Mitt babysyke sinn...

[Freyja]

Hei! Jeg er ny her!

Har vært innom og tittet over en lengre periode, så har fått for meg litt hvordan ting fungerer i alle fall - men veldig nyregistrert.

Jeg er egentlig ikke prøver, men mitt babysyke sinn trenger en sutre/trøste/frustrasjons/glede-dagbok inntil min kjære blir klar (om forhåpentligvis ikke altfor lenge).

Situasjonen er den at jeg er forferdelig babysyk. Det er faktisk ganske forferdelig. Kjennes som jeg er ufrivillig barnløs og langt oppe i førti-åra med den lengselen jeg har. Ser ut som om alle er gravide eller har barn når jeg er ute og går. Det at min kjære vil vente noen år gjør det hele mye mye verre.

Men jeg har et håp! Jeg tåler ikke hormonell prevensjon - reagerer med å ha mensen konstant, med totalavhold som resultat, og da er jo hele greia med prevensjon ganske bortkastet. Alle som har prøvd å bruke kondom over lengre tid vet hvor frustrerende det er å alltid skulle avbryte akten - en gang i blant er jo greit, men romantikke blir liksom borte, det er så hemmende. Så etter mye om og men har jeg begynt på pessar! Legen min sa at det ikke er den sikreste metoden som finnes, men jeg tenkte da for meg selv at "ingenting er vel 100% sikkert?" Så leste jeg på nettet at ti av hundre kvinner blir gravide i løpet av et års bruk (noe usikre tall, tror jeg - men det er ikke poenget). Det betyr at sjansen for at det skal skje et uhell er ganske stor!

Og så lenge jeg bruker prevensjonen riktig kan vel ingen arrestere meg for å håpe og drømme, kan de vel?

Jaja, jeg sitter her på KG og leser innlegg, er litt inne på forskjellige sider på nettet etc. og drømmer til det skjer noe.

Forresten; all lykke til dere som allerede er prøvere!

hilsen meg

[Freyja]

God morgen god morgen!

Har skjønt at jeg ikke er den eneste utålmodige og frustrerte venteren her inne... Men er det så mange andre som har prøverdagbok?

Det er det kanskje ikke....

Uansett, jeg skal snart hente nevøen min. Skal ha ham til imorgen, fordi hans mor er på nattevakt og hans far klatrer i Kilimanjaro. Broren min er litt vill... Men det gjør ikke lengselen etter et eget barn mindre; nevøen min er i tillegg verdens skjønneste barn, bare blid og sier masse rart. Hadde han enda vært skikkelig sutrete. Ikke at det hjelper. Jeg kjenner det verke i eggstokkene uavhengig av om barnet gråter eller ler...

Føler meg nesten litt patetisk...

Oi, så mye klokka er! Nå må jeg komme meg i dusjen.

Blir en god dag, føler det på meg!

Ha det bra alle sammen!

[Gjest gjesta]

Håper han vil prøve snart!

Kan forstå det er frustrerende ja!

[Lucky?]

Ganske mye felles her vi Freyja!

Begge er babysyke, men samboere som ikke er full så klare som oss

Vi er veldig gla i barn, liker å strikke, og jeg skulle også gjerne hatt et piano, men ikke plass her jeg bor nå, men vi skal også bygge hus, så da blir det nok plass

Rare greier...

Ha en fortsatt fin kveld

[Freyja]

Hei Lucky117! Så gøy å få besøk!

Jeg synes det er godt å vite at jeg ikke er alene...

Nå er det nyheter!

God kveld til dere alle!!!

[Freyja]

Hei, og god formiddag!

Jeg har fått ut en del frustrasjon gjennom tråden min "noen ventere her" i "Prøvere og ufrivillig barnløse". Men har bare oppdaget hvor klar jeg virkelig er for å få barn.

Jeg hadde nevøen min på to og et halvt fra mandag til i går. Han er veldig aktiv. Våknet av mareritt rett over 0500, og fikk ikke sove igjen. Vi lå og småpratet og koste oss til 0630, da sto vi opp og spiste frokost. Utover dagen hadde vi besøk av en hund, nevøen min lekte med kattene og vi var ute og akte. Jeg var sliten da jeg leverte ham på ettermiddagen - ekstra sliten fordi han blir så gira her, at han ikke sov på dagen, så han ble veldig overtrett - men det var en deilig dag! Han er en glad gutt som finner på sprell hele tiden. Kjempemorsom!

