Trives ikke der vi bor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Som overskriften sier. Vi er en familie med to foreldrene, og to barn på 2 og 4 år. Vi har flyttet på bygda (ca 1 time unna Oslo). Bygd drømmehuset. Men, jeg trives dessverre ikke her… Stygg natur, folka er overlegne, vanskelig å komme i kontakt med folk. Selv naboene hilser knapt på oss. Vi må kjøre overalt osv. Jeg lengter etter sjø/vann, men å få det innebærer flytting minimum 1,5 time unna og å starte helt på nytt. Vi har begge drømmejobber her som er utrolig vanskelig å få,  to sett mer besteforeldre (det ene settet flyttet etter oss). Nå har vi bodd her i 3 år og jeg trives fortsatt ikke. Blir deprimert og ulykkelig av dette stedet. Hovedsakelig pga stygg natur og at det er så usentralt (må kjøre bil til absolutt alt)Z HJELp, hva gjør jeg!! Samboer er veldig negativ til å flytte pga han elsker huset vi bor i og har mange kamerater her, så jeg får nærmest null støtte fra han…  

Anonymkode: b40ee...f94

Bor dere i Skogbygda? Høres ut som det kan passe, bortsett fra dette med jobbene.... 

Blir vel uansett vanskelig hvis mannen ikke vil flytte... Men skjønner godt at det er vanskelig når du mistrives på den måten du gjør...

Anonymkode: 258c6...584

[Hareena]

Livet er hva tankene dine gjør det til.

[AnonymBruker]

Hvorfor går det ikke an å bade i glomma? Bedre enn å bade i den ekle sjøen.

Anonymkode: c8afc...f0f

[AnonymBruker]

Hareena skrev (2 timer siden):

Livet er hva tankene dine gjør det til.

Evig fornektelse er ikke sunt

Anonymkode: 2a622...766

[AnonymBruker]

Det er veldig lett for andre å si at ts skal skjerpe seg, er bortskjemt osv. Og ja alle vi som er født i Norge med de mulighetene det gir er på et vis bortskjemte og privilegerte.

Men om hun virkelig ikke trives der hun bor så er det best å gjøre noe med det nå. Vi har kun ett liv.

Anonymkode: 9b6f0...e26

[AnonymBruker]

Hvorfor valgte dere i utgangspunktet å flytte til dette stedet? Det må jo ha virket attraktivt nok da dere satte i gang med husbygging. Er det forventningene som ikke har blitt innfridd? Eller kan du prøve å finne tilbake til det du så fram til da dere skulle flytte dit, og "dyrke" det?

Anonymkode: 9dae6...f18

[AnonymBruker]

Skjønner ts

Jeg tror likevel det er viktig å drodle over hva som ligger i mistrivselen.

Jeg sier ikke at det er tingene rundt som lager det, men det kan også være faktorer ved en selv. 

Jeg har det forøvrig på samme måte. 
Flyttet for 6 år siden. Nå går det litt opp og ned for mitt vedkommende , men tanken om at «dette ikke føles riktig, ville hatt det bedre på (for vår del) det gamle stedet» dukker litt for ofte opp. Faktisk så fort det blir litt motstand, eller negative hendelser - så har jeg lett for å tilskrive det stedet merker jeg 

For min del handler det om lukkethet og at folk er vanskelig å komme inn på. At folk ikke sier hei, at det blir med den ene og andre gangen man selv tar initiativ på kjenner jeg også til. Det er litt draining i lengden. Og man tenker jo at det på et vis kan gå utover barna også på et tidspunkt. Det er faktisk min største frykt..:/

samtidig så er det sant som du sier at man trenger kanskje ikke så mange. Det er de få skikkelig gode folka man møter som betyr noe.. og dem vokser jo ikke på trær. Kanskje tar det mer enn 3 år å finne dem. Tenk litt på det. Her vi bor er det mye positivt også. Så tenker jo at vi ville mistet mye ved å flytte herfra også. Tror uansett det er lurt å sette opp positive og negative sider ved situasjonen. Svinger følelsene av å ikke trives ? Eller er den konstant?

