Bekymret over gamingen hans når vi flytter sammen

[AnonymBruker]

Batteri skrev (4 timer siden):

Jamen da snakker vi jo om noe helt annet! Det må da kunne gå an å skille bart og snørr.
Om man ikke går på do, dusjer, spiser eller går på jobb på grunn av hobbyen fungerer man jo ikke uansett om hobbyen er gaming, strikking eller basehopping. 

Jeg er helt enig med deg.

Anonymkode: 48cd3...d82

[AnonymBruker]

Min mann gamer hver kveld. I stua. 

Jeg leser bøker. Lenge. Jeg lærer språk (på duolingo), jeg mediterer, jeg gjør yoga, jeg hører på podcast, jeg trener på senter, jeg svømmer, jeg går på fjellet, jeg er med i en frivillig organisasjon, jeg henger med venner. 

En mann som ikke hadde hatt en hobby ville garantert fått problemer med min aktive livsstil. 

Vi har kvalitetstid nå og da. 2-5 timer i uka. Det holder for meg. 

Skal du være sammen for resten av livet med typen din vil du garantert bli lei av han i perioder. Derfor må du drive med egne greier. 

Men vi har ikke barn. Det hadde vært uaktuelt å få barn med en gamer. 

Anonymkode: 2a817...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Okay, her er ett svar fra en kvinne som gamer og er gift med en gamer.

Det kommer med stor sannsynelighet ikke til å bli "bedre" for deg. Gaming er en hobby som det er vanskelig å si hvor mye tid man vil bruke på. Plutselig kommer det ett nytt spill som kan være mer krevende enn andre. Noen ganger er man mer gira enn andre perioder på å game, noen ganger mindre.
Det er veldig selfish av deg å forlange ett svar på dette, og hvis du er bekymret for det nå så er det en "mørk" fremtid i vente.
Min mann kan spille alt fra 1 time til 10 timer daglig, samme kan jeg gjøre. Noen ganger gamer vi alene, men mest sammen.
Tipset jeg kan gi er å prøve hans hobby, kanskje du vil like det. Ellers for guds skyld ikke mas på han. Du kommer bare til å dytte han lengre vekk fra deg med å "utfordre" hans hobby og passion på den måten du gjør ved å spørre om spillingen hans etc.

Eurovision er for hetero menn ofte en gørr kjedelig affære. Jeg klarte å lokke min mann til å se deler av det med løfte om øl, men han stakk fort tilbake til spillet da vi begge oppdaget hvor harry årets eurovision var.
Det at han kjedet seg er ikke rart i det hele tatt(din type). Jeg stakk selv på slutten etter alle sangene var sunget.

Når det gjelder unger; vi har en nyfødt baby. Min mann tar ansvar på kveldene og deler av natten så jeg får sove. Det at han gamer vil slettes ikke bety at han er en dårlig far. Min er fantastisk.
Jeg gleder meg kjempemye til datteren vår er eldre så hun kan game med oss. Jeg har mye å vise henne. Hadde det ikke vært for gaming så hadde hun ikke eksistert.

Anonymkode: 98e82...c90

 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ehem, nei? Jeg aner ikke selv hvor mange timer jeg blir sittende når jeg setter meg ned for å game. Selvsagt hvis jeg skal noe/har avtale så blir jo tiden rigget, men utenom det kan tiden være veldig fleksibel.
Jeg antar du ikke gamer selv siden du skriver på den måten du gjør. Hvem sier at tiden ikke blir brukt med samboer? Vi gamer jo SAMMEN. Det er kvalitetstid sammen, bare i den virituelle verden. Ikke mindre verdt den tiden enn det man bruker sammen "rl".

Passer ikke en slik gamer for deg, så la gameren være i fred og finne noen som passer for han/henne. Jeg hadde ikke vært happy i det hele tatt om en mann skulle prøvd å diktere hvor mye jeg får spille eller ikke.

Anonymkode: 98e82...c90

Dette høres virkelig ikke bra ut. Jeg håper dette er snakk om tida før dere fikk barn.

Anonymkode: 9c5b9...a34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min mann gamer hver kveld. I stua. 

