Hver eneste helg blir mislykket

[AnonymBruker]

Her er det bare du selv som kan gjøre en endring. Barna er så store at de fint klarer å være hjemme alene, så gå deg en tur, start med noe trening, gå på biblioteket, kino, cafe eller hva du nå enn ønsker. Sleng deg ned på sofaen med en serie du vil se. Du har egentlig masse tid til deg selv, om du bare slipper kontrollbehovet. 
 

Javel, så krangler de. Da må de også lære seg konfliktløsning uten din innblanding. Sett på deg noen øretelefoner og lytt til lydbok istedenfor. Og så er det noe jentedrama, men lytt ungene ut og gi de noen gode råd. Blir det alt for volBestill middag en og annen dagen. La barna lage mat innimellom. Handle på dager der det ikke fører til noe stress. La barna i større grad ta buss, sykle, kjøre el-sparkesykkel osv., fremfor å kjøre og hente. Og så er ikke hjemmet 100% strøkent til enhver til; men hva så? Verden går ikke under av den grunn. 
 

Og hvor perfekt trenger helgen å være for at du skal føle at den er vellykket?

Anonymkode: 7a60c...4e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det gjør vi og 😅 får ikke laget middag hverken mens vi trøster barnet eller stopper utagering heller. 

Anonymkode: 1b31c...d22

Nei man da får det bli enkelt middag som lager seg selv noen dager/uker. Putt en fiskegrateng inn i ovnen og fokuser på barnet. 

Anonymkode: 078e9...37c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Takk for detaljert svar. Vi gjør det stort sett sånn så da får vi bare håpe det har effekt innen en 10 års tid 😅

Anonymkode: 1b31c...d22

Det er IKKE enkelt, det er skikkelig dritt å stå i. Spesielt min eldste har vært helt forferdelig på det å leke aleine, og han fant selvsagt ut at en perfekt måte å få oss til å komme løpende til var å plage lillebror.... Så joda.. "så kjekt det må være å ha to, da kan de leke med hverandre!", som min enebarns-venninne sier.. 

Men nå er han 6, og det har faktisk blitt langsomt bedre. Minstemann på 3 er veldig flink til å leke aleine (helt av seg selv, skal ikke ta fortjeneste for det, han bare ER sånn )

Det er ekstremt frustrerende med "jammen dere må jo bare", "hvorfor gjør dere ikke bare"-råd, og banale løsninger, og oppgulp av standard-råd man har hørt tusen ganger før og prøvd til ingen nytte. Noen ganger må man bare prøve å være tålmodige, og lide seg gjennom det, når "ingenting" virker. Lykke til!

Anonymkode: 9cab7...0a5

[Gipetto]

Barn har godt av å kjede seg, uansett er de såpass store at du skal ikke være nødt til å underholde dem. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er IKKE enkelt, det er skikkelig dritt å stå i. Spesielt min eldste har vært helt forferdelig på det å leke aleine, og han fant selvsagt ut at en perfekt måte å få oss til å komme løpende til var å plage lillebror.... Så joda.. "så kjekt det må være å ha to, da kan de leke med hverandre!", som min enebarns-venninne sier.. 

Men nå er han 6, og det har faktisk blitt langsomt bedre. Minstemann på 3 er veldig flink til å leke aleine (helt av seg selv, skal ikke ta fortjeneste for det, han bare ER sånn )

Det er ekstremt frustrerende med "jammen dere må jo bare", "hvorfor gjør dere ikke bare"-råd, og banale løsninger, og oppgulp av standard-råd man har hørt tusen ganger før og prøvd til ingen nytte. Noen ganger må man bare prøve å være tålmodige, og lide seg gjennom det, når "ingenting" virker. Lykke til!

Anonymkode: 9cab7...0a5

Takk! Vår lar det og gå ut over babyen 🙈

Anonymkode: 1b31c...d22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De er det altså. Men sjeldent samtidig, pluss at de ofte har besøk hjemme hos oss. 
TS 

Anonymkode: 0b854...7fe

Da drar du ut, gå en tur, dra på trening etc. 

Anonymkode: 88b1e...60f

[AnonymBruker]

Du må lage deg vinduer med alenetid. Et bad her, en gåtur der, handle alene, lage mat helt alene. Sitte på veranda med kaffekopp med streng beskjed om å ikke forstyrre. 

Jeg er også veldig introvert og kan kjenne behovet for alenetid på kveldene. Jeg går mye tur 

Anonymkode: 8013f...11a

[AnonymBruker]

Jeg er alene med barn og klarer ikke skjønne at du ikke får til å ta deg noen små stunder her og der. Er det ikke bare å gå ut når mannen din er hjemme? 

