Gå til innhold

Barnemishandling! Synes det alltid?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg undres… vi i venninne gjengen har snakket Om dette da vi kjenner til et tilfelle av barnemishandling. Dette ble oppdaget raskt heldigvis da barnet utagerte på ulike måter på skolen. Altså viste reaksjon på det som Skjedde med en gang i tillegg til å si at ……. gjorde sånn og sånn. Barnet var 9 år. Er det slik at det kan hende det ikke synes det Som skjer hjemme? Kan barn oppleve fysisk og psykisk vold hjemme og deretter virke uberørt ? Leke fint og Være snill mot andre og lære / konsentrere seg på skolen? Være i godt humør?    I såfall så er det jo veldig skummelt 😔 hvordan kan man da vite? Jobber i barnehage og har jo mange ganger stusset på enkelte barn , men kan ikke akkurat beskylde alle for å mishandle barna sine. Har Meldt et par ganger , saken ble henlagt heldigvis da det tyder på at jeg tok feil. Tenker på den Christoffer saken. Får så vondt i hjertet.  

Anonymkode: 79f29...c07

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tenker at man bør være forsiktig med dette å melde. Der at barn er innesluttet, kanskje personlighet har blitt anderledes etc kan komme fra så mye annet. Og siden du jobber i barnehagen så regner jeg med at før du meldte det inn så snakket du med pedagogisk leder og styrer først? Eventuelt snakket med foreldre? 

 

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er mulig at barnet ikke viser noe utad. 

Anonymkode: 887d9...e10

  • Liker 9
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen selfølgelig at slikt viser, barn er lojale mot omsorgspersoner og det er vanlig at de dekker over så godt de kan. Barnevernet er til for å hjelpe ikke strafe. Så jeg tenker det er bedrebå melde en gang for mye en en gang for lite, men man skal selfølgelig ikke melde uten en grun.

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

mommyaka skrev (8 minutter siden):

Jeg tenker at man bør være forsiktig med dette å melde. Der at barn er innesluttet, kanskje personlighet har blitt anderledes etc kan komme fra så mye annet. Og siden du jobber i barnehagen så regner jeg med at før du meldte det inn så snakket du med pedagogisk leder og styrer først? Eventuelt snakket med foreldre? 

 

Forsiktig med å melde???

 

I det store og det hele er faktisk folk for DÅRLIG til å melde!!!

Anonymkode: dc741...c3e

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt barn er ferdig utredet med adhd diagnose, men vi foreldre måtte gjennom cos kurs og lang utredning for barn kunne ha samme symptomer ved mishandling eller adhd. Det tok lang tid, men jeg er og glad at de gjør alt for å sjekke at barn har det bra

Anonymkode: 99568...b62

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Forsiktig med å melde???

 

I det store og det hele er faktisk folk for DÅRLIG til å melde!!!

Anonymkode: dc741...c3e

Det må være en balanse. Mange melder på for tynt grunnlag og andre igjen venter alt for lenge. Det kan være svært traumatisk å bli meldt på uriktig grunnlag og føle at man får hele livet sitt vendt om. Det kan ødelegge relasjoner og det kan skape angst hos foreldre og barn. Derfor er det viktig å tenke seg om og diskutere med kolleger/leder før man melder inn. Det gjelder jo spesielt i gråsonesaker, de er det jo flest av

Anonymkode: aa303...3d1

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er virkelig ikke alle en kan se det på. Noen barn er så redde for reaksjonene hjemme om de gjør noe som kan oppleves feil for sine foreldre at de gjør alt de kan for å være prakteksemplarer. Det betyr heller ikke at alle barn som er veldig snille, flinke og pliktoppfyllende har grunn til å være redd for hva som eventuelt skjer hjemme om de kommer hjem med en 4er på matteprøven. 

Har dere ikke kjøreregler for når dere bør melde? Dere snakker vel også sammen internt (på en profesjonell måte) om dere er usikre? 