Jeg leser bøker. Lenge. Jeg lærer språk (på duolingo), jeg mediterer, jeg gjør yoga, jeg hører på podcast, jeg trener på senter, jeg svømmer, jeg går på fjellet, jeg er med i en frivillig organisasjon, jeg henger med venner. 

En mann som ikke hadde hatt en hobby ville garantert fått problemer med min aktive livsstil. 

Vi har kvalitetstid nå og da. 2-5 timer i uka. Det holder for meg. 

Skal du være sammen for resten av livet med typen din vil du garantert bli lei av han i perioder. Derfor må du drive med egne greier. 

Men vi har ikke barn. Det hadde vært uaktuelt å få barn med en gamer. 

Anonymkode: 2a817...33a

I denne situasjonen virker du som den som unngår samvær og intimitet, du har 100 hobbyer og interesser du dyrker, tid til 2,5 time kvalitetstid på ei uke, men DU vil ikke ha barn med en gamer? 

Anonymkode: a82c7...910

[AnonymBruker]

Du burde prøve å få deg en mann. Ikke en gutt.

Anonymkode: e520e...7d7

[AnonymBruker]

La mannen finne seg en annen som ikke ser ned på hobbyen hans.

Gamere er ofte fantastiske fedre, i hvert fall er de i vennegjengen min det. Så de i tråden her som antyder noe annet kan dra en viss plass. De er ikke ute på byen hver helg, de har fast jobb og god inntekt, er lojale mot kona/samboer og stiller opp for barna.

Så er det jo noen som blir avhengig dessverre og det er ikke bra, men det er vel gjerne noe man vokser av seg i tidlig 20-årene. 

Anonymkode: 46e43...08e

[Ellah]

Jeg er samboer med en som gamer MYE - uten å game selv. Det er likevel ikke sånn at han sitter å gamer isteden for å være med meg. Vi spiser middag og ser på serier sammen hver kveld, går ut å spiser, har sex, møter venner, besøker familie og trener sammen. Akkurat som alle andre par. Det varierer litt hvor mye tid gamingen tar, men han spiller hver eneste dag. Om det blir litt mye sier jeg fra, og da logger han av og er med meg. Når det kommer et nytt spill han gleder seg til, sier han fra at den helgen blir han opptatt med det - og det er jo helt greit. Jeg drar oftere ut med venner enn han er opptatt en hel helg med et spill. Han sier også fra når han skal game med gutta, og blir opptatt den kvelden. 

Vi ønsker ikke barn, men om det skulle endre seg er jeg ikke i tvil om at han ville blitt en fantastisk pappa. Kunne ikke falle meg inn å begrense hans hobby, på samme måte som at jeg ikke hadde likt det om han begrenset min.

Har også en eks som var gamer, han nektet å gjøre noe hjemme, jobbet ikke og spilte isteden for å være med meg (og andre). Er en grunn til at han er en eks. Så det kommer jo an på personen, ikke selve hobbyen. 

[AnonymBruker]

Er det kun gamingen som er ett problem, eller ville det vært like ille om han f.eks drev med terrengsykling, skyting, jakt eller annet? 

 

At han velger gaming over eurovision ser jeg nå faktisk på som noe positivt. Heller en sosial og kognotiv hobby, enn hjernedød aktivitet på tv'en. 

Anonymkode: a8e43...fcf

[Mardina]

Er det fortsatt voksne folk som gamer i 2024? 😳 Trodde det var veldig 2000 isj.... 🤔 😄

[AnonymBruker]

Mardina skrev (6 timer siden):

Er det fortsatt voksne folk som gamer i 2024? 😳 Trodde det var veldig 2000 isj.... 🤔 😄

I 2024 er det over 3 milliarder mennesker i verden som gamer. Det var nok en god del færre i 2000.

Anonymkode: 2eef0...bf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Da er det en avhengighet, jeg ble sammen med en alkoholiker på samme måte, han sa han drakk en sjelden gang, når vi ble seriøse oppdaget jeg fort at det var hver kveld.

Gaming er ikke bare gaming for folk, for noen er det en avledning fra seg og ens følelser,  og virkeligheten, og det sistnevnte bør en ikke flytte sammen med det. 

