Datet i 6 mnd - han mener vi ikke trenger å definere relasjonen enda, OG har noen gode poenger. Jeg vil høre deres mening til tross.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Men hvorfor skal du presse ham til å trygge deg mer? I mine øyne virker han som den usikre her, det eneste har har bedt om er å få se mer av deg? Og viser med alle handlinger og ord at han ikke hadde vært med om han ikke ønsket at dere skulle bli kjærester. 

Hvilken praktisk årsak gjør at dere ikke er mer med dine venner og i ditt hus? Er det din unnskyldning eller hans? Du skriver jo også at det er flaut for deg å introdusere han for venner hvis dere ikke er kjærester, men han sier jo at han trenger å bli inkludert i ditt liv for å føle seg som kjæresten din. Og ikke ser for seg at det skal ta lange tiden, hvertfall ikke ut året. Og hvorfor kan han ikke treffe foreldrene dine etter seks måneder? I mine øyne er det du som tar forbehold her, ikke han. Du må jo også satse litt for å få det til å funke?  

Det er veldig dramatisk å tenke at han skal «jobbe for deg» og sammenligne med at alle andre har vært sikre etter tre sekunder. Han vil se deg med dine foreldre, dine venner og etterhvert dine barn. Jeg hadde tenkt at en mann jeg treffer uten å kjenne omgivelsene hadde jeg ikke kjent godt nok. Hvordan man er foran venner og familie er jo viktig, noen forandrer seg veldig og andre blomstrer på en fantastisk måte som gjør dem enda mer tiltrekkende. Han har ikke sett noe han ikke liker hittil, men føler at det er en side av livet ditt han ikke slipper inn til. Klart han holder litt igjen på kjærestenegrepet da! 

Anonymkode: 4a82b...293

Han vil se henne i forskjellige situasjoner for å se om det er noe der han ikke liker. Han tester henne og leter etter feil. Bare hvis alt er 100 prosent perfekt, blir han (kanskje) fornøyd nok til å etablere en relasjon. Ja, det er flaut å introdusere tilfeldige pulevenner for venner og familie. Selvfølgelig.

Anonymkode: 5c665...eca

[ALB]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Han vil se henne i forskjellige situasjoner for å se om det er noe der han ikke liker. Han tester henne og leter etter feil. Bare hvis alt er 100 prosent perfekt, blir han (kanskje) fornøyd nok til å etablere en relasjon. Ja, det er flaut å introdusere tilfeldige pulevenner for venner og familie. Selvfølgelig.

Anonymkode: 5c665...eca

Det er akkurat det jeg også tenker. Når du må teste personen du dater og sjekke etter feil i enhver setting og relasjon, og omtrent fører opp pros and cons i et excelark, da er det bare ikke nok følelser og lidenskap. Sunn fornuft er topp, for all del, men for mange mennesker i dag overstyrer det kjærlighetslivet totalt. Kaldt og kynisk.

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2024 den 15.40):

Alle mine forhold har startet med at mannen har visst at de vil være kjæresten min innen 3 uker. 
 

Virker som han vil ha deg tilgjengelig, men ikke forplikte seg 

Anonymkode: 48715...486

Her ligger det mye tror jeg også. Og to barn under seks år er mye ansvar

[AnonymBruker]

ts her.

Ja jeg skjønner godt dere er skeptiske, jeg er jo tross alt skeptisk selv.
Det eneste jeg nå har spurt meg selv om er: Kan jeg takle det om han avviser meg, og ja - det kan jeg. Jeg ønsker heller å bli avvist nå, enn å sløse bort tid. 

Klart det blir trist, og leit - men samtidig: hva skal man med en slik person.
Prøver iallfall å snakke fornuft med meg selv  

Han var bonuspappa til tre barn som var yngre enn dette igjen, så akkurat den delen kjenner han til. Heldigvis.

