Hver eneste helg blir mislykket

[Sam Jones]

Jeg har ofte mye å gjøre i helgene. Storhandel, vasking, kjøring, aktiviteter og matlaging. Men «regelen» er at dette skal skje på dagtid. Etter kl 19 er tiden hellig. Da skal jeg slappe av, se tv etc. Enten alene eller med resten av familien. 

[AnonymBruker]

Forsøk å unngå handling i helgen, det tar mye tid, og butikkene er gjerne fulle av mennesker. Kan dere gjøre helgehandel på torsdag for eksempel, eller bestille varer levert hjem fra Oda eller Meny? Forsøk også å få unnagjort husarbeid før selve helgen, og pass på at alle tar sin del av jobben. Vaskehjelp er kjempelurt! 
Unngå også at du blir en "taxisjåfør" for barna dine som alltid er tilgjengelig på kort varsel. Trenger de kjøring et sted, må det avtales senest samme morgen. Da får barna også øvd seg på å planlegge.
Ellers bør du helt klart sette av egentid i kalenderen, tid hvor du ikke skal forstyrres, heller ikke av familien. "Nå setter jeg meg på soverommet/i hagen og leser bok, og vil ikke forstyrres før etter kl 16:00" 
Det høres også ut som om dere kan ha godt av å ha noen helger helt uten planer. Det er jo meningen at helgen skal være en mulighet til å lade batteriene, ikke noe som gjør deg helt utslitt.

Anonymkode: c03eb...bd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men kjære deg, hvorfor kan ikke barna være på besøk hos venner selv og du blir hjemme?

Anonymkode: 078e9...37c

De er det altså. Men sjeldent samtidig, pluss at de ofte har besøk hjemme hos oss. 
TS 

Anonymkode: 0b854...7fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

De er det altså. Men sjeldent samtidig, pluss at de ofte har besøk hjemme hos oss. 
TS 

Anonymkode: 0b854...7fe

Ja, men hva så....? Så store barn er mer enn gamle nok til at de helt fint kan finne på noe hjemme UTEN at du skal henge over dem. De er også gamle nok til at de kan ha venner på besøk hjemme hos dere, uten at du skal henge over dem. 

Hva er det du gjør når du er hjemme, da....? Det er ikke bra for unger å bli underholdt hele tiden, og det høres jo ikke ut som om dine unger blir utfordret i det hele tatt på det å underholde seg selv? 

Anonymkode: 9cab7...0a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det høres ut som om du sliter litt med grensesetting, og at du har alt for høye forventninger til en helg. 

Jeg er introvert. Jeg VET at jeg trenger litt ro for å ikke bare bli sur og sliten og lei. Derfor legger jeg heller ikke opp til at helgen skal være fylt til randen, for det VET jeg bare er dritt og bare blir kjipt. 

Mine barn er en del mindre enn dine, men de har måttet lære seg at nei, helgen skal ikke være hurramegrundt og fullt kjør og her og der og oppmerksomhet og oppvartning hele tiden. 

Vi har fast stilletid og kaffepause, der vi voksne sitter og leser en bok og drikker kaffe, og de værsågod får underholde seg selv. 

Vi lager ikke masse avtaler og masse opplegg. Vi legger inn tid til å bare slappe av hjemme også. 

Anonymkode: 9cab7...0a5

Hvordan? Hvis jeg prøver "du må leke selv" så får min sammenbrudd, hylgriner, utagerer...

Anonymkode: 1b31c...d22

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hvordan? Hvis jeg prøver "du må leke selv" så får min sammenbrudd, hylgriner, utagerer...

Anonymkode: 1b31c...d22

Da høres det virkelig ut som om det er på tide å få barnet til å leke selv.

Du trenger ikke si den setningen siden den åpenbart trigger. Hvis ditt barn er vant med alltid å bli lekt med så må du ta det gradvis. 

F.eks lek sammen med barnet, og så sier du f.eks "skal bare hente et glass vann så er jeg tilbake" også er du borte bare noen sekunder. Etterhvert kan du si "kommer snart tilbake, skal bare på do" og være borte noen minutter osv. 

