Knust etter samlivsbrudd

[Lidhun]

Knustmann skrev (18 timer siden):

Vet ikke helt hva jeg vil få ut av dette innlegget, men trenger bare å få det ut. 

Jeg er en 31år gammel mann som gjorde det slutt med min samboer gjennom ca. 8 år i fjor høst. 

Jeg trodde personlig at dette var til det beste for oss begge, men aner ikke hvor tanken om å gjøre det slutt kom fra. Grunnet høyt arbeidspress mv, ser jeg i ettertid at jeg har vært fullstendig utbrent og slitt med mildere depresjon over flere år. Det var disse følelsene jeg trodde skulle forsvinne med bruddet. I ettertid skjønner jeg at tankegangen var langt fra rasjonell. 

Helt i starten stod jeg for valget og følte at det gikk noe bedre, dette var nok en falsk reaksjon som gikk over etter noen få mnd.
Nå har jeg det verre en noen gang og sliter virkelig med å forstå mine egne valg og syntes det er vanskelig å se en vei ut av situasjonen. 

Jeg har alltid vært ressursterk på alle måter, men nå får jeg nærmest ikke til noen ting og presterer dårlig på jobb og andre sosiale arenaer. Det eneste jeg vil er å ha kvinnen i mitt liv tilbake. Vi har kontakt, men hun ser så klart ikke på meg på samme måte etter det jeg har gjort. Hun klarer seg langt bedre en meg, noe jeg så klart er glad for på hennes vegne da hun betyr alt. Jeg ønsker henne alt det beste, selvom jeg skulle ønske det var sammen med meg. 

Nå blir det for meg bare verre og verre dag for dag og lurer på om noen har vært gjennom noen ligende som har råd eller ligende? Jeg vet at det i utgangspunktet ikke er synd på meg da jeg har sett meg selv i dette, men gjør bare så utrolig vondt og klarer ikke komme ut av dette alene.

Dette er akkurat som meg. Jeg fikk nesten litt panikk og ba om skilsmisse uten å tenke over hva jeg gjorde, jeg bare trodde det var det rette. Det var det langt ifra, og jeg angrer veldig, og skjønner ikke hva jeg tenkte med. Nå er det for sent, for hun fikk ny type veldig raskt. Så jeg lever med en veldig sorg og piner meg selv over at jeg selv ødela drømmelivet mitt.