Setter stor pris på svar, problemer med skolemøte

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ønsker ikke å provosere, jeg svarte på spørsmålet om hva man kan gjøre for å unngå 1 års ufrivillig skolefravær hvis en lærer er skylden. Synes det virker som dere takler dette veldig spesielt. 

Ser ikke bort fra at kontaktlærer er blitt fritatt eller flyttet fra byrden og så sykemeldt av situasjonen. Ingen er tjent med samarbeid som er gått i stå, og da vet skolen at det er bedre å reallokere enn å kjørte hardt mot hardt. Men at foreldre har fått en lærer "fjernet" uten at det er politisak eller avskjedigelse inne i bildet, den kjøper jeg ikke. Mulig du oppfatter det slik, og at skolen lar deg dure på. Du høres ikke enkel ut å samarbeide med, og jeg er redd det allerede har gått hardt ut over barnets skolegang... 

Om familieveileder ikke er foreslått etter et år med fravær og såpass steile fronter er det et under. Be om en tydelig agenda for møtet du, så slipper du å lure. Og ta et valg basert på det. 

Anonymkode: 94977...4bf

Vi foreldre har ikke fått lærer fjernet. Dette er en sak skolen og arbeidsgiver må ta stilling til. Dette er en lærer med svært mange saker på seg. 
det er ikke familien det er galt med, eller oss foreldre. Instanser vi har søkt hjelp av sier vi er svært ressurssterke foreldre, og få foreldre har maktet å tatt denne kampen. 
foreldre som sier fra og stiller kritiske spørsmål til skolen blir ofte sett på som vanskelig sier psykologen. 
De liker best foreldre som er enig med de. 
Skolen benektet alt først og mente 16 åringen har misforstått hendelsen og var soleklar på at ungdommen er på autismespekteret. For de på spekteret misforstår. De ville ha en diagnose på hen, for å komme seg unna. 
Hen er nå utredet for autismespekter, og hen har ingen symptomer på dette og det ble konstatert et tydelig nei, men hen har traumer etter opplevelsen. 
Hen har vært gjennom en krevende utredning, ikke fordi vi eller hen selv tenker hen har det, men fordi skolen så gjerne vil at det skal være noe. 
igjen taper skolen, og papirene på traume og nei på asp vil se dårlig ut for skolen 

Anonymkode: 51448...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes dere bør prøve å tilgi dette. Aksepter at dere er noen av ufattelig mange mennesker som har opplevd noe ufattelig grusomt, og gå videre med hodet hevet. Bruk litt tid på å være sinna, sørge og rådville, men velg å tilgi til slutt. Dere trenger ikke å fortelle det til læreren, men dere vil få et mye lettere liv❤️

Her kunne jeg sitert mange av innleggene, men velger dette. Jeg synes du bør skrive ned alt du ønsker å si. Både hvis skole legger seg flate og hvis de bortforklarer. Hvis det blir for ille for deg, gir du det aktuelle arket til den personen barnet ditt er trygg på, og lar denne personen lese det. Det går bra å vise at dette preger dere. 

Her ser det ganske tydelig ut for meg at dere bør gå i møtet. Fysisk møte er noe helt annet enn digitalt (ja, jeg har prøvd begge deler). Hvis du viser din sårbarhet til barnet vil det selvfølgelig si at det er helt greit å ta det på Skype, men hvis dere har tro på at det å få noe ut av systemet kan hjelpe barnet videre (noe det for meg virker som barnet tror), ville jeg møtt. Du kan heller be om en ekstra avklaring i forkant på hva som faktisk kommer til å bli sagt. 

Anonymkode: 64113...c03

Jeg har en mappe med dokument fra hele saken, og jeg har skrevet ned alt jeg skal si utifra hva de kommer til å si. 
jeg vet hva skolen vil si da jeg har lest deres forklaring (bortforklaring) til myndigheten. Snur de på det og innrømmer det, er lite trolig. 
mitt barn har et stort behov for å se lærer inn i øynene og fortelle om hvor jævlig dette året har vært for hen. 
det støtter jeg hen i. 
kanskje hen da klarer å gå videre på et vis. 
 

