Om besteforeldrene dine var nazister

[AnonymBruker]

Og du fikk beskjed om at det var en familiehemmelighet. Ville du likevel fortalt det til noen?

Jeg fikk vite det av min far da jeg var rundt 15 år. Det var foreldrene hans og han skammet seg dypt fortsatt. De lever ikke lengre. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne risikere fordommer mot familien vår dersom jeg fortalte det videre, så han ba meg ikke nevne et ord om dette for noen. Nå nærmer jeg meg 50 år selv og jeg merker det er mer åpenhet innad i familien rundt tema. Det kan feks til ig med nevnes vagt ifm familiesammenkomst. Jeg har derfor valgt å dele det med min samboer og nevnte for ham at det var en familiehemmelighet. Likevel viser det seg nå at han både fortalt det til kompiser og foreldrene sine. Jeg syns det er særlig vanskelig at han har fortalt det til svigers og merker de har reagert på det på samme måte som min far advarte mot. Føler de nesten har fått et annet syn på faren min. Som om det var han som var nazist eller ihvertfall har hatt en slags aksept for det siden han alltid har pratet så varmt om foreldrene sine og hvor gode foreldre de var.
 

Så nå kjenner jeg på skam og anger for at jeg delte det videre med samboer. Men aller mest bitte rer jeg jo på samboer som brøt tilliten. Virker ikke som han opplever det som stort tillitsbrudd selv siden tema har blitt nevnt i mens han var der i familiesammenheng. Han mener det derfor ikke kan oppfattes som familiehemmelighet lengre.

Hva tenker dere om dette? Har jeg rett til å bli sint/skuffet over samboeren min for at han delte det videre?

Og hva hadde dere valgt å fortelle videre om dere hadde familie som var nazister under krigen? Ville dere holdt tett for å unngå fordommer mot familen eller hadde dere vært helt åpne siden det er såpass lenge siden.

Anonymkode: 65b75...053

[AnonymBruker]

Jeg har en teori om at farfar var nazist siden han døde på midten av 40-tallet da pappa var bitteliten. Pappa elsker å fortelle gamle historier om familien og jeg vet vel omtrent tippoldemors reisestøtteordning, men farfar (og til dels farmor) ikke er ord. Vet såvidt hva de het.

Har kun en teori ut ifra stillheten å dømme, men selv den teorien holder jeg bom tyst om. Det er en slags skam jeg tror de med forfedre på riktig side av krigen ikke kan forstå.

Synes derimot det er fryktelig synd at dine svigerforeldre har endrer syn på deg. Du kan jo ikke noe for hva dine forfedre mente. Tror dere bør snakke ut om dette dessverre.

Anonymkode: 59b87...c5e

[Gjest Luksusbia]

Dette må du ta opp med dine svigerforeldre og forklare. Generelt synes jeg det er utrolig trist å dømme noen basert på valgene besteforeldre gjorde for så lenge siden. Hva sier mannen din. Han har valgt å snakke med mange om dette og må ta litt ansvar for å fortelle videre noe du har lagt lokk på i så mange år.

[AnonymBruker]

Oldeforeldrene mine på morssiden var nazister under annen verdenskrig. På motsatt side var de motstandsfolk. Siden det ligger flere generasjoner og nesten 80 år tilbake i tid har det ikke vært noe problem i vår familie. Alle forstår at dette hører fortiden til.

Anonymkode: eb132...dfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en teori om at farfar var nazist siden han døde på midten av 40-tallet da pappa var bitteliten. Pappa elsker å fortelle gamle historier om familien og jeg vet vel omtrent tippoldemors reisestøtteordning, men farfar (og til dels farmor) ikke er ord. Vet såvidt hva de het.

Har kun en teori ut ifra stillheten å dømme, men selv den teorien holder jeg bom tyst om. Det er en slags skam jeg tror de med forfedre på riktig side av krigen ikke kan forstå.

Synes derimot det er fryktelig synd at dine svigerforeldre har endrer syn på deg. Du kan jo ikke noe for hva dine forfedre mente. Tror dere bør snakke ut om dette dessverre.

