Har fri oppdragelse vert ein fiasko ?

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (14 timer siden):

Voldsomt til svartmaling av nåtidens foreldre og barn. 
Tidene har forandret seg. Noe til det verre, men mye til det bedre.

Vi skal ikke tilbake til fysisk avstraffelse, kjeft og ignorering av følelser. 
Vi skal heller ikke tilbake til fastlåste kjønnsrollemønstre, der mor står på kjøkkenet mesteparten av dagen og far er på fiske i et par måneder i strekk.

Ja man kan godt diskutere barneoppdragelse anno 2024. Men å trekke paralleller til 50-60-70 tallet blir litt søkt. 
Det er kommet lassevis med forskning de siste tiårene på barneoppdragelse. Samtidig har samfunnsstrukturen endret seg, og vi er ikke den homogene befolkningsgruppen som vi en gang var. 

Men fri barneoppdragelse tror jeg ikke er så utbredt altså. De fleste utfører en form for autoritativ oppdragelse, da det er denne som er anbefalt. 

Tråkket i mine barnesko på 50 -60 talet i en bygd m/ 600 innbyggere,, og bare gode minner fra oppvekst, og kjenner  meg ikkje igjenn i  fysisk avstraffelser, og kjeft,og vet ikkje hvilk dokumentasjoner du forholder deg til her.? 

Dei  fleste barn  hang ofte rundt føttene hos de voksne i sitt daglige arbeide, og fekk  gradvis tildelt arbeidsoppgaver. Barn, og ungdom  hadde idet minste  respekt for både foreldre og lærere.

Under oppveksten   fekk ein  ofte påminnelser om hvor godt vi barna  fekk det til samanligningen min / vår foreldregenrasjon  som m.a. opplevde krigsårene. Mange av de eldre   ga  imidlertid utrykk for  at  det måtte ein ny krig til så ein barn,og ungdom  fekk   lære å vise  takknemlig.  Mange ungdomer meinte  da som no at ein måtte leve i nutida, og ikkje  fortida , og den holdningen er  vel i  stor grad  blitt videreført.  Etterhvert som ein  selve ble foreldre,og skulle føre arven videre etter vår foreldre / forfedre begynte ein å skjønne. 

Nei , ein skal ikkje tilbake til 50-60 tallet, men poenget er at "ÆRFARING "  er noe som  ser uttil å ha gått utav  læreboka, og  idag forsker  ein på ting og tang ein har vist i mange år. Politikk idag handler i stor grad  om økonomi, og politikerne mangler   "ÆRFARING" , og  utan erfaring kan ein  heller ikkje drive langsiktig planlegging.   

 

https://radioh.no/rektorer-i-bergen-kan-na-politianmelde-elever-under-den-kriminelle-lavalder/

Anonymkode: d304e...aac

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Nja, det fleste av oss ble ganske satt ut av å få en skyllebøtte av foreldrene fordi vi ba barna om å ikke ta andre barns leker. 
De var jo ikke akkurat åpne for innspill på egen oppdragelsesmetode heller. 
Vi fikk som oftest en lang forklaring om at fri barneoppdragelse var det beste, og at det å snakke til barn var en uting. (Les: slik alle vi andre oppdro våre barn var helt feil.) 

Alle andre i sameiet korrigerte hverandres barn, når vi tok dem i å gjøre noe galt. Og vi snakket også med hverandre om dette, og var enige i at det selvfølgelig var greit. 
Men disse terrorungene lot vi til slutt bare være, og tilpasset oss. 
Ungene lærte at leker de ikke ville skulle ødelegges måtte ryddes opp, med en gang, og låses inn. Og de likte ikke å leke med disse fri oppdragelse barna, så de holdt seg stort sett unna dem. 

Anonymkode: 80364...873

Vel, den første gangen kan jeg forstå at man blir litt satt ut, om man har flukt eller frys som akutt respons i konfliktsituasjoner, men den neste gangen det skjer - altså neste gang du korrigerer barna deres, for man etterfølger tross alt ikke slike absurde føringer fra foreldrene - så burde man som voksen person være forberedt på konflikten, og ha forsvaret klart.

De foreldrene var ikke annet enn bøller, og bøller fordrives utelukkende med samme mynt tilbake. Å få hele nabolaget til å tilpasse seg bøllene, det er som å la en overgriper løpe fritt rundt og ta for seg, når alle vet hvem overgriperen er.