Anonymkode: 51448...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg synes dere bør prøve å tilgi dette. Aksepter at dere er noen av ufattelig mange mennesker som har opplevd noe ufattelig grusomt, og gå videre med hodet hevet. Bruk litt tid på å være sinna, sørge og rådville, men velg å tilgi til slutt. Dere trenger ikke å fortelle det til læreren, men dere vil få et mye lettere liv❤️

Her kunne jeg sitert mange av innleggene, men velger dette. Jeg synes du bør skrive ned alt du ønsker å si. Både hvis skole legger seg flate og hvis de bortforklarer. Hvis det blir for ille for deg, gir du det aktuelle arket til den personen barnet ditt er trygg på, og lar denne personen lese det. Det går bra å vise at dette preger dere. 

Her ser det ganske tydelig ut for meg at dere bør gå i møtet. Fysisk møte er noe helt annet enn digitalt (ja, jeg har prøvd begge deler). Hvis du viser din sårbarhet til barnet vil det selvfølgelig si at det er helt greit å ta det på Skype, men hvis dere har tro på at det å få noe ut av systemet kan hjelpe barnet videre (noe det for meg virker som barnet tror), ville jeg møtt. Du kan heller be om en ekstra avklaring i forkant på hva som faktisk kommer til å bli sagt. 

Anonymkode: 64113...c03

Tilgivelse er ikke det vi tenker på nå. 
møkka folk finnes, og de må bare bli i møkka si. Å forsone seg og gi slipp kommer, men ikke nå. 

Anonymkode: 51448...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvis det er alvorlig er politiet involvert. Mange barn kan føle seg mobbet av mye rart. En tenåring kan føle seg krenket av at noen bruker feil pronomen eller noen påpeker at de har rødt hår. En bør ikke nære følelsen av krenkelse. Barnet burde vært på en skole  gjerne en annen skole  men det er ikke er alternativ å være hjemme er år!

 

 

Anonymkode: 28382...434

Dette handler ikke om mobbing eller kommentarer fra lærer. 
eller føle seg krenket. 
skjønner du er nyskjerrig, men jeg skriver ikke her inne hva lærer har gjort. 
vi har vurdert politiet, men det skal mye til å få ut en tiltale, da blir det ord mot ord og henleggelse, som er en stor påkjenning for ungdommen. 
lange avhør osv. 

vi tenker barnets beste. 

Anonymkode: 51448...564

[AnonymBruker]

Litt avsporing her… om en person blir voldtatt tenker alle at en må løpe til politiet å anmelde, det er vi alle oppfordret til. 8 av 10 saker blir henlagt og saksgangen er svært lang og krevende for den fornærmede. Som går på helsa løs. 
av og til må en vurdere hva en orker å stå i, fremfor hva som er politisk riktig. 
I en evt rettsak blir den fornærmede lysnet av forsvarere og mistrodd. En skal ha svært gode beviser for å domfelle noen. 
 

Anonymkode: 51448...564

[AnonymBruker]

Hopper ut av tråden. Takk for råd til en del av dere, og dere som kun er ute etter å provosere og som kjeder dere gå å legg dere 

Anonymkode: 51448...564

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Leit å høre din historie, men din historie er ikke min. 
hvem sier at jeg har en datter? 
mine barn deler alt med oss foreldre, fordi vi har et godt forhold, og fordi de er trygg på oss. 
vi har ryggen deres alltid. Dette er første gang i mitt liv at jeg vurderer dette i dialog med 16 åringen. 
Det er folk på møtet 16 åringen er trygg på, men hen skal uansett ikke dit uten meg. Enten blir jeg med, eller tar begge det på skype.

kan også meddele at for noen dager siden hadde jeg et svært ubehagelig møte med sykehjemmet der min bestemor bor, fordi de ikke passer på henne og har satt henne i fare flere ganger og nå skjedde det ei ulykke. 
min det var ubehagelig?? Ja! Men etter møtet har de satt inn ekstra bemanning på henne. Da hun går ut midt på natta og roter seg bort. 
Skal ærlig innrømme at jeg var Lyn forbanna, da det er veldig mange hendelser og veldig mange klager. 
jeg er ikke en person som gjemmer meg og er konfliktsky. 
Men lure folk kjenner sine begrensninger og tar gode valg for seg selv og andre. Det er ingen foreldre som klarer å sitte rundt et bord med en person som har skadet barnet sitt, og som samtidig benekter og vrir. 
ville likt å se det mennesket som klarte det uten å klikke. Hadde jeg vært helt alene på møtet uten barnet mitt hadde det vært bedre. Men jeg vil ikke sitte overfor barnet mitt å miste hodet helt 

