Trenger råd, er jeg helt urimelig og muligens i autismespekteret?

[ZarahSweet]

Sprø måte å reagere på å invitere noen til middag.

Kunne forstått litt om du hadde invitert til overnatting for en hel familie en helg uten å avklare.

Men om du opplyser om at du inviterer noen til middag så skjønner jeg ikke reaksjonen.

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Det er på ingen måte normalt å invitere besøk uten å snakke med samboer først...

Anonymkode: 9d643...c58

Det er heller ikke fullstendig unormalt. Det er ikke alltid det er praktisk mulig å spørre i forkant, i tillegg er det snakk om et besøk på dagtid uten overnatting. Mannen overreagerer enormt.

Anonymkode: 03b34...1de

[AnonymBruker]

Han er kokko og manipulerer deg så du tror det er du som laget problemer, når det egentlig er han. 😕

Anonymkode: c3281...266

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Høres mer ut som at det er han som er innenfor spekteret.

Anonymkode: 6ade2...869

Det tenker jeg også. Å frike ut så voldsomt fordi programmet blir noe annerledes kan være et kjennetegn.

Anonymkode: a2b42...bd3

[hvalstad45]

Dette minner om en eks av meg, han forsøkte å manipulere meg konstant.
Alt var alltid min feil, han overreagerte noe utrolig på små bagateller, kunne skjelle meg ut for noter for de minste ting
og hadde generelt et enormt sinne.
Evnen til selvkritikk eller å be om unnskyld var knapt til stede.
Han var alltid offer.
Klarer mannen din å si unnskyld? Sier han noen ganger "ah, det var min feil", eller er han alltid perfekt i egne øyne?
For det er et enormt rødt flagg og minner om psykopat-tendenser.
Det virker også som om han har vært veldig suksessfull med manipulasjonen når du blir så usikker på deg selv i situasjoner
hvor du virkelig ikke har gjort noen stor feil.
Jeg vil anbefale deg å gå til psykolog for å få snakket med en utenforstående med peiling på dette, du trenger andre perspektiver, for han her virker det som om har klart å komme inn i hodet ditt og få deg til å tro at du gjør feil når
du gjør helt vanlige ting.

[AnonymBruker]

Du høres helt normal ut. Samboeren min hadde aldri blitt sur for dette. Og skulle det vise seg at han hadde andre planer, så hadde vi bare funnet en løsning på det.

Det er utrolig stygt det samboeren din holder på med. Diagnoserer deg, og kjefter, kritiserer og oppfører seg dårlig ovenfor gjestene for å straffe deg. Du fortjener IKKE dette. Og du trenger IKKE å finne deg i dette. Jeg har et autistisk barn, og det du beskriver har INGENTING med autisme å gjøre. Det er KUN noe han dikter opp for å være slem mot deg!

Anonymkode: ba7f2...618

[AnonymBruker]

Oppsøk hjelp, snakk helt åpent med noen om disse tingene og få et objektivt syn på det utenfra. Mannen din høres ut som er på spekteret, evnt bare klin gæern og slem. Men få hjelp så du ikke tror det er deg, og planlegg hvordan du skal komme deg vekk.

 

Anonymkode: 0d285...e06

[AnonymBruker]

novembertrist skrev (På 1.5.2024 den 19.12):

En venninne av meg og barna hennes skulle på besøk til byen jeg bor i (hun bor i utlandet) og jeg inviterte henne og barna hjem til oss og barna. Det viste seg at mannen henne skulle være med, så jeg inviterte han også. Jeg tror jeg nevnte det for mannen min, men han ble likevel skikkelig sint for at de skulle komme en helgedag og ikke en ukedag på kveldstid (hadde invitert dem litt tidlig en helgdag siden de har barn som legger seg litt tidlig). Han sa jeg ikke kunne invitere uten å spørre han først om det passet, spesielt siden mannen også skulle være med, og at jeg trolig er innenfor autismespekteret siden jeg i så liten grad greier å ta andres perspektiv. Dette utbruddet kom til tross for at jeg sa at jeg kunne ta meg av all matlaging, vasking og rydding til besøket (noe jeg vel gjør uansett), og at han ikke måtte være der heller hvis han hadde andre planer. 

Da dagen kom, han var borte hele dagen, kom han hjem ca 30 min før de skulle komme men var veldig sur, snakket nesten ikke hverken med meg eller gjestene, bortsett fra noen sinte kommentarer til meg om at jeg hadde satt inn feil i oppvaskmaskinen og hadde laget noe av maten på feil måte (jeg hadde ordnet all maten, hjemmelaget mat helt fra bunnen av, tre retter). 

