Gå til innhold

Setter stor pris på svar, problemer med skolemøte


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

3 hours ago, AnonymBruker said:

Det trenger jeg ikke utlever her, men en instans over skolen som sitter med saken

Anonymkode: 51448...564

Det er vanskelig å gi deg råd når du nekter å gi ut noen som helst detaljer. Hvorfor nekter du å utlevere detaljer? Du er anonym uansett, ingen her som kjenner deg 

Anonymkode: 59bc2...7dd

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (5 timer siden):


Men om de sitter der å juger som de har gjort, så går de ikke tilbake på det og driter seg ut. 
løgn klarer jeg ikke, da smeller det. 

Anonymkode: 51448...564

Jeg mener ikke «synse» så mye om saken men utifra dette innlegget virker jo det som det ikke er enighet fra skolens side om de faktiske hendelsene. Det er veldig vanskelig å mene hva du skal gjøre når vi ikke vet hva som har skjedd. Hadde det vært veldig grovt ( feks overgrep/vold ) mot barn hadde vel politiet anmeldt uansett.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vanskelig å gi deg råd når du nekter å gi ut noen som helst detaljer. Hvorfor nekter du å utlevere detaljer? Du er anonym uansett, ingen her som kjenner deg 

Anonymkode: 59bc2...7dd

Hvorfor i all verden skal hun måtte dele det? 

Anonymkode: a325b...aaf

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvis det er alvorlig er politiet involvert. Mange barn kan føle seg mobbet av mye rart. En tenåring kan føle seg krenket av at noen bruker feil pronomen eller noen påpeker at de har rødt hår. En bør ikke nære følelsen av krenkelse. Barnet burde vært på en skole  gjerne en annen skole  men det er ikke er alternativ å være hjemme er år!

 

 

Anonymkode: 28382...434

Må du gi deg, om du ikke Skjlnner at dette er mer alvorlig så blir jrg litt overrasket 

Anonymkode: a325b...aaf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så lenge du ikke forteller hva som har skjedd, hvilket formål møtet har eller hvilken myndighet som krever møtet vil du få god dag mann økseskaft. 

Det er umulig å svare deg på noe du ikke forteller hva er 

Lykke til på møte 

Anonymkode: 9e7e1...801

For noe tull

Anonymkode: a325b...aaf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du har tenkt å sende 16 åringen din alene?

Herregud, ta deg sammen. Det er ikke hva som er lett for deg som er viktig her. Skjerpings!!

Anonymkode: ae4e8...974

Dette....

Er 16 åringen mer kapabel til å delta i møtet enn deg som forelder?

På meg som mamma så virker dette litt rart. Kan forstå at dette er vanskelig for deg, men hva med barnet ditt? Vil vel tro at han/henne trenger deg i en slik situasjon?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Må du gi deg, om du ikke Skjlnner at dette er mer alvorlig så blir jrg litt overrasket 

Anonymkode: a325b...aaf

Det er ingenting som tilsier at det er mer alvorlig. En tenåringsjente kan lage plenty drama av lite. Hvis det virkelig er så alvorlig så bør det politianmeldes. Å lære et barn at en ikke skal anmelde fordi det er vanskelig å bli trodd er riv ruskende galt. 

Anonymkode: 28382...434

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 timer siden):


Vi har fokus på fremover og ny skole til høsten. Gir fullstendig F i denne skolen, men en beklagelse hadde gitt hen den respekten hen fortjener. 
Ingen som sier at vi aldri skal tilgi. Vi kan ikke sitte i et møte å si om vi tilgir eller ei. Dette blir ikke tema. 
Jeg er flink å snakke for meg, og jeg har skrevet notater. 
Når du har et barn som har vært dårlig lenge grunnet skolen, blir man selv dårlig tilslutt. 
jeg har hatt flere sykmeldinger der jeg har vært nedkjørt. Vi har prøvd å bagatellisere hendelsen og presset hen på skolen, helt til det smalt for hen. 
så å bagatellisere og «kom deg opp og videre» funket ikke her. 
vi bagatelliserte det ikke heller, for vi varslet og tok en kamp med skolen uten at hen visste det. For å ikke påvirke hen negativt til skolen. Men vi forsto mer alvoret etter smellen. 
Vi er helt tynnslitte av saken og jeg som har en sterk psyke har begynt å få panikk anfall, da skjønner du at jeg må ta vare på meg også, for å ivareta hen 