 

Anonymkode: 51448...564

Hvis barnets tilstedeværelse innebærer at du er  der, bør du absolutt gå. Viktig at du er en god rollemodell og forbilde , å viser barnet ditt at det er viktig å stå opp for seg selv . Regner med at det ikke er fysisk vold det handler om , for da hadde vel saken vært politianmeldt . Alle kan gjøre og si feil, lærere inkludert. At det nå arrangeres et møte med tanke på beklagelse og forsoning , tenker jeg det er viktig for alle parter .  En godt voksen  mor lar ikke følelsene styre livet sitt i den grad at hun tenker på å «klikke « . Viktig å ta imot skolens beklagelse , så man kan legge det gamle bak seg, å starte på ny frisk på ny skole til høsten . 

[AnonymBruker]

Så lenge du ikke forteller hva som har skjedd, hvilket formål møtet har eller hvilken myndighet som krever møtet vil du få god dag mann økseskaft. 

Det er umulig å svare deg på noe du ikke forteller hva er 

Lykke til på møte 

Anonymkode: 9e7e1...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så lenge du ikke forteller hva som har skjedd, hvilket formål møtet har eller hvilken myndighet som krever møtet vil du få god dag mann økseskaft. 

Det er umulig å svare deg på noe du ikke forteller hva er 

Lykke til på møte 

Anonymkode: 9e7e1...801

Formålet har jeg skrevet i tråden. 
innholdet i hendelsen er ikke viktig her. 
HI handlet om noe annet. Innholdet i saken vil jeg ikke diskutere her. Vi har folk rundt oss vi har diskutert det med, og jeg er ikke interessert i 50 kommentarer med andres meninger om saken, da det ikke er det jeg spør om 

Anonymkode: 51448...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hopper ut av tråden. Takk for råd til en del av dere, og dere som kun er ute etter å provosere og som kjeder dere gå å legg dere 

Anonymkode: 51448...564

Jeg tror ingen har et ønske om å Provosere deg TS, det er bare det at du gir såpass motstridende tilbakemeldinger i tråden at det blir vanskelig å se din side av saken. Du deler nå ett nytt aspekt: at skolen har ønsket utredning av barnet ditt med mistanke om autisme spekter forstyrrelse, noe verken dere eller barnet kjenner dere igjen i eller støtter, men så kommer barnet tilbake med en traume diagnose?! Det er jo ganske viktige opplysninger som ikke ble delt innledningsvis i tråden.
Du sier videre at læreren har flere saker på seg/flere klager, fra andre barn/familier? 
 

Mitt råd innledningsvis (som du ikke har respondert på) - var å ha et formøte med en avklaring. (Og: Dette kan du jo ta på skype? Uten barnet tilstede).. heg synes forøvrig du fikk masse gode råd her: 

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg synes dere bør prøve å tilgi dette. Aksepter at dere er noen av ufattelig mange mennesker som har opplevd noe ufattelig grusomt, og gå videre med hodet hevet. Bruk litt tid på å være sinna, sørge og rådville, men velg å tilgi til slutt. Dere trenger ikke å fortelle det til læreren, men dere vil få et mye lettere liv❤️

Her kunne jeg sitert mange av innleggene, men velger dette. Jeg synes du bør skrive ned alt du ønsker å si. Både hvis skole legger seg flate og hvis de bortforklarer. Hvis det blir for ille for deg, gir du det aktuelle arket til den personen barnet ditt er trygg på, og lar denne personen lese det. Det går bra å vise at dette preger dere. 

Her ser det ganske tydelig ut for meg at dere bør gå i møtet. Fysisk møte er noe helt annet enn digitalt (ja, jeg har prøvd begge deler). Hvis du viser din sårbarhet til barnet vil det selvfølgelig si at det er helt greit å ta det på Skype, men hvis dere har tro på at det å få noe ut av systemet kan hjelpe barnet videre (noe det for meg virker som barnet tror), ville jeg møtt. Du kan heller be om en ekstra avklaring i forkant på hva som faktisk kommer til å bli sagt. 

