Datet i 6 mnd - han mener vi ikke trenger å definere relasjonen enda, OG har noen gode poenger. Jeg vil høre deres mening til tross.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ts her.

Ikke beklag at du sier det, jeg ønsker jo ekte erfaringer og råd - så jeg er heller takknemlig!

Anonymkode: 66587...2b6

Synes det er bra at du er åpen for alle vinkler! Jeg datet flere menn i 20årene mine, etter en stund ville jeg jo spørre om hva de ser for seg, om de har følelser blabla, du vet den regla der sant. Og uten unntak, de som ghosted meg, ikke var klar, ikke var på rette plass i livet til forhold, viste det seg senere, svarte alle "ja ellers hadde jeg jo ikke vært her". Og "hvem vet hva fremtiden bringer" eller " vi bare koser oss her og nå og ser". Typisk sånne unnvikende, avstandskapende uttrykk.

De seriøse som faktisk ble sammen med meg sa "jeg har følelser for deg, jeg vil fortsette å treffes, jeg vil være med deg" osv, de sa aldri slike ting. 

Anonymkode: 44f1f...70e

[Gjest ZarahSweet]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her igjen.

Og en ting er sikkert.

Her inne så får man enten pryl for at man lar noen møte barna sine for sent, eller pryl fordi man lar de møte dem for tidlig 🤷🏼‍♀️

Ingenting er sort hvitt og jeg har iallfall ikke svar på alt. Jeg prøver så godt jeg kan, men føler at det er han som holder tilbake.

Om det var slik at det nå butter på at han ikke har fått møte barna, burde han jo definitivt uttrykke det. Men det blir ikke nevnt.

Det som ble nevnt sa jeg i første innlegg. Det gikk mer på:

- at vi jo «ikke reelt kan si vi har møttes i 6 mnd»

- at han føler han bare har sett en brøkdel av den jeg er.

- at han ønsker å ta god tid og bli godt kjent.

Husker også at jeg sa: «Jeg ønsker bare å vite om dine intensjoner er et forhold ut av dette, eller om det bare er casual. Det er nemlig for meg å kaste bort tid».

Da svarte han: «Sånn kan man ikke se på dette. Om det feks etter 2 år ikke funker, har man ikke kastet bort tid om de to årene var bra?! Sånn kan man ikke tenke i livet.»

Så sa jeg noe som at jeg føler det er sløsing av tid om en person vet at de ikke ønsker seg noe forhold. Da mente han at han jo absolutt tenker på et forhold med oss, ellers hadde han ikke «vært her.»

Jeg bare følte at han motargumenterte på alt jeg sa. Og det gjør meg veldig usikker 😕

Anonymkode: 66587...2b6

Han deflekterer deg. Svarer med å avfeie deg. Unngår å snakke om noe ekte.

At barna ikke introduseres er helt innafor. Men at han ikke vil si at dere er kjærester fordi han bare har sett en brøkdel av deg👀 Det tar ÅR å bli kjent på et nivå der en kan si en virkelig kjenner noen ut og inn. Det er gjerne på det punktet en snakker om giftemål liksom.

Kjærestetiden er jo for å forplikte seg til å ville finne ut av alle disse tingene og et ønske om å skape en fremtid sammen.

[AnonymBruker]

Jeg tenker ts at du trenger ikke å stille ultimatum eller kreve noe av ham, det tenker jeg ikke har noe for seg, og han har jo et svar på absolutt alt så virker litt slitsom å snakke med om sånne dypere temaer. Men det jeg ville gjort hvis jeg var deg, var å fortsette å IKKE inkludere barna, før han visste at det er deg han vil satse på og det er dere sammen. 

For et samhold, samliv med barn, husholdning med dere, det bygger på at dere som team har hverandres rygg. 

Jeg hadde tenkt at jeg gir dette forholdet, tja, 2-3 mnd til, og ser om noe forandrer seg. Det er jo veldig koselig at han kommer med kaffe og kjører og henter og alt mulig, men så lenge han ikke vil gi deg ordentlige trygghet, så er han bare en skikkelig grei fuckbuddy liksom. 

