Mitt babysyke sinn...

[iss]

Det var leit å lese.. Var nylig gjennom en SA selv og vet hvort tungt følelsesmessig du må ha det..

Jeg klarte meg gjennom det ved å tenke at jeg heller vil ha en SA nå enn et mulithandicappet barn f.eks. Så du må bare tørre og kjenne på smerten og gi det tid..

Men fortalte du ikke K det da du testet positivt?? Det er en stor ting som jeg ikke synes du bør skjule for han. Og for hver dag som går blir det vanskeligere å fortelle det.. Hvis du har kommet fram til at han er den du vil fortsette med, synes jeg du skylder han å ta del i det.

Håper du ikke synes jeg er slem, men jeg sier det jeg mener...

Lykke til!

[Glossy]

Hei vennen!!!

Så utrolig tris å høre om SA din. Kjempe trist. Og jeg vet jo hvor mye du gjerne ville ha et lite nurk.

Jeg har selv ikke opplevd noe slikt, men tror jeg henger meg litt på det som Iss skriver at det gjerne er greit det skjer siden det betyr at barnet ikke er friskt. Jeg husker iallfall at jeg tenkte slik da jeg var gravid. At hvis det skulle skje, så ville jeg at det skuille skje tidlig.

Men vet og at dette er en mager trøst.....

Ikke bra å lese at smertene er så store - håper de snart går over. Hvis ikke så ooppsøk en lege. Er bedre med en skikkelig sjekk etter noe sånnt. Slik at du vet at alt er i orden. Bedre med en sjekk for mye...

Videre mener jeg igjen som Iss at du bør fortelle samboeren din om dette. Er ikke alltid like lett å kommer igjennom noe slikt aleine, og iallefall ikke når du har sååå lyst på barn. Tror det kanskje kan hjelpe på forholdet dere og jeg....

Men jeg er ingen ekspert da...

Håper ting ordner seg.

Tenker masse på deg iallefall

[Knøttet]

Hei!

Utrolig trist å lese om det som hendte ... stor til deg. Unner ingen å gå gjennom noe sånt

Håper det går bra med deg, det er nok en veldig stor påkjenning (jeg kan nok ikke engang tenke meg hvor forferdelig det er )

Må si meg enig med Glossy, du bør si det til kjæresten din, selv om det er tøft.

Oppi alt det triste var det veldig godt å høre at du har kommet fram til at du ikke vil ha noen andre enn kjæresten din da!

Jeg har ingen peiling på sa, men har hørt at det er relativt vanlig (?) så ikke bekymre deg for at det kommer til å ta lang tid å bli gravid eller at det skal skje igjen... Har du forresten snakket med noen på sykehuset eller lignende? Hvis du ikke har det synes jeg du burde snakke med de om det, så du finner ut mer om det, + at du får snakket om det, noe jeg tror er viktig.

Håper det går bedre med deg ... en stor til til deg:)

[Daria]

Uff, nå fikk du mye på en gang Håper du har folk rundt deg som du kan snakke med og søke støtte hos, og som de andre tror jeg nok du burde overveie å snakke med samboeren din om det -både for hans og din egen del (synes jeg da -men det er jo du som vet hva som er det beste for deg).

[Gjest Anerikke]

[Freyja]

Hei igjen, alle sammen!

Jeg har det bedre nå.... Smerten har gitt seg, og blodet fosser ikke slik det gjorde. Kanskje er det slik at ved så tidlig SA (4+1, tror jeg), blir symptomene mindre, og ting normale raskere? Håper det...

Teria: Ja, det er veldig vanlig å abortere. Mener å ha lest at halvparten av alle svangerskap ender i abort, ofte før man er klar over at man er gravid.

Dette er så ubehagelig! Mye verre en mensen. Og så svimmel og kvalm som jeg er! Herlig land...

Nei, jeg må legge meg nedpå.

Jeg svimer snart av...

[Lucky?]

Hei Freyja!