Anonymkode: 59b87...c5e

Problemet er at de ikke vet at jeg bet at de vet. Så det er et ‘ikke tema’. Det kan også være jeg overanalyserer at jeg føler de er stillere rundt min far i familieselskap. Plutselig liksom litt usikre på ham. De har derimot ikke vært tydelig avisende eller noe. Så dette er kanskje noe jeg går å ‘overføler’ på. Samboer sa de ble sjokkerte da de fikk høre det.. Så kanskje de tenker at siden han har pratet mye om sine foreldre og bare positivt, så tenker de at han var enig med foreldrene. Han var derimot ikke en gang født da disse krigsforbrytelsene ble gjort..

Anonymkode: 65b75...053

[AnonymBruker]

Luksusbia skrev (1 time siden):

Dette må du ta opp med dine svigerforeldre og forklare. Generelt synes jeg det er utrolig trist å dømme noen basert på valgene besteforeldre gjorde for så lenge siden. Hva sier mannen din. Han har valgt å snakke med mange om dette og må ta litt ansvar for å fortelle videre noe du har lagt lokk på i så mange år.

De dømmer ikke meg, men føler de ser annerledes på faren min nå. Prater mindre med ham.. Siden han bare har pratet positivt om dem.

Anonymkode: 65b75...053

[Gjest Luksusbia]

Ok, men har du snakket med mannen din om det. Får ikke tak på hvorfor og hvordan du føler deg? Hvorfor tar du ikke en prat med din mann om hvordan du har det, og spør om kanskje hans foreldre ikke skjønner at du har det vondt?

[AnonymBruker]

Luksusbia skrev (12 minutter siden):

Ok, men har du snakket med mannen din om det. Får ikke tak på hvorfor og hvordan du føler deg? Hvorfor tar du ikke en prat med din mann om hvordan du har det, og spør om kanskje hans foreldre ikke skjønner at du har det vondt?

Jeg sliter med skyldfølelse og skam fordi jeg brøt min fars løfte om å la besteforeldres fortid forbli en familiehemmelighet. Min far hadde ikke turt å treffe mine svigerforeldre igjen hadde han visst at de visste. Så føler har er ført bak lyset. Og jeg er redd han vil si noe positivt om dem igjen slik at de dømmer ham.

Jeg har tatt det med min samboer at jeg føler han har brutt tillit og sviktet. Men gjort er gjort. Jeg ønsker ikke åpen dialog med svigers om tema, da jeg tror det ville ha gjort dem utilpass. Oldemor til samboer var journalist under krigen fikk kongens fortjenestes medalje for å ha vært så modig sendt ut ulovlige nyheter fra krigen via illegale aviser og radio …Hun ble sendt i fengsel under krigen for dette.

 

Anonymkode: 65b75...053

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg sliter med skyldfølelse og skam fordi jeg brøt min fars løfte om å la besteforeldres fortid forbli en familiehemmelighet. Min far hadde ikke turt å treffe mine svigerforeldre igjen hadde han visst at de visste. Så føler har er ført bak lyset. Og jeg er redd han vil si noe positivt om dem igjen slik at de dømmer ham.

Jeg har tatt det med min samboer at jeg føler han har brutt tillit og sviktet. Men gjort er gjort. Jeg ønsker ikke åpen dialog med svigers om tema, da jeg tror det ville ha gjort dem utilpass. Oldemor til samboer var journalist under krigen fikk kongens fortjenestes medalje for å ha vært så modig sendt ut ulovlige nyheter fra krigen via illegale aviser og radio …Hun ble sendt i fengsel under krigen for dette.

 

Anonymkode: 65b75...053

Nå skjønte jeg litt mer. Og det du føler blir ikke nødvendigvis mindre vanskelig/ skamfullt av å fortelle sannheten heller. Selv om noen meldte seg inn i NS under krigen, men det hjelper jo ingenting hva enn du gjør videre. Hvor lenge tror du din far og svigerforeldre vil leve? Er de friske? Du velger å hindre åpen dialog og det er jo på en måte ikke så rart.. Men vil du virkelig bare fortsette å late som ingenting? De fleste mennesker har jo både gode og mindre gode egenskaper. Hvis du er 50 år nå og har vært sammen med mannen din lenge er det jo litt rart at en sånn opplysning er en så stor sak? Hva er det verste som kan skje? At svigers blir utilpass? Historien de har hørt er kanskje ikke hele sannheten engang. Med mindre svigers og din far er over 86 år husker de jo ikke krigen? Uavhengig av dette, er det andre grunner til at du har så store problem? Var din far voldelig da gan tvang deg til å tie? Er du glad i din far og svigerforeldre så inviterer du de alle på middag, og er helt ærlig om hvordan dette plager deg. Hvis de ikke er syke så må de faktisk klare å se fremover. 

