Sparing til EK er ikke lenger mulig

[AnonymBruker]

"Er ikke lenger mulig". Feil. 

Du prioriterer feil og / eller er kravstor. 

Anonymkode: 68782...a12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette.

Folk tror boligprisene skal fortsette å stige inn i himmelen, men det vil etterhvert snu.

Fordi befolkningen rett og slett krymper.

De som er 70+ nå, er av de siste store barnekullene, rett etter krigen. Siden har det gått jamnt nedover med fødselstallene.

Det er ikke gitt at det vil finnes kjøpere til alle husene 70 og 80 åringene sitter på nå.

 

Anonymkode: 1bb3d...f32

Nei, ikke til husene 70- og 80-åringene har på bygda. Men det finnes nok kjøpere til leilighetene de eier i Oslo!

Anonymkode: c722c...ccf

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Husleien stiger, matprisen stiger, strømmen stiger ... ja absolutt alt man kan tenke seg stiger nå i pris. Hvordan i h... skal en helt vanlig person med helt vanlig lønn klare å betale for alt det essensielle i tillegg til å spare nok EK i måneden til at det er verdt det? Bare tull å klare å spare 5k i måneden når også boligprisene øker så mye at det bare løper fra deg! 

Bare å innse det først som sist. Min generasjon blir første generasjon som ikke har mulighet til å kjøpe eget ... alle generasjoner før har nytt godt av mulighetene de har hatt og gnir seg i henda. Besteforeldrene mine fikk kjøpt seg hus på 1 lønning og foreldrene mine fikk kjøpt uten krav om EK. Min generasjon får verken kjøpt alene eller uten krav om EK. 

Bare de fra velstående familier eller familier som ofrer alt for at ungen skal komme inn på boligmarkedet får kjøpt seg noe i dag. Vi andre må leie til vi går i graven. Men det er vel sånn Norge vil ha det framover, vi skal jo stå i stil med resten av verden. 

Anonymkode: 6be26...a2d

Tante til en på 22 år kjøpt bolig til 3,5 mill, hadde egenkapitalen og har nå pusset opp for 1 million. Begge foreldrene er uføre, ingen har hjelpt tante barnet mitt. Jobbet som helten selv, spart og spart. Ingen festing, billig mat og bodd ganske kjedelig til langt fra alt. 
Alle generasjoner har ofret noe for å få kjøpe, mange i den unge generasjonen er ikke villig til å gi slipp på komfort for å få det de vil ha. 

Endret 12. juli 2024 av Forvirret23

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Amadeus89 said:

Få deg en bedre betalt jobb og/eller jobb med overtid/provisjon. Evt 2 jobber! Jeg jobba døgnet rundt fra jeg var 23 (etter endt master) og har aldri tjent under 1 mill i året. Har kostet (jobba døgnet rundt og fleste ferier i 20 årene), men nå sitter jeg og kona på en bolig til 15 mill og har millioner i aksjefond. Ikke arvet ett øre av mine alkoholiserte foreldre. 
 

Så er mulig, men ikke med en jobb med fastlønn. 
 

Skjønner ikke hva dere tenker på da dere får dere jobber som kun har fastlønn. 

Klart om man aldri har tjent under en million og i tillegg kom inn på boligmarkedet for 10 år siden. så tviler jeg ikke på at det var greit å komme inn på boligmarkedet uten hjelp av foreldrene. 

Men det er jo ikke mulig for alle å ha millionlønn. Og om noe så er det vel nærmest eksepsjonelt å aldri ha tjent under 1 million i sitt liv. 

All respekt for hva du har klart. Men det er ikke oppnåelig for alle eller de fleste. 

Anonymkode: a403f...17f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS. 

Jeg var uheldig og ble syk som 30 åring, senere ufør. Inntekten sank betraktelig, og utgiftene økte. Det er nemlig dyrt å være syk. Jeg valgte å flytte til annen og langt billigere kommune. Bodde kummerlig en god stund, med veldig lite boareal. Men det gjorde at jeg fikk mer enn halvvert boutgiftene. 

Jeg er enig i at det er vanskelig med høye matpriser og leiepriser. Men har man virkelig lyst til å få spart penger til EK, så klarer man det. Det er prioriteringer og "offer" hele veien. Det er utrolig hva man klarer å spare ved å være bevisst, og unngå alt som ikke er nødvendig. Klær er sjeldent nødvendig. Man kan gå sjeldnere til frisør/finne rimelige frisør. Brukte møbler, joggeskoa holder kanskje 1 år til? Se ukestilbud hos matbutikkene, droppe å spise ute, alkohol, godteri, osv. Kjedelig? Tja, men det er det som gir penger i sparebøssa. 