Dette ble en kraftig avsporing, men synes det er så kleint med voksne folk som er så redde for å ta diskusjoner der man vet man har rett.

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Tråkket i mine barnesko på 50 -60 talet i en bygd m/ 600 innbyggere,, og bare gode minner fra oppvekst, og kjenner  meg ikkje igjenn i  fysisk avstraffelser, og kjeft,og vet ikkje hvilk dokumentasjoner du forholder deg til her.? 

Jeg er født sent på 80-tallet. Kraftig verbal kjeft var helt vanlig i mitt hjem, og mine venners hjem. Vet også at fysisk avstraffelse skjedde hos enkelte andre, men heldigvis hos veldig få.

[AnonymBruker]

kaarebjarne skrev (3 timer siden):

Jeg er født sent på 80-tallet. Kraftig verbal kjeft var helt vanlig i mitt hjem, og mine venners hjem. Vet også at fysisk avstraffelse skjedde hos enkelte andre, men heldigvis hos veldig få.

Vold avler vold, og misstenker at det minst like utbredt i  2024  med psykisk / fysisk avstraffelse som for 50-60 år sidan

Mange barn har de senere årene opplevd samlivsbrudd, de vokser opp utan daglig tilknytting til begge foreldrene. Ein vet  ikkje  hva som "rør seg i eit barnesinn " av  senskader  når foreldre velger å flytte fra hverandre. Misstenker at ein goddel av økningen av ungdomskriminaliteten m.m  som ein ser idag   har sin årsak i oppløste samliv, men det er forløbi tabu. 

Pyskisk terror "bobbing" er  nokså   utbredt i mange hjem idag en tidligere, og både menn / kvinner vet utmerket godt hvilke "knapper de skal trykke på " for å psyke ned hverandre.  

Anonymkode: d304e...aac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2024 den 15.59):

Opplevde selv å få juling når ein gjorde noe galt, men hørte til sjeldenheten. og slik var det hos mange, men ingen har meg bekjent tatt verken fysisk eller psykisk skade av det.

På skolen hadde de skammekrok, og ein måtte sitte igjenn etter skoletid om ein ikkje oppførte seg. Lærer sendt melding m/ hjem  når elever ikkje oppførte seg, og det fekk ofte sine konsekvenser. Barn og ungdomer gjekk  ikkje med nasa i mobilen på skolen, og hjemmene, men måtte ta del i det daglige arbeide i hjemmene saman med foreldrene, og de eldste barna passet gjerne de yngste barna

Barna tok selve initiativet å samlet til jonsokbål,  og organiserte ulike idrettsangemanger. Ungdomer sørget selve for å finne seg sommerjobber, selv om betalingen var heller dårleg, men det viktigste var å kunne ha en jobb å få noen kroner for det.

Anonymkode: d304e...aac

Og jorda er flat 😅😅

Anonymkode: 2898a...dda

[Gjest jegerrinne]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Eg var barn av foreldre på den tiden dei ferreste foreldre hadde verken bil eller førerkort, og sykkelen var fremkomstmiddel   for dei fleste barn,og det var liv og røre i dei fleste grendaskoler.  Sløyd for gutter, og håndgjerningsarbeide for jenter var  obligastoriske fag   f.o.m 4 klassetrinn (10 års alderen) og ein fekk iforståelse i  håndtere, og bruk av  farlege redskape. Rundt om på  gårdene / bygdene  hånterte borna like godt trakoren,og arbeidsredskaper  som bonden selv. Vold, slagsmål,og blåveiser  var det ofte i forbindelse med bygddanser rundt om , men når de var ferdige var de like gode venner.  Idag glimerer ungdomen med sitt fravær ved dansetilstellninger som  er  ein fin måte å bli kjent med andre. 

 Tollekniver, økser til vedhogging, saging var daglig arbeidsverktøy i mange hjem og  barna måtte tidleg ta del i vedhogging m.m. Fallekniver fekk dei fleste gutter i bursdagsgaver, julegaver å praktisk å  ha  i bukselomme bruke når ein klatret i tre , og lagde  plystrer, spretterter m.m, men og  ikkje uvanleg å få eit eller flere kutt i fingeren, og det ein lærde av.  Å gå  rundt å nytte kniven til å  true andre var heilt utenkeleg. Idag kan ein påregne kraftige bøter om ein blir tatt av politiet med kniv i bukselomma. 