Nå er det lenge siden jeg har vært her inne ja. Vært noe trøbbel med nettet mitt i 2uker nå, så ikke fått fulgt opp noe her inne.

Så trist med SAen da. Ikke noe moro det da, men nå vet du jo i allefall at dere kan bli gravide da

Stakkars samboeren din som brakk beinet da...hvor lenge må han ha på gips og sånt da?? Blir fort kaotisk når sånt skjer

Fint å lese at du har funnet ut at det er han du vil ha da, ikke lett å leve i froholdet når man ikke er sikker på hva man vil. Jeg har vært der, og angrer ikke på det valget jeg tok

Ha en fortsatt fin kveld

[Freyja]

Hei igjen!

Jeg tror ikke ting går min vei for tiden...

Katten min er borte! Jeg har ikke sett henne siden lørdag, og nå er det tirsdag! Jeg er veldig bekymret. Tenkte jeg skulle henge opp lapper. Kanskje noen har sett henne.

Men hun har jo halsbånd med telefonnummer på! Hvis noen finner en katt, hvor telefonnummeret står på, må de da ringe...? Jeg er så redd for at hun er påkjørt eller noe...!

Ellers er jeg bedre i dag. Jeg er sliten og svimmel, men jeg kommer meg.

Lucky117: Hei! K må ha gips i seks uker, så han får den av til 17. mai. I mellomtiden må jeg være sykepleier. Det er veldig slitsomt, han synes jo så synd på seg selv... Jaja.

Ja, nå vet jeg at jeg kan bli gravid. Og det er jo vel og bra. Men problemet er jo at K ikke vil begynne noen planlegging ennå. Så det som skjer skjer, men ikke planlagt... Derfor ble jeg så lettet... Men men...

Jeg må ut og lete litt mer etter pusen min. Jeg er så redd for henne. Hun har aldri vært borte så lenge av gangen. Og hun har hatt løpetid. Tenk om noe har skjedd...

[Lucky?]

stakkars deg som ikke finner pusen din da. Pusen min har aldri vært borte så lenge, men jeg blir helt fra meg når det er lenge mellom de gangene ho kommer hjem. Lykke til med letingen da, så dukker hun nok snart opp skal du se

Ha en fortsatt fin kveld

[Catus]

Huff da.. Dette var trist lesning. Først og fremst at du har opplevd en SA, du som var såå klar for barn.. Samtidig så er det jo veldig sant det Lucky skriver da, at du iallfall vet at dere KAN bli gravide. Og da er det ikke sikkert det tar så lang tid når det endelig er klart for planlegging av en liten en. Men akkurat nå er vel kanskje ikke det noen god trøst..

I tillegg brekker samboeren din beinet, OG katten din forsvinner. Det er da grenser for hvor mange ting man skal oppleve på en gang da..

Når det gjelder katten, er det ikke så uvanlig at de kan bli borte noen dager i strekk. Men jeg forstår at du er nervøs for henne. Jeg har selv to hunkatter, og jeg vet med meg selv at dersom en av dem hadde blitt borte, hadde jeg vær fullstendig fra meg av bekymring. De er jo på en måte "barna" våre da, og de blir jo fort familiemedlemmer på tross av at de "bare" er dyr.

Men gå rundt i nabolaget og rop på henne og sett gjerne opp savnet-plakater.

Dersom hun har hatt løpetid, KAN det jo hende hun har funnet en kjekkas av en hankatt og tilbringer en del tid med ham da..?

Men uansett må du ha lykke til i kattejakten! Håper virkelig du finner henne snart!

fra meg!

[Missbumblebee]

Uff, nå har du opplevd nok for en stund altså! Fryktelig leit å lese om SA, at du ikke har det noe godt i forholdet og at pusen din er borte... Håper virkelig at pusen kommer hjem, og at alt ellers bedrer seg for deg. Jeg er enig med de andre over her som sier at du bør fortelle samboeren din at du var gravid.

Håper du får det bedre i dagene fremover. Stoooor til deg.

