Gå til innhold

Lettere å oppdra enebarn?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

fokuset bør vel være mer på om man har ressurser til å følge opp hvert barn på det nivået de trenger deg enn om det er lettes sånn eller slik.. 

Anonymkode: a8946...fd4

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
34 minutter siden, AnonymBruker said:

Du glemmer medfødt temperament. Selv har jeg et enebarn, og hun er veldig sta, bestemt og hører absolutt ikke alltid på beskjed. Ser på venners barn at de har svært ulikt lynne. Noen av barna i søskenflokken kan være «vanskelige» og andre «enkle». Vi er jo et resultat av både arv og miljø, men temperament er i stor grad en medfødt egenskap. 

Anonymkode: 02cb6...d66

Samme her med eldstebarn som var enebarn veldig lenge. Yngste er utrolig enkel. Tror det er medfødt temperament mer enn rekkefølgen, altså.

Anonymkode: 27c5e...a3c

  • Liker 1
Gjest Malmfrid
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

fokuset bør vel være mer på om man har ressurser til å følge opp hvert barn på det nivået de trenger deg enn om det er lettes sånn eller slik.. 

Anonymkode: a8946...fd4

Jeg tror ærlig talt at barn har godt av at det ikke alltid er fullt fokus på dem. Lære seg å dele på oppmerksomheten er bra for alle. 

AnonymBruker
Skrevet
Malmfrid skrev (17 minutter siden):

Krangling og høyt lydnivå i barndommen, ja ... men sett i ettertid så ville jeg aldri vært det foruten. 

Nei, og det er jo koselig. Hyggelig med gode søskenforhold! Men aldri noe jeg selv har savnet, verken i oppveksten eller som voksen. Det ville jo heller ikke vært noe poeng i og gå rundt å savne noe man ikke har og aldri har hatt. Jeg kan "savne" at jeg aldri ble født inn i en rik familie også, men sånn er jo bare livet. Jeg er veldig glad for at jeg hadde akkurat min barndom og familie :)

Anonymkode: 38aff...892

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er enebarn-enebarn, på alle mulige vis. Enig i det du skriver! Merker nå, og har merket gjennom hele livet at jeg har lettere for å tenke selv, være selvstendig og trives bedre i eget selskap enn min omgangskrets med søsken. Skulle dog gjerne hatt søsken selv.

Anonymkode: e8273...8db

Narsissistiske trekk er kanskje hyppigere blant alenebarn? 

  • Liker 1
Skrevet
Bokormsen skrev (7 minutter siden):

Narsissistiske trekk er kanskje hyppigere blant alenebarn? 

Hvis man vokser opp i en verden hvor all oppmerksomhet handler om en selv, er nok dette en riktig antagelse.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Surpomp skrev (5 minutter siden):

Hvis man vokser opp i en verden hvor all oppmerksomhet handler om en selv, er nok dette en riktig antagelse.

Jeg kjenner mange med søsken som er av den oppfatning. Men i motsetning til enebarn, skyldes det ikke på at "hun er sånn fordi hun er yngste søsken". 

Anonymkode: 38aff...892

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kjenner mange med søsken som er av den oppfatning. Men i motsetning til enebarn, skyldes det ikke på at "hun er sånn fordi hun er yngste søsken". 

Anonymkode: 38aff...892

Kanskje ikke like ofte som for enebarn, men det finnes nok av stigmatiserende betegnelser som «den dominerende førstefødte, den snille mellomste eller den bortskjemte attpåklatten»

AnonymBruker
Skrevet

Vi var 3 søsken og det var nok både kaos og krangling til tider.. Men alle 3 fungerer godt sammen med andre, vi har mange rundt oss og det er godt å ha søsken som voksen. 

Har selv enebarn, men det var ikke planlagt. Og det er mye roligere hjemme hos oss, enn de med søsken, men har jo fullt fokus på bare 1 barn, så ikke rart at det blir slik

Anonymkode: 754fb...53b

AnonymBruker
Skrevet

Jeg levde som et enebarn siden min bror er eldre enn meg og flyttet ut ganske tidlig. 