Hva angår egne barn, så er det en samtale vi allerede har hatt. Han mener selv at det ikke er opp til meg å avgjøre hva som er ok for han og ikke. Dette sa han på en veldig ordentlig måte. Jeg prøvde selvsagt å si at han selvfølgelig burde få barn om det er det han vil. Jeg kan ikke garantere flere barn. Det var faktisk en veldig fin samtale vi hadde, ganske så tidlig. Hans svar var: Jeg kan være en kjempebra bonuspappa isåfall.

Jeg tror jeg bare må se an, ta en prat med han og se hvordan dette blir på sikt.

Fornuften i meg sier: Du har ingenting å tape.
Hjertet sier: Huff det blir leit om dette ikke funker.

Til syvende og sist så skal jeg klare meg uansett  
Å holde på en uekte forbindelse, hindrer meg bare i å utvikle en ekte forbindelse. Sånn må man nesten prøve å tenke.

Men - jeg gir meg ikke så lett da. Vi har det jo superfint og jeg tenker absolutt å snakke med han.

Anonymkode: 66587...2b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja, det er flaut å introdusere tilfeldige pulevenner for venner og familie. Selvfølgelig.

ts her.

Med tanke på hvor usikker han nå virker til å være, blir det selvfølgelig enda vanskeligere for meg å skulle introdusere ham for mine nære og kjære. Jeg skjønner at det også er noe han trenger, så jeg kan nok på det meste kanskje vurdere å la ham møte noen venninner. Det er jo ikke som om jeg ikke snakker med de om han uansett, men jeg kjenner at jeg synes det er vanskelig å skulle introdusere han for søsken og foreldre spesielt.

For så å potensielt to uker senere måtte si: nei det ble ikke noe med oss🤷🏼‍♀️

misforstå meg rett, jeg skulle så gjerne introdusert han, vært kjæresten hans og satset med han. Derimot er det selvsagt utrolig vanskelig så lenge han åpenbart er usikker.

Anonymkode: 66587...2b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

ts her.

Med tanke på hvor usikker han nå virker til å være, blir det selvfølgelig enda vanskeligere for meg å skulle introdusere ham for mine nære og kjære. Jeg skjønner at det også er noe han trenger, så jeg kan nok på det meste kanskje vurdere å la ham møte noen venninner. Det er jo ikke som om jeg ikke snakker med de om han uansett, men jeg kjenner at jeg synes det er vanskelig å skulle introdusere han for søsken og foreldre spesielt.

For så å potensielt to uker senere måtte si: nei det ble ikke noe med oss🤷🏼‍♀️

misforstå meg rett, jeg skulle så gjerne introdusert han, vært kjæresten hans og satset med han. Derimot er det selvsagt utrolig vanskelig så lenge han åpenbart er usikker.

Anonymkode: 66587...2b6

Nei, det trenger han ikke. Han ønsker å VURDERE deg i alle mulige situasjoner for å lete etter noe han ikke liker, før han kanskje gidder å forplikte seg. Du trenger ikke en så kravstor mann.

Anonymkode: 5c665...eca

[AnonymBruker]

Ts. Min mann hadde ikke møtt noen i min familie før han hadde bestemt seg. Han hadde møtt to venninner av meg, den ene er hans kusine og den andre hennes bestevenn (som han og kjente fra før) og ett par kammerater som han kjente fra før fordi den ene var hans bestevenn. Så...det er bare tull at man må møte venner og familie for å bestemme seg for om de riktige følelsene er på plass eller ikke. For det er hans følelser for deg som er det viktige her, ikke hvem alle andre er.

Anonymkode: 9e95f...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ts. Min mann hadde ikke møtt noen i min familie før han hadde bestemt seg. Han hadde møtt to venninner av meg, den ene er hans kusine og den andre hennes bestevenn (som han og kjente fra før) og ett par kammerater som han kjente fra før fordi den ene var hans bestevenn. Så...det er bare tull at man må møte venner og familie for å bestemme seg for om de riktige følelsene er på plass eller ikke. For det er hans følelser for deg som er det viktige her, ikke hvem alle andre er.

