Høyskole og universitet

[Jane How]

Jeg vet ikke om man tar profesjonsstudier innen statsvitenskap osv, men hovedfag er jo ikke nødvendigvis profesjon da. Grunnfag - mellomfag - hovedfag, bygger på hverandre.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke om man tar profesjonsstudier innen statsvitenskap osv, men hovedfag er jo ikke nødvendigvis profesjon da. Grunnfag - mellomfag - hovedfag, bygger på hverandre.

←

Yrkestittelen statsviter får man kun etter et hovedfag (etter dagens ordning kalt Master).

Det samme gjelder samfunnsøkonomi, yrkestittelen samfunnsøkonom fås kun etter et hovedfag (eller i dag kalt: Master)

[Jane How]

Sånn ja, men tenkte på forskjellen på profesjon og hovedfag/master, det er jo forskjell på master i psykologi og profesjonsstudiet i psykologi, og man tar ikke master i legevitenskap da, om jeg uttrykker meg rett.

[Gjest Gjest]

Sånn ja, men tenkte på forskjellen på profesjon og hovedfag/master, det er jo forskjell på master i psykologi og profesjonsstudiet i psykologi, og man tar ikke master i legevitenskap da, om jeg uttrykker meg rett.

←

Vel nei, men man tar en Master i juss.

[Gjest Gjest]

Jeg vet at denne tråden er gammel, men jeg må bare svare...

Jeg jobber som førstekonsulent på universitetet, og har hovedfag i et samfunnsvitenskapelig fag.

For at et universitet skal bli godkjent, må følgende lærerkrefter tilbys:

20% av forelesere på bachelornivå må ha førstestillingskompetanse, og 50% av forelesere på masternivå må ha førstestillingskompetanse (doktorgrad eller andre ting som gjør at de er kvalifisert for en førsteamanuensis-stilling).

Dette er vanskelig for høgskolene å få til, fordi de ikke har mange nok ansatte med denne høye kompetansen. Noen høgskoler tilbyr derfor master hvor et annet universitet har det øverste ansvaret. Universitetet vil da stille med bl.a. interne sensorer ved mastergradseksamer, og vil bl.a. måtte godkjenne disse eksamenskommisjonene.

Jeg håper dette var oppklarende.

[Gjest Gjest]

Et profesjonsstudie er en 6-årig utdanning ved et universitet som fører til en beskyttet yrkestittel som lege, advokat eller psykolog. I tillegg til selve utdanningen må man søke tittelen, få en formell godkjenning. Man kan tenke seg at man består teorien, men ikke er egnet. Derfor er det også betydelig innslag av praksis knyttet til disse studiene. Advokat, til forskjell fra lege og psykolog, er det vel slik at man først blir jurist (består studiet) og i ettertid har praksis og søker advokatbevilling. Disse studiene kalles ikke tradisjonelt for hovedfag/master, man har juridikum, man er psykolog eller lege.

Profesjonsutdanningene er tradisjonelt de utdanningene man tar hvor man får en yrkesbetegnelse som sosionom, barnevernspedagog, lærer, sykepleier. Disse studiene har også et betydelig innslag av praksis i seg. I dag er disse studiene tilnærmet universitetsstudiene nasjonalt og internasjonalt og kalles et bachelorstudie. Til forskjell fra en bachelor på universitetet blir man noe (altså lærer, sykepleier osv), mens univ.studentene har "kun" graden.

En sosionom f.eks kan bygge på sin bachelor og ta en master, enten en klinisk master som gjør at man får økt behandlerkompetanse eller en teoretisk master alla den vi kjenner fra univ.

Kilde: egen arbeidserfaring fra begge institusjoner samt et kjapt søk på nettet. Evt feil står for egen regning

[Gjest Gjest]

Godt forklart,gjest! jeg kunne ikke vært mer enig.