Anonymkode: 64113...c03

- Du spør om det blir dumt å delta digitalt, og du sier at mange av møtene dere har hatt, har vært digitalt. Enstemmig svar i tråden ut ifra informasjonen du har gitt, er at alle mener du og/eller far (eller andre støttepersoner var mitt forslag) - burde delta med barnet fysisk. Du sier at enten møter ditt barn fysisk med deg eller dere deltar begge digitalt. Hvis ditt barn ønsker å ta møtet digitalt sammen med deg, og barnet uansett skal bytte skole, og barnet kun vil benytte møtet til å sette ord på at dette har vært et tøft år, så ser jeg ikke noe problem med at dere deltar digitalt sammen. Det de fleste reagerer på er tanken på at 16 åringen skal stille fysisk selv, uten dere tilstede.

Ønsker barnet lykke til på ny skole. Og lykke til på møtet, digitalt eller fysisk. 

Anonymkode: 3023b...2b0

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (10 minutter siden):

Hvis barnets tilstedeværelse innebærer at du er  der, bør du absolutt gå. Viktig at du er en god rollemodell og forbilde , å viser barnet ditt at det er viktig å stå opp for seg selv . Regner med at det ikke er fysisk vold det handler om , for da hadde vel saken vært politianmeldt . Alle kan gjøre og si feil, lærere inkludert. At det nå arrangeres et møte med tanke på beklagelse og forsoning , tenker jeg det er viktig for alle parter .  En godt voksen  mor lar ikke følelsene styre livet sitt i den grad at hun tenker på å «klikke « . Viktig å ta imot skolens beklagelse , så man kan legge det gamle bak seg, å starte på ny frisk på ny skole til høsten . 

Jada, alle kan miste besinnelsen og skade noen. Det kan skje med mange, men de fleste gjør ikke det, og hvertfall ikke en profesjonell i jobb. 
Uansett hva man har gjort som har feilet så ber man om unnskyldning og ordner opp. Men her har de rotet seg inn i et nett med løgner for å dekke over og lyve seg ut, som igjen er blitt avslørt. 
så noen unnskyldning? Vel, kanskje de sier beklager at du opplevde det slik men jeg kjenner meg ikke igjen i din opplevelse. 
de går ikke tilbake på det de har prøvd å benekte. 
Det de lærer barn er at man kan skade andre, og nekte etterpå. 
tenåringen spurte oss.. kan jeg f eks slå til noen og bare nekte for at jeg har gjort det? Så klart ikke sa vi. Men det er jo det skolen gjør. 
 

Anonymkode: 51448...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror ingen har et ønske om å Provosere deg TS, det er bare det at du gir såpass motstridende tilbakemeldinger i tråden at det blir vanskelig å se din side av saken. Du deler nå ett nytt aspekt: at skolen har ønsket utredning av barnet ditt med mistanke om autisme spekter forstyrrelse, noe verken dere eller barnet kjenner dere igjen i eller støtter, men så kommer barnet tilbake med en traume diagnose?! Det er jo ganske viktige opplysninger som ikke ble delt innledningsvis i tråden.
Du sier videre at læreren har flere saker på seg/flere klager, fra andre barn/familier? 
 

Mitt råd innledningsvis (som du ikke har respondert på) - var å ha et formøte med en avklaring. (Og: Dette kan du jo ta på skype? Uten barnet tilstede).. heg synes forøvrig du fikk masse gode råd her: 

- Du spør om det blir dumt å delta digitalt, og du sier at mange av møtene dere har hatt, har vært digitalt. Enstemmig svar i tråden ut ifra informasjonen du har gitt, er at alle mener du og/eller far (eller andre støttepersoner var mitt forslag) - burde delta med barnet fysisk. Du sier at enten møter ditt barn fysisk med deg eller dere deltar begge digitalt. Hvis ditt barn ønsker å ta møtet digitalt sammen med deg, og barnet uansett skal bytte skole, og barnet kun vil benytte møtet til å sette ord på at dette har vært et tøft år, så ser jeg ikke noe problem med at dere deltar digitalt sammen. Det de fleste reagerer på er tanken på at 16 åringen skal stille fysisk selv, uten dere tilstede.