Og den unnskyldningen om at dere har ikke møttes så mye og han har ikke sett nok av deg enda. Hva har han gjort for å endre på det? Har han tidligere bedt seg inn i livet ditt? Med dine venner, ditt hjem, dine hobbyer, har HAN til nå gjort en ordentlig innsats for å finne ut hvem du og ditt er, eller bruker han det til å holde avstand til deg? 

Det er litt typisk å bruke mot deg, men han har heller ikke oppsøkt deg og brukt tid med deg før han. 

Anonymkode: 44f1f...70e

[Voyeur]

Kanskje han ikke har behovet for å definere noe som helst. Om dere er eksklusive, og holdt på i 6 mnd, så er dere vel kjærester? Må man sette seg ned å si "Fra nå av er vi kjærester"?.

Du høres usikker ut, og det blir å påvirke forholdet negativt.

Slapp av og pust med magen.

Inviter han til å være hos deg litt, og møt dine venner, så ser du hvordan det utvikler seg.

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg er så gammel at jeg ikke skjønner helt forskjellen på å "date", å "være eksklusive" og å være kjærester. Slik du beskriver det, høres det jo ut som om dere er kjærester allerede, og har vært det lenge. Synes det er merkelig at så mange i dag tydeligvis trenger kjempelang tid på å finne ut av om de vil være kjærester med noen. Når de kan "være eksklusive" (= ikke treffe andre?) er det vel ikke noe større skritt å kalle seg kjærester? Det er jo ikke som å bli samboere eller gifte seg, da er jeg enig i at man bør kjenne hverandre godt først. Men å "bare" være kjærester er jo ikke noe "farlig", det er bare å gjøre det slutt om det ikke fungerer. Dersom dere i deres relasjon nå finner ut at det ikke fungerer, må dere jo også avslutte den på en eller annen måte - for forholdet deres virker jo å være såpass forpliktende at dere ikke bare går videre i livet og treffer andre etc. uten at det er avklart med den andre, synes du ikke det? Da er dere jo i praksis kjærester.

Jeg synes redsel for forpliktelse generelt er et dårlig tegn. Det kan tyde på at han bare er ute etter et tidsfordriv. Samtidig er handling viktigere enn ord - hjelper ikke om han kaller deg kjæreste hvis han er kjip å leve med, liksom. Og sånne finnes det jo mange av. Det viktigste er jo at han virker interessert i deg og å tilbringe tid med deg.

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts her.

ville bare komme inn og si at jeg leser absolutt alle svarene dere skriver her inne. Jeg er veldig takknemlig for at dere tar dere tiden.

Det jeg lurer på er hva dere tenker at jeg burde gjøre?

Det er selvsagt lett å si at jeg bare burde trekke meg stille og rolig ut, men vi har en vanvittig sterk relasjon, til tross for at han ikke har forpliktet seg. Med sterkere relasjon, mener jeg daglig samtaler over lang tid. Jeg kan jo også nevne at vi kjente hverandre i ett år før vi begynte å møtes på denne måten.

Det er ikke bare bare for meg å si: jeg opplever ikke at du er villig til å forplikte deg, så jeg trekker meg tilbake.

Kanskje det hadde vært det smarte å gjøre, men så vet man heller ikke helt. Skal man stole på det han sier, at vi bare trenger litt mer tid, eller for så vidt: han trenger mer tid.

Jeg kjenner jo nemlig at jeg på dette tidspunktet føler meg mer enn klar nok til å kalle meg kjæresten hans. Jeg føler meg på alle måter som kjæresten hans, med tanke på hvordan vi omgås og hva vi gjør.

Jeg kan derimot ha forståelse for det om man ikke vil sette det i en offentlig status, eller gjøre ting så seriøst på den måten. Men meg og han imellom, burde det jo helt fint gå an å si at man er kjærester.

Veldig vanskelig at det skal være så vanskelig. Føler meg litt hjelpeløs, feig, utålmodig, frustrert, forvirret over alt på en gang og samme tid.