[Knøttet]

Hei igjen

Bra det går bedre med deg nå. Men du må ta det med ro, så det ikke svimler helt for deg. Slapp av og gjør minst mulig du- det tror jeg er best nå- og ta vare på deg selv, litt vanskelig for samboeren når han har brukket benet.

Forstår veldig godt at du er bekymret for katten din, men det ordner seg nok:) Når katten vår var yngre var han ofte ute kanskje en uke eller noe i strekk, spesielt på denne årstiden. Vår katt brukte å gå inn i andres garasjer og så bli sittende innestengt når noen lukket døra. Ellers så er det jo sannsynlig at hun har funnet seg en kjekk herremann også da

Håper kattefrøknen kommer hjem snart da, og at det går bra med deg! stor

[Freyja]

hei alle sammen!

Jeg er bedre i dag, blør mye mindre. Fremdeles friskt blod, og det er jo bra. Ingenting som er galt i alle fall.

Pus er fremdeles borte. Jeg har lokket og ropt, men hun har ennå ikke kommet. Men bor jo i boligfelt, så hvis noe skulle ha skjedd med henne, bør jo noen finne henne. Hun har jo halsbånd med telefonnummeret mitt på (det er gravert inn på et rosa hjerte, også har hun rosa halsbånd... hehe...), og jeg regner med at folk ringer om de skulle finne en skadet katt.

Så til det med å fortelle min kjære om SA....

Hvordan skal jeg si til en som ikke har lyst på barn ennå, at jeg nettopp har mistet? Og videre, hvordan skal jeg få ham til å forstå smerten, når han ikke engang forstår ønsket? Og hvordan skal jeg forklare at nå er det enda viktigere for meg å få barn?

Jeg orker ikke ta den diskusjonen med ham, for bare å møte veggen. Jeg orker ikke høre ham si at det var til det beste, han vil ikke ha barn nå uansett. Og jeg orker i allefall ikke høre ham si at han vil vente i fem år til, minst, før vi blir prøvere.

Jeg takler ikke høre ham si det nå. Jeg må komme over det først....

Nå skal jeg straks lage middag. I dag blir det fyllt torsk. namnam

[Knøttet]

hei alle sammen!

Jeg er bedre i dag, blør mye mindre. Fremdeles friskt blod, og det er jo bra. Ingenting som er galt i alle fall.

Pus er fremdeles borte. Jeg har lokket og ropt, men hun har ennå ikke kommet. Men bor jo i boligfelt, så hvis noe skulle ha skjedd med henne, bør jo noen finne henne. Hun har jo halsbånd med telefonnummeret mitt på (det er gravert inn på et rosa hjerte, også har hun rosa halsbånd... hehe...), og jeg regner med at folk ringer om de skulle finne en skadet katt.

Så til det med å fortelle min kjære om SA....

Hvordan skal jeg si til en som ikke har lyst på barn ennå, at jeg nettopp har mistet? Og videre, hvordan skal jeg få ham til å forstå smerten, når han ikke engang forstår ønsket? Og hvordan skal jeg forklare at nå er det enda viktigere for meg å få barn?

Jeg orker ikke ta den diskusjonen med ham, for bare å møte veggen. Jeg orker ikke høre ham si at det var til det beste, han vil ikke ha barn nå uansett. Og jeg orker i allefall ikke høre ham si at han vil vente i fem år til, minst, før vi blir prøvere.

Jeg takler ikke høre ham si det nå. Jeg må komme over det først....

Nå skal jeg straks lage middag. I dag blir det fyllt torsk. namnam

←

Du, den ene quoten i signaturen din- hvor er den fra? "She is as strong, beautiful and wise as any of the "Eldest Ones"."? *nysgjerrig*

Bra at det går bra med deg, og at det ikke er noe galt.

Håper du finner katten din snart, det er så kjipt å sitte og bekymre seg.

Enhver person med vettet i behold burde ringe om de ser en skadet eller bortkommet katt, så det tror jeg nok går bra.