Jeg synes han overreagerte, er det sånn at dere alltid spør mannen om dato, tid mm når noen skal komme på besøk?? Hva tenker dere? Når han sier at jeg overhodet ikke kan se andres perspektiv og er rar, blir jeg så i tvil. Er det noe ved meg som jeg ikke har vært klar over selv??

Det er normalt å spørre om det passer med gjester dersom du tenkte han skulle være med, men han drar det helt ut av proporsjoner.

Om du er rar eller mangler evne til å ta andres perspektiv, er det ikke noe i innlegget som tyder på. Du tenkte jo nettopp på at det var best for barna at det ikke ble på kvelden på en hverdag. Det er ellers normalt å kunne være litt rar. 

 

Anonymkode: 663ac...91b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.5.2024 den 20.23):

Jeg hadde aldri gjort det nei, ekstremt respektløst ovenfor samboer.

Og når det er sagt kan jeg fortelle deg at Kvinneguiden er full av gamle bitre kjerringer som alltid tar kvinners side og forteller de å skille seg fra mannen sin pga. den minste bagatell, og alt menn sier er psykisk vold mot kvinner.

Anonymkode: 9d643...c58

Ekstremt respektløst? Jeg syns du overreagerer. 

Greit at det hadde vært okay for samboer å få være med å bestemme, TS, om det passet, men måten han reagerte på etterpå er jo helt ekstremt. Han hadde virkelig klart å ta seg sammen på en uke der han visste at dere ville få besøk.

Jeg tenker også at dette var venninne av deg som kom fra utlandet, det er ikke sånn at hun stikker innom i hytt og pine, så jeg syns mannen din oppførte seg dårlig og han burde bedt om unnskyldning. 

Anonymkode: 6fbe2...37e

[AnonymBruker]

novembertrist skrev (På 1.5.2024 den 19.37):

Tja, han har ofte sinneutbrudd, roper, banner, kaster ting, osv. Problemet er at han alltid forklarer det så logisk, det var ikke rart han reagerer når jeg ikke ser hans perspektiv osv, at jeg er rar, han må sette grenser for barn osv. Han får meg ofte til å beklage også når jeg egentlig synes at jeg ikke har noe å beklage. Han beklager aldri noe. Jeg  vet ikke om jeg kan si han oppfører seg dårlig heller, kanskje er det vanlig,  kanskje har jeg mistet litt av syne hva som er vanlig.

Google "gasloghting", TS. Mannen din har åpenbart sinnemestringsproblemer, og han manipulerer deg for å få deg til å tvile på deg selv, slik at han kan kontrollere deg mer og mer. Kom deg vekk før det er for seint.

Anonymkode: b0022...a82

[AnonymBruker]

novembertrist skrev (På 1.5.2024 den 19.12):

En venninne av meg og barna hennes skulle på besøk til byen jeg bor i (hun bor i utlandet) og jeg inviterte henne og barna hjem til oss og barna. Det viste seg at mannen henne skulle være med, så jeg inviterte han også. Jeg tror jeg nevnte det for mannen min, men han ble likevel skikkelig sint for at de skulle komme en helgedag og ikke en ukedag på kveldstid (hadde invitert dem litt tidlig en helgdag siden de har barn som legger seg litt tidlig). Han sa jeg ikke kunne invitere uten å spørre han først om det passet, spesielt siden mannen også skulle være med, og at jeg trolig er innenfor autismespekteret siden jeg i så liten grad greier å ta andres perspektiv. Dette utbruddet kom til tross for at jeg sa at jeg kunne ta meg av all matlaging, vasking og rydding til besøket (noe jeg vel gjør uansett), og at han ikke måtte være der heller hvis han hadde andre planer. 

Da dagen kom, han var borte hele dagen, kom han hjem ca 30 min før de skulle komme men var veldig sur, snakket nesten ikke hverken med meg eller gjestene, bortsett fra noen sinte kommentarer til meg om at jeg hadde satt inn feil i oppvaskmaskinen og hadde laget noe av maten på feil måte (jeg hadde ordnet all maten, hjemmelaget mat helt fra bunnen av, tre retter). 

Jeg synes han overreagerte, er det sånn at dere alltid spør mannen om dato, tid mm når noen skal komme på besøk?? Hva tenker dere? Når han sier at jeg overhodet ikke kan se andres perspektiv og er rar, blir jeg så i tvil. Er det noe ved meg som jeg ikke har vært klar over selv??