Jeg går bare inn i meg selv og vet at jeg selv ikke tåler så veldig godt om jeg blir stilt et ultimatum. Jeg ønsker rett og slett ikke å gjøre det.

Da ville det heller ha falt meg mer naturlig å forklare han at jeg på dette tidspunktet føler at det er for skummelt for meg å fortsette uten noen form for forpliktelse. Da er det jeg som trekker meg ut, og ikke slik at jeg stiller han et ultimatum.

Samtidig kan jeg jo se for meg at man i den situasjonen, sett fra hans ståsted, kanskje tenker: OK, til tross for at jeg gir og gir, er kjempefin og god mot deg, forklarer at jeg trenger tid, så velger du nå å gå. Da er det greit!

Dette blir selvsagt bare antagelser, men i en slik situasjon som jeg står nå, er det jo absolutt å anta.

Jeg føler liksom heller ikke for å ta dette opp igjen. Kan ikke se for meg at svarene er endret

Jeg innrømmer at jeg er veldig redd for å miste han, og antakeligvis eller faktisk garantert agerer derifra. Altså med tanke på at jeg er feig og ikke tør å trekke ut.

Kjenner bare at jeg synes det er vanskelig. Han er jo tross alt bare god mot meg rundt alt annet enn akkurat denne statusen.

Anonymkode: 66587...2b6

Kutt ut sexen. Så sier du at du ønsker å kjenne litt på hva han egentlig ønsker før dere begynner å ha sex igjen. 

[AnonymBruker]

Dette var som å lese om meg og en jeg "datet" og var eksklusiv med, han ryddet også plass til meg på badet, lærte hunden å sove på gulvet så jeg skulle slippe å sove i hundehår, fikset bilen min (en rep til 20 000), lot meg treffe venner og sa akkurat de samme tingene som din har sagt. Plutselig en dag dukket det opp en ny dame på fest...

Dette er en hektisk ts, han gjør akkurat nok til å holde på deg. Du er god å ha enn så lenge men du er ikke den rette.

Anonymkode: 9e95f...7c9

[-C-]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dette var som å lese om meg og en jeg "datet" og var eksklusiv med, han ryddet også plass til meg på badet, lærte hunden å sove på gulvet så jeg skulle slippe å sove i hundehår, fikset bilen min (en rep til 20 000), lot meg treffe venner og sa akkurat de samme tingene som din har sagt. Plutselig en dag dukket det opp en ny dame på fest...

Dette er en hektisk ts, han gjør akkurat nok til å holde på deg. Du er god å ha enn så lenge men du er ikke den rette.

Anonymkode: 9e95f...7c9

Dette har jeg også opplevd en gang

Endret 6. mai 2024 av -C-

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dette var som å lese om meg og en jeg "datet" og var eksklusiv med, han ryddet også plass til meg på badet, lærte hunden å sove på gulvet så jeg skulle slippe å sove i hundehår, fikset bilen min (en rep til 20 000), lot meg treffe venner og sa akkurat de samme tingene som din har sagt. Plutselig en dag dukket det opp en ny dame på fest...

Dette er en hektisk ts, han gjør akkurat nok til å holde på deg. Du er god å ha enn så lenge men du er ikke den rette.

Anonymkode: 9e95f...7c9

Ts her.

jeg tviler ikke, og jeg er takknemlig for at du forteller meg om hva som skjedde med deg. Veldig lei for det. Kan jeg spørre hvor lenge dere møttes da?

Anonymkode: 66587...2b6

[AnonymBruker]

Man vet aldri med menn. Har det på samme måte er ekslusiv men ikke i forhold og vi gjør de samme tingene. Han er nok glad i deg, men ikke all in. 

Anonymkode: 9474d...263

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her igjen.

Og en ting er sikkert.

Her inne så får man enten pryl for at man lar noen møte barna sine for sent, eller pryl fordi man lar de møte dem for tidlig 🤷🏼‍♀️

Ingenting er sort hvitt og jeg har iallfall ikke svar på alt. Jeg prøver så godt jeg kan, men føler at det er han som holder tilbake.

Om det var slik at det nå butter på at han ikke har fått møte barna, burde han jo definitivt uttrykke det. Men det blir ikke nevnt.

