«Jeg har jo tre barn»

[AnonymBruker]

Hver familie må nesten få bestemme selv. Man kan jo ta det opp på foreldremøter men i bunn og grunn kan man bare komme med infomasjon og anbefalinger av typen «vi anbefaler at dere som har femteklassinger er tilbakeholdne med snapchat fordi det er 13-års aldersgrense». Men det vil alltid være noen som starter tidligere… ingenting man får gjort med det og ingen vits i å gå å irritere seg over hvordan andre oppdrar barna sine

Anonymkode: 30827...0e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror dere misforstår meg litt 😭 
Det jeg mener er; hvorfor skal jeg ta mer hensyn til de og deres behov- enn hva hun skal ta til meg og vårt behov? Skjønner jo at man blir mer avslappet, men hvorfor skal det gå utover meg og mitt syn på å oppdra? 

Anonymkode: 85381...d0f

Hva for hensyn er det du tar pga vedkommende du skriveren om? Og hva for behov hos deg skal vedkommende hjelpe deg med? 

Anonymkode: 025d5...dde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg forstår at mange mener at hver familie skal få bestemme sine egne regler, men er det ikke på tide at vi innser at vi lever i et samfunn hvor felles normer og regler er nødvendige for å sikre barnas beste? Når det gjelder bruk av smarttelefoner og sosiale medier, er det vel dokumentert at dette kan ha negative effekter på barns mentale helse. Hvorfor skal vi da tillate at enkelte foreldre setter sine egne behov foran barnas velvære?

Det er på tide at vi som foreldre tar ansvar og innfører felles regler som gjelder for alle barn i klassen. Dette vil ikke bare skape en mer rettferdig og likestilt oppvekst for barna, men også redusere presset på de foreldrene som ønsker å sette grenser, men føler seg tvunget til å gi etter fordi “alle andre får lov”.

Er det virkelig så vanskelig å innse at vi må samarbeide for å skape et bedre miljø for våre barn? Eller er vi så opptatt av vår egen frihet at vi glemmer hva som er best for de små?

Anonymkode: 2efdb...d37

Føler man seg tvunget for å gi etter så må man ta en runde med seg selv i foreldrerollen tenker jeg, det vil alltid være noen andre som får lov til noe eller har frie grenser hjemme. 

Du spør hvorfor vi skal tillate, altså man er jo ikke i posisjon som forelder til å bestemme noe som helst over andres barn. Er alle foreldre i klassen enige, så er jo det fint det, men er de ikke det så må man respektere det. I min eldstes klasse er de aller fleste enige om å følge aldersgrense for sosiale medier, det er jeg helt med på. Men når andre skal få smarttelefon har jeg ingen formening om. Min sønn fikk som en av de siste i klassen, selv om "alle andre får". Han fikk det når vi som foreldre bestemte det. Samme gjelder en rekke andre ting som spilling etc. 

Anonymkode: 94571...8c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår at mange mener at hver familie skal få bestemme sine egne regler, men er det ikke på tide at vi innser at vi lever i et samfunn hvor felles normer og regler er nødvendige for å sikre barnas beste? Når det gjelder bruk av smarttelefoner og sosiale medier, er det vel dokumentert at dette kan ha negative effekter på barns mentale helse. Hvorfor skal vi da tillate at enkelte foreldre setter sine egne behov foran barnas velvære?

Det er på tide at vi som foreldre tar ansvar og innfører felles regler som gjelder for alle barn i klassen. Dette vil ikke bare skape en mer rettferdig og likestilt oppvekst for barna, men også redusere presset på de foreldrene som ønsker å sette grenser, men føler seg tvunget til å gi etter fordi “alle andre får lov”.

Er det virkelig så vanskelig å innse at vi må samarbeide for å skape et bedre miljø for våre barn? Eller er vi så opptatt av vår egen frihet at vi glemmer hva som er best for de små?