Det er sikkert lettere å forholde seg til ett barn enn flere. Det er bare å si noe til det ene barnet og thats it. Når det er flere, må man alltis forholde seg til flere ting og nivåer osv.

Det er ensomt for enebarnet og det ser barnet når det er noen med søsken. Min onkel hadde 3 barn på 3 år og det var så mye morsommere hos dem. De hadde en god oppvekst. Jeg var alltid det ene barnet. Selv om jeg var alltid velkommen hos dem, var jeg det barnet på siden for alle visste jo at han hadde 3 barn.

Selv har jeg 3 barn og veldig fornøyd med det. Huset vårt er alltid åpent. Nå kommer enebarn hos meg for det er alltid noe morsomt som skjer. Det er jeg veldig glad for og fornøyd med. 

 

Anonymkode: f65de...480

AnonymBruker
Skrevet

Jeg vil jo tro at det er lettere å oppdra en attpåklatt, siden man da har flere år med erfaring først. Så jeg tror ikke at det kan forklares med at det bare er ett, men med erfaring.

De foreldrene jeg kjenner som har flere enn tre barn virker som de får mer ro og erfaring etter hvert, de vokser liksom inn i rollen. Spesielt noen jeg kjenner som har sels barn, de har virkelig vokst inn i rollen! Personlig synes jeg ofte at det er lettere å ha andre barn på besøk, da barna underholder hverandre og jeg får ro til både å tenke og gjøre det jeg hadde tenkt!

Men når det er snakk om større grupper barn på samme alder, som f.eks i en barnehage, så tror jeg absolutt at barna lærer seg noen uvaner når det gjelder bråk og stemmebruk. Tre voksne på 16 fireåringer skal jobbe hardt for å lære alle barna innestemme og folkeskikk. Det skjer noe med dynamikken når det blir så mange.

Anonymkode: 937ce...375

AnonymBruker
Skrevet
Malmfrid skrev (2 timer siden):

Jeg tror ærlig talt at barn har godt av at det ikke alltid er fullt fokus på dem. Lære seg å dele på oppmerksomheten er bra for alle. 

Men klarer du og se at det kan være positivt å være enebarn? Du ser alle fordelene ved å være flere, men ingen ved å være enebarn?

Anonymkode: d4205...726

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
Surpomp skrev (2 timer siden):

Hvis man vokser opp i en verden hvor all oppmerksomhet handler om en selv, er nok dette en riktig antagelse.

Fordommene mot enebarn lever i beste velgående. Jeg kjenner like mange med søsken som har uheldige og egoistiske persontrekk altså. Det er ikke noe jeg vil si kjennetegner de som er enebarn.

Anonymkode: d4205...726

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har 5 søsken, født som nr 2 og var som ts: lydig, gjorde som jeg fikk fortalt og en typisk «flink pike».  En vennine av meg har 5 år mellom sine to fordi førstemann var en virvelvind - og mannen orket egentlig ikke flere barn.. 2. mann var rolig slik ts beskriver seg selv.. 

 

jeg hat ett barn og hun er veldig enkel å være mamma til. Og det tror jeg hun vil være om jeg får flere også..

Anonymkode: 6f164...69c

  • Liker 1
Gjest Malmfrid
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men klarer du og se at det kan være positivt å være enebarn? Du ser alle fordelene ved å være flere, men ingen ved å være enebarn?

Anonymkode: d4205...726

Ikke så mange - kanskje at foreldrene nok har bedre økonomi - men jeg tror heller ikke at barn har vondt av å vokse opp uten å alt man peker på. 

Og når en gang foreldrene dør så er man enearving. 