Jeg eier forøvrig i dag, men måtte 1 drøy time ut av Oslo for å få det til. 

Anonymkode: 153d4...3e3

Meningsløst svar.. Det er en stor forskjell på å ha uføretrygd og kunne bo hvor som helst i landet til en rimelig pris, enn å ha en lavtlønnet jobb der kravet er å møte opp hver dag som innebærer MYE pendling... Jeg sier ikke at du er heldig (langt derifra) men noens uføretrygd er faktisk en del høyere enn lavtlønte yrker.. Og som vi alle vet så ønsker våre fantastiske politikere å sentralisere alt til Oslo og omegn , ref ikke mulig å bo og faktisk leve ok...

Anonymkode: c91f0...cf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Meningsløst svar.. Det er en stor forskjell på å ha uføretrygd og kunne bo hvor som helst i landet til en rimelig pris, enn å ha en lavtlønnet jobb der kravet er å møte opp hver dag som innebærer MYE pendling... Jeg sier ikke at du er heldig (langt derifra) men noens uføretrygd er faktisk en del høyere enn lavtlønte yrker.. Og som vi alle vet så ønsker våre fantastiske politikere å sentralisere alt til Oslo og omegn , ref ikke mulig å bo og faktisk leve ok...

Anonymkode: c91f0...cf1

En del uføre kan ikke bo hvor de vil heller du, er ikke noe mer jeg ønsker enn et billig krypinn langt ut i ødemarka et sted, men pga helsetilstand er jeg avhengig av trening, fysioterapeut, leger og sykehus, så må bo meg i hel ved høy husleie selv med noe bostøtte, bare for å være nær dette så jeg kan ha et verdig liv. 

Anonymkode: 9beeb...5c5

[norw]

Smeltemann skrev (2 timer siden):

Hva med å jobbe mere da?  Det er det som skal til for meg om jeg trenger mere penger.

Jobbe mer er vel ikke så lurt, om du tenker 45 timer i uka eller noe.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg er også 36. Boligmarkedet er jo helt annet i dag enn da vi kunne komme inn på boligmarkedet.  Boligprisene er noe helt annet i dag enn da vi kunne komme inn på boligmarkedet. Samme er husleiene og om man var virkelig lur så kunne du og jeg også kommet inn på boligmarkedet før Finanskrisen og dermed slippe alle de strenge kravene for å få lån.

Det at vi skal snakke om hvor lett det er å komme inn på boligmarkedet i Oslo blir som de som er i 50-årene skulle fortelle oss hvor lett det var å komme inn på boligmarkedet i Oslo. 

Anonymkode: a403f...17f

Jeg kom inn på boligmarkedet for 3 år siden. Jeg hadde da ikke forventet å kunne kjøpe en bolig alene i Oslo som 20-åring.

 

Anonymkode: e1a06...5c8

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Knirke said:

Besteforeldrene dine kjøpte sammen, foreldrene dine kjøpte sammen, og du mener det er urettferdig at du ikke får kjøpt alene?  La meg gjette: I det største pressområdet i landet?

Skaff deg samboer eller flytt i kollektiv, flytt på landet, lei billig for en periode, skaff deg en bedre betalt jobb. Ingenting er umulig.

Foreldrene til trådstarter er i trolig i 40 årene og er meget mulig at de eide hver sin bolig i Oslo før de flyttet sammen.  De fleste er ikke samboere fra de flytter hjemmefra. I tillegg var det på den tiden overkommelig å komme inn på boligmarkedet alene med gjennomsnittslønn.  

Anonymkode: a403f...17f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg er 44. Jeg kjøpte bolig da jeg var 30, sammen med samboer, ellers hadde jeg ikke hatt råd. Det var i en liten by med relativt lave priser. Før det hadde vi flyttet etter jobbene, dvs Nord-Norge. Vi måtte ha egenkapital, låne 100% fikk vi ikke (heldigvis). Jeg hadde gjort mye «riktig» (tatt lang utdanning), men det var også mange år med tapt arbeidsinntekt (ingen mulighet til å jobbe utenom siden jeg studerte i utlandet), og hadde dessverre ikke valgt et høytlønnet yrke. 
Så jeg lurer på det samme som deg, hvorfor er det så umulig for TS? Det var ikke sånn at jeg og min generasjon heller kunne kjøpe bolig alene i Oslo sånn helt uten videre, akkurat!