Anonymkode: 2efdb...d37

Okei, er du da klar for å innrette deg etter alt andre mener? Eller er det det du synes er fornuftig som skal være grensa?
 

Ingen sukker, ikke noe ultraprosessert mat, man bør kun reise med fly en gang hvert tredje år, ingen bør spise middag etter kl 18 da det forstyrret tarmens ro på natten, ingen gir julegaver til egne barn for over 500 kr, and the list goes on. 

Hvordan tenker du å praktisere dette?

Slått deg tanken at for å skape et bedre miljø for våre barn, så trenger barna å ha en harmonisk hverdag med et godt familieliv? Der vi alle er ulike, og lever på ulike måter? Så må vi lære å ta hensyn til at vi er forskjellige. Hvis alle skal fungere likt, så vil halvparten ha det dårlig med den løsningen. Hvorfor skal de det? Hvorfor er målet at vi skal være tro kopier av hverandre?

Anonymkode: 5f5f0...a37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror dere misforstår meg litt 😭 
Det jeg mener er; hvorfor skal jeg ta mer hensyn til de og deres behov- enn hva hun skal ta til meg og vårt behov? Skjønner jo at man blir mer avslappet, men hvorfor skal det gå utover meg og mitt syn på å oppdra? 

Anonymkode: 85381...d0f

Det gjør det jo ikke? Du vil ikke feire bursdager på lekeland. Du vil ikke at barnet skal sykle til skolen. Dette er måter DU tar hensyn til DITT behov. Hvordan andre oppdrar går ikke ut over ditt syn på oppdragelse eller hvordan du gjør det. Du tar ikke hensyn til den familien på noen som helst måte, om 8-åringen der sykler med mobiltelefon eller ikke. Det angår ikke deg. 

Anonymkode: 5bd5b...dec

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg forstår at mange mener at hver familie skal få bestemme sine egne regler, men er det ikke på tide at vi innser at vi lever i et samfunn hvor felles normer og regler er nødvendige for å sikre barnas beste? Når det gjelder bruk av smarttelefoner og sosiale medier, er det vel dokumentert at dette kan ha negative effekter på barns mentale helse. Hvorfor skal vi da tillate at enkelte foreldre setter sine egne behov foran barnas velvære?

Det er på tide at vi som foreldre tar ansvar og innfører felles regler som gjelder for alle barn i klassen. Dette vil ikke bare skape en mer rettferdig og likestilt oppvekst for barna, men også redusere presset på de foreldrene som ønsker å sette grenser, men føler seg tvunget til å gi etter fordi “alle andre får lov”.

Er det virkelig så vanskelig å innse at vi må samarbeide for å skape et bedre miljø for våre barn? Eller er vi så opptatt av vår egen frihet at vi glemmer hva som er best for de små?

Anonymkode: 2efdb...d37

Jepp, vi lever i et samfunn og ikke i en klasse. 

Stortinget har suværen rett å lage lover i landet. Så delegerer Stortinget noe til Kommuner eller forvaltning (forskrifter hjemlet i lov). 

Ditt forslag er at en gruppe tilfeldige foreldre som ditt barn går i klassen til skal kunne lage lover/forskrifter som rettslig begrenser din handlingsfrihet? 

Hvis om du har flere barn som går i ulike klasser? 

Nei, hvis du ønsker lov om skjermtid for barn (eller en ny paragraf om det i barneloven) så meld deg inn i et politisk parti og jobb for det. Hva tenker du at konsekvensen av brudd skal være? Fengsel, bot, inndragelse av utstyr, eller kanskje bli fradømt foreldreretten. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Okei, er du da klar for å innrette deg etter alt andre mener? Eller er det det du synes er fornuftig som skal være grensa?
 

Ingen sukker, ikke noe ultraprosessert mat, man bør kun reise med fly en gang hvert tredje år, ingen bør spise middag etter kl 18 da det forstyrret tarmens ro på natten, ingen gir julegaver til egne barn for over 500 kr, and the list goes on. 