Og jeg vil veldig gjerne ha "en sånn en" jeg og!!!! ...

Det er vondt å ikke være på samme plan som min kjære i et, for meg, så viktig spørsmål som dette. Han kan ikke se problemet med å vente, jeg er jo såpass ung at klokken tikker ikke ennå, og han kan ikke skjønne den lengselen jeg har. Han sier han vil vente i noen år, og jeg kjenner jeg blir helt på gråten, for jeg har på en måte ventet så lenge allerede. Han vil gjerne ha barn, men det er ikke "riktig tidspunkt".

HVA BETYR RIKTIG TIDSPUNKT?!?!?!?!?!

Jeg skjønner ikke når dette tidspunktet er. Det må vel være når man er i stand til å gi et barn en god opppvekst og masse kjærlighet?

I så tilfelle er vi der for en stund siden...

Hulk...

[Glossy]

Hei hei!!

Tenkte jeg skulle besøke dagboken din en tur.

Skjønner deg veeeeldig godt. Tror jeg hadde blitt gal av svaret; vente noen år. Jeg var SÅ klar da jeg først var klar for barn, og da hadde jeg dødd av et slikt svar

For å si det sånn, så finnes det IKKE riktig tidspunkt. Vi planla den første graviditeten ned til minste detalj og brukte eggløsningstester. 14 dager etter da testen slo ut positivt, fikk vi litt hetta begge to for DETTE var jo ingen god tid å få barn

Men 9 mnd etterpå var det det beste som noen gang har hendt!

Og nå er vi sååå klar for en til

Håper du snart får med deg mannen til å lage et slikt vidunder!!

[Lucky?]

Innom med en liten morgen

Håper du får en fin dag...sender en søt liten og masse fristelser til samboeren din...hehe

Ha en fin dag

[Freyja]

Hei alle sammen!

Jeg hadde den mest vidunderlige drøm i går... Drømte at jeg hadde en liten, nyfødt sønn. Jeg ammet ham, og han tittet opp på meg med store, klare øyne. Verdens vakreste, skjønneste, lille fjes...

Jeg blir gal av slike drømmer!

I dag er jeg frustrert til tusen! Jeg hadde el for 8 dager siden (har alltid tydelige symptomer), el-slim og masse sengekos. Med prevensjon, det skal nevnes! Men tingen er det at kroppen min er så rar! Og jeg hadde nettopp en liten blødning, som varte ca tre tørk. Og jeg har regelmessig syklus uten mellomblødninger! Leste et sted at man kan få festeblødning...

Og i mitt babysyke sinn skaper jeg vel nesten symptomer...

Jeg blir gal.

Glossy: Jeg prøver å forklare det med "riktig" tidspunkt, men han har visst bestemt seg...

Lucky117: Hei igjen! Sender en god tilbake! Jeg håper disse fristelsene fungerer...

Ha en god dag. Forhåpentlig uten slike frustrasjoner som mine...

[Freyja]

Jeg sitter her og spiser sjokolade og drikker te, og egentlig kunne ikke morgenen vært særlig mye bedre! Bortsett fra at jeg ikke ble vekket grytidlig av en liten en, da... Men jeg får vel oppleve det om ikke altfor lenge, håper jeg!

Det er nydelig vær ute, tror jeg skal gå en lang tur. Eller - jeg er forsåvidt nødt til det. Jeg har så vondt i hoftene nå for tiden, at jeg må bevege meg for ikke å "stivne" helt. Jeg prøvde å trene i går. Klarte 15min oppvarming, så måtte jeg bare tøye ut og gi meg... Veldig frustrerende! Spesielt med tanke på at jeg ikke har den kroppen jeg engang hadde lenger. Ikke at jeg veier for mye eller noe sånt, er egentlig ganske fornøyd, men merker at jeg ikke er VELTRENT lenger. Merker at jeg ikke er liker sterk. Jeg har jo aktivt drevet med svømming, klatring, dansing, en liten periode boksing, spinning/sykling, aerobic, styrke... Var instruktør og greier, før jeg trente på meg en skade jeg ikke klarer å gjøre noe med. Skal begynne på ny runde med spesialister nå!

Kommer sikkert til å bo i rullestol den dagen jeg blir gravid, med de hoftene jeg har. Jeg har tross alt "hypermobile ledd", det ble ikke oppdaget før etter skaden, og en eventuell bekkenløsning er vel ganske så sannsynlig.

Men... DET SKREMMER MEG IKKE DET HELLER!!!

Jeezes... Til å bli gal av...!