Anonymkode: c722c...ccf

Så rart. Jeg er omtrent like gammel som deg og jeg kjøpte alene i Oslo uten noen store problemer. Sparte bare et par år etter at jeg var ferdig med utdanningen og bodde billig i kollektiv. De fleste jeg kjenner gjorde det på den tiden uten store problemer. 

Faren min kjøpte også alene, forresten, på 70-tallet før han traff moren min. Besteforeldrene mine kjøpte sammen på en måte, men det var bare bestefar som hadde jobb. Barn derimot, det hadde de. Dette var riktignok ikke i Oslo.

Anonymkode: e7d7f...15f

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er også 36. Boligmarkedet er jo helt annet i dag enn da vi kunne komme inn på boligmarkedet.  Boligprisene er noe helt annet i dag enn da vi kunne komme inn på boligmarkedet. Samme er husleiene og om man var virkelig lur så kunne du og jeg også kommet inn på boligmarkedet før Finanskrisen og dermed slippe alle de strenge kravene for å få lån.

Det at vi skal snakke om hvor lett det er å komme inn på boligmarkedet i Oslo blir som de som er i 50-årene skulle fortelle oss hvor lett det var å komme inn på boligmarkedet i Oslo. 

Anonymkode: a403f...17f

Må legge til. Dette handler jo heller ikke kun om hva boligprisene er i dag. Det handler om hvor mye de kommer til å stige. Det er jo her det reelle problemet er.  Når det blir fart på boligmarkedet igjen og det kommer til å skje snart så kommer boligene til å stige raskere enn de fleste kan spare opp egenkapital.  Det er det som er problemet. 

Nå er jeg enig med de andre i at trådstarter bør få en bedre betalt jobb, kanskje må hun godta å ikke få bo i noen a de store byene i landet, kanskje må hun flytte fra familie og venner, kanskje må hun ta ekstrajobb, osv. Kanskje må hun også godta å være leietaker. 

Men det bør anerkjennes at det å få egen bolig for trådstarter er enormt mye vanskeligere enn for generasjonene før henne. Tullete å late som om det var like vanskelig for alle når det kommer til bolig. 

Anonymkode: a403f...17f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Meningsløst svar.. Det er en stor forskjell på å ha uføretrygd og kunne bo hvor som helst i landet til en rimelig pris, enn å ha en lavtlønnet jobb der kravet er å møte opp hver dag som innebærer MYE pendling... Jeg sier ikke at du er heldig (langt derifra) men noens uføretrygd er faktisk en del høyere enn lavtlønte yrker.. Og som vi alle vet så ønsker våre fantastiske politikere å sentralisere alt til Oslo og omegn , ref ikke mulig å bo og faktisk leve ok...

Anonymkode: c91f0...cf1

Du antar at uføre bare kan bo hvor de vil? DET var meningsløst svar. Og du misser poenget, som er at det ofte er mulig å gjøre geografiske endringer og mindre gunstig bolig, som gir større økonomisk frihet. Man må ikke bo på 50 m2 på Grunerløkka, det går fint å leie en sokkelleilighet på Rødvedt. Og man MÅ ikke bo i Oslo, det finnes utrolig nok jobber i andre byer hvor boligprisene er vesentlig lavere. 

Og den kommentaren om at trygd kan være høyere enn noen som har lavtlønnet yrke, så skjønner du sikkert at de som er så "heldige" faktisk jobbet i mange år/tjente godt før de ble syke. Idiotisk å i det hele tatt nevne i denne sammenhengen. 

Anonymkode: 153d4...3e3

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Schmuhu said:

Hovedproblemet er også at lønnene steg i samme perioden. Hvorfor gikk du ikke opp i lønn?

 

Schnuhu

Du får gjerne vise til hvor lønningene har steget like mye som alt av kostnader inkludert boligmarkedet. Alle historiske tabeller viser at å kjøpe bolig er langt vanskeligere nå enn noen gang siden krigen. 

Anonymkode: ad32d...ebe

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Du antar at uføre bare kan bo hvor de vil? DET var meningsløst svar. Og du misser poenget, som er at det ofte er mulig å gjøre geografiske endringer og mindre gunstig bolig, som gir større økonomisk frihet. Man må ikke bo på 50 m2 på Grunerløkka, det går fint å leie en sokkelleilighet på Rødvedt. Og man MÅ ikke bo i Oslo, det finnes utrolig nok jobber i andre byer hvor boligprisene er vesentlig lavere. 