At han er en overdranatiserede dranaqueen egoist. ( begrunbet i særlig barnslig oppførsel iht å være voksen)

Og mest sannsynlig ikke liker mannen til Veninden din. Så han bare sørger for at de ikke har lyst til å komme igjen

Anonymkode: 37f56...ab7

[AnonymBruker]

novembertrist skrev (På 1.5.2024 den 19.37):

Tja, han har ofte sinneutbrudd, roper, banner, kaster ting, osv. Problemet er at han alltid forklarer det så logisk, det var ikke rart han reagerer når jeg ikke ser hans perspektiv osv, at jeg er rar, han må sette grenser for barn osv. Han får meg ofte til å beklage også når jeg egentlig synes at jeg ikke har noe å beklage. Han beklager aldri noe. Jeg  vet ikke om jeg kan si han oppfører seg dårlig heller, kanskje er det vanlig,  kanskje har jeg mistet litt av syne hva som er vanlig.

Han er langt utenfor normalen!!! Dette kan du ikke leve med! Planlegg skillsmisse. Før barna tar skade. Du er allerede skadet siden du ikke vet om dette er normalt eller ikke. ❤️

Anonymkode: 991ea...a35

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Er det vel! Så lenge samboer er frisk, er det absolutt ingen grunn til å høre om det er greit å få besøk . Orker ikke samboer besøk, neivel, dra ut av huset de timene det er snakk om. 

Anonymkode: 795d4...6d4

Klart det er vanlig å sjekke om det passer, det er da normal høflighet. 
I dette tilfellet høres det jo ut som en massiv overreaksjon fra mannen, men det kan ligge mer bak? Hvordan er forholdet hans til disse menneskene? 
Det unnskylder ikke drittal oppførsel uansett, men det er greit å se litt nyanser.

[Samfunnsengasjert]

Tvilsomt at du er på spekteret. Høres mer sannsynlig ut at du lever i psykisk vold

[AnonymBruker]

novembertrist skrev (På 1.5.2024 den 20.15):

Han visste de kom på besøk, jeg sa fra over en uke før. Problemet var at jeg ikke hadde snakket med han før jeg inviterte de. Men jeg visste jo vi ikke skulle noe den dagen og jeg sa også at jeg kunne spørre dem om å skifte dag. De var bare i Norge en uke og de skulle masse annet også så jeg la det opp mest etter når det passet for de og for små barn som de har. Nå er hele saken bare pinlig, han sa ingenting omtrent da de var her, det var flaut ovenfor gjestene synes jeg, at han var så uhøflig. 

Du som synes det var unormalt å invitere uten å snakke med samboer, kunne du aldri gjort dette på denne måten? 

jeg ville blitt ekstremt sint om min mann inviterte venner av seg (spesielt om det var en hel barnefamilie) til oss på Overnatting
uten i det hele tatt å ha hørt med meg først. det er så respektløst. spesielt om det er på fridager som man kanskje ser frem til å bruke sammen.

du skulle ha snakket med mannen din først og så eventuelt invitert.
jeg ville ikke sagt nei om min mann ville invitere noen hit, men det er meg han skal planlegge med ikke med vennene sine.

om han gjorde slike ting ofte, som viser at han ikke respekterte meg så ville jeg ikke vært sammen med han.

jeg er av den typen som mener at man skal holde partneren sin oppadtert. om jeg forlater huset for å dra på butikken  så sier jeg til min man at det er det jeg skal. jeg drar ikke bare avgårde og sier etterpå når jeg kommer hjem igjen at jeg var bare på butikken jeg.

 

Anonymkode: b66fd...f14

[AnonymBruker]

Dette høres ut som eksen min med borderline og narsissistiske trekk (diagnose satt av dps). 

Å leve med å konstant få unaturlige reaksjoner fra et annet menneske er skadelig for deg (og evt barna deres).

Voldsomme overreaksjoner, gaslighting og shiftblaming. 

Jeg ble til slutt usikker på hva som var rett og galt og om det var jeg som var det gærne. Faktisk sa han også til meg at jeg måtte ha autisme. Det gikk så langt at jeg til slutt spurte fastlegen om henvisning til dps for utredning. Han snakket litt med meg og sa at det ikke var noe som tilsa at jeg skulle ha det. Han hadde vært fastlegen min siden jeg var barn og kjente meg godt. 

Det endte med innleggelse av meg til slutt fordi han dreiv meg til vanvidd og jeg ble til slutt psykisk syk av det hele. Fikk også der beskjed om at jeg ikke hadde autisme eller noe i den dur, men hadde blitt psykisk brutt ned over lang tid.

En stund etter det ble det brudd mellom oss.

Først nå, 12 år senere, begynner jeg å bli meg selv igjen. Brukte lang tid på å finne meg selv og trygghet i meg selv og at jeg reagerer og tenker som et normalt menneske.

Jeg vil anbefale deg og barna dine å komme dere ut av dette. Det er ikke normalt å ha det sånn. 

Anonymkode: 3116d...6c8