Jeg tror jeg skal søke på ny jobb, jeg. Føler jeg trenger det. Men vet ikke helt heller... Nåja, får diskutere det opp og ned i mente med min kjære!

Vi skal begynne å bygge hus til sommeren! Kanskje før... Men nå har vi fått et tilbud: det er en kar som muligens vil "bytte" en eiendom vi har VELDIG lyst på, men absolutt ikke råd til mot et hus vi bygger. I så tilfelle får vi eiendommen til ca en tredel av taksten. Tenk om det går i orden!!!! Hadde vært helt fantastisk... *optimist*

Huff... Min svigerinne er gravid, drøye 20 uker på vei, er hun vel nå. Jeg er så misunnelig!!! Har et lite, svart dyr i magen min som skuler og gråter litt for seg selv... Blir helt på gråten når jeg tenker på henne! Vil så gjerne glede meg på hennes vegne, men jeg er så misunnelig at det blir vanskelig. Får tårer i øynene, fordi hun skal få oppleve noe jeg har ventet så lenge på... Jeg er ikke bitter altså, jeg kommer til å bli en like god tante for dette knøttet som for nevøen min, men jeg merker at jeg sliter med det... Lengselen min er jo så enorm...

Jaja - ha en god dag alle sammen!!!

Endret 11. mars 2006 av Freyja

[Knøttet]

hei på deg!

Tenkte bare jeg måtte stikke innom, ble nysgjerrig av tittelen din;)

Må si jeg kjenner meg igjen, ja! Jeg har også veeeldig lyst på baby ... og føler jeg ser gravide overalt, og alle rundt meg blir gravide (føles det som). Samboeren min er vel like klar som meg- men jeg er under utdanning og han har ikke fast jobb ... typisk. Og jeg virkelig haaaaaaaaaater å vente ...

Du får ha lykke til, håper han ombestemmer seg eller finner ut at han vil ha baby snart!!

[Freyja]

God dag god dag!!!

Hei Teria, så hyggelig med besøk. Ja, det er ikke gøy når min kjære er så treg...

Jeg sitter her foran pc'en og bare koper, er skikkelig sliten etter jobb... Og jeg har en oppgave jeg skulle skrevet, men kommer liksom aldri ordentlig i gang. Leiligheten må vaskes og ryddes og jeg kjenner jeg trenger noe middag. Hodet verker og jeg er kvalm.

For en ettermiddag... Heldigvis har dagen vært god, men nå er jeg sliten. Har veldig vondt i hoftene for tiden, klarte nesten ikke gå her om dagen. Så huff...

Jeg må hvile litt snart jeg...

til neste gang!

[Knøttet]

Hei igjen

Trege kjærester er kjipt, ja ... prøver å kurere min, har ikke funket enda

Huff, det er så kjipt når man har kommet hjem etter å ha jobbet og er skikkelig sliten og så har man mye mer man må gjøre ... Men når du får gjort ferdig alt kan du jo bare sette deg ned og kose deg og slappe av leeeeenge;)

Du får ha en god og avslappende helg!

[Gjest gjesta]

HVor gamle er dere?

Føler han seg kanskje for ung til å få barn nå tror du?

Det kommer etterhvert, nytter ikke å mase for da tar det enda lengre tid dessverre..

[Glossy]

Hei hei!!

Bare innom for å ønske deg en super søndag. Høres ikke godt ut med de leddene dine. Har fått litt problemer der jeg og etter fødselen, men vi prøver å finne ut at det!!

Har sett danseprogrammet på tv2, og det var artig!!

[Freyja]

Nei og nei så mange svar jeg har fått!!! Moro!!!

Teria: Håper du har hatt en flott helg! Jeg har for det meste bare slappet av og pleiet mine vonde hofter...

Epica: Jeg er selv ei lita jente på nesten 22. Min kjære er eldre enn meg, og på andre områder enn barn har han panikk for at han føler han er så sent ute - han eier ikke eget hus (leier, men vi skal begynne å bygge nå! ) og føler han henger etter, så... Men jeg maser ikke, jeg gjør ikke det. Her om dagen sa jeg til ham at jeg håper han vil bli mer babysyk når han blir onkel til sommeren, for før han blir det er det ikke så mye jeg kan gjøre. Da svarte han bare "Nå, det er vel opp til deg, er det ikke?" Skjønner ikke helt hva han mente...