Og den kommentaren om at trygd kan være høyere enn noen som har lavtlønnet yrke, så skjønner du sikkert at de som er så "heldige" faktisk jobbet i mange år/tjente godt før de ble syke. Idiotisk å i det hele tatt nevne i denne sammenhengen. 

Anonymkode: 153d4...3e3

Ikke om man skal spare opp til bolig i Oslo på en gjennomsnittslønn for noen i Oslo. Da må man nok bo å hybel på Rødtvet.

Anonymkode: a403f...17f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du får gjerne vise til hvor lønningene har steget like mye som alt av kostnader inkludert boligmarkedet. Alle historiske tabeller viser at å kjøpe bolig er langt vanskeligere nå enn noen gang siden krigen. 

Anonymkode: ad32d...ebe

Og mye av det er jo fordi vi ikke er ville til å flytte på oss, bo på feil side av byen/forliten plass, ikke vil leve litt trangere økonomisk og forsake en del ting for å spare, osv. Vi er mye mer kravstore i dag enn i gamledager. 

Anonymkode: 153d4...3e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke om man skal spare opp til bolig i Oslo på en gjennomsnittslønn for noen i Oslo. Da må man nok bo å hybel på Rødtvet.

Anonymkode: a403f...17f

Det var jo nettopp det som var poenget mitt? Uavhengig om det er en kjedelig sokkel i enebolig, eller en hybel på 20 m2, så er poenget at man kan komme seg til en rimeligere del av byen OG bo enklere, og plutselig få noen tusenlapper ekstra i mnd. Og er det ikke umulig mtp pendling, så kan man gjøre noen gode deal i Lørenskog. 

Det finnes mao løsninger for den som gidder. Men må senke på kravene hvis man ikke har høy nok inntek til å spare mer. 

Anonymkode: 153d4...3e3

[AnonymBruker]

Norge er større enn Oslo.

DET er visst veldig vanskelig å forstå.

Anonymkode: 5554b...694

[Knirke]

44 minutter siden, AnonymBruker said:

Foreldrene til trådstarter er i trolig i 40 årene og er meget mulig at de eide hver sin bolig i Oslo før de flyttet sammen.  De fleste er ikke samboere fra de flytter hjemmefra. I tillegg var det på den tiden overkommelig å komme inn på boligmarkedet alene med gjennomsnittslønn.  

Anonymkode: a403f...17f

Det spiller forsåvidt ingen rolle hva foreldrene til TS gjorde. Det er dårligere tider nå, og man kan ikke lengre forvente å få bolig i sentrale strøk servert på fat. Man er faktisk nødt til å ofre noe. 

Hvor mye man klarer å spare hver måned henger sammen med hvor mye man tjener, i tillegg til hvor mye man bruker. Det er enkel matte. 

[AnonymBruker]

For noe tull. Da må du bare prioritere annerledes eller kutte ned på dine utgifter.

Selv jeg som har levd under fattigdomsgrensen klarte å spare til EK for å kjøpe meg leilighet. Dette er i en stor by. Altså jeg sparte over 400.000 kr med 14.000 kr utbetalt i mnd i 7 år. Måtte jo da selvfølgelig leve etter det jeg fikk utbetalt fra NAV. Så hvordan dere med fullt betalt jobb ikke får til å spare, skjønner ikke jeg.

 

 

Anonymkode: 74057...e14

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (1 time siden):

Tante til en på 22 år kjøpt bolig til 3,5 mill, hadde egenkapitalen og har nå pusset opp for 1 million. Begge foreldrene er uføre, ingen har hjelpt tante barnet mitt. Jobbet som helten selv, spart og spart. Ingen festing, billig mat og bodd ganske kjedelig til langt fra alt. 
Alle generasjoner har ofret noe for å få kjøpe, mange i den unge generasjonen er ikke villig til å gi slipp på komfort for å få det de vil ha. 

Bolig til 3,5 pluss oppussing til 1 mill, altså 4,5 mill.

Han må jo ha hatt nesten 700 000 kr i egenkapital, som betyr at han har spart over 100 000kr i snitt i årene fra han var 16-22, en tid hvor mange studerer og knapt tjener mer enn til at det går rundt.

For å få lånet som da gjenstår så må han ha en lønn på over 750 000 kr i året i tillegg. Han er altså ikke en gjennomsnittlig 22-åring, for han har: 1. Hatt mulighet til å spare mer enn mange i den alderen klarer å få inn og 2. En lønn over snittet.

Anonymkode: eb615...ec3