Samværshelgene knekker meg

[AnonymBruker]

Brunello skrev (37 minutter siden):

Nei, absolutt ikke. Og det er det motsatte menn normalt kritiseres for. Derfor er det rart at han som setter barnet først får så mye kritikk. Jeg er selvfølgelig enig i at noe av det ts skriver virker ganske ekstremt, men det er i alle fall bedre enn å ikke bry seg. Og så tror jeg kanskje hun overdriver litt.

Far setter ikke barnet først. Verken særkullsbarnet eller fellesbarnet. Far setter eget behov først. Fars behov for å være kompis, tivoli og ta en pause fra å være voksen kommer først. Barnets behov kommer langt nede på lista. Og yngstebarn er ike på lista i det hele tatt.

Barn har behov for stabile og stødige voksne, foreldre som leder, oranganiserer og gjennomfører, som trygger i form av struktur og rammer, som forstår barnets behov, som sørger for at grunnleggende hygiene er viktigere enn sirkus osv. Barn har behov for å ikke bli ignorert av foreldre, barn har behov for å bli sett og hørt av både mamma og pappa, barn har behov for tilhørighet og inkludering.

Hva av dette tanker du far ivaretar? Far ivaretar fars behov. Barnas behov? Ikke så mye

Anonymkode: 0f90e...ef2

[AnonymBruker]

Fars behov for ikke å få angst, virker det heller som. Det er jo ikke barnet som har behov for alt dette.

Anonymkode: 28101...c3e

[AnonymBruker]

Far har sikkert ekstremt dårlig samvittighet for at det andre barnet ikke får være en del av hans hverdag, og overkompenserer noe enormt. 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg hadde rett og slett kontaktet barnevernet, denne mannen trenger veiledning og hjelp. 

Anonymkode: f0993...273

Trenger ikke å kontakte barnevernet for det. Kontakt et lavterskel veiledningstilbud i kommunen først og fremst, ts. Det kan være lurt, både for barnets del og fars del og ikke minst for dere som en familie.

Anonymkode: fe727...254

[AnonymBruker]

Hvorfor har ikke far 50/50 ordning med mor? Det kan hende at det hadde løst litt opp og at deres felles barn og særkullsbarnet fikk et bedre søskenforhold. Har særkullsbarnet søsken hos mor? 
 

 

Anonymkode: d5e8c...f38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor har ikke far 50/50 ordning med mor? Det kan hende at det hadde løst litt opp og at deres felles barn og særkullsbarnet fikk et bedre søskenforhold. Har særkullsbarnet søsken hos mor? 
 

 

Anonymkode: d5e8c...f38

Med den omsorgssvikten han bedriver så ville det være uforsvarlig.

Han har jo dessuten to dager hver uke i tillegg til annenhver helg.

Anonymkode: 7fb0d...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvorfor har ikke far 50/50 ordning med mor? Det kan hende at det hadde løst litt opp og at deres felles barn og særkullsbarnet fikk et bedre søskenforhold. Har særkullsbarnet søsken hos mor? 
 

 

Anonymkode: d5e8c...f38

Nei, det har ikke søsken hos mor, derfor ønsker hen også helst å være der. 

At de ikke har 50-50 er delvis fordi begge mener det er for lenge å være for lenge borte fra barnet, delvis fordi barnet vil være mest hos mor, delvis fordi jeg har sagt at jeg ikke går med på 50-50 før jeg får lov å delta noe som helst i daglig omsorg. Jeg får ikke ta med barnet på butikken engang… Ikke kle på, ikke levere på skolen - og det hadde ikke gått 50% av tiden, vi har begge jobber som krever samarbeid om logistikk.

Anonymkode: b156a...635

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, det har ikke søsken hos mor, derfor ønsker hen også helst å være der. 

At de ikke har 50-50 er delvis fordi begge mener det er for lenge å være for lenge borte fra barnet, delvis fordi barnet vil være mest hos mor, delvis fordi jeg har sagt at jeg ikke går med på 50-50 før jeg får lov å delta noe som helst i daglig omsorg. Jeg får ikke ta med barnet på butikken engang… Ikke kle på, ikke levere på skolen - og det hadde ikke gått 50% av tiden, vi har begge jobber som krever samarbeid om logistikk.