Anonymkode: 9e95f...7c9

Signerer denne. Det er jo helt merkelig å møte noens foreldre før man i det hele tatt har blitt kjærester. Ut å spise middag med foreldrene og en man dater? Ehh... 😳

Anonymkode: cdf8a...851

[Sisu]

Synes det høres lurt ut med en ny prat. Han høres jo ut som en grei fyr egentlig, men denne motstanden er litt unaturlig og personlig hadde jeg blitt veldig usikker av det - men det er ikke lett å si om årsaken er litt manglende følelser, generell forpliktningsangst, eller noe annet. Det er jo ikke bra uansett, og jeg tror de fleste ville følt seg klare for å ta det steget videre i den situasjonen dere er i nå, men noe er mer håpløst enn annet.

Noen ting jeg hadde hatt i bakhodet ved neste samtale;

Det er både sunt og helt lov å fortelle hva du føler og tenker, det handler om åpenhet, ikke om å angripe han. Du ble naturligvis litt usikker av den forrige samtalen - du var sårbar, og han var litt avvisende. Å sette ord på hva du har blitt bekymret for gir han mulighet til å trygge deg også, eller kanskje åpne øynene for at han kanskje burde revurdere tankegangen sin en smule. Bare gjør det på en rolig måte med fokus på deg og ditt ståsted, så minsker det sjansen for at han blir defensiv.

Det går an å forhøre seg mer konkret om hva han føler han trenger for å bli mer sikker på dere to. Spill ballen over til ham, la han visualisere en tidsramme, sette ord på hvem han vil møte og eventuelle andre ting han mener er viktig. Kommuniser. Hadde holdt det åpent og ikke prøvd å styre samtalen noe særlig her, for å høre hans oppriktige tanker. Bare sagt tydelig i fra om at jeg hadde hatt et behov for å ha noe konkret å forholde meg til, og ønsker at han også viser initiativ/ønske om å videreutvikle relasjonen. Må følges opp med handlinger, ikke bare prat.

Men - sett de grensene du ønsker også. Ønsker du ikke å introdusere barna før dere er offisielt kjærester (fullt forståelig!), ikke gjør det. Samme gjelder familie. Venner er kanskje greiere? Kunne prøvd å vise de delene av ditt liv han eventuelt ønsker, utenom det du ønsker forbeholdt noen som er "all in".

Du kan også sette flere grenser, og kommunisere disse, uten å sette den negative merkelappen "ultimatum" på det. Å si at du føler deg usikker nå - ikke ønsker å kaste bort mye mer tid - i utgangspunktet ikke ønsker å avslutte, men muligens vil se deg nødt til det om du føler på samme usikkerhet over litt tid, osv - det er helt greit og forståelig. Selv om det kanskje kan oppfattes som "press" er det i mine øyne mer greit enn å avslutte og trekke seg tilbake uten å ha prøvd tilstrekkelig kommunikasjon først. Det er absolutt ikke sikkert han foretrekker at du bare avslutter og forsvinner.

Tenk litt ordentlig gjennom hva du ønsker og hva du ser for deg, både mtp introduksjon, tidsramme, etc, før du tar det opp igjen. Man kan møtes litt på halvveien eller "hjelpe" den andre litt der det kjennes greit ut, men pass deg litt for å strekke deg for langt for å liksom ikke være for krevende. Ved å for eksempel tenke tidsramme "innen jul" er man alt for ettergivende for eksempel (i mine øyne).

Lykke til 🙂

[AnonymBruker]

Høres ut som han har noen merkelige greier. 
Man VET jo om han er forelsket i en person og er kjærester etter 6 måneder. 
 

Samboeren min møtte barna mine raskt. Siden jeg har de 50/50 og vi hadde avstand i mellom. Men vi kjente jo begge at vi ville satse på hverandre uten at vi måtte ta en prat å «definere» det😅De likte han så godt at han ble hele helgen. Så da ble han med i familiemiddag også😅 

 

6 måneder senere flyttet vi sammen. 