 

Anonymkode: 51448...564

Min kommentar om tilgivelse kom først etter din kommentar om at du/dere aldri kom til å tilgi. Men kanskje det var en forsnakkelse, en måte å få frem alvorlighetsgrad? Det spiller ingen rolle. Det viktigste er at dere tar de vonde følelsene på alvor. Det ser ut som dere har funnet ut at det ikke nytter å overse eller bagatellisere, så da er vi nok enige i at dere må oppfordre barnet til å ta på alvor, men også tåle de vonde følelsene en stund. Også en stund etter barnet har begynt på ny skole. Men det bør ikke få ødelegge livet for lenge. Etter å ikke ha undertrykt det blir det lettere å legge det bak seg og gå videre. Da kan arret blekne. Selv om det alltid vil være arr, kan man lære å leve med det. 

Og jeg er selvfølgelig enig i at det ikke er noe tema for møtet. Det var derfor jeg sa at dere ikke skulle si noe om dette til læreren, selv om den kommentaren mest var ment for fremtiden. Dere er jo ikke i nærheten av å kunne gå videre enda. Men lykke til med det når tiden kommer❤️

Anonymkode: 64113...c03

Lenke til kommentar
Del på andre sider

manngjest skrev (7 timer siden):

Jeg mener ikke «synse» så mye om saken men utifra dette innlegget virker jo det som det ikke er enighet fra skolens side om de faktiske hendelsene. Det er veldig vanskelig å mene hva du skal gjøre når vi ikke vet hva som har skjedd. Hadde det vært veldig grovt ( feks overgrep/vold ) mot barn hadde vel politiet anmeldt uansett.

TS sier at de har involvert en slags «myndiget» (statsforvalter?) som har kommet med kritikk til skolen. Hun legger det frem slik at de har fått medhold i sin «side» av saken, og da tenker jeg vi må forholde oss til at dette er riktig, uavhengig av om skolen sitter med ett annet bilde. Det kan godt være skolen fortsatt ikke vil ta ansvar, det forklarer i så fall hvorfor TS ikke har tillit til skolen lenger. TS mener lærer ikke er kontaktlærer mer (hun hevder lærer er «fratatt» det ansvaret) - og at lærer har flere saker mot seg. 
 

Jeg har vært kritisk innledningsvis til TS sin fremstilling av saken, men de har gått med på en utredning av ungdommen som ble fremmet av skolen (som En følge av saken, slik jeg forstår det..) - og det synes jeg er ugreit, nesten uansett hvor liten/stor sak det dreier seg om, så er det et overtramp av skolen å rette finger mot barnet som om at en eventuell diagnose ville være årsak til samarbeidsproblemer/ konflikt mellom elev og skolen.
 

Når barnet kommer tilbake uten noe autisme spekter diagnose (og: har virkelig skolen sagt at de semi-diagnostiserer/ mener de kan «se» dette hos barnet..?  «Bestilt» en slik utredning..?) - vitner det jo om en skole som er lite villig til å se innover men heller putte feilen på barnet selv. 

Jeg har stått i lignende situasjon med en barnehage men vi motsatte oss utredning og flyttet barnehage. Jeg som mor følte meg fullstendig traumatisert av barnehagen, og kan derfor forstå at TS også er i emosjonell ubalanse, da skole og barnehage har mye makt over et barns liv, og det er egentlig «krise» for barndommen om det oppstår alvorlige konflikter mellom disse instansene og hjemmet. I vår sak var det også mange møter hvor fullstendig ukyndige barnehagepersonell slengte ut av seg semi-diagnoser som vi ikke kjente igjen overhodet. Vi fikk fortalt at vi så ikke barnet i barnehagen, så vi visste ikke hva vi snakket om, vi måtte bare «stole på» dem. Vi ba om flere møter vi trodde skulle styrke samarbeidet, men møtene besto av at barnehagen hadde skrevet ned hendelser over ting de mente barnet gjorde «feil», siden sist møte. I ett av møtene sitter da barnehagepersonell og beskriver at (Knapt) 2 åringen har «fjernhetsANFALL». Jeg spør om hun selv vet hva det er hun beskriver, da dette er et begrep som brukes innenfor epilepsi. Det resulterte i at de hentet avdelingsleder fordi «mor var vanskelig» og jeg fikk til svar at det var «uheldig at hun sa det begrepet TIL DEG» (siden jeg er helsepersonell som faktisk jobber med barn, blant annet med epilepsi…) - jeg spurte om det ikke var uheldig at de brukte det begrepet overhodet, hva om jeg var en yngre mor som begynte å Google begrepet og sykeliggjorde mitt eget barn på bakgrunn av elendig kompetanse i barnehagen. 
Uansett: dette var en var en barnehage med lite ressurser, personalet rullerte på å enten være sykmeldt, drikke kaffe eller stå foran barnehagen  å røyke. Snitt alderen på personalet av faste ansatte var vel 55 år, og de eneste som faktisk var ute og lekte med barna, var de stakkars vikarene enten fra Polen, eller de var knapt 20 år. De faste var mest opptatt av viktige oppgaver som å kutte frukt, rydde litt i klær osv. for ikke å snakke om alle godværsdagene vi hentet tidlig, og de satt inne å så på TV med hele småbarns avdelinga.