Anonymkode: 9bd9f...36c

[AnonymBruker]

Jeg har barn som er like gamle som er omtrent på samme alder, og føler jeg har mye tid for meg selv.

Jeg trenger å hvile og ta vare på meg selv for å fungere som en god og tålmodig mamma, og da må jeg prioritere meg selv. Barna mine må i stor grad organisere sitt sosiale liv selv. Det innebærer at de kontakter vennene sine og avtaler, og gjerne sykler til og fra (de er 10 og 12 år). 

Før gikk mye av helgene mine til husarbeid, vasking og rydding som medførte jeg fikk veldig lite tid til meg selv. Nå har jeg hyret inn en vaskehjelp, etter det har ting blitt veldig mye bedre. 

Det varierer hva vi gjør i helgene, noen ganger gjør vi ting sammen (f.eks en fjelltur eller slalåm) og andre ganger hver for oss. 

Eksempel på en lørdag: 

- felles frokost 

- ungene finner på noe med vennene sine og sykler avsted dit de skal. 

- jeg går en fjelltur alene. 

- mannen besøker foreldrene sine. 

- jeg tar en lang dusj eller bad, gjerne med hårkur og ansiktsmaske. 

- ungene har komt tilbake, vi handler sammen. 

- lager middag sammen, sitter gjerne og prater litt. 

- vi ser tv, film eller serie. 

- jeg leser litt bok alene på et rolig sted i huset før jeg legger meg. 

Anonymkode: 76dd4...8ed

[AnonymBruker]

Selv om han er kronisk syk, er det slik han kan klare seg litt alene med ungene? 2-3t innimellom? De er jo 9 og 13år, så man må jo ikke løpe etter de. Kan feks en finne på noe med barna etter frokost? Ut på tur, spille spill, dra i besøk til familie, følge til aktiviteter/kjøre til venner. Så kan den andre få litt tid alene. Ellers kan det jo være andre tider på døgnet eller i ukedagene også. Mulighet for å dra ut et par timer, møte en venninne, gå en tur, slappe av på rommet hjemme. 

Dere kan jo også avtale at det i løpet av helgen er "hviletid" et par timer det passer? Barna kan velge å dra til venner (men noen dere slipper å kjøre de til), se tv, hobby osv. Godt av å lære seg å kjede seg/klare å finne på ting på egenhånd. De kan jo kanskje gå til butikken og handle middag eller lørdagsgodt? 

Vil også foreslå at dere jevnlig får dere en ordentlig hvil/stund for dere selv. Feks bo på hotell mens den andre er hjemme. Det kan være alt fra hver 3 til 6mnd alt ettersom hvordan sykdommen er, økonomi osv. 

Jeg opplever selv at det kan være lettere å komme oss litt bort. Vi har mulighet for å låne et par hytter av familie og har også funnet billige hytter. Reiser 1-2t unna. Da kan vi kjøre fredag ettermiddag. Litt deilig å komme bort fra kjas og mas, og man kan godt slippe unne besøk og annet som skjer av og til for å kunne ha det litt fint og rolig som familie. Vi har hatt spillkcekd, filmkveld, gått tur, sett etter multer, fisket, lånt båt, bålkos med pølser, tuslet rundt i byen/sentrum av stedet, sjekket ut aktiviteter/attraksjoner. Barna får velge en middag hver og vi planlegger aktiviteter sammen. 

Kanskje ungene kan overnatte av og til samme helg hos venner, så får dere begge litt tid for dere selv?

Anonymkode: 2eee6...04e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.8.2024 den 8.29):

Jeg er så sliten og lei meg i dag. Er gift og har to barn, lever et klassisk A4 liv med tidsklemme. Jeg synes familielivet kan være virkelig krevende, det tar egentlig all tid og krefter fra meg, alltid vært sånn.

Nå er barna blitt 9 og 13 år, og jeg synes det bare blir mer krevende, større utfordringer og enda mer sosialt liv for barna som skal følges opp osv. Har ihvertfall ikke fått mer tid til meg selv i denne fasen heller. 

Uansett så er det selvsagt veldig viktig for meg at familielivet skal fungere godt, og at barna alltid skal ha det bra, og spesielt hjemme sammen med oss.

