Samværshelgene knekker meg

[AnonymBruker]

Trøste oss. Dette var en veldig vanskelig situasjon godt beskrevet av en ressurssterk mor.

Seks år går fort, da er barnet tenåring. Skal far være tjener for en tenåring som vi jo vet kan være både storforlangende og egoistisk?

Det hjelper jo ikke å sende far til psykolog når han ikke har selvinnsikt til å forstå den skadelige relasjonen han har til begge barn i samværshelgene.

Synes ikke far at det kan framstå som veldig underlig at han ikke kan takle å være alene med sine to barn?

Ser han ikke at det er helt normalt at fedre tar med seg sine to på butikken, på lekeplassen, sykler ol.?

Å skylde på at minste er for krevende er jo helt på jordet, som far må man jo takle eget barn, skjønner han ikke det? 

Har ingen råd annet enn å prøve å få far til å innse at dette er avvikene atferd.

Anonymkode: f237d...9a5

[AnonymBruker]

Dette er jo fullstendig sykelig, vil jo føre til et fullstendig dysfunksjonelt forhold. Enig med den over som foreslår å kontakte barnevernet. Du kan jo ikke stå og se på dette her.

Anonymkode: 6308e...44e

[AnonymBruker]

Gammel er fellesbarnet? 

Anonymkode: 8023e...e31

[Brunello]

Far bør ha mer samvær med barnet. Hvorfor har de ikke 50/50?

[AnonymBruker]

Dette er noe av det mer spesielle jeg har lest.

Først trodde jeg det var snakk om barnet som ikke dusjet og hadde tid til å gå på do.

 

Far trenger hjelp. Han MÅ komme seg til psykolog og jeg hadde satt som krav at han ikke fikk slutte. 
 

Han må da kunne klare å væte alene med to barn, spesielt da en 7åring bør være temmelig selvgående, uansett hvor liten yngste er.

Ønsker han ikke at søsknene skal ha et godt forhold? Slik han holder på, så er det han som ødelegger for dette. I tillegg til å ha en syk dynamikk med eldste.

Anonymkode: bc14e...090

[AnonymBruker]

TS, jeg bodde men en slik mann og far. Vi levde to forskjellige liv, annen hver uke, og det var veldig dysfunksjonelt. Syns du bør kreve at far får seg psykologhjelp.

Når det ble brudd hos oss, var barnet tenåring, og helt avhengig av far. Han satt rett ved siden av ungdommen, hele dagen og kvelden, og ingen av dem hadde at liv utenom. Jeg var ganske bekymret for barnet, som ikke virker særlig lykkelig.

Etter bruddet, har far valgt å ha barna sine omvendte uker, for å fortsette å pleie det sykelige forholdet han har med eldste barnet..

Anonymkode: e4c1c...995

[AnonymBruker]

Dette går ikke!

Hadde selv en far som drev med tydelig forskjellsbehandling av meg og mine søsken. Flere av oss sliter psykisk i voksen alder, jeg tror faktisk at den av mine søsken som alltid ble prioritert og var «the golden child» er den som sliter mest.

Utover det høres dette også usunt ut for far, og for deg.

Jeg forstår at han så på det som et tillitsbrudd da du snakket med eksen hans om psykiske vansker tidligere, men jeg tror at dere bør prate litt igjen. Leser mellom linjene at dere begge har omsorg for barnet, og for far.

Kan du antyde noe om hva som var vanskelig sist gang du tok kontakt med henne? Har det at han «slet psykisk» den gang noen sammenheng med atferden hans nå, tenker du? 

Anonymkode: 219e0...b5d

[AnonymBruker]

Brunello skrev (32 minutter siden):

Far bør ha mer samvær med barnet. Hvorfor har de ikke 50/50?

Kanskje fordi far sliter psykisk og har en omsorgsadferd som ikke er forsvarlig?

Anonymkode: 0f90e...ef2

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, det er litt crazy… Han vil ikke ha begge alene, han går helt i lås. Jeg har foreslått at han tar dem med til familie f.eks, men han vil ikke uten meg. Det er klart det er vanskelig å kombinere to når man ikke klarer å be noen vente. Da skylder han på yngste som han opplever som krevende.

Jeg tror ikke mer samvær er heldig for noen før ting flyter bedre, da vil både eldste reagere på fravær fra mor og yngste vil kreve mye mer av meg pga fravær av far. I tillegg vil jeg måtte tilbringe enda flere dager med å føle meg utenfor. Barnet har ikke vært sykt, men mor tilbakeholdt en del samvær i starten fordi hun flyttet langt unna. Men det er mange år siden og vi flyttet etter.

Anonymkode: b156a...635

 

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Kanskje fordi far sliter psykisk og har en omsorgsadferd som ikke er forsvarlig?

