Liker ikke svigers

[AnonymBruker]

Har i lengre tid hatt et problem med svigers og føler at dette også går ut over parforholdet da de ofte kommer opp som tema i diskusjoner mellom meg og samboer. 

De første møtene med svigers var hyggelige. De er sosiale folk som er ivrige og glad i sine barn og barnebarn. Det er også to søstere av samboer med to barn hver. Det blir derfor en del selskaper og familiesammenkomster for å feire bursdag og høytid osv. Problemet startet da jeg var gravid. Jeg ble uplanlagt gravid bare en måned etter jeg traff samboer, valgte å beholde siden jeg er i 30 årene og har alltid hatt lyst på barn en dag. Svigers ble med en gang veldig engasjert og ville vite når ultralyd var osv. Syns de ble for mye engasjert med tanke på at jeg nesten ikke kjente de på den tiden.

På ordinær ultralyd fikk vi beskjed om at det var et avvik på fosteret, og vi måtte henvises til et større sykehus for videre kontroller. Jeg syns dette var veldig sårt og hadde lyst å fordøye informasjonen før vi skulle fortelle andre. Dette respekterte ikke samboer og fortalte det til svigers med en gang. Jeg ble sur på både samboer for å fortelle, og svigers for å mase om informasjon. Jeg sendte derfor melding til svigers om at de ikke hadde noe med å mase om info om ultralyd, legetimer osv og at jeg vil fortelle når jeg føler meg klar. Dette hadde de reagerte veldig negativt på og har hørt senere at samboer har beklaget på mine vegne uten at jeg ville beklage for noe selv. 

Har også meldt meg ut av familiechat til svigers da jeg føler det å svare på meldinger er noe samboer bør ta seg av siden det er hans familie. Jeg vet det på en måte er min familie og nå siden vi har barn, men har rett og slett ikke greid å få en følelse av at hans familie også er min. I tillegg føler jeg ikke kjemien er der nok til at jeg vil følge deres familiechat. Med en gang hadde svigers ringt samboer og lurte på om det gikk bra og om det var slutt. De kan vel ikke forstå at noen ikke digger å få meldinger av dem i tide og utide. 

På sykehuset kom svigers på besøk og vi hadde gått tur med baby tidligere på dagen. Samboer hadde tatt snap av baby uten lue på mens hen lå i vogna. Svigermor sa på besøket at hun var såååå beskymret for at babyen ikke hadde lue. Jeg svare at baby ble urolig med lue og det var heller ikke så kaldt at lue var nødvendig. Hun svarte da at det ikke er noe baby kan bestemme selv, mens hun lo ekkelt. Jeg svarte ikke fordi jeg visste ikke hva mer jeg skulle svare. På kvelden sendte svigerfar bilder på messenger, selv om jeg har sagt jeg ikke vil ha meldinger, og han skrev at det var så hyggelig å besøke baby. Svarte da at det ikke var noe hyggelig for meg å få besøk av dem. Fikk ikke noe svar videre men fikk kjeft av samboer. Er visst bare jeg som er gal som ikke syns det er hyggelig og ble presset til å beklage. Jeg beklaget for at meldingen ikke var fin men sa og at jeg syns ikke det er hyggelig med kjeft når jeg er en sliten nybakt mor som prøver mitt beste. Fikk da til svar at jeg må tåle å få råd av de. 

Nå er det sommer og sist svigermor passet baby gikk hun tur i vogn, da hadde hun på både ull lue, jakke, ullteppe og sovepose på baby. Hun tok selv bilde av baby i vogn. Hun har og mast på at hun vil komme innom meg mens samboer er på jobb slik at hun kan gå tur med baby. Sist hun sendte melding om dette svarte jeg at jeg ikke ønsker at hun skal gå tur og at hun ikke kan pakke inn baby med masse ull når det er sommer. Fikk ikke noe svar tilbake, men fikk  kjeft igjen av samboer. Han mener jeg må godta hans familie sånn som de er. Snek meg til å se på mobilen hans og da skrev han at han hadde lovet svigermor å ta en alvorsprat med meg. I tillegg skrev at at jeg skulle til legen. Svigermor svarte han "så bra og jeg håper noe hjelper". Jeg sitter nå med følelsen av å bli sykeliggjort, og at jeg har lite støtte fra samboer. Føler svigers tror det feiler meg noe alvorlig fordi jeg ikke liker dem. De har ikke spurt hvorfor jeg ikke liker dem, de bare tenker det er meg det feiler noe og at de selv er perfekt. 