Anonymkode: a82c7...910

Hva er det som skiller hobby og avhengighet da? Jeg kjenner mange som gamer, som har menn/sønner som gamer eller gamer selv. SAMTLIGE har waaaay mer skjermtid enn jeg er komfortabel med i et voksent forhold. De mener selv de ikke er avhengige, bare bruker mye tid på hobbyen sin. Synes det blir for lett hver gang man kommer med opplevelser som mine og si at de ikke er gyldige fordi de fleste ikke er sånn.... når veldig mange faktisk er sånn. Må være lov å advare hverandre om denne erfaringen hvis man ser at ts har samme verdier som ikke-gamlere. 

Anonymkode: 61f81...a25

[AnonymBruker]

Kvinne på over 40 år her. Jeg har samboer og barn. Og gaming er en av mine hobbyer. Det er en fin hobby, og jeg blir skikkelig frustrert over fordommene en del folk har. De skjønner ikke greia, rett og slett. 
Min samboer gamer ikke. Men han aksepterer at jeg gjør det. Heldigvis. 
Jeg spiller med barna, og er med dem inn i den digitale sfæren. Og det tror jeg er en veldig bra ting. Skulle du få barn med en gamer, er du i alle fall sikret at barna får en tryggere barndom og en tilstedeværende forelder. I stedet for å bli en sånn mamma som synes gaming er kjedelig, og melder seg ut av den største interessen og sosiale livet ungen kanskje har. Hva slike foreldre går glipp av, tenker jeg bare. Når jeg forsøker å snakke med den ene (tenåring) utenfor spillinga, så er han veldig lite snakkesalig. Men gjennom spillet prater han. Da når jeg inn. Og vi har masse å snakke om utenom spillinga også. Så da får jeg han med på fjellturer og det som er. Det hadde jeg nok ikke om vi ikke hadde samme hobby. 

Jeg synes det er kjedelig med folk som ikke aksepterer gaming (eller annen nerdekultur). Høres ut som typen din kanskje hadde passet bedre med en annen type jente. Ei som boikottet Eurovision av politiske årsaker, og heller ville spille noe gøy sammen med en gjeng. 

Anonymkode: 3348b...ed1

[Klara Kua]

AnonymBruker skrev (På 12.5.2024 den 18.27):

Han er så perfekt på alle måter så har et håp om at ting kommer til å gå fint. Han sier jo at han kommer ikke til å slutte å game, men at det ikke blir «mye». Aner ikke hva han mener er mye og det gjør tydeligvis ikke han heller, men håpet er jo at når vi starter familie så blir familien så viktig for han at gaming ikke er viktig lenger og ikke har tid til det med mindre jeg tar på meg mer hjemme. Samtidig finnes det jo veldig mange eksempler på at det kanskje ikke blir slik. Er så usikker.

Anonymkode: 2603d...cc4

Hvordan er han ellers? Tar han sin del av rydding og vasking? har han jobb eller tar han utdanning? Er han snill og morsom? Fungerer han «normalt» og hyggelig sammen med venner og familie? Er han aktiv? Har dere andre felles interesser? Vi er jo ulike i parforhold. Noen vil vere sammen hele tiden og noen vil ha alenetid eller gjøre ting sammen med venner. Det er helt klart viktig å snakke sammen om arbeidsfordeling, interesser og samliv før man flytter sammen, og i alle fall før man får barn. Santidig har du god tid til å finne ut av dette ila tre år. Jeg jobber turnus og husker jeg lo og sa til en kollega at jeg hadde sovet til kl 13 før senvakt. Hun ble helt forskrekket og lurte på hvordan i hele verden det skulle gå når jeg fikk barn. Dette irriterte meg kraftig og jeg sa den tid den sorg. Nå mange år og to barn senere ser jeg virkelig  forsatt ingen grunn til å begynne å «øve» på livet med barn lenge før barna kommer. Jeg savner den frihetsfølelsen og eg utrolig glad fof at jeg levde livet litt før barna kom (jeg elsker livet og barna altså, men alt til sin tid.   Poenget er at om han ellers er en grepa kar så forstår jeg ikke at det er et problem. Noen syr og strikker, noen har klubb og noen liker å feste etc etc. Men om du har et problem med at han har gaming som hobby bør du kanskje tenke deg om. Tenk om noen ville nekte deg å ha en hobby. Lev og nyt livet som fri og barnløs og lykke til med valget du tar.