Anonymkode: 0f90e...ef2

 

Hvis han har mer samvær så ville det kanskje blitt mer normalt og ikke så krampeaktig at man må få maks ut av den lille tiden man har med barnet sitt?

Jeg skjønner jo faren litt her. Om jeg bare så barnet mitt annenhver helg ville jeg også brukt hvert sekund sammen med barnet..

Om han og barnet hadde mer tid sammen, helst hverdager, så kunne det gitt rom for mer normal familiedynamikk?

Ville spurt ham iallfall om han ville følt mindre behov for å være så utrolig på hvis de hadde mer tid og mer hverdager?

Anonymkode: c1a12...81e

[Brunello]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kanskje fordi far sliter psykisk og har en omsorgsadferd som ikke er forsvarlig?

Anonymkode: 0f90e...ef2

Nei, adferden er konsekvensen av for lite samvær. Skulle likt å sett de fleste som kritiserer her dersom de ble avspist med en helg sammen med barna annenhver uke. Hadde ikke blitt mye lek med andre da.

Endret 8. juni 2024 av Brunello

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

 

Hvis han har mer samvær så ville det kanskje blitt mer normalt og ikke så krampeaktig at man må få maks ut av den lille tiden man har med barnet sitt?

Jeg skjønner jo faren litt her. Om jeg bare så barnet mitt annenhver helg ville jeg også brukt hvert sekund sammen med barnet..

Om han og barnet hadde mer tid sammen, helst hverdager, så kunne det gitt rom for mer normal familiedynamikk?

Ville spurt ham iallfall om han ville følt mindre behov for å være så utrolig på hvis de hadde mer tid og mer hverdager?

Anonymkode: c1a12...81e

Friske voksne med god omsorgsdferd klarer fortsatt et vekslende samspill og inkludere alle barna i aktiviteter, gjøremål og følge opp rutiner, struktur og å være en voksen. Det er mange foreldre som kun har samvær annenhver helg og som fortsatt fungerer som voksne foreldre, og som både ivaretar og som lar barna være med venner, følger opp hygiene etc. i samværshelger.

Denne faren representerer ikke den gjengse samværsmamma/samværspappa

Anonymkode: 0f90e...ef2

[AnonymBruker]

Brunello skrev (2 minutter siden):

Nei, adferden er konsekvensen av for lite samvær. Skulle likt å sett de fleste som kritiserer her dersom de ble avspist med en helg sammen med barna annenhver uke. Hadde ikke blitt mye lek med andre da.

Det vet vi ikke. Det vi vet at barna bærer konsekvensene av at far ikke klarer å være voksen og en trygg, og stødig, forelder. Vi vet ikke om fars adferd vil endre seg kun ved å få mer samvær. Det vi vet er at det vil være risikosport å skulle utsette barna for det uten at far har blitt kartlagt og fått veiledning. Om det fungerer bra kan far helt sikkert ha mer samvær, så lenge det er til begge barns beste. Barna skal ikke være fars lokkemiddel for adferdsendring. 

Anonymkode: 0f90e...ef2

[AnonymBruker]

Jeg hadde faktisk bedt barnevernet om hjelp. Dette virker direkte skadelig for alle i familien, og helt umulig for deg å skulle hanskes med alene. Dere trenger profesjonell hjelp og da holder det ikke at far går til psykolog en gang i uken og prater litt. 

Anonymkode: 28101...c3e

[AnonymBruker]

Brunello skrev (3 minutter siden):

Nei, adferden er konsekvensen av for lite samvær. Skulle likt å sett de fleste som kritiserer her dersom de ble avspist med en helg sammen med barna annenhver uke. Hadde ikke blitt mye lek med andre da.

Det er annenhver helg og to dager i uka, men hverdagene er ikke like tunge for meg fordi det er forskjell på å være den robuste voksne i 2t en ettermiddag og å være det i 12t to dager på rad. Mentalt er jeg mye mer tilstede for alle på hverdagene og jeg klarer å delegere oppgaver slik at alle får en mer likeverdig deltakelse. Jeg tror heller ikke atferden hans skyldes for lite samvær, men ubearbeidede traumer, manglende refleksjoner rundt egen foreldrerolle og kunnskap om barns behov og unnvikende personlighetstrekk og en enorm frykt for avvisning og å være en dårlig forelder.

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Dette går ikke!

Hadde selv en far som drev med tydelig forskjellsbehandling av meg og mine søsken. Flere av oss sliter psykisk i voksen alder, jeg tror faktisk at den av mine søsken som alltid ble prioritert og var «the golden child» er den som sliter mest.

Utover det høres dette også usunt ut for far, og for deg.

Jeg forstår at han så på det som et tillitsbrudd da du snakket med eksen hans om psykiske vansker tidligere, men jeg tror at dere bør prate litt igjen. Leser mellom linjene at dere begge har omsorg for barnet, og for far.