Anonymkode: b156a...635

Hvordan kan du akseptere dette? Ser du ikke at det er fullstendig sykt?

Anonymkode: 7fb0d...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Nei, det har ikke søsken hos mor, derfor ønsker hen også helst å være der. 

At de ikke har 50-50 er delvis fordi begge mener det er for lenge å være for lenge borte fra barnet, delvis fordi barnet vil være mest hos mor, delvis fordi jeg har sagt at jeg ikke går med på 50-50 før jeg får lov å delta noe som helst i daglig omsorg. Jeg får ikke ta med barnet på butikken engang… Ikke kle på, ikke levere på skolen - og det hadde ikke gått 50% av tiden, vi har begge jobber som krever samarbeid om logistikk.

Anonymkode: b156a...635

Sett ned foten, går jo ikke an å leve sammen når det er slik som dette. 

Anonymkode: 1f9ed...2e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Far lar seg «utslette» av barnet. Han dusjer ikke, spiser ikke, kan holde seg fra å tisse til han får vondt i magen. Alt fordi han er fast bestemt på at barnet trenger kontinuerlig underholdning, det er umulig å be barnet leke litt selv. Grenser er avvisning. De er i en sirkel hvor begge tviholder på hverandre; barnet blir jo like låst til far, far vil f.eks ikke at barnet leker med venner for da mister han tid med barnet. Barnet henger fysisk fast i far slik at far også er låst. 

Jeg vet det er fars ansvar, jeg vet det er sykelig og drevet av dårlig samvittighet og overkompensering. Jeg holder ut fordi vi har et felles barn, men jeg strever så enormt med samværshelgene. Hverdager går bedre, de er kortere. Vi har vært på fvk, jeg har forklart hvor usunn dynamikken er for begge, jeg har forsøkt å komme meg inn i en omsorgsrolle hvor jeg kan avlaste, men han tviholder. Jeg får ikke bidra med noe i omsorgen, hverken å hente på sfo, smøre matpakke, pusse tenner etc. Jeg og minste lever på siden av dem. Det har blitt verre og verre med årene til tross for at jeg har jobbet hardt for det motsatte. Familien hans har også forsøkt å nå inn med at det er tydelig forskjellsbehandling på barna, men han nekter for det. Barnet er snart 7, jeg har kjent barnet i 5 år.

Er det helt krise begynne å reise et annet sted med fellesbarnet når det er samværshelg? Jeg unner søsknene en god søskenrelasjon, men det vil det aldri bli, for minste kommer uansett ikke inn i dyaden far-barn. Med årene vil det bli tydeligere for minste også. Jeg blir rett og slett koko av å måtte manøvrere både meg selv og minste rundt dette, jeg blir irritert på far og så er det gående. Far er helt normal med minste når han ikke har samvær, så brudd er ikke et alternativ, men så fort han har samvær er han et helt annet menneske. Det nytter ikke å nå inn til far med dette, men jeg og minsten må overleve vi og.

Anonymkode: b156a...635

Er barnet en jente så bør alarmen gå.

Anonymkode: 2f1bd...a5f

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt med meg den yngste og flyttet ut. 
 

Deretter meldt far til barnevernet. 

Anonymkode: d2d70...32b

[AnonymBruker]

Har far barnet sitt mer i feriene, hvordan er det da? 50/50 er nok neppe en løsning.
 

Snakk med moren om hvorfor det EGENTLIG ble slutt melllom dem. 
Jeg reagerer på at han synes den yngste er krevende og favoriserer den «enkleste» som han har formet. Er et narsissistisk trekk dessverre.  