Det som ble nevnt sa jeg i første innlegg. Det gikk mer på:

- at vi jo «ikke reelt kan si vi har møttes i 6 mnd»

- at han føler han bare har sett en brøkdel av den jeg er.

- at han ønsker å ta god tid og bli godt kjent.

Husker også at jeg sa: «Jeg ønsker bare å vite om dine intensjoner er et forhold ut av dette, eller om det bare er casual. Det er nemlig for meg å kaste bort tid».

Da svarte han: «Sånn kan man ikke se på dette. Om det feks etter 2 år ikke funker, har man ikke kastet bort tid om de to årene var bra?! Sånn kan man ikke tenke i livet.»

Så sa jeg noe som at jeg føler det er sløsing av tid om en person vet at de ikke ønsker seg noe forhold. Da mente han at han jo absolutt tenker på et forhold med oss, ellers hadde han ikke «vært her.»

Jeg bare følte at han motargumenterte på alt jeg sa. Og det gjør meg veldig usikker 😕

Anonymkode: 66587...2b6

Jeg tror du er usikker fordi situasjonen er usikker. Det ser ut som han foretrekker at forholdet fortsetter som nå uten noen særlig utvikling og kraftigere involvering. At han trekker seg litt fra sandkassa tyder på at han ønsker å holde litt avstand.  Det ser altså ut som han heller vil ha et elsker/elskerinne -forhold enn noe mer involverende og forpliktende. Det ser ut som du ønsker mer og at ambisjonene deres ikke sammenfaller helt.

Det han sier om å ha behov for  å bli bedre kjent først oppfatter jeg som villedende tåkeprat med bakenforliggende ønske om å fortsette et uforpliktende elskerforhold uten mer involvering.

Angende å møte barna for tidlig eller  for sent. Dersom han ikke ønsker å involvere seg så bør han ikke  møte dem, men hadde  han hatt sterkt ønske om en framtid  med deg og dere  så hadde tiden vært moden nå.

Angående det andre sier  om eventuelle andre damer ; Et tegn er hvem han kommer til å dra  på sommerferie med.

Endret 6. mai 2024 av I Grosny

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (2 minutter siden):

Jeg tror du er usikker fordi situasjonen er usikker. Det ser ut som han foretrekker at forholdet fortsetter som nå uten noen særlig utvikling og kraftigere involvering. At han trekker seg litt fra sandkassa tyder på at han ønsker å holde litt avstand.  Det ser altså ut som han heller vil ha et elsker/elskerinne -forhold enn noe mer involverende og forpliktende. Det ser ut som du ønsker mer og at ambisjonene deres ikke sammenfaller helt.

Det han sier om å ha behov for  å bli bedre kjent først oppfatter jeg som villedende tåkeprat med bakenforliggende ønske om å fortsette et uforpliktende elskerforhold uten mer involvering.

Ts her.

ser absolutt poenget ditt og er enig i noe av det. Så vil ikke jeg ha introdusert en ren elsker overfor nære venner og deres barn. Jeg hadde heller ikke fortalt familien min om denne elskeren og vist meg med han overalt i nærmiljøet og oppført meg som kjæresten hans. Det betyr jo ikke at andre er som meg og vil ha gjort som meg. Jeg bare synes det i så fall er veldig rart🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 66587...2b6

[AnonymBruker]

Ut fra det du skriver nå, TS, så er jeg enig i at du ikke skal stille han noe ultimatum.
Du skal fortsette den relasjonen som du har, og forsøke å bygge noe mer fremover.
Men du må også jobbe for å få de svarene du trenger.
For ut fra det du skriver, så er det åpenbart at du trenger svar på:
- Hvor går dette forholdet på sikt?
- Er han seriøs med deg?
- Holder han deg på en armlengdes avstand fordi han vil ha muligheten til å "finne noe bedre"?
- Er han bekymret for at du har barn fra før?
- Hva er hans tidslinje for deres forhold videre?
- Hvordan ser han for seg deres fremtid?

