Gå til innhold

Noen som gidder å leke med barna sine?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis man ikke gidder å leke i det hele tatt, så, for det finnes jo så utrolig mye forskjellig. Men det må være lov å si at alt er ikke like gøy, mener jeg. Kjenner en mor som sier hun aldri leker med barna, og for meg virker det rart. Men det har nok å gjøre med hva vi ser på som lek. Ikke alle spretter rundt og leker lavamonster (jeg synes lavamonster er gøy hehe), mens de sikkert er med på fotball eller fingermaling?

Anonymkode: 9e3be...5bc

Jeg snakker om at man blir sliten. 

Anonymkode: e0552...b0a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Da barna mine var små så leste jeg at 10 min leking med dem daglig var nok. Da følte de seg sett og man knyttet sterke bånd bare av de ti min. Derfor prøvde jeg alltid å holde meg til det. 

Anonymkode: ad364...daa

  • Liker 3
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da barna mine var små så leste jeg at 10 min leking med dem daglig var nok. Da følte de seg sett og man knyttet sterke bånd bare av de ti min. Derfor prøvde jeg alltid å holde meg til det. 

Anonymkode: ad364...daa

Som et minimum på de dagene jeg var sliten. 

Anonymkode: ad364...daa

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er med på det meste sammen med barna på 4 og 6 år om de ønsker det og jeg har tid. Eldste har mange venner i gata i mens hun på 4 år har ingen jevnaldrende. Dermed blir det til at jeg leker mer med henne. Som andre her nevner er rollelek det vanskeligste. Dvs det går greit ett par minutt, men bikker vi 8-10 min stopper det helt opp og jeg føler jeg må kaste inn håndkleet. Aner ikke hva jeg skal si og gjøre. Og ender hver gang opp med å måtte si ‘voksne er ikke så flinke å leke lenge som barna eller ‘mamma er ikke så flink å leke’.  Skikkelig nederlag egentlig. Så nå har jeg begynt å si ‘mamma kan leke med deg en bitte liten stund, men som du vet, så klarer jeg ikke å leke så lenge om gangen’. 

Jeg sitter derimot gjerne sammen med dem og pynter dukkene med klær og hårpynt. Hjelper å innrede dukkehus osv. Så jeg er med dem når de leker, bare uten så mange replikker;)

Anonymkode: 7c5a1...b6e

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hva er veldig nylig? Jeg bet at mine besteforeldre lekte masse med sine barn på 70-tallet og min mor med meg på 90-tallet. 

Anonymkode: 581fc...f19

Da var du heldig, det var ikke normalt på den tiden. Jeg er født i 1985 PG kjenner ingen foreldre som lekte med barna sine fra min barndom. Brettspill kanskje, men ikke ligge på gulvet og leke rollelek. 

Anonymkode: 06a2b...bf2

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvis man ikke gidder å leke i det hele tatt, så, for det finnes jo så utrolig mye forskjellig. Men det må være lov å si at alt er ikke like gøy, mener jeg. Kjenner en mor som sier hun aldri leker med barna, og for meg virker det rart. Men det har nok å gjøre med hva vi ser på som lek. Ikke alle spretter rundt og leker lavamonster (jeg synes lavamonster er gøy hehe), mens de sikkert er med på fotball eller fingermaling?

Anonymkode: 9e3be...5bc

Jeg tipper det kommer an på definisjonen av «lek» også. Jeg definerer ikke fotball eller fingermaling som «lek», det er mer aktiviteter vi gjør. Så jeg ville nok svart nei, jeg leker ikke med barna, men jeg leser for dem, og spiller brettspill etc. 

Anonymkode: 06a2b...bf2

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er vel som de fleste her i tråden. Vil gjerne spille spill, perle, tegne, lese bøker, bygge lego, bilbane eller togbane. Blir gjerne med på sykkeltur, skogen, lekeplassen. Akkurat rolleleken er jeg ikke super fan av å leke, men viser stor interesse om barnet mitt holder på og kommer til meg for å fortelle.

Anonymkode: 3ced6...0fc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, selvsagt. Men han er halvannet år. For å kunne leke selvstendig må man også lære å leke. Av og til leker han alene, da blander jeg meg aldri.

Anonymkode: 3f169...105

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine barn klarer å leke på egenhånd. De har evnen til å ha fantasi og finne på leker selv.

Anonymkode: ef6b3...507

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt! Ved rollespill lærer jeg barna mye som de ellers ikke tar til seg like lett. F.eks når vi leker med dukker så kan jeg spille ut situasjoner som barnet kjenner seg igjen i og som vi kanskje ønsker å justere. Jeg kan lære barnet litt om vennskap og at det er viktig å både la andre bestemme men også stå opp for seg selv. Sånne ting.

