Til deg med angst: hva gjør du når du får angstanfall?

[AnonymBruker]

Når panikkanfallene mine kommer så følger det gjerne med diare, brekninger og oppkast - skulle likt å si at jeg kan velge bort de symptomene… 

 

Ja ja… alle har forskjellig angst. Noen kan velge å la være å ha det - good for you!!!! Tro meg - jeg unner deg den muligheten. 
 

Hadde jeg kunnet velge bort sprutbæsjen min, så skal du JAGGU tro jeg hadde gjort det… 

Anonymkode: aa95a...f7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Når panikkanfallene mine kommer så følger det gjerne med diare, brekninger og oppkast - skulle likt å si at jeg kan velge bort de symptomene… 

 

Ja ja… alle har forskjellig angst. Noen kan velge å la være å ha det - good for you!!!! Tro meg - jeg unner deg den muligheten. 
 

Hadde jeg kunnet velge bort sprutbæsjen min, så skal du JAGGU tro jeg hadde gjort det… 

Anonymkode: aa95a...f7d

Jeg føler du ikke tror meg, eller tror angsten min ikke er reell. Mine besvimelser og oppkast tilsvarer symptomer på angst lik som din diaré. 
 

jeg har ikke valgt å ikke besvime eller kaste opp. Jeg valgte å la selve angsten ikke kontrollere meg. Angsten er følelser, det er psykisk. Når jeg forstod at jeg faktisk kan lære meg å kontrollere hvordan jeg skal respondere på angsten, om jeg skal la angsten styre meg, eller om jeg skal styre angsten, da ble livet enklere og symptomene færre. 
 

jeg valgte ikke å ikke besvime eller å kaste opp, på samme måte som du ikke kan velge om du skal få diaré. 
 

Jeg har alltid blitt halshugget når jeg deler min historie, fordi de med angst mener det ikke er mulig. Jeg trodde ikke det selv heller, før jeg rett og slett bestemte meg for å ta grep. 

For meg handlet det bare om psyken. Jeg så hvilket liv jeg kunne få, det livet jeg ønsker meg, og jeg så hva som hindret meg i å få det. Da løste jeg det og jobbet mot målet mitt.

jeg kjenner en annen som gjorde det samme. Hun hadde så mye angst at hun tidvis var innlagt. Ambulansen kom flere ganger i året, nesten hver måned. Hun jobbet ikke, klarte periodevis ikke gå i butikken. Hun hadde også drømmer om et annet liv, så en dag bestemte også hun seg for å være egen lykkes smed. Hun er i dag i full jobb og har samboer. Hun har fremdeles angst, men hun er sosial, og lever et fullverdig liv. Angsten er redusert i en ubehagelig følelse og et økt søvnbehov 

Anonymkode: e9e91...7eb

[AnonymBruker]

Jeg ble kvitt angsten på samme måte som hun over skisserer, så jeg kan skrive under på at det absolutt er mulig. Å bli kvitt angsten er min største bragd i livet, som nesten ingen vet om. Hadde helt lammende angst for noen år siden, klarte ikke engang å gå på butikken. Men jeg bare bestemte meg for at jeg ikke ville ha angst, og gjorde alt i min makt for å få det til. For eksempel fikk jeg angstanfall hos frisøren, og da bestilte jeg time hos samme frisøren en stund etterpå. Sa til meg selv at jeg liker å gå til frisøren, og angsten får bare komme om den vil. Man aksepterer at den er der, men gir den ikke oppmerksomhet. Mer sånn "hei angst, jeg ser deg - men du er ikke farlig". Så går det over. Vil si at jeg er 95% frisk idag. Kan kjenne på smått angst i ny og ne hvis jeg for eksempel har gått nattevakter. Da vet jeg at det er knyttet til det og at det går over. 

Anonymkode: 548a4...225

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg ble kvitt angsten på samme måte som hun over skisserer, så jeg kan skrive under på at det absolutt er mulig. Å bli kvitt angsten er min største bragd i livet, som nesten ingen vet om. Hadde helt lammende angst for noen år siden, klarte ikke engang å gå på butikken. Men jeg bare bestemte meg for at jeg ikke ville ha angst, og gjorde alt i min makt for å få det til. For eksempel fikk jeg angstanfall hos frisøren, og da bestilte jeg time hos samme frisøren en stund etterpå. Sa til meg selv at jeg liker å gå til frisøren, og angsten får bare komme om den vil. Man aksepterer at den er der, men gir den ikke oppmerksomhet. Mer sånn "hei angst, jeg ser deg - men du er ikke farlig". Så går det over. Vil si at jeg er 95% frisk idag. Kan kjenne på smått angst i ny og ne hvis jeg for eksempel har gått nattevakter. Da vet jeg at det er knyttet til det og at det går over. 

Anonymkode: 548a4...225

Så godt å høre at vi er flere med samme erfaring:)

jeg har snakket med psykiatere og leger om dette, og de alle er enige; mange pleier angsten sin, synes det er for vanskelig å ta grep selv. Mange ønsker en quick-fix, og er ikke i stand til å omstille seg mentalt. 
 

det er trist, for angst er for mange svært funksjonsnedsettende. Det er det samme som eksponeringsterapi; det er sinnsykt vanskelig, men det er faktisk det eneste som hjelper.

Anonymkode: e9e91...7eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Så godt å høre at vi er flere med samme erfaring:)

jeg har snakket med psykiatere og leger om dette, og de alle er enige; mange pleier angsten sin, synes det er for vanskelig å ta grep selv. Mange ønsker en quick-fix, og er ikke i stand til å omstille seg mentalt. 
 

det er trist, for angst er for mange svært funksjonsnedsettende. Det er det samme som eksponeringsterapi; det er sinnsykt vanskelig, men det er faktisk det eneste som hjelper.

Anonymkode: e9e91...7eb

Samme som deg og ei til, jeg gjør det likevel. Våkner om morgenen og får lammende angst som nesten hindrer meg i å gå ut døra? Men bare nesten, tar tak i de 2% som ikke har angst og så går vi bare. Angst for at alle hater meg og synes jeg er verdens verste og styggeste? Ja da får de gjøre det da, jeg må handle dasspapir eller tørke meg med gulvmatta. Osv. 

Jeg vet dere som forstår skjønner at det ikke var å ta lett på selv om jeg sier det med humor. Det var alvorlig angst etter alvorlige traumer, men jeg ville også leve. Så jeg har angst, men jeg gjør det jeg vil og må likevel. Så får bare verden gå under og alt gå til helvete og min største frykt blir reell. So what, jeg må likevel leve. 

 

Anonymkode: 95d52...e73

[AnonymBruker]

Jeg lar det stå til. Har sluttet å kjempe imot. Det har resultert i færre angstanfall og en mye bedre hverdag. 

Anonymkode: b9657...c7e

[17.11]

Jeg forteller meg selv, gjerne høyt om jeg er alene, at jeg har et angstanfall og at det kommer til å gå over. Om mulig prøver jeg å fortsette med det jeg holder på med.

Angsten min arter seg som intens frykt og dissosiering, mister litt grepet, men jeg klarer å gå på autopilot om det ikke blir for ille. Har hatt normale samtaler gående samtidig som jeg har følt meg og sett meg selv som en del av handlingen i en serie på tvn foran meg. Rart å tenke på hvor kaos det kan være på innsiden uten at det synes på utsiden.