Barnet må bli vant med å leke for seg selv steg for steg, uten at det har "du må leke alene" hengende over hodet, det bare skjer.

Anonymkode: b6cb3...d9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Da høres det virkelig ut som om det er på tide å få barnet til å leke selv.

Du trenger ikke si den setningen siden den åpenbart trigger. Hvis ditt barn er vant med alltid å bli lekt med så må du ta det gradvis. 

F.eks lek sammen med barnet, og så sier du f.eks "skal bare hente et glass vann så er jeg tilbake" også er du borte bare noen sekunder. Etterhvert kan du si "kommer snart tilbake, skal bare på do" og være borte noen minutter osv. 

Barnet må bli vant med å leke for seg selv steg for steg, uten at det har "du må leke alene" hengende over hodet, det bare skjer.

Anonymkode: b6cb3...d9f

Altså, det er jo ikke som at vi ikke jar prøvd. Alt det der har vi gjort fra barnet begynte å snakke. Er 4 år nå. Vi får gå på do, liksom, men hvis vi gjør noe som tar mer en 2 minutter så er det roping etter oss. Hjelper ikke å forklare rolig at vi lager middag eller rydder eller hva det nå måtte være og at barnet kan være med eller leke nær oss. Barnet maser mer og mer utålmodig og skal ha noen aktivt med i leken og begynner til slutt å utagere. Å sitte i fred med en kopp kaffe er helt utopisk. 

Anonymkode: 1b31c...d22

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Altså, det er jo ikke som at vi ikke jar prøvd. Alt det der har vi gjort fra barnet begynte å snakke. Er 4 år nå. Vi får gå på do, liksom, men hvis vi gjør noe som tar mer en 2 minutter så er det roping etter oss. Hjelper ikke å forklare rolig at vi lager middag eller rydder eller hva det nå måtte være og at barnet kan være med eller leke nær oss. Barnet maser mer og mer utålmodig og skal ha noen aktivt med i leken og begynner til slutt å utagere. Å sitte i fred med en kopp kaffe er helt utopisk. 

Anonymkode: 1b31c...d22

Da kan dere hjelpe barnet gjennom den følelsen av frustrasjon. Hvis dere gir etter hver gang for å unngå utagering så vet jo barnet at det er bare å mase så vil dere gi dere.

Si at dere forstår at barnet ønsker å leke med dere, men nå lager du middag/drikker kaffe så det passer ikke. Og stå i det ubehaget. Valider barnets følelser, men ikke gi etter.

Anonymkode: b6cb3...d9f

[Gjest lavmålet]

Jeg tror du prøver på for mye. Hva er ambisjonene dine for en vellykket helg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Altså, det er jo ikke som at vi ikke jar prøvd. Alt det der har vi gjort fra barnet begynte å snakke. Er 4 år nå. Vi får gå på do, liksom, men hvis vi gjør noe som tar mer en 2 minutter så er det roping etter oss. Hjelper ikke å forklare rolig at vi lager middag eller rydder eller hva det nå måtte være og at barnet kan være med eller leke nær oss. Barnet maser mer og mer utålmodig og skal ha noen aktivt med i leken og begynner til slutt å utagere. Å sitte i fred med en kopp kaffe er helt utopisk. 

Anonymkode: 1b31c...d22

Ja og hva så? Er det ikke dere som bestemmer? Barnet er ikke sjefen. Litt kjipe følelser tåler barnet, det må erfare at det går bra likevel. Og dere med stå i stormen sammen med barnet. Løsningen er IKKE å begynne å leke med det. 

Anonymkode: 078e9...37c

[AnonymBruker]

Senk kravene til hva som skal gjøres og hvordan det skal utføres. Deleger mer til barna. Og barna får lære å kjede seg litt, det må ikke skje noe hver eneste helg. 

Anonymkode: a2717...1d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Siden du ber om hjelp på et forum, er mitt innspill at det er ikke rart du sliter med mann med onsorgsbehov i tillegg til å ha barn. 