Men det er like viktig at barn stimuleres til å bli fantasifulle og finne leken på egenhånd så jeg leker ikke alltid med de heller. Det er like viktig at de klarer å kjede seg og selv finne ut hva de skal gjøre for å ikke kjede seg også.

Ballspill, brettspill og lek med fastsatte regler ser jeg ikke på som lek, det er aktiviteter. Gjemsel og Har'n like så, men det spørs hvordan man gjør det. Kanskje leter barna etter kilemonsteret og ikke bare meg. Sånne ting.

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg tenker de har godt av å lære seg å leke selv. Kjenner noen unger som omtrent ikke er i stand til å leke med mindre de har med seg en voksen. Usjarmerende. 

Jeg kan tegne og fargelegge, bygge litt og spille noen runder spill, kanskje lage mat sammen. Men rollelek og lek med bamser, figurer osv. får de gjøre sammen med jevnaldrende og søsken.

Anonymkode: 8881e...7c8

Enig. Samme gjør vi her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også blant dem som syns rollelek er veldig kjedelig. Det er egentlig ganske fascinerende, jeg husker godt at jeg som barn lovet meg selv at jeg ikke skulle slutte å leke selv om jeg ble voksen, og at jeg da tenkte spesifikt på rollelek. Å ikke leke fremstod som et fryktelig kjedelig og meningsløst liv. Men jammen forsvant evnen til å fordype meg i universet til lekeponniene mine med årene likevel, gitt. 

Barna mine er 4,5 og 6 år nå, og jeg leker litt med dem. Da typisk spill, tegning, aking og andre ting som ikke er rollelek. Begge to elsker rollelek. Siden de er tett i alder, leker de mye med hverandre. Jeg er med i korte sekvenser, eller litt passive roller. Typisk jobber jeg på skolekjøkkenet mens jeg lager middag og de leker skole. Eller jeg kommer med noen magiske drops i form av paprikabiter som hjelper til med å styrke enhjørningenes kraft, og tøyser litt med hva som skjer hvis de spiser dem. Eller jeg er en elefant de kan ri på inn på badet, som går feil vei, hopper, legger seg til og sove osv. ved leggetid. Men ikke noe av dette varer i mer enn 5 minutter, og da synes jeg også det er gøy. Det blir litt på mine premisser altså. 

Jeg lytter også til dem når de forteller meg om leken sin. Det er en måte å bli kjent med, og delta i livet til barna sine på, høre hva de er opptatte av. Men med når de begynner med "miauuu, miauuu, du er kattemamma og så går du dit og så sier du sånn" , så begynner jeg å trekke meg ut. 

Anonymkode: c3069...b83

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg gidder ikke! Kjedeligste jeg vet om.

Barna er 5 og 8, og jeg piner meg til å spille Ludo eller sveive stort tau ute, men jeg vil helst de skal leke selv. Bruker en del penger på ting de kan leke med selv (vannballonger, gatekritt, såpebobler) eller baler de inn på Leos lekeland eller Trampolinepark i helgen. 

Før trodde jeg at jobben tok all min energi, men etter fridager har jeg fortsatt ikke lyst. 

Noen fler? Eller spretter dere alle i vei med gledens lyst til lekeplass eller nye prosjekter sammen i sandkassen? 

Anonymkode: 7bbdf...c48

Du minner meg veldig om min eldre søster, hun orker heller ikke å leke med barna (gutt på 5 og to jenter på 8 og 10) Hun sendte dem på rommet eller satt på tv-en får å få fred av "maset" deres når de kjedet seg, noe dem ofte gjorde.

Jeg tok over jobben å ha dem hos meg hver dag etter sfo/skolen og barnehage, har ikke angret en dag. Elsker å ha dem hos meg (katten er ikke så glad, hehe)

Vi finner på mye morro sammen. Vi spiller brettspill (villkatten er barnas favoritt) Leser bøker (barna synes det er gøy når jeg lager forskjellige stemmer til karakterene) Vi drar på "oppdagelsesreise" i skogen, har med bøker om fugler og andre skogstema, og det mest spennende småen synes er å finne runde steiner som vi kan male når vi kommer hjem igjen (til meg) Vi går og på kafe og spiser noe godt (is, boller o.l.) Jeg hjelper også til med lekser, og de dagene søsteren må jobbe overtid lager jeg middag til hele gjengen, så slipper søsteren å tenke på det når hun kommer hjem trøtt og sliten. 

Da jeg var barn klarte jeg å finne på ting selv og var ikke avhengi av de voksne/andre for å ha det morro, jeg hadde fantasi, noe jeg tror mange barn i dag ikke har. Selvsagt var det mye gøyere når mor eller noen andre ville være med å leke, men som sagt klarte jeg å underholde meg selv. 

