Datet i 6 mnd - han mener vi ikke trenger å definere relasjonen enda, OG har noen gode poenger. Jeg vil høre deres mening til tross.

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts her.

Stefar? Jeg skjønner ikke?

Anonymkode: 66587...2b6

Hvis en mann går inn i langsiktig forhold med kvinne som har barn så er det mer enn bare  dama han involverer seg med, da blir det viktige relasjoner  med barna også, og hvis det blir bra så er grunnlaget til stede for langsiktig godt forhold. Det trenger ikke nødvendigvis  bli så nært som en skikkelig stefar-rolle, men det er  viktig at han føler seg velkommen i hele familien og føler at  hans tilstedeværelse er god for alle, både mor og barna. 

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (Akkurat nå):

Hvis en mann går inn i langsiktig forhold med kvinne som har barn så er det mer enn bare  dama han involverer seg med, da blir det viktige relasjoner  med barna også, og hvis det blir bra så er grunnlaget til stede for langsiktig godt forhold. Det trenger ikke nødvendigvis  bli så nært som en skikkelig stefar-rolle, men det er  viktig at han føler seg velkommen i hele familien og føler at  hans tilstedeværelse er god for alle, både mor og barna. 

Han der virker mest opptatt av seg selv og om alt ved ts passer for ham. 

Anonymkode: 44f1f...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vil gjerne legge til følgende:

Han har ingen barn, men har vært bonuspappa i et tidligere forhold.

Vi er 36 og 38 år. Jeg har to barn under 6 år.

Anonymkode: 66587...2b6

Og her har du forklaringen på hvorfor han ikke ønsker å definere dere som x, y eller z.

Ville også ha vært rart for meg å definere meg som en kjæreste til ei som har barn fra tidligere, og  som jeg ikke hadde fått bygd noen relasjon til.

Hilsen brent mann som aldri kommer til å forplikte meg til noen med barn igjen. 

Anonymkode: 3b569...452

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Ts her.

ville bare komme inn og si at jeg leser absolutt alle svarene dere skriver her inne. Jeg er veldig takknemlig for at dere tar dere tiden.

Det jeg lurer på er hva dere tenker at jeg burde gjøre?

Det er selvsagt lett å si at jeg bare burde trekke meg stille og rolig ut, men vi har en vanvittig sterk relasjon, til tross for at han ikke har forpliktet seg. Med sterkere relasjon, mener jeg daglig samtaler over lang tid. Jeg kan jo også nevne at vi kjente hverandre i ett år før vi begynte å møtes på denne måten.

Det er ikke bare bare for meg å si: jeg opplever ikke at du er villig til å forplikte deg, så jeg trekker meg tilbake.

Kanskje det hadde vært det smarte å gjøre, men så vet man heller ikke helt. Skal man stole på det han sier, at vi bare trenger litt mer tid, eller for så vidt: han trenger mer tid.

Jeg kjenner jo nemlig at jeg på dette tidspunktet føler meg mer enn klar nok til å kalle meg kjæresten hans. Jeg føler meg på alle måter som kjæresten hans, med tanke på hvordan vi omgås og hva vi gjør.

Jeg kan derimot ha forståelse for det om man ikke vil sette det i en offentlig status, eller gjøre ting så seriøst på den måten. Men meg og han imellom, burde det jo helt fint gå an å si at man er kjærester.

Veldig vanskelig at det skal være så vanskelig. Føler meg litt hjelpeløs, feig, utålmodig, frustrert, forvirret over alt på en gang og samme tid.

Jeg går bare inn i meg selv og vet at jeg selv ikke tåler så veldig godt om jeg blir stilt et ultimatum. Jeg ønsker rett og slett ikke å gjøre det.

Da ville det heller ha falt meg mer naturlig å forklare han at jeg på dette tidspunktet føler at det er for skummelt for meg å fortsette uten noen form for forpliktelse. Da er det jeg som trekker meg ut, og ikke slik at jeg stiller han et ultimatum.

