Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg forstår følelsene dine veldig godt. 

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Noe som er enda mer ekkelt er at de kan komme på døra når de er 18 for å være en del av familien. Gå fra mannen og finn deg en som ikke har spredd genene allerede.

Anonymkode: 693ae...af0

  • Liker 2
Skrevet

Så film på netflix om han som er potensielt far til tusen unger og mer enn det over hele verden. Han er psyk, avhengig av å donere og forstår ikke at han gjør noe galt i forhold til hemlighold, løgn og unger som etter hvert kan bli forelsket og får unger sammen som halvsøsken. Det var en underlig historie og jeg forstår godt at disse mødre/foreldre blir fortvilet når han ikke er tilsnakkendes og vil ikke høre på fornuft og bønner om å stoppe med det han (og andre i en gjeng som skal spre "sitt hvite frø" og bleke deler av verden som trenger det) holder så intenst på med. 

Det er en god gjerning, men kan gå fryktelig galt under feil forhold. 

"Mannen med 1000 barn" på Netflix. Anbefaler å se dette. :sjokkblå:

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Okei? Så du har en flott mann som ville gjøre noe fint ved å gi folk som er avhengige av dette for å få barn en mulighet til det? Og nå syns du mannen din er fæl/ekkel fordi det finnes potensielt finnes barn der ute som har hans biologiske dna, men er oppdratt i andre familier som var så heldige å kunne få barn ved hjelp av dette? 

Syns du er altfor streng med mannen din her.

Anonymkode: 7336f...0a9

  • Liker 3
Skrevet

Som flere sier, skjerp deg. Her har fyren din gjort en god ting, og du vrir det til noe negativt. 

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville tenkt og følt det samme som deg. Jeg synes derfor ikke du skal føle skyld for at du tenker som du gjør, eller tvinge deg selv til å føle noe annet enn det du gjør. Jeg tror jeg ville tenkt akkurat det samme som du gjør, i det minste til å begynne med, også må selvfølgelig tanken få modne litt etter sjokket.

Litt usikker på lovverket rundt dette, men vil hans potensielle barn ha krav på å få vite at han er far når de når en viss alder?
Jeg tenker dette er viktig i forhold til eventuelle barn dere har, og at dere må snakke med de tidlig om at de plutselig kan oppleve å få halvsøsken. Det kan jo påvirke deres liv på andre måter også, ved at sæddonorbarna kanskje ønsker kontakt i mindre eller større grad med biologisk far etterhvert som de blir eldre.


 

Anonymkode: 7a972...3dd

  • Liker 2
Skrevet

Jeg hadde ikke tenkt over dette hvis jeg hadde visst det hele veien, men det er veldig spesielt at dette kommer opp så langt ut i forholdet. For meg er det bare en koselig og hyggelig ting å tenke på at han har hjulpet andre familier å oppnå familiedrømmen, men det hadde ikke føltes greit at det ble holdt som en hemmelighet for meg så lenge. Når man gifter seg hadde jeg forventet å vite alt om min partner og dette er en veldig stor (og i utgangspunktet fin) ting å ha holdt skjult.

Jeg reagerer altså på hemmeligholdet, ikke innholdet.

Skrevet

Kan du ikke bare tenke på det slik han gjorde: at han har gjort noe fint for noen? Det som ville bekymret meg mest er egentlig at halvsøsken skulle bli sammen. Det er visst slik at det at de er relatert får dem ofterr til å føle noe felles og spesielt med hverandre, og de tror at det er forelskelse - ikke at det er en familiær relasjon mellom dem.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hadde det vært bedre om han hadde hatt noen one night stands som endte i unger eller 5  unger med ei annen dame?

Anonymkode: 48578...4d8

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
Hoppetaujenta skrev (1 time siden):

Så film på netflix om han som er potensielt far til tusen unger og mer enn det over hele verden. Han er psyk, avhengig av å donere og forstår ikke at han gjør noe galt i forhold til hemlighold, løgn og unger som etter hvert kan bli forelsket og får unger sammen som halvsøsken. Det var en underlig historie og jeg forstår godt at disse mødre/foreldre blir fortvilet når han ikke er tilsnakkendes og vil ikke høre på fornuft og bønner om å stoppe med det han (og andre i en gjeng som skal spre "sitt hvite frø" og bleke deler av verden som trenger det) holder så intenst på med. 

Det er en god gjerning, men kan gå fryktelig galt under feil forhold. 

"Mannen med 1000 barn" på Netflix. Anbefaler å se dette. :sjokkblå:

Trenger ikke å se Netflix, det holder med å lese om Øystein som gikk i barnehagen med ei ukjent søster...