Anonymkode: d304e...aac

Gjett om vi har fått hørt fra mange angående ungdommen her.

I dåpsgave fikk de både øks og jakt kniv. Fra de klarte å holde har de blitt lært å bruke øks og kniv og en del verktøy. Guttungen var 8 dager første gang han var med i fjøset og var da med hver dag etter det til vi solgte gården. Jenta var 3 dager når ho ble med. De har hatt ansvar fra de så og si kunne gå på en leken måtte. Borte ved kubber inn. Ga kalver mat osv. Ansvar økte etter som de ble eldre. Var med på jakt på ryggen vår fra de var 6mnd og 8 mnd. Vi har aldri hatt problemer med at de måtte være litt alene mens vi foreldre måtte gjøre noe annet. De klarte seg fint alene litt fra før de startet på skolen. Når de var 13 år fikk de jobb som avløser og var på sæter med melkeku .  De flåde og hengte elg alene opp når de var 11 og 12 år, for de vi andre på laget hentet flere dyr. Nå er de 17 og 19 år. Her fikk de rifle i konfirmasjon gave siden begge jakter, de fikk og mye tur utstyr

Mange sier herregud dere kan ikke mene de fikk lov å bruke kniv så tidlig. Herregud har de fått lov å skytte fra de var 3år, har de vært alene hjemme alt alene de er jo bare 8 år

Folk har for lite tiltro til hva barn kan. I tilleg tror jeh det har blitt så mye tid i bhg med for lite folk så de går der og får ikke rett veiledning til det virkelige livet. Alt har blitt farlig. Barn trenger faktisk å lære sine begrensninger få lov å klatre i et tre, eller opp på en stein og utfordre seg selv i naturen. Og ikke alt på inngjerdet flatt omeråde med alt likt dag ut og dag inn. Uten omeråder som endrer seg ut fra hvor en kan være nysgjerrig. 

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2024 den 15.59):

Opplevde selv å få juling når ein gjorde noe galt, men hørte til sjeldenheten. og slik var det hos mange, men ingen har meg bekjent tatt verken fysisk eller psykisk skade av det.

På skolen hadde de skammekrok, og ein måtte sitte igjenn etter skoletid om ein ikkje oppførte seg. Lærer sendt melding m/ hjem  når elever ikkje oppførte seg, og det fekk ofte sine konsekvenser. Barn og ungdomer gjekk  ikkje med nasa i mobilen på skolen, og hjemmene, men måtte ta del i det daglige arbeide i hjemmene saman med foreldrene, og de eldste barna passet gjerne de yngste barna

Barna tok selve initiativet å samlet til jonsokbål,  og organiserte ulike idrettsangemanger. Ungdomer sørget selve for å finne seg sommerjobber, selv om betalingen var heller dårleg, men det viktigste var å kunne ha en jobb å få noen kroner for det.

Anonymkode: d304e...aac

 

AnonymBruker skrev (På 20.5.2024 den 16.37):

Ingen barn tok meg bekjent skade av å bli "tatt i øret" eller få ein klaps på "ræva" med flathånda.  Bedre med ein hurtig fysisk avtraffelse en psykisk terror mot barn, og ungdom. 

Mange foreldre med store barneflokker følte også på tidsklemma, og presset en  økonomisk kvardag, og barna lærde etterkvart kjenslene hos foreldrene når, Til tross for store barneflokker var dei fleste hjem ryddige, men ikkje sterilt som idag, og deligering av ansvar var ein god egenskap hos foreldrene. 

Den største uløkke idag er at barn og ungdom er blitt altfor  digitaliserte, og innbiller seg at  digital intelligens, og apper løser de fleste oppgaver for dem.  De forventer å kunne få  flytte inn i nøkkelferdige boliger , og foreldre finansierer  førerkort, kjøp av bil, og  sponser boligkjøp.

Anonymkode: d304e...aac

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Tråkket i mine barnesko på 50 -60 talet i en bygd m/ 600 innbyggere,, og bare gode minner fra oppvekst, og kjenner  meg ikkje igjenn i  fysisk avstraffelser, og kjeft,og vet ikkje hvilk dokumentasjoner du forholder deg til her.? 

Dei  fleste barn  hang ofte rundt føttene hos de voksne i sitt daglige arbeide, og fekk  gradvis tildelt arbeidsoppgaver. Barn, og ungdom  hadde idet minste  respekt for både foreldre og lærere.

