Folk som gjemmer seg bak diagnoser

[makkapakka]

Vel de som virkelig har lidd er de som vanligvis holder kjeft og prøver likevel å få til en normal hverdag. Det er mange som sutrer uten grunn, men vi er utstyrt med forskjellig personlighet, noen kommer seg igjennom ting andre har ikke styrke til det. Endel må ha hjelp til alt, andre finner ut av det via seg selv, familie venner osv..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tror man burde får en annen målestokk for suksess i livet enn mastergrad og fast jobb. Men all ære til venninnen din som jeg håper bruker sin erfaring til å hjelpe andre, de er virkelig gull verdt. 

Anonymkode: f3c5e...26e

Det er absolutt ingen målestokk for suksess. Men å klare alt hun har klart, samt er en meget god ressurs til ungdom og psykisk helse er vanvittig bra. I tillegg er hun en trygg og god mor, på tross av at hun selv tok seg av småsøsknene siden hun var 7-8 år, og vasset i ølbokser og omsorgssvikt. 
Men livet er ikke svart hvitt. Hun har også arr i sjela og tøffe tak. 
det er ikke slik at en kommer seg gjennom ting og alt blir bra. Det vil skje ting som gjør en mer sårbar for å falle litt tilbake. 
Tråden min handler om å få det bedre. 
hva som er godt nok for meg kan være middels for andre. 
Jeg har det ikke tipp topp, men så lenge jeg har det godt nok er jeg fornøyd med det. Så lenge jeg gjør så godt jeg kan. 

Anonymkode: caf96...472

[AnonymBruker]

makkapakka skrev (4 minutter siden):

Vel de som virkelig har lidd er de som vanligvis holder kjeft og prøver likevel å få til en normal hverdag. Det er mange som sutrer uten grunn, men vi er utstyrt med forskjellig personlighet, noen kommer seg igjennom ting andre har ikke styrke til det. Endel må ha hjelp til alt, andre finner ut av det via seg selv, familie venner osv..

Jeg er nok en person som andre ser på utad som suksessfull og vellykket og som har alt på stell. Blid og fornøyd utad. 
Men det er få som vet hvor tungt jeg kan ha det. Men å kringkaste det i en liten kommune har ingen hensikt, da det blir slarv og snakkis om sånt. 
For meg hjelper ikke det, og har ikke behov for det. For andre hjelper det. 
 

Anonymkode: caf96...472

[AnonymBruker]

Jeg tenkte slik tidligere, det er jo bare å ta seg sammen så går det bra? Såpass må vel folk kunne klare, kan ikke sykmelde seg for alt heller! Det var frem til kroppen min gav kraftig beskjed om at nok er nok, traumer fra barndom innhentet meg og regelrett smelte meg i veggen. Gjett om jeg fikk møtt meg selv og mine holdninger i døren🙈🙈 Fortsatt sliter jeg med å ta hensyn til MEG, nettopp fordi jeg har blitt lært opp til at jeg og mine følelser/behov ikke betyr noe. Heldigvis går det fremover, men det er ikke lett…..så nei, det er ikke bare å ta seg sammen…..🩷

Anonymkode: 59449...391

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

For å si det slik; Alle er på sin egen reise.

Dermed finnes det ingen enkle triks eller løsninger. Uansett hvor mye du mener at andre bør gjøre slik eller slik, eller tenke på andre måter. Den dagen den enklete er klar for å ta et lite steg frem, så gjør de dette uten det du skriver i HI.

Du forresten, er på en reise der du trenger å gi slipp på å fokusere på andre mennesker. Fokuser på deg selv. Du er ikke i mål du heller.

Anonymkode: cbdc2...ddb

Jeg deler tips og råd som har hjulpet meg. For noen kan dette være til hjelp, for andre ikke. 
Jeg leser selvhjelpsbøker og noen av de treffer spikeren på hodet. Jeg blir ikke sint på forfatteren fordi han kommer med tips som overhode ikke passer meg. Det er en jungel av råd i verden, av og til treffer det, og andre ganger ikke. 
Målet med terapi eller sin egen reise er å få det litt bedre med seg selv, ikke nødvendigvis bli problemfri, for det blir vi aldri. Men det er måten vi møter motgang på som er avgjørende for hvordan vi har det 

Anonymkode: caf96...472

[AnonymBruker]

Du skal være litt forsiktig med å heve deg selv sånn over andre ts.

Personlig har jeg møtt din holdning gjennom hele livet. Jeg har selvfølgelig innarbeidet denne i meg selv også. «Jeg må bare ta meg sammen», «jeg må skjerpe meg».