 

Altså, du må presse på for å få svar fra han. Og ikke godta det når han gir deg "ullne svada-svar".
Det kan virke som om det dere har nå, som er ganske uforpliktende og hyggelig, egentlig er godt nok for han. Eller det kan være at for han så er det helt greit å bruke lang tid på å la dette utvikle seg, og bare "ta det som det kommer".
Problemet er jo bare at du har behov for mer enn det.

Så når han svarer noe ullent om å møte barna dine, så må du "ta han" i det, og si at "det er ikke noe svar." Spør "Hva mener du egentlig? Tenker du snart, om 1 år, om 10 år?

Få han til å beskrive hvor han tenker at dere er om 5år, 10år, 30år. (Start gjerne langt frem, om det er lettest.) Det forteller jo mye om hvor dere er på vei. Og om hva han faktisk ønsker i livet sitt.
Bor dere sammen? Hvor bor dere? Hva bruker dere tiden deres på? Hva er "drømmelivet" som pensjonist? Og ligner hans ønskedrøm på din ønskedrøm?

Altså, finn ut om dette forholdet på langt sikt faktisk er på vei dit du ønsker at det skal.
Evt. om dere faktisk er langt fra hverandre i hva dere ønsker.
For om han har det fint med at "alt er bra her og nå", og gjerne har det sånn som dere har det nå til dere er gamle, mens du ønsker en utvikling, og et helt felles liv når dere blir gamle. Da må du kunne stå på at han "kaster bort tiden din" ved å holde deg i et forhold som ikke tar deg i riktig retning.

Du får forklare han at "selv om vi har det bra nå, så ønsker jeg å være i et forhold som er på vei dit jeg vil, ikke bare et som er bra, men som gjør at jeg ikke er noe nærmere målet mitt om 3 år."

Jeg ville sammenlignet det det kan virke som om dere har nå med en reise.

La oss si at du ønsker å reise til Canada. Det er et reisemål du har drømt om og jobbet mot i mange år.
Du har tatt deg en måneds ferie og planlagt alt du skal oppleve. Du har kjøpt flybillett. Alt er klart.
Og så har du kommet deg på flyet. Ved innsjekk fikk du overaskende en oppgradering til første klasse. Noe du selvfølgelig setter stor pris på. Flyvertinnene og flyvertene serverer mat og champagne og alt du ønsker, helt gratis.
Det er bare en utfordring. Flyet står fortsatt på flyplassen. Dere får fortløpende informasjon om at det er noen utfordringer, men at det jobbes med, og at dere snart skal være på vei, og at det bare er å bli i setene sine.

Hvor lang tid blir du i det flyet, før du forteller de hyggelige flyvertene/flyvertinnene at "Nå må jeg av dette flyet og finne meg et annet fly til Canada!"
De er jo veldig hyggelige. Du har det fint der du er. Mye bedre enn mange andre, for du får alt du trenger. Og du fikk jo en oppgradering til første klasse.

Så, blir du en dag? en uke? to uker? eller blir du sittende hele måneden, for så å MÅTTE av på grunn av at du må på jobb igjen?

Og når du kommer av flyet, hvordan vil du føle deg hvis du da fikk vite at: neida, dette flyet skulle aldri til Canada. Det skulle bare stå på flyplassen i all evighet.

Det er dette du må finne ut av.
Er du på et fly som skal lette snart og reise til Canada? Eller er du på et fly som ikke har noen intensjon om å forlate flyplassen?
Og hvor lenge er du villig til å vente før du finner ut av hva slags fly du er på?

 

Anonymkode: 6b5a0...73c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts her.

ser absolutt poenget ditt og er enig i noe av det. Så vil ikke jeg ha introdusert en ren elsker overfor nære venner og deres barn. Jeg hadde heller ikke fortalt familien min om denne elskeren og vist meg med han overalt i nærmiljøet og oppført meg som kjæresten hans. Det betyr jo ikke at andre er som meg og vil ha gjort som meg. Jeg bare synes det i så fall er veldig rart🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 66587...2b6

Synes egentlig at du skal si: jeg vil at du skal være kjæresten min, kan du ikke gi meg dette, må jeg gå videre.