Under oppveksten   fekk ein  ofte påminnelser om hvor godt vi barna  fekk det til samanligningen min / vår foreldregenrasjon  som m.a. opplevde krigsårene. Mange av de eldre   ga  imidlertid utrykk for  at  det måtte ein ny krig til så ein barn,og ungdom  fekk   lære å vise  takknemlig.  Mange ungdomer meinte  da som no at ein måtte leve i nutida, og ikkje  fortida , og den holdningen er  vel i  stor grad  blitt videreført.  Etterhvert som ein  selve ble foreldre,og skulle føre arven videre etter vår foreldre / forfedre begynte ein å skjønne. 

Nei , ein skal ikkje tilbake til 50-60 tallet, men poenget er at "ÆRFARING "  er noe som  ser uttil å ha gått utav  læreboka, og  idag forsker  ein på ting og tang ein har vist i mange år. Politikk idag handler i stor grad  om økonomi, og politikerne mangler   "ÆRFARING" , og  utan erfaring kan ein  heller ikkje drive langsiktig planlegging.   

 

https://radioh.no/rektorer-i-bergen-kan-na-politianmelde-elever-under-den-kriminelle-lavalder/

Anonymkode: d304e...aac

Du skriver jo selv at fysisk avstraffelse ble påført både deg og andre i oppveksten din.

Det er forøvrig solid forskning på flere typer vold mot barn som viser til uheldige konsekvenser i forhold til barnas utvikling. Det er ikke engang noe å diskutere, det er en relativt etablert sannhet. 
Nettopp av den grunn forbyr stadig flere land fysisk avstraffelse mot barn.
 

[~white lady~]

Druid skrev (14 timer siden):

Fra barnets ståsted, er de ofte identiske :

For en 3 åring og en tenåring har begge en instinktiv fortåelse at de har eierskapet til eget liv. De ser i utgangspunktet ikke forskjell på at de blir styrt basert på at det er Pappa som sier jeg skal gjøre noe jeg ikke vil, eller en diktator som sier at jeg skal gjøre noe jeg ikke vil: de ligger begge på rygg og skriker "vil ikke"

Strengt tatt kan du si at "Fri oppdragelse" er autorativ i betydning hver del av de sosiale settingene som skal formidles, har "anerkjent definisjonsmakt og håndhevelse innenfor et tema" men det kritiske er å gi et handlingsrom de kan bestemme innenfor som er tilpasset kapasitetene og målsetningen for utviklingen deres.

Autorativ begrepet kan godt brukes analogt med autoritært sånn sett, siden hvilke regler og definisjoner som kulturelt ligger til grunn, ikke nødvendigvis forsvarer autoritet.

 

Jeg beklager, men ingenting av dette henger på greip.

«Fri barneoppdragelse» kan best oversettes til ettergivende eller uengasjert foreldrestil. Altså, ingen regler og barna får gjøre som de vil. Ettergivende foreldre er kjærlige og overøser ungene med kos, endeløse mengder snop og timer på iPaden, mens uengasjerte foreldre driter i ungene sine, for å si det pent. Uengasjerte foreldre setter ikke grenser, er ikke i dialog med ungene sine, forventer ingenting og følger de ikke opp. Ungene må i stor grad klare seg selv.

Autoritære foreldre er kjølige, strenge, forventer lydighet og gir betinget kjærlighet. Straff og konsekvenser hvis regler blir brutt. Regler blir ikke forklart, foreldrene skal respekteres, og kommunikasjonen er enveiskjørt.

Autoritative foreldre er varme, kjærlige, grensesettende, forståelsesfulle, lydhøre. Grenser som blir satt, blir forklart. Dialog og respekt begge veier er viktig. 
Denne oppdragelsesmetoden gir selvsikre, trygge og ansvarsfulle barn som fungerer godt sosialt, gjør det bra akademisk og blir velfungerende samfunnsborgere. 

De andre måtene å oppdra på kan føre til lavt selvbilde hos barnet, angst, depresjon, beslutningsvegring, lav grad av selvdisiplin og vansker med å fungere i samfunnslivet.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2024 den 17.02):

Jeg har jobbet med barn og unge i mange år, og problemet er sammensatt. Likevel er det én ting som utmerker seg spesielt for min del. 
 