Noen får ikke mer barn og da har man ikke noe valg - andre velger ett barn av andre grunner, eks dårlig erfaring ifm fødsel el. Alt må selvsagt respekteres og det gjør jeg i aller høyeste grad uansett grunn. Jeg bare tror at man får mye verdifull ballast med seg i livet av å ha søsken. Jeg kan som sagt kun snakke ut fra min egen erfaring. 

AnonymBruker
Skrevet
Malmfrid skrev (1 minutt siden):

Ikke så mange - kanskje at foreldrene nok har bedre økonomi - men jeg tror heller ikke at barn har vondt av å vokse opp uten å alt man peker på. 

Og når en gang foreldrene dør så er man enearving. 

Noen får ikke mer barn og da har man ikke noe valg - andre velger ett barn av andre grunner, eks dårlig erfaring ifm fødsel el. Alt må selvsagt respekteres og det gjør jeg i aller høyeste grad uansett grunn. Jeg bare tror at man får mye verdifull ballast med seg i livet av å ha søsken. Jeg kan som sagt kun snakke ut fra min egen erfaring. 

Jeg tror og at det er mange fordeler med å være en del av en søskenflokk. Men og noen goder ved å være enebarn, og ikke da kun økonomiske.

Det er bare at det lyser igjennom svarene dine at enebarn nødvendigvis må bli bortskjemte(få alt de peker på...) mangle sosiale ferdigheter osv. Det er veldig fordomsfullt.

Anonymkode: d4205...726

  • Liker 3
Gjest Malmfrid
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror og at det er mange fordeler med å være en del av en søskenflokk. Men og noen goder ved å være enebarn, og ikke da kun økonomiske.

Det er bare at det lyser igjennom svarene dine at enebarn nødvendigvis må bli bortskjemte(få alt de peker på...) mangle sosiale ferdigheter osv. Det er veldig fordomsfullt.

Anonymkode: d4205...726

Kan du ikke fortelle hva som er fordelene da?

Da jeg var ung var enebarn ensbetydende med å være bortskjemt og overbeskyttet. 
Jeg visste kun om 1 enebarn fra min oppvekst og han var meget spesiell, bortskjemt og svært overbeskyttet. 

Da mine barn vokste opp så husker jeg heller ingen enebarn. Det er ikke så vanlig her hvor jeg bor. Sikkert derfor jeg virker fordumsfull - men snakker av den lille erfaringen jeg har. 

AnonymBruker
Skrevet
Malmfrid skrev (4 timer siden):

Jeg tror ærlig talt at barn har godt av at det ikke alltid er fullt fokus på dem. Lære seg å dele på oppmerksomheten er bra for alle. 

jeg skrev ikke at fokuet må være PÅ barnet men på å FØLGE OPP barnet på best mulig måte..

Anonymkode: a8946...fd4

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg tror og at det er mange fordeler med å være en del av en søskenflokk. Men og noen goder ved å være enebarn, og ikke da kun økonomiske.

Det er bare at det lyser igjennom svarene dine at enebarn nødvendigvis må bli bortskjemte(få alt de peker på...) mangle sosiale ferdigheter osv. Det er veldig fordomsfullt.

Anonymkode: d4205...726

Fordommer oppstår pga kompetansemangel eller religion.

I mitt tilfelle kaller jeg det smertefull erfaring.
 

Gjest Malmfrid
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

jeg skrev ikke at fokuet må være PÅ barnet men på å FØLGE OPP barnet på best mulig måte..

Anonymkode: a8946...fd4

Ok - jeg er ikke ute på å kverulere - bare si at barn faktisk ikke har vondt av at ting er litt kaos til tider. Så lenge barna har en trygg havn hjemme så tåle man å stille bak i køen til tider. Men vet ikke hva du mener med å følge opp barnet best mulig? 

Mor og far gikk på alle foreldremøter, stilte på speidersamlinger osv ... men det var ikke så veldig mye organiserte fritidsaktiviteter den gang.

Jeg har og mer enn ett barn, men klart å følge dem opp med fotball, friidrett og skolen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...