Anonymkode: e84d7...237

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.11.2024 den 22.57):

Som overskriften sier. Vi er en familie med to foreldrene, og to barn på 2 og 4 år. Vi har flyttet på bygda (ca 1 time unna Oslo). Bygd drømmehuset. Men, jeg trives dessverre ikke her… Stygg natur, folka er overlegne, vanskelig å komme i kontakt med folk. Selv naboene hilser knapt på oss. Vi må kjøre overalt osv. Jeg lengter etter sjø/vann, men å få det innebærer flytting minimum 1,5 time unna og å starte helt på nytt. Vi har begge drømmejobber her som er utrolig vanskelig å få,  to sett mer besteforeldre (det ene settet flyttet etter oss). Nå har vi bodd her i 3 år og jeg trives fortsatt ikke. Blir deprimert og ulykkelig av dette stedet. Hovedsakelig pga stygg natur og at det er så usentralt (må kjøre bil til absolutt alt)Z HJELp, hva gjør jeg!! Samboer er veldig negativ til å flytte pga han elsker huset vi bor i og har mange kamerater her, så jeg får nærmest null støtte fra han…  

Anonymkode: b40ee...f94

Du må lage en rasjonell liste, ts. Du kan ikke la følelsene dine bestemme om du trives eller mistrives. For følelser er ekte, men de er ikke sanne. Og som voksent menneske er du selvsagt i stand til å både faktasjekke og regulere egne følelser. Det at du velger la være når det kommer til huset er ikke en god grunn til å flytte.

Ja, det kan hende dette ikke er et bosted egnet for deg. Men det må i så fall komme fra et rasjonelt sted. Og når eller om du - rasjonelt - kommer til den konklusjonen at du, personlig, ikke får dine øsnker til bosted dekket? Da må du veie det opp mot husets øvrige 3 beboere. Dere er alle like viktige. Din trivsel er altså like viktig som en av de andres. Trives de andre 3? Vil det være til ulempe for noen av dem (særlig barna) å flytte? Da veier dere, sammen, og kommer til en konklusjon som gagner flertallet, ikke bare en. 

Men, igjen, du kan ikke komme med vås som «stygg natur» og «folk er så høye på pæra». Det er bare dine uregulerte følelser som får snakke. Og av voksne forventer vi, og skal forvente, regulerte følelser 100% av tiden.

Anonymkode: 40af0...539

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du må lage en rasjonell liste, ts. Du kan ikke la følelsene dine bestemme om du trives eller mistrives. For følelser er ekte, men de er ikke sanne. Og som voksent menneske er du selvsagt i stand til å både faktasjekke og regulere egne følelser. Det at du velger la være når det kommer til huset er ikke en god grunn til å flytte.

Ja, det kan hende dette ikke er et bosted egnet for deg. Men det må i så fall komme fra et rasjonelt sted. Og når eller om du - rasjonelt - kommer til den konklusjonen at du, personlig, ikke får dine øsnker til bosted dekket? Da må du veie det opp mot husets øvrige 3 beboere. Dere er alle like viktige. Din trivsel er altså like viktig som en av de andres. Trives de andre 3? Vil det være til ulempe for noen av dem (særlig barna) å flytte? Da veier dere, sammen, og kommer til en konklusjon som gagner flertallet, ikke bare en. 

Men, igjen, du kan ikke komme med vås som «stygg natur» og «folk er så høye på pæra». Det er bare dine uregulerte følelser som får snakke. Og av voksne forventer vi, og skal forvente, regulerte følelser 100% av tiden.

Anonymkode: 40af0...539

Enig i mye av det du sier, men må si at jeg syns du er litt hard når du mener at voksne ikke skal få lov til å ha litt utblåsning på følelser. 
 

men ja, fornuftig å tenke at utblåsning først , så nysgjerrighet på hvorfor man føler som man føler og deretter en rasjonell analyse av tingenes tilstand. Imidlertid ikke alltid så lett i praksis. 
 