Hvordan tenker du å praktisere dette?

Slått deg tanken at for å skape et bedre miljø for våre barn, så trenger barna å ha en harmonisk hverdag med et godt familieliv? Der vi alle er ulike, og lever på ulike måter? Så må vi lære å ta hensyn til at vi er forskjellige. Hvis alle skal fungere likt, så vil halvparten ha det dårlig med den løsningen. Hvorfor skal de det? Hvorfor er målet at vi skal være tro kopier av hverandre?

Anonymkode: 5f5f0...a37

Jeg forstår poenget ditt, og jeg er enig i at vi alle har ulike behov og preferanser. Men jeg mener ikke at vi skal innføre strenge regler som alle må følge til punkt og prikke. Poenget mitt er at vi bør ha noen felles retningslinjer som kan hjelpe oss å navigere i en stadig mer digital verden, spesielt når det gjelder barnas bruk av teknologi.

Det handler ikke om å eliminere sukker eller ultraprosessert mat, men om å finne en balanse som tar hensyn til barnas helse og velvære. Når det gjelder teknologi, er det viktig å være oppmerksom på de potensielle negative effektene og jobbe sammen for å minimere dem.

Jeg tror at ved å ha en åpen dialog og samarbeide, kan vi finne løsninger som fungerer for de fleste, uten at det går på bekostning av individuell frihet. Målet er ikke å bli tro kopier av hverandre, men å skape et miljø hvor barna våre kan trives og utvikle seg på en sunn måte.

Anonymkode: 2efdb...d37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg forstår poenget ditt, og jeg er enig i at vi alle har ulike behov og preferanser. Men jeg mener ikke at vi skal innføre strenge regler som alle må følge til punkt og prikke. Poenget mitt er at vi bør ha noen felles retningslinjer som kan hjelpe oss å navigere i en stadig mer digital verden, spesielt når det gjelder barnas bruk av teknologi.

Det handler ikke om å eliminere sukker eller ultraprosessert mat, men om å finne en balanse som tar hensyn til barnas helse og velvære. Når det gjelder teknologi, er det viktig å være oppmerksom på de potensielle negative effektene og jobbe sammen for å minimere dem.

Jeg tror at ved å ha en åpen dialog og samarbeide, kan vi finne løsninger som fungerer for de fleste, uten at det går på bekostning av individuell frihet. Målet er ikke å bli tro kopier av hverandre, men å skape et miljø hvor barna våre kan trives og utvikle seg på en sunn måte.

Anonymkode: 2efdb...d37

Men det er nok noen som vil at barna ikke skal få sukker eller ultraprosessert mat eller kunstig søting eller kjøtt eller hvitt mel. Skal du følge det sånn at alle kan trives, for disse barna blir jo misunnelige på ditt barns matpakke. 

Det er ikke dialog og samarbeid å tre dine og noen få andre mødres regler ned over hodet på alle andre. Det er ikke dialog, men monolog. Hvorfor tror du ingen motsetter seg på foreldremøtet? Det er nettopp for ikke å bli hengt ut og mobbet av sånne som deg som bare ser sin egen nesetipp.

Anonymkode: fc31d...c5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg forstår poenget ditt, og jeg er enig i at vi alle har ulike behov og preferanser. Men jeg mener ikke at vi skal innføre strenge regler som alle må følge til punkt og prikke. Poenget mitt er at vi bør ha noen felles retningslinjer som kan hjelpe oss å navigere i en stadig mer digital verden, spesielt når det gjelder barnas bruk av teknologi.

Det handler ikke om å eliminere sukker eller ultraprosessert mat, men om å finne en balanse som tar hensyn til barnas helse og velvære. Når det gjelder teknologi, er det viktig å være oppmerksom på de potensielle negative effektene og jobbe sammen for å minimere dem.

