Har fri oppdragelse vert ein fiasko ?

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (2 minutter siden):

Ingen meldes til barnevernet om de oppdrar ungene sine. 

Om du roper og skriker til barnet ditt og slår det, er en annen sak.

Jo de gjør faktisk det! Du skjønner det at barna lærer tidlig på skolen at foreldre ikke skal snkake til de eller andre voksne. Osv.. og det misforståes og meldes!

 

Anonymkode: 40635...83e

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jo de gjør faktisk det! Du skjønner det at barna lærer tidlig på skolen at foreldre ikke skal snkake til de eller andre voksne. Osv.. og det misforståes og meldes!

 

Anonymkode: 40635...83e

Hva mener du egentlig her?

Endret 22. mai 2024 av kaarebjarne

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jo de gjør faktisk det! Du skjønner det at barna lærer tidlig på skolen at foreldre ikke skal snkake til de eller andre voksne. Osv.. og det misforståes og meldes!

 

Anonymkode: 40635...83e

Det å kunne kommunisere uten å slå/ kjefte/ skrike er ikke det samme som fri oppdragelse. Barn er veldig ulike, men de fleste kan oppdras uten vold. Ja, det er tidkrevende men ikke kom her å påstå at barnevernet overtar omsorgsretten pga enkeltepisoder med å heve stemmen.

[Druid]

~white lady~ skrev (På 22.5.2024 den 2.00):

«Fri barneoppdragelse» kan best oversettes til ettergivende eller uengasjert foreldrestil.

«Fri barneoppdragelse» har absolutt ingenting med dette å gjøre. Det du beskriver er ikke oppdragelse i det hele tatt, og noe helt annet. 
 

Fri barneoppdragelse var en reaksjon på en barneoppdragelse basert på regler,  disiplin og oppførselsmønstre. Denne var oppstått fordi folk generelt hadde liten sosial frihet: du måtte «krøkes tidlig for å bli en god krok»

Dette ble ubrukelig etter krigen, der ideen om «ungdom» som utviklingsperiode fikk egenverdi, og man begynte i større grad å verdsette egen sosial identitet. 

Resultatet ble en oppdragelsesform som lente seg på utvikling av individet, og siden det brøt med konformetismen i oppdragelsen før, ble den regnet som «fri».

Den baserte seg på ideen om kontinuerlig utvikling over hele oppvekstperioden, i motsetning til tidligere, og brukte dermed «frihet under ansvar» mye tidligere enn  før, der du gikk fra barn uten noen egenverdi til ansvar. Poenget var å matche graden av ansvar til mental kapasitet.

Ulempen med «Fri oppdragelse»er at den ikke kan henge 100% på foreldrene og at foreldrene egentlig trenger opplæring.

[~white lady~]

Druid skrev (1 time siden):

«Fri barneoppdragelse» har absolutt ingenting med dette å gjøre. Det du beskriver er ikke oppdragelse i det hele tatt, og noe helt annet. 
 

Fri barneoppdragelse var en reaksjon på en barneoppdragelse basert på regler,  disiplin og oppførselsmønstre. Denne var oppstått fordi folk generelt hadde liten sosial frihet: du måtte «krøkes tidlig for å bli en god krok»

Dette ble ubrukelig etter krigen, der ideen om «ungdom» som utviklingsperiode fikk egenverdi, og man begynte i større grad å verdsette egen sosial identitet. 

Resultatet ble en oppdragelsesform som lente seg på utvikling av individet, og siden det brøt med konformetismen i oppdragelsen før, ble den regnet som «fri».

Den baserte seg på ideen om kontinuerlig utvikling over hele oppvekstperioden, i motsetning til tidligere, og brukte dermed «frihet under ansvar» mye tidligere enn  før, der du gikk fra barn uten noen egenverdi til ansvar. Poenget var å matche graden av ansvar til mental kapasitet.

Ulempen med «Fri oppdragelse»er at den ikke kan henge 100% på foreldrene og at foreldrene egentlig trenger opplæring.

Jeg beskrev de fire identifiserte oppdragelsesformene utviklet av Diana Baumrind på 1960-tallet, som fortsatt refereres til i dag. 