Det skal sies at flere trivdes med denne avdelinga. Jeg tror bare vårt barn ble for «krevende» eller «annerledes» for dem, eller noe med oss som familie og barnet gjorde at de hadde «bestemt seg» for at barnet feilet noe. De ønsker til syvende og sist at vårt barn skulle utløse ekstra ressurser inn på deres avdeling, noe en diagnose gjerne gjør. Jeg tror ikke alle foreldre skjønner at dette er faktisk store krefter som er i sving, når pedagoger og lærere begynner å se diagnoser i barn, de egentlig ikke har noe kompetanse til å gjøre. Heller ikke PPT sitter med denne kompetansen, lilevel bruker de «diagnose lignende språk» i utredningene sine.

Vi snakker om at barn og unge i dag overdiagnistiseres og sykeliggjøres.
 

Hos flere så starter dette med skole og barnehage. Ikke foreldre.  

Det er i mine øyne graverende at skolen presser frem en utredning på autisme som ikke leder frem til noe diagnose. Men en skole vil ALDRI beklage dette, nettopp fordi det er så vanlig praksis. 

Anonymkode: 3023b...2b0

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ryddet for brukerdebatt,avsporing,samt svar til dette.

Chantielle mod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS sier at de har involvert en slags «myndiget» (statsforvalter?) som har kommet med kritikk til skolen. Hun legger det frem slik at de har fått medhold i sin «side» av saken, og da tenker jeg vi må forholde oss til at dette er riktig, uavhengig av om skolen sitter med ett annet bilde. Det kan godt være skolen fortsatt ikke vil ta ansvar, det forklarer i så fall hvorfor TS ikke har tillit til skolen lenger. TS mener lærer ikke er kontaktlærer mer (hun hevder lærer er «fratatt» det ansvaret) - og at lærer har flere saker mot seg. 
 

Jeg har vært kritisk innledningsvis til TS sin fremstilling av saken, men de har gått med på en utredning av ungdommen som ble fremmet av skolen (som En følge av saken, slik jeg forstår det..) - og det synes jeg er ugreit, nesten uansett hvor liten/stor sak det dreier seg om, så er det et overtramp av skolen å rette finger mot barnet som om at en eventuell diagnose ville være årsak til samarbeidsproblemer/ konflikt mellom elev og skolen.
 

Når barnet kommer tilbake uten noe autisme spekter diagnose (og: har virkelig skolen sagt at de semi-diagnostiserer/ mener de kan «se» dette hos barnet..?  «Bestilt» en slik utredning..?) - vitner det jo om en skole som er lite villig til å se innover men heller putte feilen på barnet selv. 