For min del var min overstimulans grunnet udiagnostisert adhd. Fikk diagnosen helt overraskende i godt voksen alder. 

Jeg vil bare nevne det for vi kvinner går gjerne uoppdaget, mens vi tror det er noe "galt" med oss. 

Anonymkode: 6135b...3a3

Skulle til å skrive det. Jeg følte det også slik. Først fikk barnet adhd. Og nå skal både jeg og far utredes. Det begynner å gå opp et lys for meg hvorfor familielivet har vært så slitsomt. Det er for eksempel ikke bare å «la barna ordne seg selv», når det er nevrodivergens inne i bildet. Det er ingenting som ordner seg selv her i gården. Du kan gjenta det samme 100 ganger, men det er fortsatt helt håpløst. Selv blir jeg overstimulert og greier ikke å slappe av selv i rolige stunder. 
Tror jeg har skrevet en lignende tråd her inne selv for en tid tilbake. Og fikk også «la ungene gjøre ting selv», og «hva er det du styrer sånn med». Pluss det med at «alle er slitne», og at ikke introvert er årsak. Men the struggle is real. Og jeg er veeeeldig introvert. Som ikke må forveksles med sjenert, forresten. Jeg er utadvendt og sosial når jeg er sosial. Men batteriene tømmes fort, og må lades hjemme i fred og ro. Som er komplett umulig her i denne familien. 
 

Masse lykke til i alle fall!

Anonymkode: f62bb...16a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hvordan? Hvis jeg prøver "du må leke selv" så får min sammenbrudd, hylgriner, utagerer...

Anonymkode: 1b31c...d22

Og det er ganske vanlig, og noe man må stå i. 

I barnehagen må ungene leke aleine. Det er ikke nok voksne til at alle ungene får voksenkontakt hele tiden. Tydelige beskjeder, grensesetting, hjelp, og øving, så går det. 

Du trenger ikke si "nå må du leke alene" engang. Du kan si hva DU skal gjøre. "Nå skal jeg lage middag/lese en bok/osv". Om ungen blir hysterisk, anerkjenne, men holde på grensene. "Jeg hører du blir lei deg. Det er vanskelig å ikke få leke med mamma akkurat nå. Når jeg er ferdig med kapittelet, kan vi leke". Og om ungen utagerer (min eldste var fæl med det), så er det å håndtere det på samme måte som vanlig. Altså, anerkjenne, sette grenser, gjennomføre logiske konsekvenser. "Jeg ser det er vanskelig å vente. Det er ikke lov å kaste leker. Nå legger jeg vekk disse harde klossene så ingen blir skadet. Om du trenger å kaste noe, kan du kaste denne myke puten her". (sett grense - ikke lov å kaste. Gjennomfør handling - ta vekk klossene. Gi alternativer - foreslå putekasting)

Ikke at dette er noe som kommer til ha effekt over natten. Det er det som menes med at man må stå i det. Øve og øve og øve. 

Anonymkode: 9cab7...0a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Da kan dere hjelpe barnet gjennom den følelsen av frustrasjon. Hvis dere gir etter hver gang for å unngå utagering så vet jo barnet at det er bare å mase så vil dere gi dere.

Si at dere forstår at barnet ønsker å leke med dere, men nå lager du middag/drikker kaffe så det passer ikke. Og stå i det ubehaget. Valider barnets følelser, men ikke gi etter.

Anonymkode: b6cb3...d9f

Det gjør vi og 😅 får ikke laget middag hverken mens vi trøster barnet eller stopper utagering heller. 

Anonymkode: 1b31c...d22

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det gjør vi og 😅 får ikke laget middag hverken mens vi trøster barnet eller stopper utagering heller. 

Anonymkode: 1b31c...d22

Det er bare å fortsette og være konsekvent så vokser barnet det av seg. Det er en fase, men fasen vil jo bli lenger hvis dere gir etter.

Anonymkode: b6cb3...d9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det gjør vi og 😅 får ikke laget middag hverken mens vi trøster barnet eller stopper utagering heller. 