Dette ble et langt innlegg, trengte å få luftet ut en plass. Er jeg virkelig så gal som svigers tenker? Jeg vil det beste for meg og min lille familie, men vet ikke om jeg takler svigers i lengden. Desverre har de godt forhold til samboer og de maser ofte om å se baby. Noen som har vært i lignende situasjon som har noen råd?

 

Anonymkode: 4bc55...fcd

[AnonymBruker]

Du er problemet

Anonymkode: 97733...e3f

[AnonymBruker]

Du trenger hjelp- snakk med legen din

Anonymkode: c764e...671

[Perle]

Din samboer er en idiot. Usolidarisk og mammadalt.

Dette kommer ikke til å gå over. Det er ikke mulig å gro iq eller sosial klasse.

Endret 10. juli 2024 av Perle

[AnonymBruker]

Helt ærlig høres det ikke ut som at de er problemet i denne relasjonen. 

Anonymkode: b9cf7...c14

[AnonymBruker]

De høres ut som helt normale hyggelige folk som er engasjert i familien sin. Du virker jo helt gal! Sorry for ærligheten. Men du startet tråden. 
 

du bør ta en prat med dem og be skikkelig om unnskyldning for oppførselen din. 

Anonymkode: eb284...5a5

[AnonymBruker]

Altså, jeg skulle gitt alt for å ha en svigerfamilie som ville stille opp. Du derimot høres ikke særlig hyggelig ut, og alle vet at nyfødte skal ha lue på.

Anonymkode: 68f4d...4b8

[AnonymBruker]

Du er dessverre en veldig sær svigerdatter. Lykke til,til dine svigerforeldre og din samboer som du kommer til å spise opp levende ser jeg. 

Anonymkode: a9bcb...841

[AnonymBruker]

Det kan godt hende svigers er rare og vanskelige, men det drukner i så fall i historien din. Du virker gal

Anonymkode: 70592...e02

[Phoenix Heart]

Her er det ikke svigers som er problemet. 

[Cirkelin]

Ut fra det du skriver virker dine svigers velmenende og engasjerte og du virker avvisende og noe spesiell. 

Det går an å være uenig i barneoppdragelse og påkledning, men det er mange måter å kommunisere dette på. Nebbete og uhøflig er neppe det beste alternativet.

Å svare svigerfar at besøket ikke var noe hyggelig for deg er rett og slett ufint. Synes synd på samboeren din som står midt i skuddlinja. 

Endret 10. juli 2024 av Cirkelin

[AnonymBruker]

Troller vel litt nå, vel?

Anonymkode: cd6b5...5c4

[AnonymBruker]

Troll 

Anonymkode: 62355...051

[fru Alving]

Hm. For meg høres svigerfamilien din egentlig helt normal ut. De bryr seg om barnebarnet sitt og er engasjert. Jeg har selv fått "kjeft" av min egen mor for å ha for lite klær på babyen, så dette er nok litt generasjonsavhengig.  

Når du får en sånn melding fra svigerfar så kan du faktisk ikke svare slik som du gjør, det forsurer hele relasjonen. 

Er enig i at de styrer litt mye og de må respektere din og farens meninger når det gjelder hva som skal deles osv. Men det kan og tenkes at du som nybakt mor er litt frynsete?

Svigerfamilien mener det nok kun godt, og de har jo erfaring med å ta vare på barn.

[AnonymBruker]

Du må oppsøke hjelp. Bare det at du sier "dessverre har samboer og svigers et godt forhold" er et rødt flagg. 

Om du sliter med å forholde deg til nære relasjoner, burde du ikke fått mann og barn. Du tåler jo faktisk ikke at svigerfamilien er engasjerte i sønnen sin, barnebarnet og deg.