1: Mange foreldre/voksne har en tendens til å undervurdere hva barna kan klare, og på grunn av det blir barna fratatt mange muligheter for læring, mestring og eierskap. 
 

Og 2: mange voksne er perfeksjonister, og vil ikke godta et halvgodt resultat fra barna når de kan kjøpe et fullgodt resultat fra proffer. 
 

For eksempel skulle ungdomsklubben pusses opp kosmetisk og tanken var at ungdommene selv skulle gjøre det under kyndig veiledning. Ved å få eierskap til prosessen og resultatet ville de mest sannsynlig ta bedre vare på lokalene.  Ungdommene var entusiastiske, la planer, satte opp arbeidslister, og presenterte disse, men til syvende og sist fikk de ikke lov.  Det var for farlig, det ville ikke bli fint nok, det ville ta for lang tid osv  

Ungdommene ble passive, motløse, og kranglete. De mistet interessen både for prosessen og resultatet.  Og faktisk var det mange som forsvant fra klubben på grunn av dette. 
 

Dette er ett av hundrevis av eksempler jeg har opplevd i løpet av de siste 20 årene, der voksne har undervurdert barn og unge, og fratatt dem verdifull erfaring og læring. 

 

Anonymkode: 18e7f...294

Enig. Man må gi de litt tro på ting. 

Har i fritiden jobbet litt med barn. Og de som stadig gjentar noe som ikke er lov, gir jeg ansvaret å passe på at ingen gjør det som ikke er lov.  Og de tar rollen sin på høyeste alvor. 

Når man ser at barn på 3 år overlever alene på gata i Colombia,  så gir det perspektivet på hvor mye man undervurderer barn. Nå lever de under forferdelige forhold da. Men helt utrolig hvordan de klarer seg. Så viltig for selvfølsen iallefall å la de få lov å prøve seg. Resultatet er er det ikke så nøye med. Jeg grøsser litt av helt striglede hjem, med småbarn i

Anonymkode: 4b41d...31a

[AnonymBruker]

5 hours ago, ~white lady~ said:

 

 

Du skriver jo selv at fysisk avstraffelse ble påført både deg og andre i oppveksten din.

Det er forøvrig solid forskning på flere typer vold mot barn som viser til uheldige konsekvenser i forhold til barnas utvikling. Det er ikke engang noe å diskutere, det er en relativt etablert sannhet. 
Nettopp av den grunn forbyr stadig flere land fysisk avstraffelse mot barn.
 

Det kan ødelegge barns utvikling ja. For mye på den andre siden, altså for ettergivende oppdragelse eller for beskyttende kan også være dårlig for barns utvikling. I dag er det sjeldent med vold mot barn som oppdragelse, men kanskje mer vanlig med ettergivende eller overbeskyttende oppdragelse. Som lærer ser jeg mer uro i skolen enn for 10 år siden. Det kan ha flere grunner, men det er også mange flere foreldre som baner vei for barna når det oppstår vanskeligheter.

Anonymkode: 34df6...5f5

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2024 den 13.04):

 

Barna er "vår  felles framtid" ,og barna er det  mest verdifulle ,  og største verdiskapning ein har. Dei aller  fleste foreldre  ønsker at barna skal ha det bra, og dei får ein trygg oppvekst, og de vil  det beste overfor sine barn,og oppveksten.  Da vi selve ble foreldre til  5 barn  på slutten av 70 talet fekk ein omsider indentifisere seg  "litt med "  hvilke utfordringer mine besteforeldre, og min  foreldregenrasjon hadde stått  overfor m.a. under og etter krigsårene 1950 talet  som ikkje er samanlignbar med  den vi har idag. 

Det ha vel  forlengst oppstått en genrasjonskløft i holdninger omkring oppvekstkår/  oppdragelse av barn  før og no. Fri oppdragelse av barn ble  innført , og det skulle handle om større frihet, under ansvar skulle settes på  dagorden  Flisa fra  skulebenken som kanskje aldri har holdt eit barn på sitt fang fekk etterhvert større innflytelse for oppdragelsen av barna.

Ein hører daglig om økningen av ungdomskriminaliteten blandt barn,og ungdom som er  blitt mer brutal, og som gjør mange bekymra når de ferdes ute. Politiet må oppfordre foreldre om å hente  hjem sin barn, og ungdomer  fra bybilde som går rundt å raver i fylla, og mange spør seg hvor er foreldreansvaret ?  Mange lærere opplever vold , trakkassering, i skolen ,og barn som svarer med ubekvemsord, og har viser ingen respekt.   