Anonymkode: 21dc7...f5b

[AnonymBruker]

Det er noe mer som skurrer her:

«Mor tilbakeholdt samvær fordi hun flyttet langt bort fra far» 

Hvorfor flyttet hun egentlig og hvorfor tilbakeholdt hun samvær egentlig? Barnet var dessuten ganske lite. Hvorfor endte forholdet mens barnet var så lite? Hva syntes hun om at dere flyttet etter?

«Mor sliter psykisk», kan det være etter forholdet med faren?
Hvorfor går far raskt inn i et forhold med deg, mens barnet hans er lite og ting kanskje er turbulent? 
Er det logiske svar på alt dette?

 

Anonymkode: 21dc7...f5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er noe mer som skurrer her:

«Mor tilbakeholdt samvær fordi hun flyttet langt bort fra far» 

Hvorfor flyttet hun egentlig og hvorfor tilbakeholdt hun samvær egentlig? Barnet var dessuten ganske lite. Hvorfor endte forholdet mens barnet var så lite? Hva syntes hun om at dere flyttet etter?

«Mor sliter psykisk», kan det være etter forholdet med faren?
Hvorfor går far raskt inn i et forhold med deg, mens barnet hans er lite og ting kanskje er turbulent? 
Er det logiske svar på alt dette?

 

Anonymkode: 21dc7...f5b

Hun flyttet 650km unna fordi hennes nye mann bor her, å sende en ettåring på samvær ville ikke latt seg gjøre på en forsvarlig måte. Det var derfor ikke han som var raskest inn i et nytt forhold. Det tok litt tid før han fikk kastet seg rundt og flyttet, funnet ny jobb, etc., jeg kom først et år etter det igjen. Derfor var det veldig lite samvær et halvt års tid.

Mor og far gikk fra hverandre i svangerskapet, det var ikke et planlagt barn fra noen sin side. Forholdet var derfor veldig kort, ett år ish. Det er også derfor hun har hatt hovedomsorg hele veien, siden de ikke bodde sammen da barnet ble født.

Mor har slitt psykisk lenge før hun fikk barnet såvidt jeg vet.

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har far barnet sitt mer i feriene, hvordan er det da? 50/50 er nok neppe en løsning.
 

Snakk med moren om hvorfor det EGENTLIG ble slutt melllom dem. 
Jeg reagerer på at han synes den yngste er krevende og favoriserer den «enkleste» som han har formet. Er et narsissistisk trekk dessverre.  

Anonymkode: 21dc7...f5b

Feriene er kaos, men det går stort sett ordinært samvær hele ferien. Har kanskje ei uke ekstra fordi vi ofte reiser bort.

Uansett takk til de som har svart på akkurat det jeg har skrevet og ikke alt mulig annet, føler meg tryggere på at jeg kan sette ned foten nå ❤️

Anonymkode: b156a...635

[Nasse Nøff]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

 Jeg tror heller ikke atferden hans skyldes for lite samvær, men ubearbeidede traumer, manglende refleksjoner rundt egen foreldrerolle og kunnskap om barns behov og unnvikende personlighetstrekk og en enorm frykt for avvisning og å være en dårlig forelder.

Alt her tyder på at du har rett i dette, at det ligger et traume og en enorm frykt for ikke å passe på barnet bak. Hvordan var hans egen barndom, er han blitt «forlatt» på noe vis? Støtter psykolog. 

[AnonymBruker]

On 6/8/2024 at 9:53 AM, AnonymBruker said:

Hvis det stemmer så fatter jeg ikke at TS kan være sammen med denne mannen.

Anonymkode: 7fb0d...b26

Det er mange kvinner som liker martyr-rollen. Eller som den som overkompenserer for en mann som underyter.

Anonymkode: 9801a...3f0

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en sak du burde la ligge i hensyn til forholdet ditt. La han holde på til samvittigheten gir seg. 

Anonymkode: 03403...bc3

[AnonymBruker]

Sett ned foten, gå om ting ikke endres!

Deres felles barn kommer til å hate både far og søsken for forskjellsbehandlingen når barnet blir eldre. Barnet kommer også til å legge skyld på deg for at du ikke gjorde noe for ditt barn ved å stoppe dette

Anonymkode: 48814...538