Samtidig kan jeg jo se for meg at man i den situasjonen, sett fra hans ståsted, kanskje tenker: OK, til tross for at jeg gir og gir, er kjempefin og god mot deg, forklarer at jeg trenger tid, så velger du nå å gå. Da er det greit!

Dette blir selvsagt bare antagelser, men i en slik situasjon som jeg står nå, er det jo absolutt å anta.

Jeg føler liksom heller ikke for å ta dette opp igjen. Kan ikke se for meg at svarene er endret

Jeg innrømmer at jeg er veldig redd for å miste han, og antakeligvis eller faktisk garantert agerer derifra. Altså med tanke på at jeg er feig og ikke tør å trekke ut.

Kjenner bare at jeg synes det er vanskelig. Han er jo tross alt bare god mot meg rundt alt annet enn akkurat denne statusen.

Anonymkode: 66587...2b6

Du må bare si noe som at 6 mnd er mer enn nok tid, og at om han ikke vet noe innen da, så er han ikke noe for deg. Han virker umoden

Anonymkode: 48715...486

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Og her har du forklaringen på hvorfor han ikke ønsker å definere dere som x, y eller z.

Ville også ha vært rart for meg å definere meg som en kjæreste til ei som har barn fra tidligere, og  som jeg ikke hadde fått bygd noen relasjon til.

Hilsen brent mann som aldri kommer til å forplikte meg til noen med barn igjen. 

Anonymkode: 3b569...452

Da kan han la henne gå. Det er 6!!! mnd, et halvt år, han har kastet bort tiden hennes

Anonymkode: 48715...486

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Han der virker mest opptatt av seg selv og om alt ved ts passer for ham. 

Anonymkode: 44f1f...70e

Du beskriver en gubbe som det egentlig er greiest  å  dumpe temmelig fort. Håper han er bedre enn som så.

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (1 minutt siden):

Du beskriver en gubbe som det egentlig er greiest  å  dumpe temmelig fort. Håper han er bedre enn som så.

Han sa til ts at han har ikke sett noe ved henne han ikke liker enda... for meg høres det ekstremt selvsentrert ut å si det slik, samt at han ikke har sett nok av hennes liv og ting til å bestemme seg, altså han har møtt henne, det burde holde. Hele fyren virker ego.

Ts sa i et annet innlegg at hun er livredd for å miste ham, med en gang man tenker slik, godtar man alt mulig. Been there.....

Anonymkode: 44f1f...70e

[I Grosny]

Jeg har to lange forhold  etter jeg ble skilt , begge sammen med dame med et eller to barn. Min posisjon er at jeg ville stille opp 100% for barna, noe som riktignok ikke ble veldig nødvendig siden de ganske fort ble selvstendige voksne, men jeg mener at de som ikke er motivert til å jobbe for hele laget mangler noe vesentlig og er ukurante. Jeg tror også  at gubber som barna ikke aksepterer  bør trekke seg unna. De  er feil menn på feil  sted. Ingen vits  å satse tiden sin i en familie der man ikke er velkommen.

Endret 6. mai 2024 av I Grosny

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han sa til ts at han har ikke sett noe ved henne han ikke liker enda... for meg høres det ekstremt selvsentrert ut å si det slik, samt at han ikke har sett nok av hennes liv og ting til å bestemme seg, altså han har møtt henne, det burde holde. Hele fyren virker ego.

Ts sa i et annet innlegg at hun er livredd for å miste ham, med en gang man tenker slik, godtar man alt mulig. Been there.....

Anonymkode: 44f1f...70e

Så alle svarene dine handler egentlig bare om at du projiserer den egen frustrasjon og at du er såret over at den mannen du en gang var glad i og som du ønsket å satse på, han snudde ryggen til deg... 

 

Anonymkode: 3b569...452

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så alle svarene dine handler egentlig bare om at du projiserer den egen frustrasjon og at du er såret over at den mannen du en gang var glad i og som du ønsket å satse på, han snudde ryggen til deg... 