Etter mange år med å lure på hvorfor jeg ikke får til, hvorfor alt etter sigende er så mye vanskeligere for meg enn for andre, etter å ha tatt meg sammen gang på gang fordi «andre og har har det tøft», fikk jeg vite at jeg har Asperger.

Plutselig løsnet det litt. Jeg har faktisk utfordringer andre ikke har. Det er ikke uten grunn at jeg ikke får til ting andre får til. 

Vær litt raus. Andre har utfordringer du ikke aner noe om.

Anonymkode: bb4c6...540

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg forstår delvis hva TS mener. Jeg ble ikke misbrukt som barn, men fikk heller ikke den oppfølgingen jeg skulle ha hatt. Var mye rus å sinne rund mine foreldrer, så jeg bare eksisterte på en måte der hjemme til jeg var gammel nok til å flytte ut. Dette var på 70 tallet, jeg var bare stemplet som dum også fra lærerene. Men der var en som så meg, han han var en eldre nabo han viste om galskapen som var innenfor husets 4 vegger. Han bad meg om å ta tak i eget liv og læring. Han støttet meg gjennom tennårene. Fikk ikke fullført VGS heller pga stress og konsentrasjonsproblemer, men fikk tidlig jobb. Der fant jeg fort min plass. Ble sett, hørt og behandlet som likeverdig. Sitter i dag høyt i systemet med en utmerket lønn/stilling. Nå 40 år senere er jeg glad jeg fikk til å snu tankegangen min. Jeg har barn nå som får den oppfølgingen som jeg ikke fikk. Har tatt mye lærdom av hvordan livet ikke skal leves.

Anonymkode: bb11b...ec9

Dette er noe man har studert lenge på i psykologien- hvordan kan mennesker fra dårlige bakgrunn klare seg så variabelt? Noen klarer det andre ikke.

 

de fleste som klarte seg hadde en, noen, som brydde seg om de. Noen som så de.

 

er selv vokst opp i omsorgssvikt og har måtte kjempe mot egen personlighet mye for å komme dit jeg er. De fleste antok jeg ville bli noe, iom at karakterene mine er veldig gode. Det jeg derimot hR er en mill i studiegjeld og tre avbrutte studier- alle tre med gode karakterer.

 

å stå i noe, å fullføre er vanskelig. 
 

å bli sett hørt og anerkjent kan gjøre en stor forskjell for mennesker. 
 

forstår forøvrig hva ts skal fram til. Syntes selc mange unnskylder seg med diagnoser som grunnlag for dårlig oppførsel og lite å vise til i livet.

 

kan selcfølglig gjøre det samme men når alt kommer ned til det er det su selv som må ville ha endring 

Anonymkode: 5e6c0...7b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hva vet du om hvor langt nede jeg har vært eller ei? 
Det handler ikke om mangel på empati eller forståelse. 
Man blir ikke frisk av at andre synes fryktelig synd på en. 
En må ha hjelp til å endre tankemønsteret sitt. 
hva gjorde deg frisk? 
kan legge til at for et år siden var jeg sengeliggende grunnet voldsom angst. Fikk ikke i meg mat, klarte knapt stå på beina. På gode dager var jeg oppe i 2 hele timer tilsammen. Måtte ha medisiner og terapi. 
Det jeg vet i dag som jeg har lært er at tankesettet vårt er det som holder det vonde vedlike. 
Vi må tenke annerledes, som igjen fører til adferd endrer seg. 
Sier ikke det er en quick fix, for det er beintøft. 
Dette innlegger var ment som motivasjon. 
les boken sjef i eget liv, da vil du forstå 

Anonymkode: caf96...472

Men hvis personen med angst er i prosessen.  Du hadde vel din prosess for å bli frisk. Da må du jo ha forståelse for at andre er i sin prosess. Hvis du har vært så langt nede som du påstår. Så er man jo ikke svak om man er på sitt verste. Det er jo da man er sterk og klarer å stå i det. Det syntes jeg også er rart du ikke skjønner om du har vært så langt nede. Jeg skjønner det uten å ha vært så langt nede

Anonymkode: 41581...199

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenkte slik tidligere, det er jo bare å ta seg sammen så går det bra? Såpass må vel folk kunne klare, kan ikke sykmelde seg for alt heller! Det var frem til kroppen min gav kraftig beskjed om at nok er nok, traumer fra barndom innhentet meg og regelrett smelte meg i veggen. Gjett om jeg fikk møtt meg selv og mine holdninger i døren🙈🙈 Fortsatt sliter jeg med å ta hensyn til MEG, nettopp fordi jeg har blitt lært opp til at jeg og mine følelser/behov ikke betyr noe. Heldigvis går det fremover, men det er ikke lett…..så nei, det er ikke bare å ta seg sammen…..🩷