Anonymkode: f1e84...627

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det var faktisk en veldig fin samtale vi hadde, ganske så tidlig. Hans svar var: Jeg kan være en kjempebra bonuspappa isåfall.

Jeg får litt sånn rasling i de røde flaggene mine av denne, å erklære seg selv på denne måten er for meg det samme som de som sier at de er snille godgutter og den der "stol på meg". Det er ikke han som bestemmer om han er en god bonuspappa, det er barna han er det for.. 

Anonymkode: 44f1f...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg får litt sånn rasling i de røde flaggene mine av denne, å erklære seg selv på denne måten er for meg det samme som de som sier at de er snille godgutter og den der "stol på meg". Det er ikke han som bestemmer om han er en god bonuspappa, det er barna han er det for.. 

Anonymkode: 44f1f...70e

Det er jeg helt enig i. Det er barna som kjenner om man er en god bonusforelder eller ikke.

Anonymkode: 9e95f...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Han vil se henne i forskjellige situasjoner for å se om det er noe der han ikke liker. Han tester henne og leter etter feil. Bare hvis alt er 100 prosent perfekt, blir han (kanskje) fornøyd nok til å etablere en relasjon. Ja, det er flaut å introdusere tilfeldige pulevenner for venner og familie. Selvfølgelig.

Anonymkode: 5c665...eca

Hæ? Min kjæreste ville også se meg i sosiale settinger for å bli bedre kjent med meg og hvordan jeg opptrer blant andre. Det samme med meg, klart jeg har behov for å se ham samhandle med andre enn meg. Klart man kan trives i hverandres selskap men man er gjerne litt annerledes blant andre. Jeg har aldri tenkt tanken at han skulle se om det var noe han ikke likte? Det å se han samhandle med barnet sitt eller andre barn sier noe om han som omsorgsperson. Det samme med hvordan han opptrer rundt familie og venner, samt når han møter mine venner. 

Anonymkode: a1c6c...14a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

ts her.

Ja jeg skjønner godt dere er skeptiske, jeg er jo tross alt skeptisk selv.
Det eneste jeg nå har spurt meg selv om er: Kan jeg takle det om han avviser meg, og ja - det kan jeg. Jeg ønsker heller å bli avvist nå, enn å sløse bort tid. 

Klart det blir trist, og leit - men samtidig: hva skal man med en slik person.
Prøver iallfall å snakke fornuft med meg selv  

Han var bonuspappa til tre barn som var yngre enn dette igjen, så akkurat den delen kjenner han til. Heldigvis.

Hva angår egne barn, så er det en samtale vi allerede har hatt. Han mener selv at det ikke er opp til meg å avgjøre hva som er ok for han og ikke. Dette sa han på en veldig ordentlig måte. Jeg prøvde selvsagt å si at han selvfølgelig burde få barn om det er det han vil. Jeg kan ikke garantere flere barn. Det var faktisk en veldig fin samtale vi hadde, ganske så tidlig. Hans svar var: Jeg kan være en kjempebra bonuspappa isåfall.

Jeg tror jeg bare må se an, ta en prat med han og se hvordan dette blir på sikt.

Fornuften i meg sier: Du har ingenting å tape.
Hjertet sier: Huff det blir leit om dette ikke funker.

Til syvende og sist så skal jeg klare meg uansett  
Å holde på en uekte forbindelse, hindrer meg bare i å utvikle en ekte forbindelse. Sånn må man nesten prøve å tenke.

Men - jeg gir meg ikke så lett da. Vi har det jo superfint og jeg tenker absolutt å snakke med han.