Jeg tror at ved å ha en åpen dialog og samarbeide, kan vi finne løsninger som fungerer for de fleste, uten at det går på bekostning av individuell frihet. Målet er ikke å bli tro kopier av hverandre, men å skape et miljø hvor barna våre kan trives og utvikle seg på en sunn måte.

Anonymkode: 2efdb...d37

Det er fornuftig.

Men hvis du leser i tråden her, angående hva som tas opp på foreldremøter, så innebærer det ikke bare sosiale medier. Men også når man ser på skjerm, bursdagsgaver, hvor man feirer bursdagen sin, hvor mye man har brukt på gaver til egne barn til jul +++. Vi kan ikke ha det likt på alle områder alle sammen. 

Anonymkode: 5f5f0...a37

[AnonymBruker]

Har 12 år med foreldremøter og man merker lett alderen på foreldre og om det er første barnet eller om det er søsken. Førstegangsmødre er notoriske med regler som er lett å se ikke er realistiske.  På mine barns kull (var 7-8 stk som hadde barn på begge kullene) så var det kun invitere alle i klassen i bursdag (alle jenter eller gutter eller hele) om invitert på skolen og begrense gave til 100kr. Vi snakket sammen om skjerm og leggetider, men mer for å vite hva andre tenkte, ikke med tanke på å regulere andre.

Jeg hadde barn på barneskolen når skolene ikke lenger fikk begrense sykling til skolen før ev sykkelprøve i 4. trinn. FAU (som jeg satt i) ville ikke lage egne regler for skolen og det ble lite debatt så foreldre fikk avgjøre når det var trygt nok å sykle til skolen. Mine hadde typisk nok veldig trygg vei og var kun 50 meter på blindvei før resten var gangvei. Yngste begynte å sykle før eldste. Begge syklet etter de sluttet på SFO. 

Mine barn er gamle nok at spørsmålet om sukker aldri kom opp, for såklart det var godtepose og kaker i bursdag.  Noe min yngste faktisk ikke spiser- av egen vilje, liker bare ikke søtt. Den kampen har vi sluttet med yngste, men tatt med eldste. 

Vi har jo hatt regler om ting her hjemme, den ene må det reguleres hardt på, den andre ikke som f.eks legger seg mye tidligere enn grensen. Det diskuteres ikke at grensen er 30 min tidligere enn søsken 2 år eldre.  Vi kunne så klart justert det, men når barnet tidvis selv legger seg kl 21 så må vi jo ikke regulere det. 

Skjerm: hvor aktiv man er, hvor nærme andre barn man bor og hvor mye lekser man gjør, SFO. Alt sånt kan gjøre at man vurderer skjermtid ulikt. Det er mye læring i å være sosial online.  Så hva som gjøres på skjerm og hvilken alder barna er spiller en rolle og derfor anser jeg det ikke som en løsning for alle. 

Barna har to søskenbarn hvor foreldrene har streng skjermtid, gjett hvem som er helt desperate etter å bruke den tiden når de er på hytta. Mine har ikke noen restriksjoner på ipadene og vil helst være ute. Men sånn er det med godteri også. Noen må kun gis det sjelden for at det ikke blir for mye, andre må ha det tilgjengelig hele tiden for å holde seg unna og andre bryr seg ikke.  Barnas personlighet avgjør behovet for regulering. 

Har en 15-åring. Trener minimum 9 økter a1,5 time hver uke (5 morgenøkter), ofte mer At 15-åringen bruker EN hviledag på å slappe av med film/serier i sofaen eller senga ser jeg ikke akkurat som problem.  

Anonymkode: 6d087...df7

[Urwa]

Når min yngste var 5 så sa hans barnehage lærer at ***** sier han ser på fortnight som er 12-års grense. Da sa jeg at jeg har en 12-åring hjemme som spiller dette. Og siden han kun er 12 må han ha døren åpen når han spiller slik at jeg har oversikt. Og da er det umulig at ikke 5-åringer ser storebror spille. Anderledes med ett barn eller barn på lik alder. 