 

Anonymkode: 3b569...452

Nei, det gjør jeg ikke, ts sier det selv, hun er livredd for å miste ham og vil ikke vurdere å trekke seg vekk. Hun skriver i samme innlegg ar hele situasjonen gjør henne engstelig, frustrert og hvor tøft det er, akkurat slik det føles å "være sammen med noen" som ikke har lagt noe seriøst i forholdet. Han er ikke like investert i henne og det merkes. 

Anonymkode: 44f1f...70e

[Mayer]

Hadde jeg vært deg hadde jeg blitt en smule skuffet. Han har ikke sagt noe galt, men han kunne gitt mer uttrykk for sine følelser. Etter 6 mnd er man godt nok kjent til å kunne avgjøre om man er kjærester eller ikke, og man bør i allefall ha en ganske klar mening om hvilken vei det går. 6 mnd er faktisk en ganske god del av livet. Selv med avstanden deres, så er dere jo sammen i flere dager når dere først treffes, og kommer dermed tett på hverandre. Han er kanskje redd for å "love for mye" ang. fremtiden deres, kanskje merkelappen "kjæreste" er veldig alvorlig for han. Det kan hende han er usikker men ikke vil si det høyt. Men dette er det kun du som kan vurdere ut fra hvordan han ellers kommuniserer med deg for å se om han virkelig har følelser for deg. Husk at ord bare er 10% av kommunikasjon. Samtidig bør du ikke legge for mye press på ham (virker ikke som du gjør det heller altså), for han må selv velge hvor mye tid man må gi dette, så må du ta et valg om du vil vente litt til på å kalles kjærester eller om du synes det blir for "tregt".

Endret 6. mai 2024 av Mayer

[AnonymBruker]

Mayer skrev (1 minutt siden):

Hadde jeg vært deg hadde jeg blitt en smule skuffet. Han har ikke sagt noe galt, men han kunne gitt mer uttrykk for sine følelser. Etter 6 mnd er man godt nok kjent til å kunne avgjøre om man er kjærester eller ikke, og man bør i allefall ha en ganske klar mening om hvilken vei det går. 6 mnd er faktisk en ganske god del av livet. Selv med avstanden deres, så er dere jo sammen i flere dager når dere først treffes, og kommer dermed tett på hverandre. Han er kanskje redd for å "love for mye" ang. fremtiden deres, kanskje merkelappen "kjæreste" er veldig alvorlig for han. Det kan hende han er usikker men ikke vil si det høyt. Men dette er det kun du som kan vurdere ut fra hvordan han ellers kommuniserer med deg. Husk at ord bare er 10% av kommunikasjon.

10% av kommunikasjon? Så hvis han oppfører seg som en kjæreste, men sier at de ikke er det, så skal ikke ts høre på det? 

Anonymkode: 44f1f...70e

[Mayer]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

10% av kommunikasjon? Så hvis han oppfører seg som en kjæreste, men sier at de ikke er det, så skal ikke ts høre på det? 

Anonymkode: 44f1f...70e

Da misforsto du meg litt. Mye av kommunikasjon er nonverbal og man kan på den måten få en pekepinn for hva andre føler for en. Om de er kjærester eller ikke kan kun avgjøres muntlig, men om han er forelsket eller ikke kan man se på nonverbal kommunikasjon.

Endret 6. mai 2024 av Mayer

[AnonymBruker]

Mayer skrev (6 minutter siden):

Da misforsto du meg litt. Mye av kommunikasjon er nonverbal og man kan på den måten få en pekepinn for hva andre føler for en. Om de er kjærester eller ikke kan kun avgjøres muntlig, men om han er forelsket eller ikke kan man se på nonverbal kommunikasjon.

Ja, hvis man er våken her og nå, ts virker å være litt styrt av frykt og håp og da kan en misse mange hint om hvordan ting egentlig er. 