Det var såvist både fyll, og bråk blandt barn, og ungdomer tidligere også, men det ble "folk av dei aller fleste til slutt" utan hjelp av ekspertpanel.  

 

https://www.nettavisen.no/livsstil/foreldre-oppdrar-barn-pa-to-mater-n-av-dem-gir-lykkeligere-barn/s/12-95-3423324290

Anonymkode: d304e...aac

Studier på effekt av oppdragelsstill viser gjennomgående dårligste resultat ved bruk av akturitær foreldrestill. Det å gi frihet under ansvar innenfor trygge, kjærlige og tydelige rammer er det som virker best. 

[AnonymBruker]

På meg virker det litt som overomsorg påvirker barn mer negativt enn fri oppdragelse. 

Jeg har sett fri oppdragelse med egne øyne og det var direkte sjokkerende.

En liten morsom historie ifa gjøvik. Der en liten gutt  står å kjører handlekurven i beina på en eldre dame foran seg. En ungdom bak moren, reagerete på at mor ikke gjør noen ting. Da den eldre damen viser at dette ikke er ønskelig og gjør vondt.

Så gutten pirker mor på skulderen og spør om hun ikke skal stoppe ungen sin. Mor svarer nei, han har fri barne oppdragelse. Ungdommen åpner da lokket på en yoghurt han har tenkt å kjøpe, tømmer denne i hodet på mora og sier jeg har fri barneoppdragelse jeg også

Desverre endte mange av barna med fri barneoppdragelse med mye psykiske problemer . Men ikke i nærheten av slik det er blitt nå.

Frihet under ansvar lærer det de trenger  i livet. Og må da forholde seg til at de faktisk ikke altid mestrer alt. Samt lære å håndtere også det som er vanskelig 

Anonymkode: 4b41d...31a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det kan ødelegge barns utvikling ja. For mye på den andre siden, altså for ettergivende oppdragelse eller for beskyttende kan også være dårlig for barns utvikling. I dag er det sjeldent med vold mot barn som oppdragelse, men kanskje mer vanlig med ettergivende eller overbeskyttende oppdragelse. Som lærer ser jeg mer uro i skolen enn for 10 år siden. Det kan ha flere grunner, men det er også mange flere foreldre som baner vei for barna når det oppstår vanskeligheter.

Anonymkode: 34df6...5f5

Hvisbdu tror det er sjeldent med vold mot barn (også som oppdragelse) er du ekstremt naiv. EKSTREMT naiv. 
 

Oppdragervold er et stort problem og det er enorme mørketall. 

Anonymkode: 22aa0...1d4

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det kan ødelegge barns utvikling ja. For mye på den andre siden, altså for ettergivende oppdragelse eller for beskyttende kan også være dårlig for barns utvikling. I dag er det sjeldent med vold mot barn som oppdragelse, men kanskje mer vanlig med ettergivende eller overbeskyttende oppdragelse. Som lærer ser jeg mer uro i skolen enn for 10 år siden. Det kan ha flere grunner, men det er også mange flere foreldre som baner vei for barna når det oppstår vanskeligheter.

Anonymkode: 34df6...5f5

Så finnes det en mellomting mellom å slå barna helseløse og være fullstendig ettergivende, ja? 

Det er faktisk ikke så vanskelig. Unger trenger tydelige grenser og faste rammer i kombinasjon med foreldre som følger de opp, er i en dialog med barna, forklarer og veileder. Og viser barna kjærlighet.  Men jeg har det samme inntrykket som deg. Det er mye mer vanlig at foreldrene i dag er ettergivende enn at de mishandler barna sine. Ingen av delene er bra.

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvisbdu tror det er sjeldent med vold mot barn (også som oppdragelse) er du ekstremt naiv. EKSTREMT naiv. 
 

Oppdragervold er et stort problem og det er enorme mørketall. 

Anonymkode: 22aa0...1d4

Oppdragervold er dessverre utbredt i flere minoritetsmiljøer. Foreldrene må veiledes i andre måter å oppdra på, men jeg tror som deg at det er store mørketall på dette området.

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Enig. Man må gi de litt tro på ting. 