[AnonymBruker]

Leos lekeland sluttet å være gøy her i huset før fylte ti. Og når vi var der før, så alltid de eldre barna ut som de kjedet vettet av seg men gang på yngre søsken og foreldre. Det er hopping, ballbinge og sklier. 

Noe de fleste har vokst litt fra innen de er så gamle.

Når det er sagt ts sier du at hennes barn må lære seg å stå i at ting er urettferdig i heimen, mens barnet ditt ikke kan stå i at det er urettferdig i verden aka på skolen..? Altså skal ditt barn slippe å kjenne på at det vil sykle, feire på Leos, eller ha tlf, mens hennes barn skal leve med å se sine nærmeste få ting de selv ikke gjør. 

Tror du har misforstått hva man bør stå i og ikke. 

At man lager felles regler for skolen PÅ skolen, eller når barna omgås hverandre. Men nei, dersom hun løser ting slik i heimen må hun få lov til det.

Hvorfor er det mer rettferdig at hennes barn ikke får det samme som sine søsken, enn at ditt ikke får det samme som klassekamerater?

Anonymkode: 5001b...cf2

[AnonymBruker]

Som førstegangsmor til skolebarn er det lett å tenke at klassen er verden. Får man til å danne regler innad i gruppen, så blir det enklere. Tror det handler om at man slipper å ta stilling til så mye, hvis alle er enige, da kan man følge flokken.

Men fungerer det sånn?

Når andre klasser har andre regler? Når fotballaget som består av andre barn ikke praktiserer likt? Hva gjør du når barnet ditt skal be klassen, men også noen fra fotballen? Og søskenbarna, som går på en annen skole? Hva skjer når barna blir litt større, og begynner på ungdomsskolen. Skal du sette premissene her også? For å danne like regler til konfirmantene? Når er det eventuelt greit at individene får være individer?  Hvordan skal du tilpasse alle disse arenaene til å harmonere med hverandre?

Det er her denne moren du refererer til har mer erfaring enn deg. 3 barn. Mer erfaring om at dette ikke fungerer, tross alle gode intensjoner, og heller ikke om alle hadde hatt samme synspunkt.

Og hva skjer den dagen du står der med en 18 åring som har vokst opp på helt like regler og regimer all sin tid, og nå skal være et voksent selvstendig individ som skal fungere i jobb, familieliv og med mennesker som har helt andre erfaringer, verdier og syn på ting? 

Anonymkode: 5f5f0...a37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Som førstegangsmor til skolebarn er det lett å tenke at klassen er verden. Får man til å danne regler innad i gruppen, så blir det enklere. Tror det handler om at man slipper å ta stilling til så mye, hvis alle er enige, da kan man følge flokken.

Men fungerer det sånn?

Når andre klasser har andre regler? Når fotballaget som består av andre barn ikke praktiserer likt? Hva gjør du når barnet ditt skal be klassen, men også noen fra fotballen? Og søskenbarna, som går på en annen skole? Hva skjer når barna blir litt større, og begynner på ungdomsskolen. Skal du sette premissene her også? For å danne like regler til konfirmantene? Når er det eventuelt greit at individene får være individer?  Hvordan skal du tilpasse alle disse arenaene til å harmonere med hverandre?

Det er her denne moren du refererer til har mer erfaring enn deg. 3 barn. Mer erfaring om at dette ikke fungerer, tross alle gode intensjoner, og heller ikke om alle hadde hatt samme synspunkt.

Og hva skjer den dagen du står der med en 18 åring som har vokst opp på helt like regler og regimer all sin tid, og nå skal være et voksent selvstendig individ som skal fungere i jobb, familieliv og med mennesker som har helt andre erfaringer, verdier og syn på ting? 

Anonymkode: 5f5f0...a37

og midt oppe i alt dette her da, så skal du oppdra et barn til å tenke selv, ta egne valg og følge egne behov. 