Har du gode tips til hvordan ts kan finne det rasjonelle i dette? Altså skille følelser med ..fakta? 

Anonymkode: e84d7...237

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du må lage en rasjonell liste, ts. Du kan ikke la følelsene dine bestemme om du trives eller mistrives. For følelser er ekte, men de er ikke sanne. Og som voksent menneske er du selvsagt i stand til å både faktasjekke og regulere egne følelser. Det at du velger la være når det kommer til huset er ikke en god grunn til å flytte.

Ja, det kan hende dette ikke er et bosted egnet for deg. Men det må i så fall komme fra et rasjonelt sted. Og når eller om du - rasjonelt - kommer til den konklusjonen at du, personlig, ikke får dine øsnker til bosted dekket? Da må du veie det opp mot husets øvrige 3 beboere. Dere er alle like viktige. Din trivsel er altså like viktig som en av de andres. Trives de andre 3? Vil det være til ulempe for noen av dem (særlig barna) å flytte? Da veier dere, sammen, og kommer til en konklusjon som gagner flertallet, ikke bare en. 

Men, igjen, du kan ikke komme med vås som «stygg natur» og «folk er så høye på pæra». Det er bare dine uregulerte følelser som får snakke. Og av voksne forventer vi, og skal forvente, regulerte følelser 100% av tiden.

Anonymkode: 40af0...539

Du har mange gode poeng men du er og litt for hard. 

Ja en voksen kan ikke la følelsene styre alt og vi kan ikke flytte rundt hele tiden for å finne noe vi leter etter uten å helt vite hva. Det skaper kun kaos for en familie.

Men om ts virkelig ikke trives der hun bor så er det ikke noe som kan reguleres bort. Og det er et faktum at noen steder er det lettere å komme i kontakt med andre. Noen småplasser er nok litt preget av at mange har bodd der i alle sine dager og kanskje ikke er så flinke til å inkludere nye.

Og barna vil nok kunne trives mange steder. Det er viktig for hele familien at mor trives, ellers blir det lite trivelig. alle avgjørelser kan ikke tas av flertallet som du sier, da barn på 2 og4 år ikke har forutsetninger for å kunne se det store bilder. Alle barn jeg kjenner vil nok ønske å være akkurat der de er.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er vanskelig å ikke trives der du bor, men tror du det er bedre å erstatte din mistrivsel med din samboers? Hans trivsel er akkurat like viktig som din og hva om han ikke vil flytte? Dette må dere snakke om, men dere er to om det og du kan ikke trumfe gjennom noe som går på bekostning av andre. Jeg tror du først må prøve å finne ut av hva som skaper mistrivselen og om det er noe som kan endres der du bor, altså uten å flytte. Når du trekker fram stygg natur og usentralt som hovedproblemene føles det ærlig talt som et luksusproblem. Du ønsker at din mann skal måtte flytte fra et sted han er lykkelig og hvor han har vennene sine fordi naturen der ikke er pen nok for deg? Det er litt vanskelig å få sympati med slikt må jeg innrømme. Og attpåtil har det ene settet med besteforeldre flyttet etter dere, og så skal dere flytte vekk fra dem? Du høres helt ærlig temmelig egoistisk ut.  

Anonymkode: c763c...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.11.2024 den 10.49):

Deprimert ? Heller bortskjemt. Hun tenker mest på seg selv. Hvorfor ikke tenke på familien ? At barna og mannen trives og har venner og et godt miljø ! Flytte kan hun gjøre senere i livet når barna klarer seg selv.

Anonymkode: 77e19...a09

Hyggelig du var da..

Anonymkode: 6750d...c77

[AnonymBruker]

Slik er det å bo på bygda. Du må finne deg i det eller flytte.

Anonymkode: c9056...d60

[AnonymBruker]

Men hvor ble det av Ts.? 

Om hun trekker seg bort på samme måten i det virkelige livet, er det neppe kun omgivelsene det skorter på. 

Anonymkode: 486e1...003

[AnonymBruker]

Ja gøy å høre innspill fra ts på hvordan det går

Anonymkode: e84d7...237

[Stor pike]

Jeg forstår ikke. Hvis du må ha vann, salt sjø, hvorfor flyttet du inn i skogen? 