Anonymkode: 44f1f...70e

[AnonymBruker]

Ts her.

Han stiller opp for meg på så utrolig mange måter. Om det er noe jeg har som er ødelagt, så fikser han det. Han kjører og henter meg om jeg trenger det. Han hjelper meg om det er noe som står på.

Han bruker jo virkelig masse av tiden sin på meg. Han lager gode frokoster og kommer med kaffe til meg på badet om jeg fikser meg.

Han var der for meg når jeg trengte det mest, og ting ikke bare var rosa skyer og morsomt.

Han tar alltid kontakt, forteller meg hvor han skal, hva han gjør. Jeg må aldri gjette meg fram til noe. Dette går selvfølgelig begge veier.

Han er alltid tilgjengelig i de ukene jeg har fri. Han skaper tid og flytter gjerne på avtaler for at vi skal kunne sees.

Jeg bare synes det er litt urettferdig at det skal hete at han bare lurer meg. Det kan hende at han er usikker, den er jeg helt med på. Men det skal også komme fram hvor fantastisk han er ellers. Hjelper det om han ikke er seriøs? Kanskje ikke på sikt. Jeg tror derimot ikke at han går hardnakket inn for å lure meg

Spørsmålet her er vel bare om jeg har sterkere følelser for han, eller han kanskje ikke klarer å se for seg noe reelt på sikt.

jeg burde nok definitivt involvere han mer i mitt liv. Kanskje ikke barna og foreldrene mine, men venner og så videre. Det er viktig å kunne gå litt inn i seg selv også.

Samtidig synes jeg personlig at han godt kunne ha gitt litt mer av seg selv til nå, i form av svar når jeg stilte spørsmål rundt dette. Og så er det selvsagt veldig vanskelig for meg å skulle introdusere en mann som ikke har bestemt seg for hva vi er enda. Jeg føler jo åpenbart ikke for å introdusere barna mine til en mann som ikke kan kalle seg kjæresten min da han er usikker eller hva enn det er. Samtidig er det jo sikkert vanskelig for han å forplikte seg så lenge han ikke kjenner til denne store delen av mitt liv.

Han var veldig tydelig på at han synes dette går veldig bra. Han sa også at han har følelser, kjenner på sommerfugler og at det hele tiden vokser.

Men så følte jeg også at han på en måte «kjempet litt imot» med tanke på at han skulle forsvare at vi jo tross alt ikke har møttes så veldig mye. Hvor jeg føler at vi har møttes mer enn nok egentlig. Vi har tid sammen nesten hele uker. Vi snakkes på telefonen hver dag. Og sånn har det faktisk vært i seks måneder nå. 

Jeg har faktisk gått inn i relasjoner med langt mindre grunnlag enn dette før.

Til syvende og sist er det umulig for meg å vite akkurat hvor jeg har han slik ting er nå.

Nå høres dette sikkert ut som om jeg forsvarer alt som ikke fungerer. Det gjør jeg ikke. Jeg hadde ikke vært her om jeg ikke følte at han virkelig også gjorde veldig mange fine ting, så jeg føler det er viktig at også det kommer fram.

Han ordnet helt av seg selv hyller og skuffer til meg i hjemmet sitt.

Han har også bestilt oss en weekend på spa om ikke så altfor lenge. Inkludert meg i ferieplanene sine til sommeren.

Alt som jeg urer meg for og som jeg er redd for, står jeg ved. Det at jeg nevner disse tingene over er ikke for å eliminere det som er vanskelig. Jeg bare føler at det også må komme fram at han faktisk gjør veldig mange fine ting.

Han har introdusert meg for sine nærmeste venner, pluss noen flere venner. Det har ikke jeg gjort enda, men det er rett og slett bare fordi vi oppholder oss hos han når vi sees.

Det finnes ingen annen grunn enn at det bare er praktiske årsaker som gjør at vi har vært hos han. 