Anonymkode: 5f5f0...a37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg støtter felles regler for gavefri bursdag og at vi legger opp til lavterskel bursdagsfeiring, som vi gjør i klassen her.

Felles regler utenom det, blir vanskelig. Små barn behøver ikke smarttlf.og det er heller ingen i klassen som har det ennå. Hva med å foreslå at de som vil vente med tlf, danner et fellesskap og blir enige om å vente? Da blir det lettere å stå i mot "alle andre har"

Vi er en gruppe i klassen som synes det er fornuftig å vente med smart tlf til konfirmasjons alder. Så får de som vil kjøpe tlf tidligere, f.eks pga eldre søsken, gjøre det. Jeg skjønner at det blir vanskelig å gjøre forskjell på søsken. Jeg har en fjerdeklassing (enebarn). 

Anonymkode: 2157d...fbc

Konfirmasjonsalder???? Hjelpes 

Anonymkode: 1997f...4a2

[Dojakitty]

En ting er iallefall sikkert. Når min unge begynner på skolen skal ikke skolen diktere hvordan JEG gjør det med MITT barn i MITT hus for å blidgjøre andre foreldre. 

[AnonymBruker]

Jeg er stor fan av felles klasseregler. Når det gjelder de som passer meg 😂 Det vil si at jeg forstår når noen velger å bryte dem, det gjør jeg også noen ganger. Lar mitt barn se filmer som har aldersgrense som er over hennes, men lar henne ikke spille fortnite. Andre velger omvendt, holder seg til aldersgrense på filmer men ikke på spill. Best liker jeg de reglene som gjelder på skolen, som ingen har lagt inn store protester på (for eksempel dusjing etter gymmen). 

Yngste ser dessverre mye mer på skjerm enn eldste gjorde på samme alder. Fordi han er yngst. Men vi har jo regler for ham også. Grenser, som noen ganger brytes. 

Vi prøver så godt vi kan, og det er jeg sikker på at den mammaen du snakker om også gjør. 

Anonymkode: ff475...791

[AnonymBruker]

Jeg ler meg ihjel. TS, hvis du hadde prøvd å bestemme noe som helst over mitt liv så hadde du fått deg en på trynet. Du kan bare holde kjeften din helt igjen når det gjelder hva vi foretar oss på fritiden.

Anonymkode: 95ca1...940

[Dojakitty]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ler meg ihjel. TS, hvis du hadde prøvd å bestemme noe som helst over mitt liv så hadde du fått deg en på trynet. Du kan bare holde kjeften din helt igjen når det gjelder hva vi foretar oss på fritiden.

Anonymkode: 95ca1...940

Typisk at det er de foreldrene som ikke har evnet å lære ungene sine at livet er urettferdig og så dør man,som kommer å hyler å skriker om regler som ikke blir fulgt og alle må gjøre likt og bla bla bla. 
Hadde seriøst også ledd meg fillete om noen kom å påsto at jeg skulle gjøre sånn og sånn med mitt barn😂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Okey, nå må jeg høre hva dere tenker. Har ei mor i klassen til barnet mitt som hele tiden er sånn «vi kan ikke ha felles regler om telefon, vårt barn er minst av tre og må være litt alene om kvelden når vi skal kjøre de større». Det er mye sånn «vårt barn er minst av tre, så da blir det litt sånn». «Det er annerledes å være minst av tre enn det største». Er det virkelig så annerledes?? Kan man ikke forholde seg til at vi lager regler i klassen da og at vi prøver å ha det noenlunde likt? Fordi de kan ikke ha regler for det passer ikke deres liv… Eller er det jeg som er helt fjern? Er man SÅ mye mer erfaren ?

Anonymkode: 85381...d0f

Syns det er ekstremt spesielt at en klasse skal styre privatlivet jeg da. 

Anonymkode: 38245...dc1