[Lillemus85]

AnonymBruker skrev (På 12.5.2024 den 19.08):

Du kommer til å ende opp som ei som må lage maten hans mens han gamer. Han kommer ikke til bordet ved middag fordi han er «midt i et viktig spill». Han gjør heller ikke husarbeid, fordi han «får så vondt i ryggen» (kanskje fordi han SITTER på ræva si hele dagen for å game) og dere kan aldri gjøre noe gøy sammen i helgene for da er han oppe hele natta og gamer

mens han sover ut hele lørdag og søndag. Ikke kast vekk tid på det der. Blir som å ha et barn og ikke en mann. 

Hilsen ei som flytta sammen med en gamer en gang og flytta nesten like fort ut igjen…. 

Anonymkode: e9845...098

Jøss, jeg har vært sammen med en gamer i 15år, vi har barn sammen, han jobber, tar husarbeid, følger opp skole osv. Du har nok bare vært uheldig 🤣 

[knooters]

Jeg tenker at typen til TS fortjener noe bedre. Se nå den jævla amatørkonkurransen alene, da - om du misliker gamingen så mye og ikke vil involvere deg i den hobbyen og på den måten skape en felles arena hvor man kan være sosiale sammen. Tror du virkelig at det er noe mer høyverdig å se på noe sånt møl kontra å sysle med en hobby hvor en faktisk får utfordret ens evner?

Noe større rødt flagg en å være så hjernedød at en går inn i forhold med noen hvor en ikke tolererer personens hobbyer finnes knapt. Det tyder ikke på over gjennomsnittlig intelligens for å si det pent. Det er ikke gamingen som er problemet her.

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt av "voksne" mannfolk å ha hele livet sitt på en skjerm... de burde vært ferdig med spillinga i tenåra. 

Anonymkode: fad90...099

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er ikke normalt av "voksne" mannfolk å ha hele livet sitt på en skjerm... de burde vært ferdig med spillinga i tenåra. 

Anonymkode: fad90...099

Spill var for barn på 80 og 90-tallet. I 2024 gamer hver tredje voksne.

Anonymkode: 2eef0...bf3

[Lillemus85]

Seriøst ts, skaff deg en hund istedenfor hvis du er så opptatt av tid sammen med noen. Gaming er en hobby for mange, en livsstil for andre.  Å trenge datekvelder 2-3 ganger i uka er mer bekymringsfullt enn at han gamer 🙈 Her i huset er det jeg som gamer mest, men jeg sitter i samme rom som samboeren min så vi har allikevel tid sammen. Jeg har gamet siden jeg var liten, og det endret seg ikke når jeg ble voksen, fikk samboer og barn. Men jeg tar min del av alle aspekter av livene våres, det gjør faktisk de aller fleste gamere, så sant det ikke er snakk om avhengighet. Nei, gjør det slutt slik at han kan finne seg ei artig gamer dame og du kan finne en som er like klengete som deg selv 👍

[VetAlt]

Du virker masete. 

[katties]

Ja, en hobby du ikke kan gjøre sammen med han, som ikke er barnevennlig (skjerm er jo generelt ikke bra for barn, og tar fra tid de bruker kroppen aktivt), og som noen sa: i tillegg ender de ofte med å klage på at de er slitne og har det vondt fordi de har sitti på ræva i timesvis, gjerne på natta. I tillegg må man håndtere deres teite skjermabstinenser. I tillegg har de en tendens til å være folk som ikke håndterer nærværet til NOEN SOM HELST hele dagen, og med barn så har man mange perioder - hver helg vanligvis, minst. De blir da fort slitne av barna, og... vil man da EGENTLIG ha barn...?

Jeg synes de som ikke klarer å legge vekk hobbyen til max et par timer dagen (og da etter at andre huslige ting er gjort) ikke har tid til barn, og ikke burde få det med noen som ikke vil være, basically, alenemor.

Endret 13. mai av katties