Kan du antyde noe om hva som var vanskelig sist gang du tok kontakt med henne? Har det at han «slet psykisk» den gang noen sammenheng med atferden hans nå, tenker du? 

Anonymkode: 219e0...b5d

Så vondt for dere alle… Jeg tror vel også det blir vanskeligst for favorittbarnet på sikt, spesielt fordi en veldig ettergivende foreldrestil legger opp til sosiale vansker og atferdsproblemer.

Til det siste avsnittet: det er åpenbart en sammenheng, men sist var det konkrete ting jeg kunne vise til, f.eks at han ikke klarte å regulere seg og kunne gråte ukontrollert. Det var lett for meg å si «denne atferden er helt uakseptabel å vise foran barna, enten så må du gå til psykolog eller så kan du ikke ha samvær akkurat nå» og så gå til eksen når psykologhjelpen uteble. Nå er det mer samspillet jeg reagerer på, og omsorgsatferden som mange her er inne på, i tillegg til at far ikke klarer å sette nok grenser til å ivareta egne grunnleggende behov. Det er vanskeligere å ta videre til mor som jeg faktisk ikke kjenner. Hun har også slitt en del med angst og det gjør at jeg blir litt mer var.

Ellers takk for mange gode svar. Skal ta en alvorsprat og sette som krav at han starter i noen form for terapi/veiledning igjen. Det føles mindre urimelig etter å ha luftet ting her.

Anonymkode: b156a...635

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gammel er fellesbarnet? 

Anonymkode: 8023e...e31

To.

Anonymkode: b156a...635

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er annenhver helg og to dager i uka, men hverdagene er ikke like tunge for meg fordi det er forskjell på å være den robuste voksne i 2t en ettermiddag og å være det i 12t to dager på rad. Mentalt er jeg mye mer tilstede for alle på hverdagene og jeg klarer å delegere oppgaver slik at alle får en mer likeverdig deltakelse. Jeg tror heller ikke atferden hans skyldes for lite samvær, men ubearbeidede traumer, manglende refleksjoner rundt egen foreldrerolle og kunnskap om barns behov og unnvikende personlighetstrekk og en enorm frykt for avvisning og å være en dårlig forelder.

 

Anonymkode: b156a...635

Er dette kommunisert til far? Skjønner han det? Han er på ingen måte en dårlig person, men han har noen indre arbeidsmodeller som fører til at han ikke klarer / evner å dra god og forsvarlig omsorg. Og at han trenger hjelp. 

Anonymkode: 0f90e...ef2

[AnonymBruker]

Kan COS-kurs eventuelt være noe? Circle of Security. Jeg har ikke selv personlig kjennskap til det, men det handler jo om å se barnets behov, slippe barnet fri og ta det inn igjen, når det trenger trøst og omsorg osv, sånn som jeg har forstått det.

Anonymkode: 28101...c3e

[Gjest issoras]

1 hour ago, Brunello said:

Nei, adferden er konsekvensen av for lite samvær. Skulle likt å sett de fleste som kritiserer her dersom de ble avspist med en helg sammen med barna annenhver uke. Hadde ikke blitt mye lek med andre da.

Så du sier at de fleste fedre vil sette egne behov foran barnets behov? 

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis det stemmer så fatter jeg ikke at TS kan være sammen med denne mannen.

Anonymkode: 7fb0d...b26

Hvis hun går fra han vil jo deres felles barn måtte være alene med far og søsken og bli fullstendig oversett. Ts har i det minste litt kontroll over situasjonen så lenge de bor sammen. 

[Brunello]

issoras skrev (1 minutt siden):

Så du sier at de fleste fedre vil sette egne behov foran barnets behov? 

Hvis hun går fra han vil jo deres felles barn måtte være alene med far og søsken og bli fullstendig oversett. Ts har i det minste litt kontroll over situasjonen så lenge de bor sammen. 

Nei, absolutt ikke. Og det er det motsatte menn normalt kritiseres for. Derfor er det rart at han som setter barnet først får så mye kritikk. Jeg er selvfølgelig enig i at noe av det ts skriver virker ganske ekstremt, men det er i alle fall bedre enn å ikke bry seg. Og så tror jeg kanskje hun overdriver litt.

[Gjest issoras]

4 minutter siden, Brunello said:

Nei, absolutt ikke. Og det er det motsatte menn normalt kritiseres for. Derfor er det rart at han som setter barnet først får så mye kritikk. Jeg er selvfølgelig enig i at noe av det ts skriver virker ganske ekstremt, men det er i alle fall bedre enn å ikke bry seg. Og så tror jeg kanskje hun overdriver litt.

"bedre enn å ikke bry seg" - hvorfor må det være alternativet? Mannen sliter jo åpenbart med noe psykisk og må ta tak i dette før han ødelegger relasjonen til BEGGE barna sine, alternativet er heldigvis ikke å ikke bry seg.