Om besteforeldrene dine var nazister

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har bøker her med alle medlemmer i hele landet,  og hvilken rolle de har

Hvor fikk du tak i disse bøkene?

Anonymkode: 65b75...053

[AnonymBruker]

Jeg er fra et lite sted og der er det allmenn kjent hvems foreldre/besteforeldre var nazister under krigen, men det har da aldri i nyere tid gått ut over etterkommerne. Svigerfamilien din høres merkelige ut. 

Anonymkode: 9acdf...792

[AnonymBruker]

I slekten  min var det både nazister og motstandsfolk, rett etter krigen delte slekten seg i to og de to grenene snakket ikke sammen før i fjor….. 

Jeg skjønner at dette er sårt for den eldste generasjonen, men jeg tenker ikke sånn. Dessuten skal ikke barn straffes for fedrenes synder 

til ts: veldig dårlig av samboer å dele dette, men kan ikke skjønne hvorfor svigerforeldre skal se annerledes på faren din. Snakk med de og fortell hvordan dette har preget faren din gjennom årene 

Anonymkode: 5dcb2...b78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er fra et lite sted og der er det allmenn kjent hvems foreldre/besteforeldre var nazister under krigen, men det har da aldri i nyere tid gått ut over etterkommerne. Svigerfamilien din høres merkelige ut. 

Anonymkode: 9acdf...792

Enig, det var de som opplevde krigen som hadde er sinne, vi som er født senere tenker ikke sånn

Anonymkode: 5dcb2...b78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kilder?

Anonymkode: 65b75...053

https://snl.no/samarbeid_med_den_tyske_okkupasjonsmakten_i_Norge

Anonymkode: c4fd0...cd1

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (På 21.6.2024 den 2.15):

Og du fikk beskjed om at det var en familiehemmelighet. Ville du likevel fortalt det til noen?

Jeg fikk vite det av min far da jeg var rundt 15 år. Det var foreldrene hans og han skammet seg dypt fortsatt. De lever ikke lengre. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne risikere fordommer mot familien vår dersom jeg fortalte det videre, så han ba meg ikke nevne et ord om dette for noen. Nå nærmer jeg meg 50 år selv og jeg merker det er mer åpenhet innad i familien rundt tema. Det kan feks til ig med nevnes vagt ifm familiesammenkomst. Jeg har derfor valgt å dele det med min samboer og nevnte for ham at det var en familiehemmelighet. Likevel viser det seg nå at han både fortalt det til kompiser og foreldrene sine. Jeg syns det er særlig vanskelig at han har fortalt det til svigers og merker de har reagert på det på samme måte som min far advarte mot. Føler de nesten har fått et annet syn på faren min. Som om det var han som var nazist eller ihvertfall har hatt en slags aksept for det siden han alltid har pratet så varmt om foreldrene sine og hvor gode foreldre de var.
 

Så nå kjenner jeg på skam og anger for at jeg delte det videre med samboer. Men aller mest bitte rer jeg jo på samboer som brøt tilliten. Virker ikke som han opplever det som stort tillitsbrudd selv siden tema har blitt nevnt i mens han var der i familiesammenheng. Han mener det derfor ikke kan oppfattes som familiehemmelighet lengre.

Hva tenker dere om dette? Har jeg rett til å bli sint/skuffet over samboeren min for at han delte det videre?

Og hva hadde dere valgt å fortelle videre om dere hadde familie som var nazister under krigen? Ville dere holdt tett for å unngå fordommer mot familen eller hadde dere vært helt åpne siden det er såpass lenge siden.

Anonymkode: 65b75...053

I dag er det ikke mange igjen som har minner fra krigen og dette har nå kun historisk interesse.
Det var svært lett å havne på «feil side» i 30-tallets Europa.
Et Europa med mange forutsetninger som avlet frem en naiv beundring for hva Tyskland sto for.
En dyrkjøpt erfaring for de som lot seg forlede.

Å dyrke skammen og tabuene i dag, handler mest om religion og et ønske om å videreføre traumene.
På høy tid å fremover og ikke gnåle om gamle synder som man ikke kan endre på.