Glossy: Hei og hopp! Jeg har hatt skikkelig problemer med hoftene i helgen, klarer ikke stå lenge nok til å få vasket opp alle kjelene etter middagen en gang... Må ta pauser hele tiden.

Men nå er jeg heldigvis sykemeldt fra jobben i to uker framover (foreløpig), skal ha behandling på torsdag - gruer meg, pleier å gjøre vondt... Men men!

Ellers har jeg vært veldig sår og lei meg i helgen. Jeg måtte dra hjem fra jobb pga smertene, og fikk veldig pepper av sjefen for det. I tillegg fikk jeg mensen på lørdag, og det gjør ikke ting bedre. Jeg hadde så sterke smerter på kvelden, både mensen og hoftene, at jeg ikke kan gjøre rede for hele kvelden.

Men det som er sprøtt, er at kroppen min kobler inn når jeg har så sterke smerter - det er vel egentlig ikke sprøtt, det er jo et godt tegn at ting fungerer - men det er veldig spennende å kjenne på hva som skjer. Det er som om jeg skulle blitt sprøytet full av beroligende og smertestillende. Det tar litt tid fra jeg får vondt og til kroppen klarer å få skikk på det, men når det skjer, er det som om jeg er neddopet. Det blir vanskelig å få kontakt med meg - jeg får med meg det som skjer rundt meg, men det føles bare ikke så interessant, jeg mister kontroll og kraft i kroppen - klarer ikke gripe etter ting, må ha hjelp til å finn vannflasken, for mister all koordinasjon osv. Skikkelig merkelig. Men det er godt det er sånn - smertestillende funker jo ikke, så...

Men jeg har gått litt til homeopat for diverse ting (og tro meg, det hjelper, anbefales på det varmeste!), og han har en teori om at menssmerter skyldes at kroppen forbereder seg på fødsel. Jeg har jo hørt at mange som har mye mensplager gjerne har lettere fødsler enn andre - om det virkelig stemmer vet jeg ikke, men det høres veldig riktig ut; menssmertene mine kommer jo i tak, som veer - det er jo noe som skal ut av livmoren, mener jeg. Nå, time will show!

Min svigerinne har begynt å få mage, forresten - en liten søt en. Hun er nå i 20. uke, og jeg er så misunnelig at jeg blir helt på gråten.

Det er så mange som synes jeg er helt på tur - ikke fylt 22 og så klar for baby. Men, som jeg har skrevet i UBJ (en annen dagbok); jeg har vært babysyk fra før jeg kom i puberteten.

Jeg har stadig drømmer hvor jeg er eller er i ferd med å bli mor - har hatt mange drømmer hvor jeg er gravid, føder eller har barn. Og alle er fyllt av en helt vidunderlig følelse... Den første drømmen jeg kan huske å ha hatt, var da jeg var fem år. Jeg drømte at jeg lå i sengen ved siden av babyen min - da jeg våknet gråt jeg etter barnet mitt, for det var jo ikke der (hadde ingen bamse/dokke i sengen heller, kan ikke komme derfra) - skjønner? Jeg var 5 år!

Jeg er en mor uten barn, rett og slett. Jeg suger til meg alt jeg kommer over om graviditet, fødsel, barneoppdragelse, utvikling hos barn - you name it! Hvis jeg har levd tidligere, har jeg dødd fra barna mine - for det er noe som mangler i livet mitt. Det er slik det oppleves for meg. Jeg føler meg rett og slett ufullkommen - uansett hvor bra alt er rundt meg, er det noe som mangler.

Jeg har flere ganger vært redd for at jeg romantiserer morsrollen, men jeg tror ikke det - jeg har venner/bekjente/familie med kolikkbarn og problembarn og downs og funskjonshemming. Jeg har jobbet med barn i noen år, og har sett mye "rart" - men det er ingenting som skremmer meg. Jeg har også sett for meg muligheten for at det ikke er for barnets skyld at jeg vil bli mor, om dere skjønner hva jeg mener? At det er rent egoistisk, at jeg har lyst på barn for å ha ei lita dokke eller en liten plugg å dulle med, uten å være klar for ansvaret.

Men jeg har virkelig lyst til å bli mamma!!! Jeg merker når jeg passer nevøen min eller andre barn hjemme (på jobb er annerledes, da er man i jobbmodus, og det å passe på barn der er ikke det samme som hjemme), så skrus et eller annet på i hjernen min, og jeg blir mer oppmerksom på alt. Ikke har jeg problemer med å huske ting før tur, og jeg våkner av den minste lyd. Jeg er ikke nervøs eller noe, jeg bare kommer inn i et helt annet modus fra det øyeblikket jeg har ansvaret for barnet. Jeg klarer ikke helt forklare det, men jeg merker at jeg får en helt annen oppmerksomhet og ser ting på en annen måte. ...Dette ble rotete...