[AnonymBruker]

Luksusbia skrev (24 minutter siden):

Nå skjønte jeg litt mer. Og det du føler blir ikke nødvendigvis mindre vanskelig/ skamfullt av å fortelle sannheten heller. Selv om noen meldte seg inn i NS under krigen, men det hjelper jo ingenting hva enn du gjør videre. Hvor lenge tror du din far og svigerforeldre vil leve? Er de friske? Du velger å hindre åpen dialog og det er jo på en måte ikke så rart.. Men vil du virkelig bare fortsette å late som ingenting? De fleste mennesker har jo både gode og mindre gode egenskaper. Hvis du er 50 år nå og har vært sammen med mannen din lenge er det jo litt rart at en sånn opplysning er en så stor sak? Hva er det verste som kan skje? At svigers blir utilpass? Historien de har hørt er kanskje ikke hele sannheten engang. Med mindre svigers og din far er over 86 år husker de jo ikke krigen? Uavhengig av dette, er det andre grunner til at du har så store problem? Var din far voldelig da gan tvang deg til å tie? Er du glad i din far og svigerforeldre så inviterer du de alle på middag, og er helt ærlig om hvordan dette plager deg. Hvis de ikke er syke så må de faktisk klare å se fremover. 

Nei jeg lar det bare gå. Bare litt lei meg. Er svært glad i faren min. Han ble mobbet som barn for dette og føler jeg nå har sviktet ham fordi jeg stolte på samboeren min. Uansett ikke noe å gjøre med dette nå. Vil ikke lage en enda større sak ut av det.

Lurer derimot fortsatt på hva andre hadde gjort sagt videre om de hadde krigsforbrytere i familien sin. Ville de fleste holdt munn?

Anonymkode: 65b75...053

[AnonymBruker]

monaio skrev (38 minutter siden):

Bestefaren din levde i en tid med kolonisering og Araptheid, jødeparagraf, homofiliparagraf, fravær av psykratri, og oppblomstring av pseudovitenskap om diagnoser og hvordan verden henger sammen. Folk ble straffedømt for brudd på homofili paragraf og jødeparagraf, ofte ved bruk av dødsstraff, fordi loven var inhuman. På grunn av dette, så fikk vi menneskerettigheter; for å sette restriksjoner på hvilke lover en stat bør ha.

Det er langt verre å være nazist i dag, enn å være nazist i en tid styrt av feilaktige forestillinger om hvordan ting henger sammen (raselære og genetikk). 

Takk 

Anonymkode: 65b75...053

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk 

Anonymkode: 65b75...053

Det hjalp litt å lese dette.

Anonymkode: 65b75...053

[AnonymBruker]

Ja, jeg ville holdt munn. Men sagt til samboer da, og stolt på at han ikke sa noe.

Anonymkode: 1d3c0...a06

[Pippi Lotta]

Synes det var dårlig gjort av samboeren din å fortele videre! Det var ikke hans historie og fortele, og det er ikke du som skal ha dårlig samvittighet men han. Jeg har hørt rykter om at det var nazister i min familie, men de jeg har spurt (som trolig vet sikert) har nektet å svare meg, så jeg får nok aldri vite om det stemer. Det er fremdeles et stor tabu desvere. Jeg syntes personlig det hadde vært en spennene historie, men har valgt å ikke grave mer i det for å ikke gjøre det mer ubehagelig for andre. 

[AnonymBruker]

Det å være nazist er jo på full fart inn igjen. Så det er vel ikke så mye å stresse med. 

Anonymkode: 35af4...a00

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei jeg lar det bare gå. Bare litt lei meg. Er svært glad i faren min. Han ble mobbet som barn for dette og føler jeg nå har sviktet ham fordi jeg stolte på samboeren min. Uansett ikke noe å gjøre med dette nå. Vil ikke lage en enda større sak ut av det.

Lurer derimot fortsatt på hva andre hadde gjort sagt videre om de hadde krigsforbrytere i familien sin. Ville de fleste holdt munn?