Anonymkode: 1b31c...d22

Nei, det er ganske mange som må lage middag med en unge som henger hylende i buksebeinet, og som må løpe fra komfyren for å stoppe utagering. 

Men det er også noe man bare må stå i (og planlegge middagene deretter... seriøst, vi har hatt perioder hvor vi har unngått middager som krever konstant røring og tilsyn med komfyren..)

Men da må man også finne andre områder hvor man øver. Man kan øve på at barnet må leke alene når man ikke står med noe man MÅ gjøre, og hvor det er krise å måtte løpe fra for å stoppe uønsket adferd. 

Ingen sier at det er enkelt - det er dritt og slitsomt og vanskelig. Men det er det med å stå i det, tåle barnets følelser, validere, sette grenser - og tviholde på dem, ha logiske konsekvenser, hjelpe barnet å holde grensene fremfor å straffe dem, ha fokus på lære hva man skal gjøre i stedet for å straffe når barnet ikke klarer det, osv. 

Anonymkode: 9cab7...0a5

[AnonymBruker]

Stikkordet her er vel introvert, en gruppe alle må ta hensyn til.

Anonymkode: bcad9...78b

[AnonymBruker]

Jeg hadde slitsom hverdag og helger mens barnet mitt gikk på ishockey. Det er enormt med oppfølging og jeg jobbet turnus og helg. Det gikk i et. Nå som barnet har byttet idrett så har livet blitt mye roligere.

Helger jeg har fri prioriterer jeg også ting jeg vil gjøre. Innimellom velger jeg venner fremfor å være med barnet, det er fornøyd så lenge det har fri og får drive med sitt.

Det er tydelig at du legger listen alt for høyt i forhold til eget energi nivå og overskudd. Bra du skal få deg vaskehjelp for å frigjøre tid og energi. Viss barnas venner bor i nærområdet forstår jeg ikke helt hva du må følge opp rundt dems sosiale liv? At idrett spiser opp familie tiden vet jeg alt om men akkurat det far man ikke gjort så mye med.

Tenker det kan være lurt å kun tillatte at en av dagene blir sånn fullrulle dag og at den andre bruker du på å slappe av, lese en bok og roe ned.

 

Anonymkode: 75d0f...bae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Og det er ganske vanlig, og noe man må stå i. 

I barnehagen må ungene leke aleine. Det er ikke nok voksne til at alle ungene får voksenkontakt hele tiden. Tydelige beskjeder, grensesetting, hjelp, og øving, så går det. 

Du trenger ikke si "nå må du leke alene" engang. Du kan si hva DU skal gjøre. "Nå skal jeg lage middag/lese en bok/osv". Om ungen blir hysterisk, anerkjenne, men holde på grensene. "Jeg hører du blir lei deg. Det er vanskelig å ikke få leke med mamma akkurat nå. Når jeg er ferdig med kapittelet, kan vi leke". Og om ungen utagerer (min eldste var fæl med det), så er det å håndtere det på samme måte som vanlig. Altså, anerkjenne, sette grenser, gjennomføre logiske konsekvenser. "Jeg ser det er vanskelig å vente. Det er ikke lov å kaste leker. Nå legger jeg vekk disse harde klossene så ingen blir skadet. Om du trenger å kaste noe, kan du kaste denne myke puten her". (sett grense - ikke lov å kaste. Gjennomfør handling - ta vekk klossene. Gi alternativer - foreslå putekasting)

Ikke at dette er noe som kommer til ha effekt over natten. Det er det som menes med at man må stå i det. Øve og øve og øve. 

Anonymkode: 9cab7...0a5

Takk for detaljert svar. Vi gjør det stort sett sånn så da får vi bare håpe det har effekt innen en 10 års tid 😅

Anonymkode: 1b31c...d22

[AnonymBruker]

Utfordrer deg til å gå deg en tur helt alene. Sålenge ungene har fått mat i magen så kan mannen holde fortet mens du rusler deg en tur i ro. Skru på «ikke forstyrr» og bare nyyyyyyt. 

Anonymkode: ff737...651