Det var i april og en av disse dagene vi delte bilder. Et av bildene av en av jentene i gruppa ga meg en følelse av deja vu. Så dukket koplingen til barnehagebildet opp. Da jeg spurte «Gikk du i den barnehagen på…?», svarte hun «Ja! Det gjorde jeg! Nå tror jeg du satte fingeren på hvor jeg kjente deg igjen fra. Har hatt en sånn skolebildefølelse, men klarte ikke koble det.»

– Der satt vi. Ved siden av hverandre på barnehagebildet. Min donorhalvsøster og jeg.

De kunne også like gjerne truffet hverandre på universitetet. Blitt kjærester. Historien om barnehagebildet illustrerer muligheten for at halvsøsken uvitende kan få barn sammen.

https://www.bioteknologiradet.no/2021/01/en-historie-om-assistert-befruktning/

Anonymkode: 48578...4d8

  • Nyttig 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg ville tenkt og følt det samme som deg. Jeg synes derfor ikke du skal føle skyld for at du tenker som du gjør, eller tvinge deg selv til å føle noe annet enn det du gjør. Jeg tror jeg ville tenkt akkurat det samme som du gjør, i det minste til å begynne med, også må selvfølgelig tanken få modne litt etter sjokket.

Litt usikker på lovverket rundt dette, men vil hans potensielle barn ha krav på å få vite at han er far når de når en viss alder?
Jeg tenker dette er viktig i forhold til eventuelle barn dere har, og at dere må snakke med de tidlig om at de plutselig kan oppleve å få halvsøsken. Det kan jo påvirke deres liv på andre måter også, ved at sæddonorbarna kanskje ønsker kontakt i mindre eller større grad med biologisk far etterhvert som de blir eldre.


 

Anonymkode: 7a972...3dd

regelen er vel at når barnet er 16 eller 18 (husker ikke nøyaktig alder) så har barnet krav å vite hvem opphavet er, men far har ingen forpliktelse å være endel av livet til barnet likevel. Han kan si nei/avvise kontakt når den tid kommer. Og som noen allerede har nevnt han vil aldri skylde noe bidrag eller lignende. 

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
15 hours ago, AnonymBruker said:

Syns det er dårlig gjort av han å ikke si noe om dette før nå. Det tror jeg hadde vært deal-breaker for meg, forstår du syns det er vanskelig.

Anonymkode: bb577...074

Ja ikkesant!!! I hele 6 år har han 'glemt' å nevne noe så stort som han helt sikkert visste ville være svært aktuell info for en kvinne som vil ha barn med ham en dag. Hvorfor ventet han med dette?? Sleipt å gjøre det når det nesten er for sent for henne å finne en annen å få barn med, det er manipulering. Dette i seg selv er et mega rødt flagg for meg. TS kunne hatt 6 år på seg å venne seg til tanken og ta en skikkelig, gjennomtenkt avgjørelse underveis uten tidspress og å måtte rive i filler et langt forfold hvis hun ikke likte tanken. Ja han har vært snill mot disse andre kvinnenen men ikke mot TS som står ham nærmere. Et forhold uten tillit og respekt er ikke liv laga.

  • Liker 2
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Ser flere skriver ting som "Skam deg, tenk heller på hva han har gjort og ofret", men hva har han egentlig ofret, da...?

Han har fått rundt 10 laken for å runke i en kopp noen få ganger, reisen til og fra dekket, samt test for diverse kjønnssykdommer i samme slengen. Han kan ha gjort det fordi han oppriktig ønsket å hjelpe folk som ikke kunne få barn på egenhånd, eller han kan ha gjort det for lettjente penger da han plutselig ble obs på at dette var en mulighet (virker sikkert som en kjempeidé tidlig i 20-årene), men ofret? Vi snakker ikke eggdonasjon med full hormoncocktail og smerter her, liksom.

 

Anonymkode: 7f120...9b0

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

Jeg skjønner godt at du ikke liker dette. Om min mann hadde gjort tilsvarende, så tror jeg ikke at jeg ville følt at det var ekkelt, men jeg ville bekymret meg for problematikken rundt potensielle halvsøsken som risikerer å få barn sammen. For den risikoen er reell.

Et vennepar av meg oppdaget at de var biologiske halvsøsken etter at de giftet seg. De var ikke fra samme by. De var faktisk født i hvert sitt land. Siden de ikke var juridiske halvsøsken, så valgte de å fortsette å være gift. Men de valgte å ikke få barn sammen. Dette er en stor påkjenning for dem som de har slitt med i flere år. 

Det er en side ved sæddonasjon som ikke må tas lett på. 

Selv om donorbarna i Norge nå har rett på å få vite identiteten til donoren, så er det mange barn som ikke vet at deres far ikke er biologisk far. I mange land er det fortsatt mulig å være anonym donor.