 

Enten er han usikker på følelsene for deg, barna dine eller hva det nå enn er, men han burde ikke få lenger tid enn et halvt år altså.

Anonymkode: 48715...486

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Situasjon:

Jeg har barn 50/50 så vi sees kun annenhver uke.
Når vi sees, er det aller mest hos han, dette av praktiske årsaker.

Han bor 40 min kjøring unna meg, så det ender opp med at vi er i hans nærmiljø og gjerne møter hans venner etc.

Vi har hele veien holdt tett dialog ukene vi ikke sees. Jevnlige meldinger, lange telefon samtaler (laaange, alt fra 1 time til 4 timer).

Jeg føler vi er godt kjent og jeg kjenner meg forelsket i han. Hvorvidt jeg er betatt eller forelsket er vanskelig å si, men jeg får sommerfugler i magen innimellom og jeg ønsker meg jo i grunn bare til han.

Prøvde å ha samtalen med han her forleden, da jeg kjenner det er på tide å kanskje snakke om dette.

Jeg la det forsiktig frem og prøvde å sjekke litt ut hvor han står.
For å gjøre en lang historie kort, så var han ikke klar for å definere noe, og følte han trengte å se langt mye mer av meg og mitt liv, mine venner, og generelt bare mer av "meg". Da vi for det meste er hos han på hans side, blir det mye "hans miljø", så jeg ser faktisk den og kan si meg enig. Jeg vil derfor nå prøve å inkludere han mer i meg og mitt, og ha noe fokus på det.

Han mente også at vi jo ikke akkurat kan si vi har datet i 6 mnd, når vi kun sees som han kalte det "tre ganger i måneden".
Greia er at ukene hvor jeg har barnefri, er jeg jo hos han flere dager. Gjerne feks mandag-tir, så feks onsdag til torsdag, og omtrent alltid helgene. Vi har med andre ord GOD kvalitetstid sammen.

Denne helgen introduserte han meg for sitt aller nærmeste vennepar (sin beste barndomsvenn med kone og barn). Dette var ETTER praten vi hadde. Ergo, han ble jo ikke redd og stakk. Iallfall, så fikk jeg møte denne familien. Da jeg ble introdusert spurte sønnen til kona av kameraten: Hvem er deeeet? Da svarte hun: Det er kjæresten til xxxx. Han jeg dater sa ingenting eller reagerte ikke hverken negativt eller positivt. Poenget er jo at selv ANDRE ser på oss som kjærester.

Jeg føler litt at dette er vanskelig, da jeg jo gjerne ønsker å introdusere han for min familie og barn etterhvert (ingen hast med barna, men det må jo skje før eller siden). Jeg bare synes det er vanskelig å skulle gjøre det så lenge vi ikke har definert oss som kjærester.

Så på en side ser jeg poengene hans, for det gir jo også mening det han sier - men;
på en annen måte føles det sårt og bli møtt med såpass "motstand" når man tar det opp. Det var liksom ikke noe som lød noe som: "Jeg synes det er tidlig, men jeg ser jo absolutt for meg at bla bla". Det var rett og slett bare mer i duren: "Dette er for tidlig og jeg ønsker at vi blir bedre kjent og trenger mer tid med deg og se mer av din verden først". Dette er ikke sitater, men en generell oppfatning fra min side og sammendrag.

Så nå står man her da, og tenker: Er jeg dum og naiv nå? Har kjærlighet gjort meg dum og blind nå? Eller kan det være så enkelt som at han bare trenger mer tid?

Kan jo også legge til at da vi snakket spurte jeg rett ut om han er på utkikk etter et forhold, eller om dette bare er en morsom og uforpliktet relasjon for han. Da reagerte han med en gang med å si: Selvfølgelig er jeg på utkikk etter et forhold! Det er jo det jeg ønsker meg. 

Min frykt er at jeg nå er dum og naiv og kaster bort tid. Rett og slett!

Det er lett å si: Sett ned foten og krev en status NÅ. Så lett er det bare dessverre ikke. Iallfall ikke for meg.

Håper iallfall på noen gode råd, tanker fra dere andre.