I tillegg føler jeg at det er skummelt å begynne å introdusere ham for folk, når han ikke engang klarer å forplikte seg. Det føles rett og slett litt flaut.

Hva angår barna. Han har jo vært bonuspappa tidligere og vi har tatt denne samtalen hva angår oss. Han sier at han gjerne er en bonuspappa og selv mener at han kan være en veldig god en.

Det er absolutt et lite rødt flagg at han ikke klarer å forplikte seg til noe mer på dette tidspunkt. Det er jo en grunn til at jeg opprettet denne tråden.

Da jeg sa at jeg ikke kan holde på sånn her i en evighet, sa han jo også at det er forskjell på en liten stund og veldig lenge. Da refererte jeg til høsten/julen.

Nei jeg vet rett og slett ikke. Til syvende og sist føler jeg ikke at det er smart å stille et ultimatum, så om jeg skal gjøre noe, anser jeg det som eneste valg at jeg selv trekker meg tilbake.

Anonymkode: 66587...2b6

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 

jeg burde nok definitivt involvere han mer i mitt liv. Kanskje ikke barna og foreldrene mine, men venner og så videre. Det er viktig å kunne gå litt inn i seg selv også.

Han var veldig tydelig på at han synes dette går veldig bra. Han sa også at han har følelser, kjenner på sommerfugler og at det hele tiden vokser.

Hva angår barna. Han har jo vært bonuspappa tidligere og vi har tatt denne samtalen hva angår oss. Han sier at han gjerne er en bonuspappa og selv mener at han kan være en veldig god en.

Anonymkode: 66587...2b6

Slik jeg tolker det er usikkerhetsgreia for hans vedkommende hvordan forholdet blir med barna. Jeg tror det er det springende punktet og at det må klarlegges for å få følelsen av om forholdet har gode framtidsutsikter. For å få suksess trenger han å introduseres på riktig måte for barna  slik  at han blir en hyggelig opplevelse  for dem, og motsatt. 

Men... dette er  bare min tolkning. Snakk med typen du, han kan fortelle mer presist. 

Han vet  veldig  godt hvordan det er å bruke tid med  deg. Det er avklart, men hvordan det er å bruke tid med barna dine er slik jeg har forstått uklart for han.

Hvis du ser for deg en framtid uten å introdusere han for barna så blir han aldri en kjæreste, bare en elsker. Mulig det holder for deg???

Endret 6. mai 2024 av I Grosny

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (3 minutter siden):

Slik jeg tolker det er usikkerhetsgreia for hans vedkommende hvordan forholdet blir med barna. Jeg tror det er det springende punktet og at det må klarlegges for å få følelsen av om forholdet har gode framtidsutsikter. For å få suksess trenger han å introduseres på riktig måte for barna  slik  at han blir en hyggelig opplevelse  for dem, og motsatt. 

Men... dette er  bare min tolkning. Snakk med typen du, han kan fortelle mer presist. 

Han vet  veldig  godt hvordan det er å bruke tid med  deg. Det er avklart, men hvordan det er å bruke tid med barna dine er slik jeg har forstått uklart for han.

Hvis du ser for deg en framtid uten å introdusere han for barna så blir han aldri en kjæreste, bare en elsker. Mulig det holder for deg???

Ts her.

Åpenbart holder ikke det for meg. 
Jeg har sagt til han at jeg gjerne introduserer han om han ønsker å treffe dem. At han selvfølgelig skal få hilse på dem. Det var derimot en liten stund før jeg snakket med han om forpliktelse eller hvor dette går. 

Svaret hans lød: «Vi tar det som det kommer.»

Dette oppfattet jeg som at han ikke var klar, så jeg sa ikke mer.

Nå derimot, er det vanskelig da han ikke nevner at han vil treffe dem OG han virker til å rygge litt når vi snakker om hvor vi er nå.

Det hele er bare vanskelig. Jeg foreslo den gangen at han kanskje kunne møte oss på lekeplassen. Det var da han sa: «Vi tar det som det kommer».