Full forståelse for at det kan være vanskelig da. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svaret er nei. Det synes ikke alltid.

Noen barn blir god på å skjule. 

Det er ingen poeng å dikte opp med synsing. Fagansatte skal kunne fange opp tegn motsatt vei på barn/unge. Feks miljøterapeut, pedagog osv. Noen synes det overhodet ikke på, men det er svært farlig også her å synse og tro ting fordi et barn feks er stille. 

Hvis du jobber i barnehage vil jeg tro dere har veiledning fra pedagog slik at det fanges opp viktige endringer. Synes det er en uting å sitte i en venninnegjeng å synse. 
Ta det opp heller med sjefen din eller pedagogisk leder. 

 

Anonymkode: d7f0a...a92

  • Liker 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er barn som ikke viser eller vil vise hva som skjer. Dette kan være at de blir truet, eller kjenner på skam. Eller rett og slett fortrenger det. I utganspunktet meldes altfor få saker. 
Men man kan jo ikke bare melde fordi man synes noe en dag. Når jeg får en bekymring, som jeg har observert over tid, så melder jeg som neste steg,  i fra til min personalgruppe. Sammen ser vi saken fra ulike sider. Deretter tar jeg det opp med leder av barnehagen.

Så melder vi. Vi melder ikke lett. Men vi har faktisk meldeplikt. Så vi melder når vi bekymrer oss. Jeg opplever at man ikke kan melde anonymt til barnevernet, så jeg sier alltid ifra til foreldre også. Jeg har de inne til samtale. Nevner hva jeg ser og har observert, også sier jeg hav jeg gjør nå.

Også informerer jeg om hva barnebarnet kan hjelpe og bidra med. 

I tilfeller der bekymringen er alvorlig, melder jeg direkte til barnevernsvakt eller politi. Da holder jeg barn igjen. 

Anonymkode: 1f000...926

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke barnebarn.. men barnevern.. 

Anonymkode: 1f000...926

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange barn det ikke vises på om de lever i voldelige hjem. Derfor er det så viktig å ta magefølelsen på alvor. Snakk med kollegaer om det, ring barneverntjenesten og diskuter saken anonymt. Så kan du melde bekymringsmelding til barnevernet om det er grunn til å tro at det foreligger omsorgssvikt.

Anonymkode: b863d...e6e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg undres… vi i venninne gjengen har snakket Om dette da vi kjenner til et tilfelle av barnemishandling. Dette ble oppdaget raskt heldigvis da barnet utagerte på ulike måter på skolen. Altså viste reaksjon på det som Skjedde med en gang i tillegg til å si at ……. gjorde sånn og sånn. Barnet var 9 år. Er det slik at det kan hende det ikke synes det Som skjer hjemme? Kan barn oppleve fysisk og psykisk vold hjemme og deretter virke uberørt ? Leke fint og Være snill mot andre og lære / konsentrere seg på skolen? Være i godt humør?    I såfall så er det jo veldig skummelt 😔 hvordan kan man da vite? Jobber i barnehage og har jo mange ganger stusset på enkelte barn , men kan ikke akkurat beskylde alle for å mishandle barna sine. Har Meldt et par ganger , saken ble henlagt heldigvis da det tyder på at jeg tok feil. Tenker på den Christoffer saken. Får så vondt i hjertet.  

Anonymkode: 79f29...c07

Jeg vokste opp i grov omsorgsvikt, ingen visste det. Vold og psykisk dritt!

Jeg kamuflerte det veldig godt. Livredd for at noen skulle finne ut hvordan jeg hadde det hjemme. 

Ikke alltid man ser det på folk nei.

Det som er rart er de som feks blir meldt til bv for barnet/ungdommen skriker og klikker/trass og folk tror noen er slem med de, men sannheten er at der det kommer mye lyd er det sjeldent sånt. De er nok mer stille!