Ønsker barnet lykke til på ny skole. Og lykke til på møtet, digitalt eller fysisk. 

Anonymkode: 3023b...2b0

De krevde utredning i håp om det var noe med barnet. Men konklusjonen var traumet av det som er skjedd med skolen. 
har gjentatt flere ganger at barnet ikke skal stille alene uten meg. 
min folk ikke leser og bare konkluderer er ikke det mitt problem. 
HI spør om en sak, uten at jeg trener å brette ut det jeg ikke spør om 

Anonymkode: 51448...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du må ta grep. Hvis du trenger hjelp for å fungere kontakter du lege. Hvis du er psyk og ikke klarer følge opp barnet skikkelig må far steppe inn og følge opp.

Anonymkode: 15d97...e15

psyk.....er ikke et nyord!!!!!

Anonymkode: 05524...f88

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jada, alle kan miste besinnelsen og skade noen. Det kan skje med mange, men de fleste gjør ikke det, og hvertfall ikke en profesjonell i jobb. 
Uansett hva man har gjort som har feilet så ber man om unnskyldning og ordner opp. Men her har de rotet seg inn i et nett med løgner for å dekke over og lyve seg ut, som igjen er blitt avslørt. 
så noen unnskyldning? Vel, kanskje de sier beklager at du opplevde det slik men jeg kjenner meg ikke igjen i din opplevelse. 
de går ikke tilbake på det de har prøvd å benekte. 
Det de lærer barn er at man kan skade andre, og nekte etterpå. 
tenåringen spurte oss.. kan jeg f eks slå til noen og bare nekte for at jeg har gjort det? Så klart ikke sa vi. Men det er jo det skolen gjør. 
 

Anonymkode: 51448...564

Har barnet blitt slått? Så ville jeg nok ikke møtt selv heller, men anmeldt og krevd erstatning for utrygghet og tapt skolegang . Hvis du ikke ser noe poeng i å møte opp , så ta det på skype . Gjør det som vil gagne barnet mest . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har en mappe med dokument fra hele saken, og jeg har skrevet ned alt jeg skal si utifra hva de kommer til å si. 
jeg vet hva skolen vil si da jeg har lest deres forklaring (bortforklaring) til myndigheten. Snur de på det og innrømmer det, er lite trolig. 
mitt barn har et stort behov for å se lærer inn i øynene og fortelle om hvor jævlig dette året har vært for hen. 
det støtter jeg hen i. 
kanskje hen da klarer å gå videre på et vis. 
 

Anonymkode: 51448...564

Så bra! Lykke til på møtet!!

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Tilgivelse er ikke det vi tenker på nå. 
møkka folk finnes, og de må bare bli i møkka si. Å forsone seg og gi slipp kommer, men ikke nå. 

Anonymkode: 51448...564

Det er greit, men jeg synes ikke dere skal si at "vi kommer aldri til å tilgi", i alle fall ikke foran barnet. Fokuser på de vonde følelsene dere må gjennom nå, men også at det kommer til å bli bedre i andre enden. For et barn er livet veldig langt og problemer veldig store. Det kan bli unødvendig tungt uten å kunne se lys i enden av tunnelen. Dere kan nok enda ikke se hva som er på andre siden, og det er lov å ha alle de vonde følelsene, men la håpet leve om at dere kommer til å klare dette sammen.

Anonymkode: 64113...c03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

HI spør om en sak, uten at jeg trener å brette ut det jeg ikke spør om 

Anonymkode: 51448...564

Det er helt greit at du ikke vil dele hva som har skjedd mellom lærer og ungdommen, det er kanskje alvorlighetsgraden som er vanskelig for leseren å sette seg inn i, og det er jo den som legger grunnlaget for eventuelle råd man vil gi deg på det du spør om.

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

De krevde utredning i håp om det var noe med barnet. Men konklusjonen var traumet av det som er skjedd med skolen. 

