alt. Man skal ikke tolke - det finnes alt tolkninger i forhold til lovene i rettstiende, avsagte dommer etc.

←

Da kan du kansje fortelle meg hvorfor foreldrenes egenskaper som foreldre ikke blir evaluert under mekling ?

Loven sier nemling ingenting om at slike egenskaper skal vurderes.

Vi har kun praksis å holde oss til. Og praksis sier at 90% av barna blir boende hos mor uten den nevnte evalueringen. Hvordan vet vi at dette er "barnets beste" til enhver tid ?