Det er mye arbeid med unger, ja. Og du er sikkert sliten etter jobb og vil helst ha fred når du kommer hjem, men det er verd å tilbringe tiden med dem så mye som mulig. Plutselig er dem blitt store og for gammel til å leke. Da er de opptatt med andre ting og har ikke lengre tid til å være med sin mor, og da sitter du der og angrer at du ikke var mer sammen med dem når de var små og du hadde sjansen. 

Hilsen ei lykkelig tante til 3

Anonymkode: fed5c...1b6

  • Hjerte 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg turner og klatrer med dem, kan tegne sammen, og gjøre håndarbeid sammen. Mannen bygger sandslott og lego med dem. Spille kort eller brettspill kan vi gjøre begge to, men kommer an på hva. 

Jeg tror ungene merker det hvis man hater det man holder på med.

Anonymkode: e2c85...d0f

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er forskjellige og vi har forskjellige interesser. Jeg liker veldig godt å gjøre ting sammen med barna, lage ting, sprute med vann, gå på lekeplass, tegne, gå tur osv - men å leke med figurer og rollelek synes jeg er kjedelig. Men det er nødvendig lek for dem, så jeg legger jo til rette for at de får lekt dette med seg selv eller andre. Hender jeg blir med også - men det er ikke lett å få til en flyt og det er utrolig viktig..

Anonymkode: f56e2...e7b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var koslig når han ville leke med oss, var mest fra han var 6mnd til ca 5-6 år. nå leker han mest med venner

Anonymkode: 3b1dd...ef3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (På 5.5.2024 den 7.04):

Da var du heldig, det var ikke normalt på den tiden. Jeg er født i 1985 PG kjenner ingen foreldre som lekte med barna sine fra min barndom. Brettspill kanskje, men ikke ligge på gulvet og leke rollelek. 

Anonymkode: 06a2b...bf2

Også født på 80 tallet og ingen lekte med oss heller. 
 

Jeg liker ikke rolleleker noe særlig og har forklart min 7 åring nå at jeg ikke synes det er SÅ morsomt. Men jeg er jo med på det innimellom alikevel. Og var det jo selvfølgelig mye mer da hun var liten og var mye på gulvet å lekte da hun var mindre. Men jeg er med på tegning, bygge Lego, perling, lage smykker, plastelina, generelt med hobbyting og brettspill, lese bøker osv. 

Anonymkode: 1d73a...82b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Også født på 80 tallet og ingen lekte med oss heller. 
 

Jeg liker ikke rolleleker noe særlig og har forklart min 7 åring nå at jeg ikke synes det er SÅ morsomt. Men jeg er jo med på det innimellom alikevel. Og var det jo selvfølgelig mye mer da hun var liten og var mye på gulvet å lekte da hun var mindre. Men jeg er med på tegning, bygge Lego, perling, lage smykker, plastelina, generelt med hobbyting og brettspill, lese bøker osv. 

Anonymkode: 1d73a...82b

Må bare legge til at jeg leker bare feil alikevel, så jeg blir fortalt hva jeg skal gjøre og hvor jeg skal gjøre det. Så kanskje ikke det jeg ikke synes det er så stas 🙈

Anonymkode: 1d73a...82b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er mitt barn blitt tenåring, og jeg er så glad for det. Virkelig hatet å leke da hun var mindre, det var dødskjedelig. Nå finner vi på ting som er mer i min gate også. 

Anonymkode: 66e35...8f3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 4.5.2024 den 16.14):

Jeg gidder ikke! Kjedeligste jeg vet om.
 

Barna er 5 og 8, og jeg piner meg til å spille Ludo eller sveive stort tau ute, men jeg vil helst de skal leke selv. Bruker en del penger på ting de kan leke med selv (vannballonger, gatekritt, såpebobler) eller baler de inn på Leos lekeland eller Trampolinepark i helgen. 

Før trodde jeg at jobben tok all min energi, men etter fridager har jeg fortsatt ikke lyst. 
 

Noen fler? Eller spretter dere alle i vei med gledens lyst til lekeplass eller nye prosjekter sammen i sandkassen? 

Anonymkode: 7bbdf...c48

Jeg har funnet ut hva jeg liker å gjøre sammen med barna, og holder meg til det. Oppdagelsesferd i naturen, bygge sandslott, lage kongledyr, male og fargelegge, perle, div håndarbeid, lese bok, synge sanger, bake, husarbeid.

Men sånn direkte LEK synes jeg ikke noe om. Jeg kan gjøre det i 10 min hvis de virkelig insisterer. 

Anonymkode: fd04d...a8d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...