Har i fritiden jobbet litt med barn. Og de som stadig gjentar noe som ikke er lov, gir jeg ansvaret å passe på at ingen gjør det som ikke er lov.  Og de tar rollen sin på høyeste alvor. 

Når man ser at barn på 3 år overlever alene på gata i Colombia,  så gir det perspektivet på hvor mye man undervurderer barn. Nå lever de under forferdelige forhold da. Men helt utrolig hvordan de klarer seg. Så viltig for selvfølsen iallefall å la de få lov å prøve seg. Resultatet er er det ikke så nøye med. Jeg grøsser litt av helt striglede hjem, med småbarn i

Anonymkode: 4b41d...31a

Treåringer klarer seg ikke alene, du. Kanskje de er i stand til å finne mat i søppelkasser, men sosialt, emosjonelt og kognitivt lider de store tap uten en tilknytningsperson, omsorg og oppdragelse. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2024 den 13.04):

 

Barna er "vår  felles framtid" ,og barna er det  mest verdifulle ,  og største verdiskapning ein har. Dei aller  fleste foreldre  ønsker at barna skal ha det bra, og dei får ein trygg oppvekst, og de vil  det beste overfor sine barn,og oppveksten.  Da vi selve ble foreldre til  5 barn  på slutten av 70 talet fekk ein omsider indentifisere seg  "litt med "  hvilke utfordringer mine besteforeldre, og min  foreldregenrasjon hadde stått  overfor m.a. under og etter krigsårene 1950 talet  som ikkje er samanlignbar med  den vi har idag. 

Det ha vel  forlengst oppstått en genrasjonskløft i holdninger omkring oppvekstkår/  oppdragelse av barn  før og no. Fri oppdragelse av barn ble  innført , og det skulle handle om større frihet, under ansvar skulle settes på  dagorden  Flisa fra  skulebenken som kanskje aldri har holdt eit barn på sitt fang fekk etterhvert større innflytelse for oppdragelsen av barna.

Ein hører daglig om økningen av ungdomskriminaliteten blandt barn,og ungdom som er  blitt mer brutal, og som gjør mange bekymra når de ferdes ute. Politiet må oppfordre foreldre om å hente  hjem sin barn, og ungdomer  fra bybilde som går rundt å raver i fylla, og mange spør seg hvor er foreldreansvaret ?  Mange lærere opplever vold , trakkassering, i skolen ,og barn som svarer med ubekvemsord, og har viser ingen respekt.   

Det var såvist både fyll, og bråk blandt barn, og ungdomer tidligere også, men det ble "folk av dei aller fleste til slutt" utan hjelp av ekspertpanel.  

 

https://www.nettavisen.no/livsstil/foreldre-oppdrar-barn-pa-to-mater-n-av-dem-gir-lykkeligere-barn/s/12-95-3423324290

Anonymkode: d304e...aac

Hva forventer du folk skal gjøre når du blir meldt til bv om du snakker til barnet, gir det konsekvenser osv? Går ikke no, det gikk før!

 

Anonymkode: 40635...83e

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva forventer du folk skal gjøre når du blir meldt til bv om du snakker til barnet, gir det konsekvenser osv? Går ikke no, det gikk før!

 

Anonymkode: 40635...83e

Ingen meldes til barnevernet om de oppdrar ungene sine. 

Om du roper og skriker til barnet ditt og slår det, er en annen sak.

[AnonymBruker]

Ja for når fri oppdragelse holder på å oppdra sine barn nå setter de ingen grenser.

Anonymkode: f231a...ee6

[AnonymBruker]

Og en ting til, ALTFOR MANGE barn idag blir værende altfor lenge i bhg og sfo (fra de er altfor liten..)!  De fleste har 2 foreldre som jobber mye og ikke tilstede. Barna er mye alene. De savner mamma og pappa. Mange har ikke  grenser og regler, en del foreldre syns det er ok å gi alkohol til ungdommene tidlig...! Kan ikke presse barna på skolen, gjøre husarbeid eller sende de ut i frisk luft, da er det bv, for det er visst barnemishandling idag!

Mange foreldre er ikke tilstede i barnas ognungdommes liv som de burde være. Snakke med de,lytte og gjøre ting sammen!

Folk drakk før og og gjorde mye tull. Men etter tik tok og challengers osv så tok det mer av ja! Og at foreldre og lærere ikke kan snakke til barna lengre!

Anonymkode: 40635...83e