Men av en eller annen grunn så får jeg det bare ikke til. Det skjærer seg alltid i helger/ferier. Jeg er introvert og blir fort overstimulert. Blir så sliten av alle henvendelser, mas, forventninger, oppgaver, husarbeid, sosiale avtaler… alt dette mikset sammen… får aldri lagt inn noe tid for meg selv i løpet av en vanlig helg. Og jeg blir etterhvert sur eller veldig sliten, og ender opp med å lage negativ stemning, selv om jeg ikke mener det og det er det siste jeg ønsker. Eller barna kjeder seg, eller de krangler, eller det blir noe drama med venner… alltid NOE.

Og hver eneste søndag sitter jeg igjen med en vond følelse av at denne helgen også ble mislykket, vi fikk ikke til en normal, harmonisk familie helg denne gangen heller. Noen har blitt sure på hverandre og/eller jeg er sliten og lei. Vil ikke ha det sånn.

Hvordan får dere andre gode helger uten så mye styr eller uten å bli så slitne selv? Jeg vil virkelig endre dette. 

Kan legge til at jeg har en kronisk syk mann som i perioder får bidratt lite, og en krevende jobb fra man-fre. Jeg føler meg oppbrukt. 

TS 

Anonymkode: 0b854...7fe

Ungene er 9 og 13 - at dere ikke har lagt opp til et system som funker for familien/deg synes jeg er veldig spesielt. Du har hatt mange år å øve deg på å sette grenser og legge opp en strategi som funker for dere.

Anonymkode: 943b6...d51

[AnonymBruker]

Jeg har så lenge jeg kan huske stått opp før andre og tatt en kaffe foran en serie på tv'en på morgenen og vært oppe litt etter alle har lagt seg på kveldene.  Uten denne egentiden hadde jeg klikket. Men for all del ikke undervurdere en liten time out på badet. Er fantastikk deilig "Å gå på do" og bare sette seg ned med mobilen og surfe litt på nett.

Ja og så er jeg ikke redd for litt flekker her og der, plager de noen får de ta det bort selv. Har vaskehjelp hver 14 dag, mellom det er det bare kritiske ting som blir tatt.

Er ikke like lett nå som ungene er ungdom, men da er ikke behovet like stort heller.

Anonymkode: e421b...fb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.8.2024 den 11.06):

Taco tar ca 20 min å slenge sammen

😂 HVA!? Hva slags taco lager du...?

Kutte opp paprika, tomat, agurk.
Mose avokado.
Skylle mais.
Steke kjöttdeig og la den putre med krydderne (bare dette tar 20 min!)
Varme opp lefser. 
Dekke på bordet.

Anonymkode: 943b6...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.8.2024 den 8.29):

Jeg er så sliten og lei meg i dag. Er gift og har to barn, lever et klassisk A4 liv med tidsklemme. Jeg synes familielivet kan være virkelig krevende, det tar egentlig all tid og krefter fra meg, alltid vært sånn.

Nå er barna blitt 9 og 13 år, og jeg synes det bare blir mer krevende, større utfordringer og enda mer sosialt liv for barna som skal følges opp osv. Har ihvertfall ikke fått mer tid til meg selv i denne fasen heller. 

Uansett så er det selvsagt veldig viktig for meg at familielivet skal fungere godt, og at barna alltid skal ha det bra, og spesielt hjemme sammen med oss.

Men av en eller annen grunn så får jeg det bare ikke til. Det skjærer seg alltid i helger/ferier. Jeg er introvert og blir fort overstimulert. Blir så sliten av alle henvendelser, mas, forventninger, oppgaver, husarbeid, sosiale avtaler… alt dette mikset sammen… får aldri lagt inn noe tid for meg selv i løpet av en vanlig helg. Og jeg blir etterhvert sur eller veldig sliten, og ender opp med å lage negativ stemning, selv om jeg ikke mener det og det er det siste jeg ønsker. Eller barna kjeder seg, eller de krangler, eller det blir noe drama med venner… alltid NOE.

Og hver eneste søndag sitter jeg igjen med en vond følelse av at denne helgen også ble mislykket, vi fikk ikke til en normal, harmonisk familie helg denne gangen heller. Noen har blitt sure på hverandre og/eller jeg er sliten og lei. Vil ikke ha det sånn.

Hvordan får dere andre gode helger uten så mye styr eller uten å bli så slitne selv? Jeg vil virkelig endre dette. 

Kan legge til at jeg har en kronisk syk mann som i perioder får bidratt lite, og en krevende jobb fra man-fre. Jeg føler meg oppbrukt. 

TS 

Anonymkode: 0b854...7fe

Gå ned i stilling!!

Anonymkode: 11f3f...854