Anonymkode: 51448...564

Dette er jo i så fall graverende i seg selv, hvis læreren har gjort en feil også mener man at hvis ungdommen er på autisme spekteret så er plutselig feilen av mindre betydning..? 🤔 🤷🏼‍♀️

Jeg har sagt flere ganger at jeg mener dere skulle ha bytta skole før ungdommen mistet ett år med skole. Kan jeg spørre hvorfor dere ikke gjorde dette? Er det langt unna til en annen skole? Er det sånn at ungdommen ikke ønsket å bytte skole? 

Jeg har selv flyttet et barn fra en barnehage grunnet dårlig samarbeid med barnehage ansatte. De ville også utrede barnet og tilskrev barnet mangler og feil, som vi foreldre ikke kjente igjen. Vi begynte også å mistenke at barnet ikke hadde det så bra i barnehagen.. vi flyttet barnet nærmest «på dagen», ganske kjapt når vi forsto at barnehagen hadde låst seg fast og satt både oss og barnet i «bås». Det var mistillit fra oss foreldre til barnehagen, ettersom de håndterte situasjoner så dårlig, og de fremsto dømmende. Barnet er i dag særdeles veltilpasset og har altså ingen diagnoser eller behov for utredning. For oss var det aldri noe annet alternativ enn å komme oss vekk snarest mulig. Vi så på det som dødfødt å forsøke å få de til å se innover eller ta et annet perspektiv. Og vi ville aldri våge å rsikere å sende barnet tilbake til voksne som tydeligvis ikke ser barnet vårt slik de burde gjøre. Hadde noe lignende skjedd når de begynte på skolen er jeg derfor sikker i min sak, at jeg ville ha flyttet barnet innen det hadde eskalert til å bli ett år uten skolegang. Det er jo et kjempe tap for barnet ditt..  

Anonymkode: 3023b...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så bra! Lykke til på møtet!!

Det er greit, men jeg synes ikke dere skal si at "vi kommer aldri til å tilgi", i alle fall ikke foran barnet. Fokuser på de vonde følelsene dere må gjennom nå, men også at det kommer til å bli bedre i andre enden. For et barn er livet veldig langt og problemer veldig store. Det kan bli unødvendig tungt uten å kunne se lys i enden av tunnelen. Dere kan nok enda ikke se hva som er på andre siden, og det er lov å ha alle de vonde følelsene, men la håpet leve om at dere kommer til å klare dette sammen.

Anonymkode: 64113...c03

Vi har fokus på fremover og ny skole til høsten. Gir fullstendig F i denne skolen, men en beklagelse hadde gitt hen den respekten hen fortjener. 
Ingen som sier at vi aldri skal tilgi. Vi kan ikke sitte i et møte å si om vi tilgir eller ei. Dette blir ikke tema. 
Jeg er flink å snakke for meg, og jeg har skrevet notater. 
Når du har et barn som har vært dårlig lenge grunnet skolen, blir man selv dårlig tilslutt. 
jeg har hatt flere sykmeldinger der jeg har vært nedkjørt. Vi har prøvd å bagatellisere hendelsen og presset hen på skolen, helt til det smalt for hen. 
så å bagatellisere og «kom deg opp og videre» funket ikke her. 
vi bagatelliserte det ikke heller, for vi varslet og tok en kamp med skolen uten at hen visste det. For å ikke påvirke hen negativt til skolen. Men vi forsto mer alvoret etter smellen. 
Vi er helt tynnslitte av saken og jeg som har en sterk psyke har begynt å få panikk anfall, da skjønner du at jeg må ta vare på meg også, for å ivareta hen 

 

Anonymkode: 51448...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er helt greit at du ikke vil dele hva som har skjedd mellom lærer og ungdommen, det er kanskje alvorlighetsgraden som er vanskelig for leseren å sette seg inn i, og det er jo den som legger grunnlaget for eventuelle råd man vil gi deg på det du spør om.

Dette er jo i så fall graverende i seg selv, hvis læreren har gjort en feil også mener man at hvis ungdommen er på autisme spekteret så er plutselig feilen av mindre betydning..? 🤔 🤷🏼‍♀️

Jeg har sagt flere ganger at jeg mener dere skulle ha bytta skole før ungdommen mistet ett år med skole. Kan jeg spørre hvorfor dere ikke gjorde dette? Er det langt unna til en annen skole? Er det sånn at ungdommen ikke ønsket å bytte skole? 