Teit spørsmål, jeg vet, men det er noe med settingen her som ikke rimer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.11.2024 den 23.10):

Hva er stygg natur egentlig? Når det er sagt skjønner jeg godt at du savner måkeskrik og lukten av salt sjø.

Anonymkode: 43d9e...225

Jeg vet ikke om jeg har det rett, men det høres ut som folk fra Vest fra Oslo som flyttet til Øst av Oslo. 

Vest av Oslo = sjø, fjell, skog, innesjø. Fra nesten enhver vindu kan man enten se vann eller fjell, i Asker og Bærum. 

Øst av Oslo = jordet og industri. Ikke et fjell i siktet, ingen sjø. Man tenker kanskje ikke på det før man flytter og bor på en plass, men er mann vant å se fjell og sjø ut av vindu, er det vanskelig å avvenne seg. 

Anonymkode: b69f7...023

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.11.2024 den 23.40):

Ts her igjen.

mine foreldre flyttet etter oss fra hjemstedet mitt som er 3,5 time unna. Jeg har ikke hjerte til å fortelle dem at jeg mistrives… og de ville blitt helt knust om vi flyttet. På en måte er jeg litt sint på dem for at de flyttet etter oss uten fordi jeg føler at de har gjort oss enda mer «stuck». 
 

Å flytte tilbake til mitt hjemsted er uansett ikke aktuelt pga jeg ikke har nettverk der (ble utfryst på u.skolen og vgs og flyttet til utlandet rett etter vgs frem til jeg begynte å studere). 
 

føler jeg er i en utrolig kinkig situasjon og setter stor pris på innspill ❤️

Anonymkode: b40ee...f94

Jeg tror svaret finner du hos deg selv. Du beskriver egentlig en indre uro og lengsel etter noe annet. Du veit ikke hva det er og du tror at å flytte er løsningen. Men det virker som nissen kommer til å bli med på lasset. 
Jeg tror ikke du kommer til å trives noe som helst sted før du griper fatt i disse negative tankemønstrene du har, der ytre faktorer får ansvaret for din trivsel. 
Når du beskriver granskog og en diger elv ser jeg bare løsninger i vakker natur. Mens du bare ser vann som ikke kan bades i og hjortelus, ser jeg padling og skogsturer, vinterturer med hodelykt og et koselig bål.   
At du ikke finner nye relasjoner kan like gjerne være din energi som ikke frister til å bli nærmere kjent med. Dette er brutalt skrevet, men det står mye mellom linjene i det du skriver.

Gå noen runder med deg selv. Det kan være du er vanskelig å komme innpå fordi du frykter for å bli avvist grunnet erfaringer. Så forventer du dette og jammen så skjer det! Du får bekreftelse på det du forventer. Prøv å snu på flisa og åpne opp med positive forventninger. Fortsett med å ta initiativ og ikke hold regnskap med hvem som ber hvem. 

Da vi flyttet til et sted der vi begge var fremmede (uten hverken besteforeldre eller riktig dialekt), engasjerte vi oss i barnehage og skole, diverse arrangementer og lokale treff. Vi hadde ikke arbeid i denne bygda engang, men pendlet. Beholdt gamle relasjoner og ferierte sammen med dem. 
Det tok noen år, men vi ble omsider akseptert. Glad barna fikk vokse opp der. 

Anonymkode: 90a64...a9c

[K.B.]

Mest nysgjerrig på hvor denne stygge naturen er jeg...

[AnonymBruker]

Hvem har ikke lyst til å bo ved havet? Jeg har også lyst til det, men sånn er det nå en gang ikke.

Du har hus, mann, barn, drømmejobb og familie i nærheten. Jeg har til sammenligning bare EN av de tingene. Du er heldig.
35 minutter unna havet er ingenting å grine over. I tillegg har du bil. Jeg har ikke bil og bruker nesten 60 minutter hver vei når jeg skal på trening.

Anonymkode: 55ad8...4d2