Forstår at det er veldig vanskelig å snakke med kjæresten om sa-en, men jeg tror dere har godt av å snakke om det, få det ut av verden liksom.

Og jeg vet jo ikke, men jeg tror ikke han vil si at det var til det beste ... det er bare altfor ufølsomt. Ikke for å kritisere altså. Det går nok bra, skal du se ... Lykke til iallfall!!

Mhmm, fylt torsk hørtes godt ut. Kommer på middag jeg!

Ha en fortsatt fin dag, og lykke til- det går bra!

[Freyja]

Du, den ene quoten i signaturen din- hvor er den fra? "She is as strong, beautiful and wise as any of the "Eldest Ones"."? *nysgjerrig*

Hei Teria!

Det kommer fra en nettside om mytologi, og det er snakk om Frøya - eller Freyja, som er den andre skrivemåten.

Og du kjenner ikke min kjære.... Han skjønner ingenting når det kommer til min babysyke....

[Knøttet]

Hei Teria!

Det kommer fra en nettside om mytologi, og det er snakk om Frøya - eller Freyja, som er den andre skrivemåten.

Og du kjenner ikke min kjære.... Han skjønner ingenting når det kommer til min babysyke....

←

Hei hei

Ahaaa ... trodde nesten den kom fra en eller annen bok jeg hadde lest, skjønner du

Hm, kjipt da ...Antar du har prøvd å få han til å forstå uten hell også ... trist

Men håper det går bra da!!

[Glossy]

Hei!!

Trist å lese at katten din er blitt borte. Vil jo tro at du blir ringt hvis noen finner den. Må jo iallefall håpe det.

Skjønner og at det ikke blir lett å fortelle samboeren din om det som har skjedd.... Men håper du finner en måte, og at han forstår hva du har vært igjennom

[Freyja]

Hei alle sammen!

Formen går oppover for hver dag. Deilig - i dag er jeg endelig som før. Ikke slapp, ikke svimmel, og blødningene har stoppet. De var minimale i går, så jeg antar jeg er ferdig nå. Har vart lenger enn en vanlig mensen, og vært verre å takle, men ikke mer enn at jeg overlever. Mye av det har nok også vært psykisk - jeg trodde jeg skulle få mitt høyeste ønske oppfylt, men så knuses drømmen på den måten...

Pusen min har fremdeles ikke kommet tilbake. Jeg er ute og lokker fra tid til annen, har hengt opp lapper og har lagt inn annonse på nettet. Men har ikke hørt noe fra noen. Det er en skog i nærheten - jeg er så redd for at hun skal ha gått dit og blitt tatt av en rev eller noe...! Mange har nevn for meg at "kanskje hun har fått kattunger" - og nå begynner jeg virkelig å lure, men det stemmer jo ikke i det hele tatt. Det er jo bare ca tre uker siden hun hadde løpetid, og et svangerskap hos katter varer jo 9 uker. Dessuten har jeg fulgt med på magen hennes, og har hverken kjent spark eller merket at den har blitt noe særlig større. Så sannsynligheten for det er vel heller liten. Men jeg er så bekymret for henne! Tenk om hun er skadet og ikke kommer seg noe sted! Tenk om hun er død! ....

Ellers skal jeg få meg ny jobb. Trives ikke der jeg er nå... Dessuten får jeg for få timer. Men jeg aner ikke hvor jeg skal søke jobb hen! Har forsøkt å følge litt med på markedet, men synes ikke jeg ser noe jeg faktisk er kvalifisert til. Kunne tenke meg å jobbe med barn... Men trenger egentlig bare en ny jobb! Er det noen som har noen forslag?

Våren har kommet for fullt her hos meg. Det er så herlig. Kan gå uten jakke!