Jeg har selv flyttet et barn fra en barnehage grunnet dårlig samarbeid med barnehage ansatte. De ville også utrede barnet og tilskrev barnet mangler og feil, som vi foreldre ikke kjente igjen. Vi begynte også å mistenke at barnet ikke hadde det så bra i barnehagen.. vi flyttet barnet nærmest «på dagen», ganske kjapt når vi forsto at barnehagen hadde låst seg fast og satt både oss og barnet i «bås». Det var mistillit fra oss foreldre til barnehagen, ettersom de håndterte situasjoner så dårlig, og de fremsto dømmende. Barnet er i dag særdeles veltilpasset og har altså ingen diagnoser eller behov for utredning. For oss var det aldri noe annet alternativ enn å komme oss vekk snarest mulig. Vi så på det som dødfødt å forsøke å få de til å se innover eller ta et annet perspektiv. Og vi ville aldri våge å rsikere å sende barnet tilbake til voksne som tydeligvis ikke ser barnet vårt slik de burde gjøre. Hadde noe lignende skjedd når de begynte på skolen er jeg derfor sikker i min sak, at jeg ville ha flyttet barnet innen det hadde eskalert til å bli ett år uten skolegang. Det er jo et kjempe tap for barnet ditt..  

Anonymkode: 3023b...2b0

Skrev litt om det i forrige tråd. 
veldig bra du byttet barnehage. Mange tror at de ansatte i barnehage og skole vet best blir det en konflikt er det vanskelige foreldre og umulig barn. Dette er standarden. 
Foreldre kjenner barnet sitt best, og når ansatte ikke håndterer barnet eller det ikke er innenfor A4 boksen, eller at foreldre stiller litt kritiske spørsmål, har de behov for å markere seg. 
det er ikke vanskelig å bli lærer, men hvis ikke man har en open mind og kan se en sak fra ulike sider og tenke utenfor boksen så er det låst. 
du verden så mange dyktige lærere og barnehagefolk jeg har møtt gjennom årene med våre barn, men du verden det finnes de med 3 hjerneceller også, der du lurer på om de klarer å åpne ei dør 

Anonymkode: 51448...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vi har fokus på fremover og ny skole til høsten. Gir fullstendig F i denne skolen, men en beklagelse hadde gitt hen den respekten hen fortjener. 
Ingen som sier at vi aldri skal tilgi. Vi kan ikke sitte i et møte å si om vi tilgir eller ei. Dette blir ikke tema. 
Jeg er flink å snakke for meg, og jeg har skrevet notater. 
Når du har et barn som har vært dårlig lenge grunnet skolen, blir man selv dårlig tilslutt. 
jeg har hatt flere sykmeldinger der jeg har vært nedkjørt. Vi har prøvd å bagatellisere hendelsen og presset hen på skolen, helt til det smalt for hen. 
så å bagatellisere og «kom deg opp og videre» funket ikke her. 
vi bagatelliserte det ikke heller, for vi varslet og tok en kamp med skolen uten at hen visste det. For å ikke påvirke hen negativt til skolen. Men vi forsto mer alvoret etter smellen. 
Vi er helt tynnslitte av saken og jeg som har en sterk psyke har begynt å få panikk anfall, da skjønner du at jeg må ta vare på meg også, for å ivareta hen 

 

Anonymkode: 51448...564

Ikke for å kverulere, men har du ikke skrevet tidligere i tråden at du aldri kom til å tilgi?

Som sagt er det vanskelig å gi råd når man har så lite å gå etter, samt at du til tider motsier deg selv. 

Jeg ønsker dere uansett lykke til!

Anonymkode: cd4a2...121

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ikke for å kverulere, men har du ikke skrevet tidligere i tråden at du aldri kom til å tilgi?

Som sagt er det vanskelig å gi råd når man har så lite å gå etter, samt at du til tider motsier deg selv. 

Jeg ønsker dere uansett lykke til!

Anonymkode: cd4a2...121

Hva jeg føler inni meg om jeg vil tilgi eller ei, kontra si høyt på møtet at jeg ikke vil tilgi er to helt ulike ting. 
les hva du selv skriver 

Anonymkode: 51448...564