Anonymkode: 66587...2b6

[AnonymBruker]

Ts her igjen.

Og en ting er sikkert.

Her inne så får man enten pryl for at man lar noen møte barna sine for sent, eller pryl fordi man lar de møte dem for tidlig 🤷🏼‍♀️

Ingenting er sort hvitt og jeg har iallfall ikke svar på alt. Jeg prøver så godt jeg kan, men føler at det er han som holder tilbake.

Om det var slik at det nå butter på at han ikke har fått møte barna, burde han jo definitivt uttrykke det. Men det blir ikke nevnt.

Det som ble nevnt sa jeg i første innlegg. Det gikk mer på:

- at vi jo «ikke reelt kan si vi har møttes i 6 mnd»

- at han føler han bare har sett en brøkdel av den jeg er.

- at han ønsker å ta god tid og bli godt kjent.

Husker også at jeg sa: «Jeg ønsker bare å vite om dine intensjoner er et forhold ut av dette, eller om det bare er casual. Det er nemlig for meg å kaste bort tid».

Da svarte han: «Sånn kan man ikke se på dette. Om det feks etter 2 år ikke funker, har man ikke kastet bort tid om de to årene var bra?! Sånn kan man ikke tenke i livet.»

Så sa jeg noe som at jeg føler det er sløsing av tid om en person vet at de ikke ønsker seg noe forhold. Da mente han at han jo absolutt tenker på et forhold med oss, ellers hadde han ikke «vært her.»

Jeg bare følte at han motargumenterte på alt jeg sa. Og det gjør meg veldig usikker 😕

Anonymkode: 66587...2b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Husker også at jeg sa: «Jeg ønsker bare å vite om dine intensjoner er et forhold ut av dette, eller om det bare er casual. Det er nemlig for meg å kaste bort tid».

Da svarte han: «Sånn kan man ikke se på dette. Om det feks etter 2 år ikke funker, har man ikke kastet bort tid om de to årene var bra?! Sånn kan man ikke tenke i livet.»

Så sa jeg noe som at jeg føler det er sløsing av tid om en person vet at de ikke ønsker seg noe forhold. Da mente han at han jo absolutt tenker på et forhold med oss, ellers hadde han ikke «vært her.»

Jeg bare følte at han motargumenterte på alt jeg sa. Og det gjør meg veldig usikker 😕

Anonymkode: 66587...2b6

Han nærmer seg ikke deg, han holder deg på avstand. 

Det han sa om å møte barna " vi tar det som det kommer" er helt meningsløst og totalt tafatt svar uten noe tyngde i, altså han virker ekstremt tafatt på å ta valg og stå ved de.

Så med ham skal du være urolig for at det tar slutt om 2 år eller 5 år eller neste uke, for han tar der litt som det kommer liksom?

Synes du snakker og spør bra for deg, han svarer unnvikende, han er unnvikende, og det med å si "ellers hadde han ikke vært her", den har jeg hørt KUN fra useriøse menn som ikke klarer seriøse forhold. Beklager at jeg sier det. 

Anonymkode: 44f1f...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Han nærmer seg ikke deg, han holder deg på avstand. 

Det han sa om å møte barna " vi tar det som det kommer" er helt meningsløst og totalt tafatt svar uten noe tyngde i, altså han virker ekstremt tafatt på å ta valg og stå ved de.

Så med ham skal du være urolig for at det tar slutt om 2 år eller 5 år eller neste uke, for han tar der litt som det kommer liksom?

Synes du snakker og spør bra for deg, han svarer unnvikende, han er unnvikende, og det med å si "ellers hadde han ikke vært her", den har jeg hørt KUN fra useriøse menn som ikke klarer seriøse forhold. Beklager at jeg sier det. 

Anonymkode: 44f1f...70e

Ts her.

Ikke beklag at du sier det, jeg ønsker jo ekte erfaringer og råd - så jeg er heller takknemlig!

Anonymkode: 66587...2b6