Jeg har bestemt meg for å finne en annen jobb - hvor jeg ikke trenger å stå så mye og sånn. Kan ikke satse på at hoftene holder... Herlig freden - kommer til å måtte bo i rullestol den dagen jeg blir gravid. Jeg merker jo forskjell på hoftene etter hvor jeg er i syklusen, og mensen gjør det ikke bedre. Men om det er pga at smerteterskelen endrer seg i løpet av syklusen (noe den jo gjør), eller om de forskjellige hormonnivåene gir endringer i hoftene, det vet jeg jo ikke. Men ser for meg at ekstra tyngde og slikt - jeg kommer sikkert til å slite. Jeg ser også for meg at jeg får et svangerskap med mange symptomer; jeg tåler ikke hormonelle prevensjonsmidler, veldig sensitiv - så kanskje jeg merker nye hormonnivåer i et svangerskap veldig godt.

Time will show!

Godt å få ting ned på papir. Fortsatt god dag til dere!!!

[Glossy]

Så utrolig flink du er å sette ord på tingene som du tenker på. Skikkelig bra!!

Forstår frustrasjonen din.... Men har du forklart alt dette til din mann? Forstår han deg på dette?? Hvorfor er han ikke klar?? Du høres jo ut som den perferkte mor!

Her i huset er vi veldig klar begge to, men pga sykdom må vi venter. Er veldig frustrerende det og. For da er det liksom noen utenforstående som bestemmer over oss

Ikke lett dette her

Ha en super kveld!!

[Gjest Anerikke]

Hei på deg! Ville bare innom og si hei, og lykke til med å få mannen med på prøvinga!!!

[Glossy]

God morgen!!! Håper du får en fin dag

[Freyja]

Det er alltid like moro når jeg går inn på dagboka og noen har vært innom og sagt hei! :)

Glossy: Takk for det! Når du sier jeg høres ut som den perfekte mor, blir jeg veldig varm om hjartet, for å si det mildt. Ble faktisk veldig rørt... snufs... Jeg har forresten alltid vært flinkere til å ordlegge meg skriftlig, klarer ikke like godt å snakke for meg. Så det er vanskelig å forklare noe for min kjære. Og han skjønner ikke hastverket mitt. Jeg er jo så ung! Men jeg lengter virkelig... Jeg vet ikke hvorfor han er så oppsatt på å vente - eller, han har jo noen argumenter, men jeg synes ikke de er bedre enn mine. Vi har et sterkt nettverk innen familien, og mange rundt oss som kan stille opp - hans familie (jeg har jo ingen her vi bor) har et godt og solid nettverk, og han har mange "ekstraforeldre" som stiller opp uten spørsmål hvis vi trenger det, vi er i ferd med å få eget hus - og lånet blir ikke så ille, for vi får tomt av hans foreldre (stor gård), og han har mange kontakter (han er tømrer (altså sikret jobb)). Og midt oppe i det hele blir han helt forandret hvis det er barn i nærheten. Da er det ned på gulvet og bygge lego, eller å gå rundt med den lille på armen. Og nåde den som forsøker å ta over! Han blir skikkelig fornærmet...

Geri: Hei igjen!!! Alltid hyggelig med besøk!

til alle her inne!

Jeg har noen dårlige dager nå... Var ikke en spesielt hyggelig helg, og jeg sliter med å bygge opp et eget nettverk her nede - flyttet fra Oslo til Kristiansand for snart et år siden. Min kjære har et godt nettverk, men hans kompiser har jo ikke jeg noe til felles med, og de færreste av dem har dame (forståelig nok... Hvem vil vel ha en kar i slutten av 20-årene som røyker diverse ikke-tobakk flere ganger i uka og ikke klarer å holde på en jobb - hvis han har en... Utrolig at min kjære er som han er, i forhold til de han vokste opp med burde han endt som narkoman, men neida - han har fast jobb, skal bygge eget hus nå og drikker sjelden, røyker ikke og spiser sunt... *stolt* Ikke alle kompisene hans er like ille, men de er alle USERIØSE til de grader...) Så jeg er altså ganske ensom...

Men nå må jeg komme meg i dusjen!!!

igjen!!!

Ha det bra!