Til sommeren blir det flytting, og jeg gleder meg som en liten unge. Husbyggingen har gått helt i stå pga kommunen, men vi får svar derfra i løpet av mai (hvis de holder det de lover, noe de ikke har gjort hittil). Jeg kan ikke forstå hva problemet er! Jeg mener - vi har fyllt ut alle felt som skal fylles ut, vi har fulgt opp alle tilbakemeldinger, vi har rett og slett gjort alt vi har fått beskjed om, selvom mye har virket tungvint (vi har sjekket med andre, og kommunen har vært veldig vanskelig i vår sak). Vi har ikke gjort noen feil. Kommunen har gjort drøssevis! Og innrømmer det - men vet ikke helt om det går an å rette de opp, da. Herlig land. Hvis en av oss vanlige dødelige gjør noe feil, får vi dagbøter. Gjør kommunen noe feil, skjer det ingenting. Vi vil ikke klage heller, tilogmed ordføreren (som er på vår side og har hjulpet oss masse) mener det vil gjøre vondt verre. Sier litt om ståa... Men vi skal altså flytte til ny leilighet! Og det blir deilig bare det! Trives ikke her jeg bor.

Er i det hele tatt frustrert på mange områder i livet mitt for tiden...

Og så mye vanskelig som skal skje nå! SA, pus blir borte, kommunen er vanskelig, K brekker benet, jeg har fått tilbake betennelsen i hoftene....

Apropos hoftene! Etter fem år som kasteball mellom leger, uten å bli trodd, med store smerter og til tider vanskeligheter med å fungere - har bla gått med krykker fordi det har vært smertefullt å belaste hoftene - har jeg endelig kommet til en som skjønner noe. Han sier at jeg mest sannsynlig ikke har problemer med hoftene i det hele tatt, i utgangspunktet - det er noe galt med ryggen min. Kunne ikke en eller annen kommet på det for fem år siden!?! Jaja - kanskje det endelig ordner seg... Hadde vært deilig å trene igjen. (Kroppen har forfalt, jeg har gått opp 10 kg samtidig som jeg har mistet muskelmasse - ganske tøft, når jeg var veldig veltrent før jeg fikk hofteproblemene)

Jaja.... Jeg får bite tennene sammen og jobbe meg gjennom alt det vonde. Forhåpentligvis ordner livet seg for meg til slutt også...

[Daria]

Håper pus dukker opp, og at du får kost deg litt i helgen. Spennende med flytting da, godt det skjer noe positivt også

[Knøttet]

Hei alle sammen!

Formen går oppover for hver dag. Deilig - i dag er jeg endelig som før. Ikke slapp, ikke svimmel, og blødningene har stoppet. De var minimale i går, så jeg antar jeg er ferdig nå. Har vart lenger enn en vanlig mensen, og vært verre å takle, men ikke mer enn at jeg overlever. Mye av det har nok også vært psykisk - jeg trodde jeg skulle få mitt høyeste ønske oppfylt, men så knuses drømmen på den måten... 

Pusen min har fremdeles ikke kommet tilbake. Jeg er ute og lokker fra tid til annen, har hengt opp lapper og har lagt inn annonse på nettet. Men har ikke hørt noe fra noen. Det er en skog i nærheten - jeg er så redd for at hun skal ha gått dit og blitt tatt av en rev eller noe...! Mange har nevn for meg at "kanskje hun har fått kattunger" - og nå begynner jeg virkelig å lure, men det stemmer jo ikke i det hele tatt. Det er jo bare ca tre uker siden hun hadde løpetid, og et svangerskap hos katter varer jo 9 uker. Dessuten har jeg fulgt med på magen hennes, og har hverken kjent spark eller merket at den har blitt noe særlig større. Så sannsynligheten for det er vel heller liten. Men jeg er så bekymret for henne!    Tenk om hun er skadet og ikke kommer seg noe sted!    Tenk om hun er død!    ....

Ellers skal jeg få meg ny jobb. Trives ikke der jeg er nå... Dessuten får jeg for få timer. Men jeg aner ikke hvor jeg skal søke jobb hen! Har forsøkt å følge litt med på markedet, men synes ikke jeg ser noe jeg faktisk er kvalifisert til. Kunne tenke meg å jobbe med barn... Men trenger egentlig bare en ny jobb! Er det noen som har noen forslag?