Endret av Hulderen
  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønner ts godt. Det er en ekkel tanke å være så likegyldig til egne gener at de kan drysses ut til tilfeldige mennesker. Men samtidig må du huske at han var ung og ville gjøre en god gjerning. Det er vanskelig å vite hva som er riktig. Dessverre er det mange unge som tror at å få barn er en menneskerett, og at genetisk tilknytning er bare tull og tøys. Det er når du blir voksen at du ser en litt dypere mening i dette. 
Jeg synes du skal glemme det, og tenke som andre sier, at det var en god gjerning av god vilje. 

Anonymkode: e1a91...12b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 6.7.2024 den 21.00):

Jeg har vært sammen med min mann i 6 år nå, og gift i 2 av dem. Vi er i midten av 30 årene og holder på å tenke på om vi skal ha barn.

I disse samtalene kom det frem at mannen min var sæddonor da han var i midten av 20-åra, og at han kan ha minst 6 biologiske barn. Han gjorde det etter å ha sett et TV-program om homofile kvinner som ikke kunne få barn, og fordi han hadde homofile venner som var avhengige av donor og derfor ville hjelpe andre med å kunne få barn.

Jeg er helt knust av dette og føler meg holdt for narr gjennom disse 6 årene. Tanken på at mine barn vil gå rundt med masse ukjente eldre halvsøsken, og at det er andre familier som oppdrar søsknene til mine barn, er bare så usannsynlig ekkel. Jeg er så overrasket, for han er egentlig verdens beste mann. Og det å donere sæd er jo egentlig en fin ting... men jeg klarer bare ikke tanken på at MIN mann og faren til MINE barn gjør det.

Anonymkode: b7885...5b0

… men alenemødre er uproblematisk. 😂

Anonymkode: c16d0...397

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 6.7.2024 den 22.58):

Men har barna til fedre som har donorbarn også rett til å få vite om søsken? 

Anonymkode: 025ea...d58

Regner med de fleste oppegående foreldre som har donert sæd/egg, forteller dette til egne barn. Man burde jo være ærlige om en såpass viktig sak, og regner med at når man har tatt steget å blitt donor, så har man tenkt godt gjennom akkurat situasjoner som donorbarn/barn. Dette er nok også noe psykolog snakker om, før man donerer. 

Anonymkode: 174d9...0e1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
8 hours ago, AnonymBruker said:

Regner med de fleste oppegående foreldre som har donert sæd/egg, forteller dette til egne barn. Man burde jo være ærlige om en såpass viktig sak, og regner med at når man har tatt steget å blitt donor, så har man tenkt godt gjennom akkurat situasjoner som donorbarn/barn. Dette er nok også noe psykolog snakker om, før man donerer. 

Anonymkode: 174d9...0e1

Dessverre finnes det mange lite oppegående foreldre.

Anonymkode: 025ea...d58

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 6.7.2024 den 22.37):

Ikke få barn med han da.

Problem løst.

Anonymkode: e96f0...ca1

Skal hun finne en donor, da, liksom? 

Anonymkode: df928...55a

Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Trenger ikke å se Netflix, det holder med å lese om Øystein som gikk i barnehagen med ei ukjent søster...

Det var i april og en av disse dagene vi delte bilder. Et av bildene av en av jentene i gruppa ga meg en følelse av deja vu. Så dukket koplingen til barnehagebildet opp. Da jeg spurte «Gikk du i den barnehagen på…?», svarte hun «Ja! Det gjorde jeg! Nå tror jeg du satte fingeren på hvor jeg kjente deg igjen fra. Har hatt en sånn skolebildefølelse, men klarte ikke koble det.»

– Der satt vi. Ved siden av hverandre på barnehagebildet. Min donorhalvsøster og jeg.

De kunne også like gjerne truffet hverandre på universitetet. Blitt kjærester. Historien om barnehagebildet illustrerer muligheten for at halvsøsken uvitende kan få barn sammen.

https://www.bioteknologiradet.no/2021/01/en-historie-om-assistert-befruktning/

Anonymkode: 48578...4d8

Altså, det er jo ikke sammenlignbart i det hele tatt. Øystein og hans halvsøsken ble unnfanget på 80-tallet, lenge før dette ble ordentlig regulert. En tid der rikshospitalet hadde mannlige medisinstudenter inne regelmessig over periode på mange år for å donere, og det ikke ble ført logg over hvor mange barn det ble av hver donasjon. En tid der de ikke fryste ned spermen, slik at donor kom inn samme morgen som inseminasjon av flere kvinner skjedde, der alle kvinner fikk sperm fra samme donor. Dette skjedde om igjen og om igjen, og uten loggføring eller annen form for registrering, kan det ha blitt svært mange barn. I dag er det strengt regelverk, både med å føre register, men også hvor mange ganger spermen kan brukes/hvor mange barn det kan bli fra hver donor. 

NRK radio har en podcast der denne saken blir gjennomgått ordentlig. Den heter "Sædeksperimentet". 

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...