[Apis]

AnonymBruker skrev (På 21.6.2024 den 2.15):

Og du fikk beskjed om at det var en familiehemmelighet. Ville du likevel fortalt det til noen?

Jeg fikk vite det av min far da jeg var rundt 15 år. Det var foreldrene hans og han skammet seg dypt fortsatt. De lever ikke lengre. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne risikere fordommer mot familien vår dersom jeg fortalte det videre, så han ba meg ikke nevne et ord om dette for noen. Nå nærmer jeg meg 50 år selv og jeg merker det er mer åpenhet innad i familien rundt tema. Det kan feks til ig med nevnes vagt ifm familiesammenkomst. Jeg har derfor valgt å dele det med min samboer og nevnte for ham at det var en familiehemmelighet. Likevel viser det seg nå at han både fortalt det til kompiser og foreldrene sine. Jeg syns det er særlig vanskelig at han har fortalt det til svigers og merker de har reagert på det på samme måte som min far advarte mot. Føler de nesten har fått et annet syn på faren min. Som om det var han som var nazist eller ihvertfall har hatt en slags aksept for det siden han alltid har pratet så varmt om foreldrene sine og hvor gode foreldre de var.
 

Så nå kjenner jeg på skam og anger for at jeg delte det videre med samboer. Men aller mest bitte rer jeg jo på samboer som brøt tilliten. Virker ikke som han opplever det som stort tillitsbrudd selv siden tema har blitt nevnt i mens han var der i familiesammenheng. Han mener det derfor ikke kan oppfattes som familiehemmelighet lengre.

Hva tenker dere om dette? Har jeg rett til å bli sint/skuffet over samboeren min for at han delte det videre?

Og hva hadde dere valgt å fortelle videre om dere hadde familie som var nazister under krigen? Ville dere holdt tett for å unngå fordommer mot familen eller hadde dere vært helt åpne siden det er såpass lenge siden.

Anonymkode: 65b75...053

Her tenker jeg tillitsbruddet til din samboer er værre en din families Nazi historie,  jeg tenker folk som lever i dag vil ha personer i nær slekt, som hadde nazi sympati.  Høsten 1944 så sank medlemskapet i NS, like mye som antall motstandsfolk økte. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er et tillitsbrudd fra mannen din sin side. 

Min oldefar var nazist, og satt langt oppe i systemet. Dette er noe som har hengt ved min bestefar opp igjennom oppveksten og hans voksenliv. Min bestefar var barn under andre verdenskrig, og er uskyldig, allikevel har han blitt dømt hardt for min oldefar sine handlinger. Han har gjort mye frivillig arbeid i blant annet Polen for å "rette opp" i feilen foreldrene begikk. 

Min bestefar vil at forhistorien skal holdes hemmelig. Jeg har delt det med til min mann, og han respekterer at dette er en familiehemmelighet. Jeg for min del tror ikke det har så stor betydning nå i dag, men for bestefar er det viktig og da respekterer vi det. 

Anonymkode: 4d0ed...745

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tenker at det er et tillitsbrudd fra mannen din sin side. 

Min oldefar var nazist, og satt langt oppe i systemet. Dette er noe som har hengt ved min bestefar opp igjennom oppveksten og hans voksenliv. Min bestefar var barn under andre verdenskrig, og er uskyldig, allikevel har han blitt dømt hardt for min oldefar sine handlinger. Han har gjort mye frivillig arbeid i blant annet Polen for å "rette opp" i feilen foreldrene begikk. 

Min bestefar vil at forhistorien skal holdes hemmelig. Jeg har delt det med til min mann, og han respekterer at dette er en familiehemmelighet. Jeg for min del tror ikke det har så stor betydning nå i dag, men for bestefar er det viktig og da respekterer vi det. 

Anonymkode: 4d0ed...745

Stygt at barn blir straffet for forfedrenes dårlige valg.
Forfedrene gjorde sine valg i datidens kontekst, som er vanskelig å forstå i ettertid.