Våren har kommet for fullt her hos meg. Det er så herlig. Kan gå uten jakke!

Til sommeren blir det flytting, og jeg gleder meg som en liten unge. Husbyggingen har gått helt i stå pga kommunen, men vi får svar derfra i løpet av mai (hvis de holder det de lover, noe de ikke har gjort hittil). Jeg kan ikke forstå hva problemet er! Jeg mener - vi har fyllt ut alle felt som skal fylles ut, vi har fulgt opp alle tilbakemeldinger, vi har rett og slett gjort alt vi har fått beskjed om, selvom mye har virket tungvint (vi har sjekket med andre, og kommunen har vært veldig vanskelig i vår sak). Vi har ikke gjort noen feil. Kommunen har gjort drøssevis! Og innrømmer det - men vet ikke helt om det går an å rette de opp, da. Herlig land. Hvis en av oss vanlige dødelige gjør noe feil, får vi dagbøter. Gjør kommunen noe feil, skjer det ingenting. Vi vil ikke klage heller, tilogmed ordføreren (som er på vår side og har hjulpet oss masse) mener det vil gjøre vondt verre. Sier litt om ståa... Men vi skal altså flytte til ny leilighet! Og det blir deilig bare det! Trives ikke her jeg bor.

Er i det hele tatt frustrert på mange områder i livet mitt for tiden...

Og så mye vanskelig som  skal skje nå! SA, pus blir borte, kommunen er vanskelig, K brekker benet, jeg har fått tilbake betennelsen i hoftene....

Apropos hoftene! Etter fem år som kasteball mellom leger, uten å bli trodd, med store smerter og til tider vanskeligheter med å fungere - har bla gått med krykker fordi det har vært smertefullt å belaste hoftene - har jeg endelig kommet til en som skjønner noe. Han sier at jeg mest sannsynlig ikke har problemer med hoftene i det hele tatt, i utgangspunktet - det er noe galt med ryggen min. Kunne ikke en eller annen kommet på det for fem år siden!?! Jaja - kanskje det endelig ordner seg... Hadde vært deilig å trene igjen. (Kroppen har forfalt, jeg har gått opp 10 kg samtidig som jeg har mistet muskelmasse - ganske tøft, når jeg var veldig veltrent før jeg fikk hofteproblemene)

Jaja.... Jeg får bite tennene sammen og jobbe meg gjennom alt det vonde. Forhåpentligvis ordner livet seg for meg til slutt også...

←

Hei hei

Bra at det går bedre med deg:)

Trist med katten din, men du får bare holde håpet oppe og fortsette å lete etter henne. Skal kryse fingrene for deg:)

Trist at du ikke trives på jobben, men du er flink og tøff som skal skifte! Hva jobber du med nå da?

Jeg også kunne tenkt meg å jobbe med barn. Selv om jeg egentlig ikke er verdens mest tålmodige person- forhåpentligvis gjelder ikke det når jeg jobber med barn

Vel, hvis du ikke er så veldig kresen er det jo mange jobber å få: Eldrehjem/omsorgssenter, matvarebutikker, barnehage, sfo og lignende. Hvis du søker på alt du kommer over går det nok bra, selv om det ikke er så lett å få noe med engang- iallfall ikke i denne byen.

Det er så og si vår her også! Satt på et utested og drakk iste med en venninne igår- det var kjempeherlig i solsteika:)

Den kommunen deres er vanskelig må jeg si! Det er iallfall bra dere har ordføreren på deres side:) Bra dere skal flytte til ny leilighet da, det blir jo spennende:) Stor eller ?

Det er så trist å høre at du er frustrert på mange områder i livet ... håper virkelig det ordner seg for deg!

Jeg skjønner meg fortsatt ikke på de legene. Tenk å ikke tro på deg da, og å oppføre seg slik og så har de ikke gitt deg riktig diagnose engang!!

Håper virkelig det ordner seg nå!

stor