Jeg har stått i lignende situasjon med en barnehage men vi motsatte oss utredning og flyttet barnehage. Jeg som mor følte meg fullstendig traumatisert av barnehagen, og kan derfor forstå at TS også er i emosjonell ubalanse, da skole og barnehage har mye makt over et barns liv, og det er egentlig «krise» for barndommen om det oppstår alvorlige konflikter mellom disse instansene og hjemmet. I vår sak var det også mange møter hvor fullstendig ukyndige barnehagepersonell slengte ut av seg semi-diagnoser som vi ikke kjente igjen overhodet. Vi fikk fortalt at vi så ikke barnet i barnehagen, så vi visste ikke hva vi snakket om, vi måtte bare «stole på» dem. Vi ba om flere møter vi trodde skulle styrke samarbeidet, men møtene besto av at barnehagen hadde skrevet ned hendelser over ting de mente barnet gjorde «feil», siden sist møte. I ett av møtene sitter da barnehagepersonell og beskriver at (Knapt) 2 åringen har «fjernhetsANFALL». Jeg spør om hun selv vet hva det er hun beskriver, da dette er et begrep som brukes innenfor epilepsi. Det resulterte i at de hentet avdelingsleder fordi «mor var vanskelig» og jeg fikk til svar at det var «uheldig at hun sa det begrepet TIL DEG» (siden jeg er helsepersonell som faktisk jobber med barn, blant annet med epilepsi…) - jeg spurte om det ikke var uheldig at de brukte det begrepet overhodet, hva om jeg var en yngre mor som begynte å Google begrepet og sykeliggjorde mitt eget barn på bakgrunn av elendig kompetanse i barnehagen. 
Uansett: dette var en var en barnehage med lite ressurser, personalet rullerte på å enten være sykmeldt, drikke kaffe eller stå foran barnehagen  å røyke. Snitt alderen på personalet av faste ansatte var vel 55 år, og de eneste som faktisk var ute og lekte med barna, var de stakkars vikarene enten fra Polen, eller de var knapt 20 år. De faste var mest opptatt av viktige oppgaver som å kutte frukt, rydde litt i klær osv. for ikke å snakke om alle godværsdagene vi hentet tidlig, og de satt inne å så på TV med hele småbarns avdelinga.

Det skal sies at flere trivdes med denne avdelinga. Jeg tror bare vårt barn ble for «krevende» eller «annerledes» for dem, eller noe med oss som familie og barnet gjorde at de hadde «bestemt seg» for at barnet feilet noe. De ønsker til syvende og sist at vårt barn skulle utløse ekstra ressurser inn på deres avdeling, noe en diagnose gjerne gjør. Jeg tror ikke alle foreldre skjønner at dette er faktisk store krefter som er i sving, når pedagoger og lærere begynner å se diagnoser i barn, de egentlig ikke har noe kompetanse til å gjøre. Heller ikke PPT sitter med denne kompetansen, lilevel bruker de «diagnose lignende språk» i utredningene sine.

Vi snakker om at barn og unge i dag overdiagnistiseres og sykeliggjøres.
 

Hos flere så starter dette med skole og barnehage. Ikke foreldre.  

Det er i mine øyne graverende at skolen presser frem en utredning på autisme som ikke leder frem til noe diagnose. Men en skole vil ALDRI beklage dette, nettopp fordi det er så vanlig praksis. 

Anonymkode: 3023b...2b0

Barnehage og skole kan ofte se at noe er annerledes og har mye kjennskap til ulike diagnoser. Om de mistenker at et barn kanskje har noe skal de kontakte foreldre, og få samtykke fra foreldre at PPT kommer på en observasjon av barnet. Da kan PPT evt bistå med en henvisning til BUP om videre utredning hvis det er grunnlag for det. 
Dette er først og fremst for å hjelpe barnet og tidlig innsats. Som også utløser ressurser til barnehage/ skole. 
Når det gjelder barnehagebarn er det sjelden BUP ønsker å utrede før de er 6 år, da skal det være svært fremtredende symptomer. 
 

Anonymkode: 51448...564

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er ingenting som tilsier at det er mer alvorlig. En tenåringsjente kan lage plenty drama av lite. Hvis det virkelig er så alvorlig så bør det politianmeldes. Å lære et barn at en ikke skal anmelde fordi det er vanskelig å bli trodd er riv ruskende galt. 

Anonymkode: 28382...434

Jente? 

Anonymkode: 51448...564

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irak skrev (7 timer siden):

Dette....

Er 16 åringen mer kapabel til å delta i møtet enn deg som forelder?

På meg som mamma så virker dette litt rart. Kan forstå at dette er vanskelig for deg, men hva med barnet ditt? Vil vel tro at han/henne trenger deg i en slik situasjon?

 

Står ingen plass at jeg skal sende 16 åringen alene på møtet 

Anonymkode: 51448...564

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er vanskelig å gi deg råd når du nekter å gi ut noen som helst detaljer. Hvorfor nekter du å utlevere detaljer? Du er anonym uansett, ingen her som kjenner deg 

Anonymkode: 59bc2...7dd

Det er allerede beskrevet i tråden. 
 