Det er riktig at «fri barneoppdragelse» gjorde seg gjeldende i etterkrigstiden. Men det er altså en form for frihet som står i skarp kontrast til den autoritære oppdragerstilen.

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2024 den 13.04):

 

Barna er "vår  felles framtid" ,og barna er det  mest verdifulle ,  og største verdiskapning ein har. Dei aller  fleste foreldre  ønsker at barna skal ha det bra, og dei får ein trygg oppvekst, og de vil  det beste overfor sine barn,og oppveksten.  Da vi selve ble foreldre til  5 barn  på slutten av 70 talet fekk ein omsider indentifisere seg  "litt med "  hvilke utfordringer mine besteforeldre, og min  foreldregenrasjon hadde stått  overfor m.a. under og etter krigsårene 1950 talet  som ikkje er samanlignbar med  den vi har idag. 

Det ha vel  forlengst oppstått en genrasjonskløft i holdninger omkring oppvekstkår/  oppdragelse av barn  før og no. Fri oppdragelse av barn ble  innført , og det skulle handle om større frihet, under ansvar skulle settes på  dagorden  Flisa fra  skulebenken som kanskje aldri har holdt eit barn på sitt fang fekk etterhvert større innflytelse for oppdragelsen av barna.

Ein hører daglig om økningen av ungdomskriminaliteten blandt barn,og ungdom som er  blitt mer brutal, og som gjør mange bekymra når de ferdes ute. Politiet må oppfordre foreldre om å hente  hjem sin barn, og ungdomer  fra bybilde som går rundt å raver i fylla, og mange spør seg hvor er foreldreansvaret ?  Mange lærere opplever vold , trakkassering, i skolen ,og barn som svarer med ubekvemsord, og har viser ingen respekt.   

Det var såvist både fyll, og bråk blandt barn, og ungdomer tidligere også, men det ble "folk av dei aller fleste til slutt" utan hjelp av ekspertpanel.  

 

https://www.nettavisen.no/livsstil/foreldre-oppdrar-barn-pa-to-mater-n-av-dem-gir-lykkeligere-barn/s/12-95-3423324290

Anonymkode: d304e...aac

Hva har skjedd siden 2013? Jo, foreldrene er avhengige av skjerm. Dette påvirker barna i ekstremt stor grad. Det handler ikke om barnas oppdragelse.

[Druid]

~white lady~ skrev (43 minutter siden):

Jeg beskrev de fire identifiserte oppdragelsesformene utviklet av Diana Baumrind på 1960-tallet, som fortsatt refereres til i dag. 

Det er riktig at «fri barneoppdragelse» gjorde seg gjeldende i etterkrigstiden. Men det er altså en form for frihet som står i skarp kontrast til den autoritære oppdragerstilen.

Nei, det er det ikke: det er kun motstanderene som fremstiller det slik, fordi de ønsker tilbake til disiplin og oppdragervold. Baumrind utviklet ikke; hun identifiserte og karakteriserte dem, og promoterte det hun kalte autorativ.
 

Gitt tiden og innholdet, er det  kritikerene som ga dette betegnelsen «fri oppdragelse», og dette ble sittende som  begrep hos vanlige folk. 

Det som presenteres i denne tråden som fri oppdragelse, er fravær av oppdragelse og direkte fravær av oppmerksomhet , som er noe helt annet.

[~white lady~]

Druid skrev (2 timer siden):

Nei, det er det ikke: det er kun motstanderene som fremstiller det slik, fordi de ønsker tilbake til disiplin og oppdragervold. Baumrind utviklet ikke; hun identifiserte og karakteriserte dem, og promoterte det hun kalte autorativ.
 

Gitt tiden og innholdet, er det  kritikerene som ga dette betegnelsen «fri oppdragelse», og dette ble sittende som  begrep hos vanlige folk. 

Det som presenteres i denne tråden som fri oppdragelse, er fravær av oppdragelse og direkte fravær av oppmerksomhet , som er noe helt annet.

Ok? 
Utviklet, identifiserte, lanserte, kartla, implementerte. 
Det blir flisespikkeri å skulle kverulere rundt begrepene i et forum. 
Den autoritative oppdragerstilen har vist seg gjennom flere tiår å fungere best og er relativt implementert i skolesystemet.