Sett pris på at de bryr seg om dere, triller turer med baby osv. Det lover godt for fremtiden.

Om du ikke takler at mannen din, og etterhvert barnet deres, er glade i foreldre/besteforeldre, så må du gå i deg selv. 

De fleste førstegangsmødre er litt overbeskyttende. Det går over etterhvert. Husk at de absolutt ikke har noe ønske om at det skal skje noe galt med den lille.

Du må øve deg på å slippe det som nå er nær familie litt mer innpå deg. Og ha litt respekt for at det er mannen din sin familie du snakker så stygt om. Vil du beholde ham?

Anonymkode: 1d83a...d8a

[AnonymBruker]

Jeg antar uten videre at dette er tull, for så korte antenner er det umulig å ha. Men i tilfelle dette er reellt og du virkelig ikke forstår at du er svigerdatter fra helvete; skjerp deg! DU er problemet, og DU sørger for at dun samboer står mellom barken og veden. Så urimelig som DU er, så vil han til slutt måtte velge å gå fra deg. 

Anonymkode: cbf5d...f0a

[AnonymBruker]

Dette må jo være en trolletråd?!

Men hvis ikke, bør du jo få vite hva du gjør feil i relasjonen, siden du åpenbart ikke ser det per nå:

- Melde deg ut av familiechat. Greit nok, men litt trist, at du ikke er interessert i samboerens familie. Men hva med å mute chatten, og bare åpne den innimellom og slenge inn en emoji?

- Hvis du virkelig skreiv at svigers "ikke hadde noe med å mase om info om ultralyd", så er det en jævlig lite fintfølende måte å gi beskjed på. Helt ok å sette grenser, men det kan jo gjøres på en grei måte. Kanskje de også var bekymret for babyen?

- Be svigers ikke sende meldinger generelt?! 

- Få en melding etter barselbesøk der svigerfar prøver å gjøre noe bra for relasjonen deres, som han åpenbart merka at ble svekket av luekommentaren, og svare at det ikke var hyggelig med besøk fra dem. Tro meg, jeg skjønner greia med svigers i barsel bedre enn de fleste, men du prøver jo å bli mislikt.

- Når svigermor vil avlaste deg og trille tur, nekter du fordi påkledningen var feil sist. Hva med å ta imot den avlastningen (hvor du ikke trenger å forholde deg til henne heller) og bare på en hyggelig og bestemt måte si hva babyen skal ha på seg?

Generelt: Forholdet til både svigers og egne foreldre kan være krevende på mange vis. Men de fleste voksne anstrenger seg LITT for å gå overens, ikke minst av hensyn til partneren sin, og til barn, som fortjener å ha besteforeldre i livet sitt.

Anonymkode: 065ae...7f3

[AnonymBruker]

Chat GPT. 

Eller psykatri.

Uansett, trist. 

Anonymkode: 21aa3...5c8

[AnonymBruker]

Du høres ut som en skikkelig bitch, ts😳

Jeg får helt vondt av svigerfaren din som prøvde å strekke ut en hånd og være hyggelig, bare for at du skulle bite den tvers av.

Anonymkode: 7584e...6e2

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Har i lengre tid hatt et problem med svigers og føler at dette også går ut over parforholdet da de ofte kommer opp som tema i diskusjoner mellom meg og samboer. 

De første møtene med svigers var hyggelige. De er sosiale folk som er ivrige og glad i sine barn og barnebarn. Det er også to søstere av samboer med to barn hver. Det blir derfor en del selskaper og familiesammenkomster for å feire bursdag og høytid osv. Problemet startet da jeg var gravid. Jeg ble uplanlagt gravid bare en måned etter jeg traff samboer, valgte å beholde siden jeg er i 30 årene og har alltid hatt lyst på barn en dag. Svigers ble med en gang veldig engasjert og ville vite når ultralyd var osv. Syns de ble for mye engasjert med tanke på at jeg nesten ikke kjente de på den tiden.