Anonymkode: 51448...564

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du møter opp! Det er snakk om begrenset tid, og det klarer du. Da klarer du også å ta deg sammen og holde deg saklig, men alvorlig.

Folk klarer å møte i rettssaker hvor folk står tiltalt for å ha drept barna deres. Da makter du et møte som dette. 

Jeg sier ikke at det er lett. Jeg sier bare at noen ting MÅ man. Skype er ikke tingen her.

Anonymkode: beaca...ac4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barnehage og skole kan ofte se at noe er annerledes og har mye kjennskap til ulike diagnoser. Om de mistenker at et barn kanskje har noe skal de kontakte foreldre, og få samtykke fra foreldre at PPT kommer på en observasjon av barnet. Da kan PPT evt bistå med en henvisning til BUP om videre utredning hvis det er grunnlag for det. 
Dette er først og fremst for å hjelpe barnet og tidlig innsats. Som også utløser ressurser til barnehage/ skole. 
Når det gjelder barnehagebarn er det sjelden BUP ønsker å utrede før de er 6 år, da skal det være svært fremtredende symptomer. 
 

Anonymkode: 51448...564

BUP ønsker ikke det nei fordi de har mer kunnskap enn ansatte i barnehagen (bhg) og PPT. Hos oss var det ting som at barnet kunne strekke hånda ut mot asjetten med brødskive, uten å bruke ord, som ble lagt som grunnlag for mistenkt autisme. Vi ble også bedt om å ta hørselstest, den viste ikke noe unormalt, men da mente bhg at «de sa så mye rart» de spesialistene, og vi ble bedt om å gå til en annen. De mente barnet burde få dren. VI måtte forklare de ansatte at vann i mellomøret til små barn er såpass normalt at de legger ikke inn dren bare for det, det må være flere faktorer som eksempelvis mye og hyppig ørebetennelse (noe vårt barn ikke hadde) PPT observerte barnet i underkant av tre timer og basert på primært gjenfortelling av (inkompetent) bhg personell ba de om henvisning til BUP for utredning. Men det må skje via fastlegen og han satte foten ned! (Takk for det!) Vi var også innom helsesøster som kjente oss godt, og hun observerte barnet mer enn PPT, og konkluderte med at det var ingen grunn til henvisning ut ifra det hun hadde sett.
 

Takket være støtten fra fastlege og helsesøster klarte vi å se at problemet her lå hos bhg som rett og slett søkte etter minst ett barn de kunne sende søknad om økonomiske midler på, og vårt barn var altså det utvalgte «offer».

det er et helt SYKT system ! 

 

Anonymkode: 3023b...2b0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Myndighetene krever at skolen ordner opp med eleven, spesielt etter rapporten om at skolen har sviktet totalt foreligger. 
også for at eleven skal kunne gå videre i livet uten å ta denne oppvasken. 
Men innholdet i møtet er det viktigste. 
når de lyver og nekter går de ikke tilbake på det. 
mannen min har vært på hvert eneste møte, det handler ikke om å ikke orke. 
Men å sitte å høre på løgner fra ubrukelige folk klarer han ikke lenger. 
rett og slett fordi han er redd han skal bli svært ufin. Strikken er tøyd lenge og den er nå på bristen til å ryke mot skolen. De som støtter oss mener dette er et fornuftig valg av han. 
når en voksen har gjort dette mot barnet vårt, og barnet vårt neste ikke har klart å være på skolen over så lang tid, etterfulgt av desperat skole som prøver å tette alle hull blir man mer enn rasende, man kan faktisk klikke helt.  
 

Anonymkode: 51448...564

Hvis dette møtet er for at DE ønsker forsoning (offisielt) så møter dere opp, avventer og ser hva de har å komme med. Ta opptak. Legger de seg ikke flate eller reelt jobber for forsoning så klager du inn hele opplegget til statsforvaltet (klage inn at de arrangerer møter hvor barnet plages av voksne som bare vil redde seg selv).

Anonymkode: 41714...554

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette din tråd? 

 

Anonymkode: ddef4...234

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Er dette din tråd? 