Anonymkode: 66587...2b6

Du er modig, TS! Jeg heier på deg ❤️ For å sitere min kjæreste: menn har også følelser selv om vi ikke alltid viser dem. Han er også en treiging når det kommer til følelser, ikke bare fordi han er mann men også fordi han har opplevd å bli såret og vil beskytte seg selv ved å ikke slippe alle følelser til før han er trygg. Likevel tok det bare 3 måneder før han selv kalte meg for kjæreste. Jeg er mye raskere til å kjenne på følelser for mennesker, og har derfor vært frustrert og usikker i den innledende fasen av forholdet. Men fordi han har vært så solid og stødig valgte jeg å gi ham tid til å selv kjenne på egne følelser uten å presse på, og nå har vi det kjempefint ❤️ I tillegg har jeg lært at slow burn nok er en sunnere måte å innlede et forhold på i voksen alder. Da fortsetter det å vokse istedenfor å brennes ut etter en intensiv start. Jeg blir mer og mer glad i den mannen for hver dag som går ❤️ 

TS: det er bare du som vet om du vil gi ham mer tid eller ikke. Jeg støtter ditt eget forslag om å se hva han svarer og ha det som grunnlag for din avgjørelse.

Anonymkode: a1c6c...14a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hæ? Min kjæreste ville også se meg i sosiale settinger for å bli bedre kjent med meg og hvordan jeg opptrer blant andre. Det samme med meg, klart jeg har behov for å se ham samhandle med andre enn meg. Klart man kan trives i hverandres selskap men man er gjerne litt annerledes blant andre. Jeg har aldri tenkt tanken at han skulle se om det var noe han ikke likte? Det å se han samhandle med barnet sitt eller andre barn sier noe om han som omsorgsperson. Det samme med hvordan han opptrer rundt familie og venner, samt når han møter mine venner. 

Anonymkode: a1c6c...14a

Din KJÆRESTE, ja. Dere er allerede kjærester.

Anonymkode: 5c665...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Din KJÆRESTE, ja. Dere er allerede kjærester.

Anonymkode: 5c665...eca

Nå ja, vi var ikke kjærester fra dag 1.

Anonymkode: a1c6c...14a

[liljene]

Legg merke til hva han gjør og ikke nødvendigvis hva han sier. Jeg valgte feil pga det for noen år tilbake. Vi var et par, men definerte ikke oss som et par. Men teknisk sett var vi det, og det hadde blitt oss den gangen om jeg hadde gjort det.
 

Sitt rolig i båten, siden handlingene hans viser deg hva han ikke klarer å si/innser selv. 

(Vi har tatt opp igjen kontakten nå, og klarer bedre å si hva vi føler). 

[AnonymBruker]

On 5/6/2024 at 10:37 PM, AnonymBruker said:

Dette blir helt tullete for meg. Bare det å date i 6 måneder og være enige om at dere er eksklusive uten å være kjærester? Hvilken planet er dette? Hva er det å være kjærester hvis det ikke er å være eksklusive? Dette hadde ikke jeg giddet. Han høres ut som en tosk.

Anonymkode: cd81f...f0d

Jeg er enig. Når man har gått til det skrittet om å være intime og treffes jevnlig, så er man kjærester. Jeg får litt vibber at han ser på TS som tidsfordriv.. og holder mulighetene sine oppe

Anonymkode: fdbaf...80d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Han var bonuspappa til tre barn som var yngre enn dette igjen, så akkurat den delen kjenner han til. Heldigvis.

Anonymkode: 66587...2b6

Korleis er forholdet til desse tre borna i dag? 

Anonymkode: 6a455...60e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Korleis er forholdet til desse tre borna i dag? 

Anonymkode: 6a455...60e

Det tenkte jeg også faktisk på.

Jeg har selv vært stemor og det jeg ikke var obs på under det bruddet var sorgen å miste kontakt med barna, eksen tok de og flyttet tilbake der han kom fra, de har oppsøkt meg når de ble tenåringer og vi har kontakt nå, men jeg hadde feks aldri bare forlatt dem. Selv hadde jeg en far som kom inn i livet mitt når jeg var 4, og selv om han og min mor ble skilt, var han faren min livet ut. 

Anonymkode: 44f1f...70e