Anonymkode: 59449...391

Nei det er ikke bare å ta seg sammen. Man kan ta seg sammen lenge slik som du har gjort, så plutselig ryker sikringen. 
Vedlig mange katastrofetenker og krisemaksimerer, ofte er det tanker det ikke blir noe av, og som aldri skjer. Men vi plager oss selv med dette. 
Det er slike ting vi må prøve endre holdning til. 

Anonymkode: caf96...472

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg deler tips og råd som har hjulpet meg. For noen kan dette være til hjelp, for andre ikke. 
Jeg leser selvhjelpsbøker og noen av de treffer spikeren på hodet. Jeg blir ikke sint på forfatteren fordi han kommer med tips som overhode ikke passer meg. Det er en jungel av råd i verden, av og til treffer det, og andre ganger ikke. 
Målet med terapi eller sin egen reise er å få det litt bedre med seg selv, ikke nødvendigvis bli problemfri, for det blir vi aldri. Men det er måten vi møter motgang på som er avgjørende for hvordan vi har det 

Anonymkode: caf96...472

Det er ikke tips og råd du deler i HI. Kun    

 

A  R  R  O  G  A  N  S  E.

Anonymkode: cbdc2...ddb

[Lykkedykker]

*brb* skal "tenke" bort autismen min..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du skal være litt forsiktig med å heve deg selv sånn over andre ts.

Personlig har jeg møtt din holdning gjennom hele livet. Jeg har selvfølgelig innarbeidet denne i meg selv også. «Jeg må bare ta meg sammen», «jeg må skjerpe meg».

Etter mange år med å lure på hvorfor jeg ikke får til, hvorfor alt etter sigende er så mye vanskeligere for meg enn for andre, etter å ha tatt meg sammen gang på gang fordi «andre og har har det tøft», fikk jeg vite at jeg har Asperger.

Plutselig løsnet det litt. Jeg har faktisk utfordringer andre ikke har. Det er ikke uten grunn at jeg ikke får til ting andre får til. 

Vær litt raus. Andre har utfordringer du ikke aner noe om.

Anonymkode: bb4c6...540

Har ikke skrevet at en skal ta seg sammen eller skjerpe seg. Alle gjør så godt de kan, og de fleste av oss har automatiske tanker som koples på som ikke alltid er nyttige for oss.  Det er der man må endre holdning. 
Du har tenkt negative tanker om deg selv fordi du ikke har fått til det mange andre gjør, men er denne tanken sannhet? Er alle våre tanker sanne? Skal vi tro på alt vi tenker om oss selv? 
eller skal vi endre holdinger til tankene våre? 
har vi ett sett regler for andre, og ett sett for oss selv? 
Noen tenker at de som går på nav er helt greie folk, men om en selv havner i ett eller annet og må gå på nav ser man plutselig ned på seg selv. Selv om man ikke ser ned på andre. 
vi er mye strengere med oss selv enn vi er for andre.

autisme eller ei, du er den du er
 

Anonymkode: caf96...472

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er absolutt ingen målestokk for suksess. Men å klare alt hun har klart, samt er en meget god ressurs til ungdom og psykisk helse er vanvittig bra. I tillegg er hun en trygg og god mor, på tross av at hun selv tok seg av småsøsknene siden hun var 7-8 år, og vasset i ølbokser og omsorgssvikt. 
Men livet er ikke svart hvitt. Hun har også arr i sjela og tøffe tak. 
det er ikke slik at en kommer seg gjennom ting og alt blir bra. Det vil skje ting som gjør en mer sårbar for å falle litt tilbake. 
Tråden min handler om å få det bedre. 
hva som er godt nok for meg kan være middels for andre. 
Jeg har det ikke tipp topp, men så lenge jeg har det godt nok er jeg fornøyd med det. Så lenge jeg gjør så godt jeg kan. 

Anonymkode: caf96...472

Det krever en stor styrke å komme seg ut i jobb og ikke minst jobbe med triggere som hun gjør sikkert mye i jobben sin. Så all ære til henne. Men de ungdommene hun jobber med har også økt suksess med at de får hjelp og kommer seg ut av mønstre med god hjelp. Så økt fokus på psykisk helse og hjelpe de videre er alfa omega. Var kun målestokken jeg reagerte på ellers helt tipp topp 

Anonymkode: f3c5e...26e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke tips og råd du deler i HI. Kun    

 

A  R  R  O  G  A  N  S  E.