Anonymkode: 84da7...e9d

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ingen så noe på meg, utad virket alt på stell. Ei mor som "gjorde alt for meg" men som i realiteten var narcissist og brukte meg til å vise alle "hvor flink mamma hun var". Psykisk og fysisk mishandling. Manipulering. Karakterpress. Kontroll over meg, over mat, over alt.. jeg har fra dag en vært en tom skall som hun har styrt. Hva jeg ville, eller ikke ville, var uten betydning.

Jeg fortalte BV, PPT, lærere, familievernkontoret, andre voksne og venners foreldre... ingen trodde meg. 

Anonymkode: a1295...b28

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ingen så noe på meg, utad virket alt på stell. Ei mor som "gjorde alt for meg" men som i realiteten var narcissist og brukte meg til å vise alle "hvor flink mamma hun var". Psykisk og fysisk mishandling. Manipulering. Karakterpress. Kontroll over meg, over mat, over alt.. jeg har fra dag en vært en tom skall som hun har styrt. Hva jeg ville, eller ikke ville, var uten betydning.

Jeg fortalte BV, PPT, lærere, familievernkontoret, andre voksne og venners foreldre... ingen trodde meg. 

Anonymkode: a1295...b28

❤️❤️ så forferdelig å lese hva du ble utsatt for som barn. Jeg blir så lei meg! Hvordan gikk det til slutt? Var det noen som trodde på deg, eller måtte du bli voksen og flytte ut? 

Anonymkode: dc741...c3e

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er helt vanlig at det ikke oppdages. Jeg ble utsatt for alvorlig omsorgssvikt og fysisk og psykisk vold. Jeg var livredd for å bo hos noen jeg ikke kjente, så sa ingenting til noen. Jeg fikk toppkarakterer på skolen, var litt sjenert men hadde venner og svarte i timen og sånt, alle lærere så nok på meg som en typisk flink pike. 

Anonymkode: 79dd5...f43

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vokste opp i grov omsorgsvikt, ingen visste det. Vold og psykisk dritt!

Jeg kamuflerte det veldig godt. Livredd for at noen skulle finne ut hvordan jeg hadde det hjemme. 

Ikke alltid man ser det på folk nei.

Det som er rart er de som feks blir meldt til bv for barnet/ungdommen skriker og klikker/trass og folk tror noen er slem med de, men sannheten er at der det kommer mye lyd er det sjeldent sånt. De er nok mer stille!

Anonymkode: 84da7...e9d

Akkurat det samme her. 

Anonymkode: c9e75...bb1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble utsatt for grovt seksuelt misbruk, fysisk og psykisk vold, fra begge mine foreldre fra jeg var baby til jeg var 16 år.

Og ingen la merke til det på meg, og de få jeg fortalte det til, trodde ikke på meg.

Jeg var sosialt flink, populær, veldig flink i idrett, gjorde det bra faglig. Var en glad og sprudlende jente foran alle andre. Men dette var for å overleve, jo flere venner jeg hadde, som jeg kunne være med på fritiden, jo mindre trengte jeg å være hjemme.

Jeg meldte foreldrene mine til barnevernet da jeg var 12 år, det tok de 4 år før de flyttet meg vekk. 

Anonymkode: cb63a...6c3

  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

mommyaka skrev (8 timer siden):

Jeg tenker at man bør være forsiktig med dette å melde. Der at barn er innesluttet, kanskje personlighet har blitt anderledes etc kan komme fra så mye annet. Og siden du jobber i barnehagen så regner jeg med at før du meldte det inn så snakket du med pedagogisk leder og styrer først? Eventuelt snakket med foreldre? 

 

Det er helt tullete. Er man bekymret,  så melder man

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Forsiktig med å melde???

 

I det store og det hele er faktisk folk for DÅRLIG til å melde!!!

Anonymkode: dc741...c3e

Enig  

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...