 

Anonymkode: 66587...2b6

Hadde dumpet han om han ikke klarer være kjæreste etter 6 mnd. Rødt flagg..

When U know...U know.... Man VET når man finner den store kjærligheten !!! Han burde vite etter 6mnd om det er deg..

Jeg hadde aldri orket den usikkerheten. Se mer av dine venner, ditt nærmiljø?? Altså hæ? Det er DEG han skal være sammen med,ikke vennene dine. Og dere har mye tid sammen siden du trossalt kun har barn 50% av tiden! 

 

 

 

Anonymkode: 16507...668

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Situasjon:

Jeg har barn 50/50 så vi sees kun annenhver uke.
Når vi sees, er det aller mest hos han, dette av praktiske årsaker.

Han bor 40 min kjøring unna meg, så det ender opp med at vi er i hans nærmiljø og gjerne møter hans venner etc.

Vi har hele veien holdt tett dialog ukene vi ikke sees. Jevnlige meldinger, lange telefon samtaler (laaange, alt fra 1 time til 4 timer).

Jeg føler vi er godt kjent og jeg kjenner meg forelsket i han. Hvorvidt jeg er betatt eller forelsket er vanskelig å si, men jeg får sommerfugler i magen innimellom og jeg ønsker meg jo i grunn bare til han.

Prøvde å ha samtalen med han her forleden, da jeg kjenner det er på tide å kanskje snakke om dette.

Jeg la det forsiktig frem og prøvde å sjekke litt ut hvor han står.
For å gjøre en lang historie kort, så var han ikke klar for å definere noe, og følte han trengte å se langt mye mer av meg og mitt liv, mine venner, og generelt bare mer av "meg". Da vi for det meste er hos han på hans side, blir det mye "hans miljø", så jeg ser faktisk den og kan si meg enig. Jeg vil derfor nå prøve å inkludere han mer i meg og mitt, og ha noe fokus på det.

Han mente også at vi jo ikke akkurat kan si vi har datet i 6 mnd, når vi kun sees som han kalte det "tre ganger i måneden".
Greia er at ukene hvor jeg har barnefri, er jeg jo hos han flere dager. Gjerne feks mandag-tir, så feks onsdag til torsdag, og omtrent alltid helgene. Vi har med andre ord GOD kvalitetstid sammen.

Denne helgen introduserte han meg for sitt aller nærmeste vennepar (sin beste barndomsvenn med kone og barn). Dette var ETTER praten vi hadde. Ergo, han ble jo ikke redd og stakk. Iallfall, så fikk jeg møte denne familien. Da jeg ble introdusert spurte sønnen til kona av kameraten: Hvem er deeeet? Da svarte hun: Det er kjæresten til xxxx. Han jeg dater sa ingenting eller reagerte ikke hverken negativt eller positivt. Poenget er jo at selv ANDRE ser på oss som kjærester.

Jeg føler litt at dette er vanskelig, da jeg jo gjerne ønsker å introdusere han for min familie og barn etterhvert (ingen hast med barna, men det må jo skje før eller siden). Jeg bare synes det er vanskelig å skulle gjøre det så lenge vi ikke har definert oss som kjærester.

Så på en side ser jeg poengene hans, for det gir jo også mening det han sier - men;
på en annen måte føles det sårt og bli møtt med såpass "motstand" når man tar det opp. Det var liksom ikke noe som lød noe som: "Jeg synes det er tidlig, men jeg ser jo absolutt for meg at bla bla". Det var rett og slett bare mer i duren: "Dette er for tidlig og jeg ønsker at vi blir bedre kjent og trenger mer tid med deg og se mer av din verden først". Dette er ikke sitater, men en generell oppfatning fra min side og sammendrag.

Så nå står man her da, og tenker: Er jeg dum og naiv nå? Har kjærlighet gjort meg dum og blind nå? Eller kan det være så enkelt som at han bare trenger mer tid?

Kan jo også legge til at da vi snakket spurte jeg rett ut om han er på utkikk etter et forhold, eller om dette bare er en morsom og uforpliktet relasjon for han. Da reagerte han med en gang med å si: Selvfølgelig er jeg på utkikk etter et forhold! Det er jo det jeg ønsker meg. 