Anonymkode: cbdc2...ddb

Det er din tolkning, fordi du velger å tenke negativt og tolke andre i negativ retning. Et ubevisst valg du tar. Mens andre kan se på det som inspirasjon og håp. 
det er som sagt hvordan man er bevisst sine tanker 

Anonymkode: caf96...472

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

WOW👏🏽 Du er prakt eksempel på et emosjonellt umodent menneske som ser rimelig firkantet på ting. Antar du forguder sitatet "Det handler ikke om hvordan du tar det,men hvordan du har det" og setter alle i samme bås. 

Anonymkode: 19f03...26e

Hahahaha, jeg må le av svarene du har fått allerede. Folk går ned skyttergravene med engang. de liker tydeligvis ikke hva psykiater Wilhelmsen sier, nemlig at det er ikke mer synd på deg enn andre. 

Anonymkode: e02e9...fd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det krever en stor styrke å komme seg ut i jobb og ikke minst jobbe med triggere som hun gjør sikkert mye i jobben sin. Så all ære til henne. Men de ungdommene hun jobber med har også økt suksess med at de får hjelp og kommer seg ut av mønstre med god hjelp. Så økt fokus på psykisk helse og hjelpe de videre er alfa omega. Var kun målestokken jeg reagerte på ellers helt tipp topp 

Anonymkode: f3c5e...26e

Det gir henne mye å kunne hjelpe andre, og bruke av sin kunnskap. 
selv om det sikkert koster henne også. 
hun holder også foredrag for folk som jobber med barn. 
 

Anonymkode: caf96...472

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hahahaha, jeg må le av svarene du har fått allerede. Folk går ned skyttergravene med engang. de liker tydeligvis ikke hva psykiater Wilhelmsen sier, nemlig at det er ikke mer synd på deg enn andre. 

Anonymkode: e02e9...fd1

Nei de gjør ikke det. 
Jeg synes også veldig synd på meg selv når jeg har det vondt. Men det hjelper meg ikke videre. 
Vi er alle mer eller mindre fastlåst i vårt eget tankesett, og det å få påpekt at en tenker feil ser ikke jeg på som kritikk, men heller til hjelp 

Anonymkode: caf96...472

[AnonymBruker]

Lykkedykker skrev (6 minutter siden):

*brb* skal "tenke" bort autismen min..

Du kan velge hvordan du forholder deg til autismen din og hva du tenker om deg selv. 
 

Anonymkode: caf96...472

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Igjen så unnskylder du folk for å være i elendigheten. 
Nei jeg kan ikke få det bra fordi jeg hadde en kjip oppvekst. Man har lange lister med unnskyldninger for at man ikke kan få det bedre. Nettopp fordi man selv tror på disse tankene.

min venninne har opplevd grov omsorgssvikt og overgrep som barn, og hatt et tøft liv, likevel har hun master grad og jobber med ungdom. Hun kunne valgt å sette seg ned å tenke jeg har opplevd for mye til å kunne få det bra. 

Anonymkode: caf96...472

Det er ikke unnskyldninger, det er omstendigheter og realiteter som man er nødt til å forholde seg til. Jeg sier ikke at man skal gi opp, men jeg mener at det må være mulig å forstå at noen har vanskeligere for å reise seg enn andre. Vi er ikke støpt i samme mal, ei heller er vi blanke ark som møter alle nye erfaringer uten at fortiden påvirker hvordan vi reagerer og agerer. 

Jeg har også kompleks ptsd og mastergrad, forøvrig. Ser ikke på det som en kjempeprestasjon, jeg hadde rett og slett bedre forutsetninger enn mange andre i samme situasjon. Anekdoter er verdiløse og beviser ingenting. 

Anonymkode: 19a61...461

[AnonymBruker]

Arild37 skrev (2 timer siden):

Sa en som aldri har vært så langt ned i kjelleren som er mulig. Slikt er vanskelig å forstå før man er der selv, men har man vært der selv, så har man fort mye mer forståelse og empati for de som sliter psykisk. 

Nå er jeg frisk igjen, men når jeg var psykisk syk, så sluttet jeg etterhvert å prate om og dele dette, nettopp pga slike holdninger som kommer frem her

Sier da ingenting om TS har psykiske plager selv som hun har jobbet seg igjennom. Uten å dra frem diagnose kortet. 

Anonymkode: e02e9...fd1