På ordinær ultralyd fikk vi beskjed om at det var et avvik på fosteret, og vi måtte henvises til et større sykehus for videre kontroller. Jeg syns dette var veldig sårt og hadde lyst å fordøye informasjonen før vi skulle fortelle andre. Dette respekterte ikke samboer og fortalte det til svigers med en gang. Jeg ble sur på både samboer for å fortelle, og svigers for å mase om informasjon. Jeg sendte derfor melding til svigers om at de ikke hadde noe med å mase om info om ultralyd, legetimer osv og at jeg vil fortelle når jeg føler meg klar. Dette hadde de reagerte veldig negativt på og har hørt senere at samboer har beklaget på mine vegne uten at jeg ville beklage for noe selv. 

Har også meldt meg ut av familiechat til svigers da jeg føler det å svare på meldinger er noe samboer bør ta seg av siden det er hans familie. Jeg vet det på en måte er min familie og nå siden vi har barn, men har rett og slett ikke greid å få en følelse av at hans familie også er min. I tillegg føler jeg ikke kjemien er der nok til at jeg vil følge deres familiechat. Med en gang hadde svigers ringt samboer og lurte på om det gikk bra og om det var slutt. De kan vel ikke forstå at noen ikke digger å få meldinger av dem i tide og utide. 

På sykehuset kom svigers på besøk og vi hadde gått tur med baby tidligere på dagen. Samboer hadde tatt snap av baby uten lue på mens hen lå i vogna. Svigermor sa på besøket at hun var såååå beskymret for at babyen ikke hadde lue. Jeg svare at baby ble urolig med lue og det var heller ikke så kaldt at lue var nødvendig. Hun svarte da at det ikke er noe baby kan bestemme selv, mens hun lo ekkelt. Jeg svarte ikke fordi jeg visste ikke hva mer jeg skulle svare. På kvelden sendte svigerfar bilder på messenger, selv om jeg har sagt jeg ikke vil ha meldinger, og han skrev at det var så hyggelig å besøke baby. Svarte da at det ikke var noe hyggelig for meg å få besøk av dem. Fikk ikke noe svar videre men fikk kjeft av samboer. Er visst bare jeg som er gal som ikke syns det er hyggelig og ble presset til å beklage. Jeg beklaget for at meldingen ikke var fin men sa og at jeg syns ikke det er hyggelig med kjeft når jeg er en sliten nybakt mor som prøver mitt beste. Fikk da til svar at jeg må tåle å få råd av de. 

Nå er det sommer og sist svigermor passet baby gikk hun tur i vogn, da hadde hun på både ull lue, jakke, ullteppe og sovepose på baby. Hun tok selv bilde av baby i vogn. Hun har og mast på at hun vil komme innom meg mens samboer er på jobb slik at hun kan gå tur med baby. Sist hun sendte melding om dette svarte jeg at jeg ikke ønsker at hun skal gå tur og at hun ikke kan pakke inn baby med masse ull når det er sommer. Fikk ikke noe svar tilbake, men fikk  kjeft igjen av samboer. Han mener jeg må godta hans familie sånn som de er. Snek meg til å se på mobilen hans og da skrev han at han hadde lovet svigermor å ta en alvorsprat med meg. I tillegg skrev at at jeg skulle til legen. Svigermor svarte han "så bra og jeg håper noe hjelper". Jeg sitter nå med følelsen av å bli sykeliggjort, og at jeg har lite støtte fra samboer. Føler svigers tror det feiler meg noe alvorlig fordi jeg ikke liker dem. De har ikke spurt hvorfor jeg ikke liker dem, de bare tenker det er meg det feiler noe og at de selv er perfekt. 

Dette ble et langt innlegg, trengte å få luftet ut en plass. Er jeg virkelig så gal som svigers tenker? Jeg vil det beste for meg og min lille familie, men vet ikke om jeg takler svigers i lengden. Desverre har de godt forhold til samboer og de maser ofte om å se baby. Noen som har vært i lignende situasjon som har noen råd?

 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Hvordan ordla du deg da du ga beskjed om å ikke mase ?
Det er helt normalt å være litt på tuppa som førstegangsmor og det bør også svigers vite.

Hvis du ber om unnskyldning med denne bakgrunnen, er det lett å starte med blanke ark igjen. 
Tilgivelse er et tegn på modenhet.