 

Anonymkode: ddef4...234

Hvis det er det synes jeg oppriktig synd i læreren. Ungen har sikkert vært en drittsekk mot læreren og så har begeret rent over. Og så lager de er slikt leven etterpå? Hjelpes.. at noen orker å

være lærer

Anonymkode: 28382...434

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vi foreldre har ikke fått lærer fjernet. Dette er en sak skolen og arbeidsgiver må ta stilling til. Dette er en lærer med svært mange saker på seg. 
det er ikke familien det er galt med, eller oss foreldre. Instanser vi har søkt hjelp av sier vi er svært ressurssterke foreldre, og få foreldre har maktet å tatt denne kampen. 
foreldre som sier fra og stiller kritiske spørsmål til skolen blir ofte sett på som vanskelig sier psykologen. 
De liker best foreldre som er enig med de. 
Skolen benektet alt først og mente 16 åringen har misforstått hendelsen og var soleklar på at ungdommen er på autismespekteret. For de på spekteret misforstår. De ville ha en diagnose på hen, for å komme seg unna. 
Hen er nå utredet for autismespekter, og hen har ingen symptomer på dette og det ble konstatert et tydelig nei, men hen har traumer etter opplevelsen. 
Hen har vært gjennom en krevende utredning, ikke fordi vi eller hen selv tenker hen har det, men fordi skolen så gjerne vil at det skal være noe. 
igjen taper skolen, og papirene på traume og nei på asp vil se dårlig ut for skolen 

Anonymkode: 51448...564

Det er så teit å høre når man sier at "få ville maktet å ta kampen." Mange velger kampene sine fordi de ser det er det beste for barna, selv om det absolutt hadde maktet å tatt en runde. Hvis dette er en lærer med mange saker på seg, du har observert hva som skjedde med barnet ditt uten at det er alvorlig nok til å bli politisak, men likevel har ført til 1. års skolefravær- så sier det meg noe om at det kanskje er belastningen i saken i seg selv som er hovedproblemet. Det kan hende at du, ved å ta saken som du sier, har gjort problemet mye større for tenåringen din, og samtidig brukt et år på å gi så mye næring til elendigheten at det aldri tar slutt. 

Dersom du så saken, så kan du bekrefte at det tenåringen sa ikke var misforståelse. Dersom det er alvorlig fysisk hendelse så misforstår ikke autister heller. Uansett, du var jo der? 

Jeg synes at du, som mor, burde stoppet dette lenge før. Hvorfor i alle dager lot du han utredes for autisme dersom det ikke er mistanke om dette? Du sier jo da indirekte til tenåringen din at det kan være noe i det skolen sier, hvis utredningen baseres på det. Hvis du nå skal parere med at dere gjorde det for å ha papirer mot skolen, så synes jeg du har latt tenåringen din gå gjennom en lang og krevende utredning VELDIG unødvendig. Det skal ikke forundre meg om barnet hadde kommet raskere tilbake om alt dette hadde blitt unngått. Det er fin plikt, som mor, å sette ned foten til slike unødige belastninger! Du ofrer ikke helsa til 16 åringen din for å få et kort mer på hånda i en kamp du har bestemt deg for å ta.

Tipper det er prosessen her som er verst, og kanskje du må litt ned fra hesten om hvor bra det var å ta denne kampen. Kanskje er det slik at de andre foreldrene også ville maktet, men så konsekvensene, og lot være. Det er ganske voksent og av å til se urett, men i stedet for å sette helvete i gang så kan man ta en prat med barna sine å si at dette er feil, men droppe resten fordi det skader barna mer enn det hjelper. Snakker her ikke om veldig alvorlige saker, men de politianmelder man, så skjønner at det ikke gjelder i deres.

Avslutt saken, kommer dere ingen vei som du sier er det ingen grunn til å fortsette heller. Beklag dypt og inderlig til sønnen din for hva du har latt han gå gjennom, og forklar han at det ikke er noe galt med han. Beklag på vegne av skolen, og lær han at man av og til møter på slike på sin vei, men at det da er best og trekke seg ut av situasjonen og gå videre hvis ingenting fører til forsoning (unntak politisaker.) Slutt å snakk om dette hele tiden, slutt å gi det næring, slutt å la barnet være i offerrollen (som dere har satt han i,) normaliser hverdagen hans og ikke la han begynne på ny skole som et offer med traume. Slutt å snakk om det!! Du vil bli overrasket over hvor raskt han kommer seg videre hvis dere slipper dette her. 

 

Anonymkode: ae4e8...974

  • Liker 1
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...