Min frykt er at jeg nå er dum og naiv og kaster bort tid. Rett og slett!

Det er lett å si: Sett ned foten og krev en status NÅ. Så lett er det bare dessverre ikke. Iallfall ikke for meg.

Håper iallfall på noen gode råd, tanker fra dere andre.

 

Anonymkode: 66587...2b6

Hadde hatt problemer med 6 mnd og ingen definisjon på forholdet.  Hadde iallfall ikke involvert han inn i mitt eller meg inn i hans uten minimum kjærste definisjon. I min verden definerer man seg som par før man involverer andre. 

Er det fordi han ligger med andre , som gjør det vanskelig for han å være kjæresten din?

Som kjæester gjør man det evnt slutt om det ikke fungerer. Så jeg skjønner ingenting av dette jeg. Personlig hadde jeg nok valgt å gå om DET var et problem 

Anonymkode: 8b4bd...84a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ts her.

Det at vi er hos han er ikke hans «ønske» eller skyld. Handler om en helt praktisk årsak. Bare så det er sagt 😊

Anonymkode: 66587...2b6

Hvilken praktisk årsak er det? 

Anonymkode: f1acc...625

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her igjen.

Og en ting er sikkert.

Her inne så får man enten pryl for at man lar noen møte barna sine for sent, eller pryl fordi man lar de møte dem for tidlig 🤷🏼‍♀️

Ingenting er sort hvitt og jeg har iallfall ikke svar på alt. Jeg prøver så godt jeg kan, men føler at det er han som holder tilbake.

Om det var slik at det nå butter på at han ikke har fått møte barna, burde han jo definitivt uttrykke det. Men det blir ikke nevnt.

Det som ble nevnt sa jeg i første innlegg. Det gikk mer på:

- at vi jo «ikke reelt kan si vi har møttes i 6 mnd»

- at han føler han bare har sett en brøkdel av den jeg er.

- at han ønsker å ta god tid og bli godt kjent.

Husker også at jeg sa: «Jeg ønsker bare å vite om dine intensjoner er et forhold ut av dette, eller om det bare er casual. Det er nemlig for meg å kaste bort tid».

Da svarte han: «Sånn kan man ikke se på dette. Om det feks etter 2 år ikke funker, har man ikke kastet bort tid om de to årene var bra?! Sånn kan man ikke tenke i livet.»

Så sa jeg noe som at jeg føler det er sløsing av tid om en person vet at de ikke ønsker seg noe forhold. Da mente han at han jo absolutt tenker på et forhold med oss, ellers hadde han ikke «vært her.»

Jeg bare følte at han motargumenterte på alt jeg sa. Og det gjør meg veldig usikker 😕

Anonymkode: 66587...2b6

Hmm, du kan jo si til det at, 2 år i en distansert relsjon når jeg kunne funnet meg en fast og god make er ikke godt nok. For det som er nå er jo ikke langsiktig godt nok for deg, så da hadde ikke jeg definert det som fint, som han sier.

Syns det var misstenkelig sakt av han. Han sier noe, men ikke noe helt betryggende, så han holder alt åpent og kan egentlig såre deg men betrygge segselv om at dere har jo hatt det fint. 

Han har jo andre grunner til å være der, sex, kjæreste goder uten forpliktelser, selskap... ser han ikke det selv? Eller håper han at du ikke gjør? 

Anonymkode: a19bc...219

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (1 time siden):

Kutt ut sexen. Så sier du at du ønsker å kjenne litt på hva han egentlig ønsker før dere begynner å ha sex igjen. 

Oi, det kan være en lur ide.  

Anonymkode: a19bc...219

[AnonymBruker]

Dette blir helt tullete for meg. Bare det å date i 6 måneder og være enige om at dere er eksklusive uten å være kjærester? Hvilken planet er dette? Hva er det å være kjærester hvis det ikke er å være eksklusive? Dette hadde ikke jeg giddet. Han høres ut som en tosk.

Anonymkode: cd81f...f0d