Anonymkode: 65b75...053

Hadde i hvert fall ikke prøvd å sjule det. Samfunnet og staten skamklipte norske kvinner som hadde ligget med tyske soldater, og å straffe disse barna for noe moren og faren har gjort er sykt. Det samme med landsvikeroppgjøret. Selv krigsseilerne ble mistrodd og fikk ingen hjelp. Etterkrigstiden og måten freden ble feiret på utestengte ikke bare nazister, men kommunister og russere også. Må jo bli opp til deg ts, men nå som familien din allerede vet det, ville jeg støttet min far fordi deg må være utrolig vondt for han at din samboers foreldre ikke behandler han som før fordi deres sønn snakket om noe privat

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det å være nazist er jo på full fart inn igjen. Så det er vel ikke så mye å stresse med. 

Anonymkode: 35af4...a00

Inn i Sverige? 

[AnonymBruker]

Veeeldig mange nordmenn var nazister på den tiden. De lager bare ikke film om den vanlige Ola nordmanns høyreekstremisme. Besteforeldrene dine var ikke unormale. Norge har pyntet veldig på den norske historien.

Mange som raskt "skiftet side" da de så at nazistene ville tape.

Anonymkode: c4fd0...cd1

[Sirah]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei jeg lar det bare gå. Bare litt lei meg. Er svært glad i faren min. Han ble mobbet som barn for dette og føler jeg nå har sviktet ham fordi jeg stolte på samboeren min. Uansett ikke noe å gjøre med dette nå. Vil ikke lage en enda større sak ut av det.

Lurer derimot fortsatt på hva andre hadde gjort sagt videre om de hadde krigsforbrytere i familien sin. Ville de fleste holdt munn?

Anonymkode: 65b75...053

For å svare på det siste spørsmålet ditt: Krigen er for mange fremdeles et såpass sårt tema forbundet med så mye skam at jeg nok ville holdt munn frem til iallefall besteforeldre generasjonen er døde. Muligens mye av min foreldregenerasjon også. Kort og greit for å spare dem for den smerten at gammelt grums kommer frem i lyset.

Min generasjon og generasjonen under opplevde ikke denne krigen på nært hold og har derfor ikke det samme forholdet til den som de som er eldre enn oss. Vi skjønner på en helt annen måte at det «bestefar og oldefar gjorde» ikke har noe med oss å gjøre. Vi har selv en ganske rar familiedynamikk med mye av pappas eldre familie. De blir aldri snakket om. Jeg har tenkt samme tanke som deg TS, om det kan ha noe med krigen å gjøre, men har aldri spurt.

Når det er sagt så skjønner jeg jo at du valgte å dele dette med samboeren din og jeg syntes det var dårlig gjort av han å dele det. Du får uansett ikke gjort noe med det nå.

[AnonymBruker]

Nå tenker jeg at din samboer regner sine foreldre inn i familien, på samme måte som at du anså din samboer som en del av din familie, som du kunne fortelle dine familiehemmeligheter til. Men det å fortelle det videre til kompiser er dårlig gjort.

Og ja, foreldregenerasjonen vår hadde gjerne foreldre som opplevde krigen på en eller annen måte. Så traumene og sterke holdninger rundt krigen ble jo gjerne overført til våre foreldre på en eller annen måte, så derfor er det heller ikke så rart at noen reagerer sterkt på slike opplysninger om at en familie hadde nazister under krigen. Følelsene rundt at de er onde mennesker, landssvikere og en absolutt skam, ligger sterkt i mange, for sånne sterke traumer og holdninger går fort i generasjoner. Så her hadde din far helt rett, det burde ikke snakkes om. 

 

Det største problemet her er jo egentlig at din fars familiehemmelighet har blitt fortalt videre i flere ledd; først via deg til han, så via han til sine kompiser og foreldre. Da kan viktige nyanser som fører til forståelse bli borte, og små detaljer kan endre seg så historien fremstår verre, og din far eier ikke sin historie lengre. Dessuten er dette en type historie som kan bli spredd i ulike situasjoner nå, der historien blir totalt endret på. Plutselig er det en av kompisene til samboeren din som er på en fest, der dette temaer blir snakket om på en eller annen måte, også blir historien endrer til at «foreldrene til dama til xxx, er nazister», eller at noen legger til detaljer rundt ting som dine besteforeldre dine liksom skulle ha gjort under krigen, som ikke har rot i virkeligheten. 

Anonymkode: f8a31...5a2