Høyskole og universitet

[Gjest Gjest_s_*]

Høgskolen er den som er den største tilbyderen av profesjonsstudier. Så og si alle fagene på "min" høgskole er profesjonsstudie. Alle utdanninger som leder frem til en profesjon (altså yrke) er profesjonsutdannelse

Mener du at alle fag på skolen din er 6-årige utdannelser?

Når folk snakker om "profesjonsstudiet", mener man en 6-årig utdannelse der man, i motsetning til andre utdanninger ved et universitet, får en profesjon (advokat, psykolog etc).

Førskolelærerutdanningen på 3 år kalles neppe "profesjonsstudie", selv om det leder til en profesjon.

[Gjest Jeux d'hiver]

En venn av broren min er statsviter, han studerte i 6 år ved to universiteter, et i Norge og et i Sveits. Han har hovedfag og det kunne han ikke ha gjort ved en høyskole.

[Gjest Gjest]

Jeg syns det var lettere å få bra karakterer på høyskolen enn på universitetet. Universitetet er kanksje mer likt høyskole etter reformen, men syns fortsatt det er mye forskjell, man er mer "alene" på univ.

←

Enig med deg!

[Gjest Gjesten]

Eg er cand.mag delvis frå universitetet og delvis frå høgskule, held no på med master på universitetet, og merkar ikkje den store forskjellen for å vere ærleg. Nokre forelesarar er gode, andre ikkje. Den store forskjellen for meg har vore antalet studentar på kvart fag.

Adjunkt og lektorprogrammet på universitetet har praksis dei og for å sei det slik, og det måtte dei som tok ped.sem før ha også. Ped'en på lærarutdanninga var omlag 10 vekttal, inkludert praksis. Praksisen var på omlag 11 veker til saman fordelt på tre år så vidt eg veit, men eg kan ta feil her altså.

Det heng igjen frå gamle dagar at det skal vere så mykje "betre" med utdanning frå universitetet enn frå høgskule, men etter mi erfaring er det ganske det samma på grunnfagsnivå i alle fall. Og det var enormt mykje meir styr på høgskulen med innleveringar og gruppeoppgåver enn på universitetet der eg stort sett las dei siste 6 vekene før eksamen... Men masteren eg tar no på universitetet har massevis av innleveringar, men så er no dette etter "kvalitetsreformen" også...

[Lillesøster]

Mener du at alle fag på skolen din er 6-årige utdannelser?

Når folk snakker om "profesjonsstudiet", mener man en 6-årig utdannelse der man, i motsetning til andre utdanninger ved et universitet, får en profesjon (advokat, psykolog etc).

Førskolelærerutdanningen på 3 år kalles neppe "profesjonsstudie", selv om det leder til en profesjon.

←

Dette har jeg prøvd å fortelle gjest, men h*n blander profesjonsutdanning og profesjon som i form av yrke. Dette er to forskjellinge ting. Så vidt meg bekjent er det ingen profesjonstudier på høyskolen, men man kan si at en høyskole er mer yrkesrettet.

[Gjest Another guest]

Dette har jeg prøvd å fortelle gjest, men h*n blander profesjonsutdanning  og profesjon som i form av yrke. Dette er to forskjellinge ting. Så vidt meg bekjent er det ingen profesjonstudier på høyskolen, men man kan si at en høyskole er mer yrkesrettet.

←

Det har du selvfølgelig helt rett i!

[Anglofil]

Dette har jeg prøvd å fortelle gjest, men h*n blander profesjonsutdanning  og profesjon som i form av yrke. Dette er to forskjellinge ting. Så vidt meg bekjent er det ingen profesjonstudier på høyskolen, men man kan si at en høyskole er mer yrkesrettet.

←

Definisjon på profesjonsutdanning

En profesjonsutdanning er en yrkeskvalifiserende utdanning.

Hvorfor ellers kaller man min utdanning, allmennlærerutdanningen, for en profesjonsutdanning? Akkurat her er det nok du som bommer.

Mvh Yvonne

Endret 22. februar 2006 av yvonne

[Lillesøster]

Definisjon på profesjonsutdanning

Hvorfor ellers kaller man min utdanning, allmennlærerutdanningen, for et profesjonsutdanning? Akkurat her er det nok du som bommer.

Mvh Yvonne

←

Da er dette helt nytt, kanskje det er en del av den nye reformen? Det har nå ikke alltid vært sånn, men jeg merker meg at høyskolene prøver stadig å tilnærme seg universitetene og deres opplegg. Litt synd i grunn at forskjellene viskes ut på denne måten.

[Gjest v]

Kanskje forskjellen ligger i "profesjonsutdanning og profesjonsstudie.

Jeg har aldri hørt noen kalle psykologistudiet for "profesjonsutdanning", og heller ikke sykepleien for "profesjonsstudie". Tror det bare er snakk om to forskjellige (og lignende) termer her.

[Gjest v]

Da er dette helt nytt, kanskje det er en del av den nye reformen?  Det har nå ikke alltid vært sånn, men jeg merker meg at høyskolene prøver stadig å tilnærme seg universitetene og deres opplegg. Litt synd i grunn at forskjellene viskes ut på denne måten.

←

Tror de bare kaller det profesjonsutdanning fordi det kvalifiserer til en profesjon. Det er jo egentlig en bachelor de tar.. Forskjellen er vel at på universitetet tar man en bachelor som ikke er profesjonskvalifisert, men om man først tar profesjonskvalifisert går man også dobbelt så lenge + får en mye grundigere utdannelse enn profesjonsutdanningen ved en bachelor ved høgskolen.

[Anglofil]

Tror de bare kaller det profesjonsutdanning fordi det kvalifiserer til en profesjon. Det er jo egentlig en bachelor de tar.. Forskjellen er vel at på universitetet tar man en bachelor som ikke er profesjonskvalifisert, men om man først tar profesjonskvalifisert går man også dobbelt så lenge + får en mye grundigere utdannelse enn profesjonsutdanningen ved en bachelor ved høgskolen.

←

Kommer helt ann på utdannelsen. Min bachelorgrad tar 4 år, som oftest tar en bachelorgrad 3 år. Og antagelig tar jeg masterstudium etterpå, ihvertfall etterutdannelse.

Mvh Yvonne

[Lillesøster]

Kanskje forskjellen ligger i "profesjonsutdanning og profesjonsstudie.

Jeg har aldri hørt noen kalle psykologistudiet for "profesjonsutdanning", og heller ikke sykepleien for "profesjonsstudie". Tror det bare er snakk om to forskjellige (og lignende) termer her.

←

Du er nok inne på noe der. Men dette med profesjonsutdanning har jeg aldri hørt om før, i motsetning til profesjonstudie.

[Gjest v]

Jeg har heller ikke hørt det, regner med det er et uttrykk som har kommet for å betegne type utdanning. Men tror egentlig ikke de fleste vil se på det på lik linje med profesjonstudiet ala universitetet (her er termen "grunnlagt" for lenge siden, de fleste på feks Blindern tar jo ikke profesjonsstudiet, det er begrensede plasser etc, derfor er det noe "stort", mens på høyskolen er det jo yrkesrettet utdanning man alltid (?) tar)

[Gjest Gjest]

Profesjonsstudier er prest, lege, jurist, psykolog, samfunnsviter (statsviter, sosialantropolog, sosiolog, samfunnsgeograf, samfunnsøkonom), altså alle utdanninger der en kan titulere seg med Cand.*** (jur., med., polit., osv.) Alle disse utdanningene kunne man, hvertfall før reformen, kun få ved enkelte universitet, alle med en normert studietid på 6 år.

Det er noe helt overraskende nytt at utdanning ved høyskolene kalles "profesjonsutdanning": det må bety at all utdanning, uansett hva, er profesjonsutdanning da?

[Gjest Gjesten]

Eg er Cand.mag... Det var 4 år... Men etter gammalt er profesjonsstudier det som kom med hovudfag. Fleire høgskular tilbaud siv.ing utdanning før reformen, var ikkje dette profesjonsstudier?

[Gjest Gjest]

Tror ikke siv.ing. var et profesjonsstudie før kvalitetsreformen, fordi det har vært, og er, et 5-årig studium.

Men nå er sikkert siv.ing. på linje med alle de med hovedfag som har vært 6-års utdanninger (som er dagens 5-årige Master-grader).

[Jane How]

Eg er Cand.mag... Det var 4 år... Men etter gammalt er profesjonsstudier det som kom med hovudfag. Fleire høgskular tilbaud siv.ing utdanning før reformen, var ikkje dette profesjonsstudier?

←

Mener du her at profesjonsstudiet (universitet) er det samme som hovedfag? Det stemmer i såfall ikke.

[Jane How]

Kommer helt ann på utdannelsen. Min bachelorgrad tar 4 år, som oftest tar en bachelorgrad 3 år. Og antagelig tar jeg masterstudium etterpå, ihvertfall etterutdannelse.

Mvh Yvonne

←

Javel, men det blir ikke det samme som et profesjonsstudie ved universitetet, det at du tar påbygging.

Jeg kan også ta master til min utdannelse, uten at det tilsvarer profesjonsstudiet innen det feltet jeg studerer. Begynner du et profesjonsstudie innen feks psykologi kjører du løpet ut, 6 år, og du blir psykolog. Ikke noe halvveis. Studerer du bachelor i psykologi, kan du bygge på til master men du blir ikke psykolog. Likeså med lege, du blir ikke bare 2/3 lege, her er det 6 år eller intet, eller en annen utdanning innen helse.

[Gjest Gjesten]

Eg har ikkje peiling eg, berre stilte eit spørsmål.

[Gjest Gjest]

Javel, men det blir ikke det samme som et profesjonsstudie ved universitetet, det at du tar påbygging.

Jeg kan også ta master til min utdannelse, uten at det tilsvarer profesjonsstudiet innen det feltet jeg studerer. Begynner du et profesjonsstudie innen feks psykologi kjører du løpet ut, 6 år, og du blir psykolog. Ikke noe halvveis. Studerer du bachelor i psykologi, kan du bygge på til master men du blir ikke psykolog. Likeså med lege, du blir ikke bare 2/3 lege, her er det 6 år eller intet, eller en annen utdanning innen helse.

←

Det samme gjelder jo samfunnsøkonom og statsviter: enten tar man 6 år til hovedfag eller man får ikke den tittelen.