Blitt usikker på samboer basert på hvordan han behandler barnet sitt.

[AnonymBruker]

Hei alle kloke hoder her inne. 
Er litt i beit her i fht min relasjon til min samboer.

Jeg har selv to barn på 12 og 14 år som jeg har 70% av tiden og jeg elsker livet mitt sammen med dem.

Min samboer har et barn på 15 år fra tidligere forhold og velger selv å kun se dette barnet sporadisk. Eksen hans er ei skjønn dame og hun maser aldri på han om dette, men spør han selvfølgelig innimellom om ikke han ønsker å se barnet sitt mer. Hun er gift på ny og har fått 3 små barn de siste 10 årene. Barnet deres uttrykker selv hyppig et ønske om å bo 50% av tiden hos oss og fra mitt perspektiv er h*n hjertelig velkommen, det hadde bare vært hyggelig og en berikelse. 

Når vi drar på turer og ferier så vil han aldri ha med barnet sitt. Barnet hans er en kjempekjønn ungdom og går også godt overens med mine to. Vi har god plass til at hans barn kan bo hos oss mer enn 15 dager i året og det hadde da bare vært gøy og koselig. 
Samboer er en super bonusfar som er med på alt av idrettsarrangementer og liker tilsynelatende å tilbringe mest mulig tid sammen med meg og mine to barn. De er glad i han og han er glad i dem. 

Nå ønsker han å gifte seg med meg og jeg har da stilt han et ultimatum.
Jeg har sagt at han får steppe opp i fht eget barn og inkludere h*n mer i vårt liv og så kan vi heller vurdere det. Da ble han rasende på meg, noe han aldri har blitt før gjennom 6 år sammen. Han betaler dessuten eksen 20 000kr i mnd i barnebidrag og for meg virker det nesten som at han tror at han kan kjøpe seg ut av ansvaret sitt eller relasjonen med barnet sitt, evt at han kjøper seg ut av dårlig samvittighet. 

Hva er greia her? Hvorfor er han så lite villig til å være en skikkelig far (bortsett fra det økonomiske) for sitt eget barn, samtidig som han stiller opp på alt han kan for mine barn? 
Føler meg litt kvalm av hele greia. 
 

What to do? 

Anonymkode: bfd45...844

[AnonymBruker]

Han er en dårlig far, hadde revurdert hele forholdet

Anonymkode: f6825...c28

[AnonymBruker]

Det er vel fu som betaler for dine barn og så er det anderledes når han må betale for sitt.

(Gjerrig eller hevngjerrig på eks)

Anonymkode: 067fc...3fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er vel du som betaler for dine barn og så er det anderledes når han må betale for sitt.

(Gjerrig eller hevngjerrig på eks)

Anonymkode: 067fc...3fc

Skrivefeil retting.

Anonymkode: 067fc...3fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han er en dårlig far, hadde revurdert hele forholdet

Anonymkode: f6825...c28

Ja han er en elendig far for sitt eget barn, men en fantastisk bonuspappa for mine to.

Er derfor jeg trenger andres synspunkt på saken, for jeg forstår ingenting av denne atferden.

TS.

Anonymkode: bfd45...844

[Million]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja han er en elendig far for sitt eget barn, men en fantastisk bonuspappa for mine to.

Er derfor jeg trenger andres synspunkt på saken, for jeg forstår ingenting av denne atferden.

TS.

Anonymkode: bfd45...844

Jeg gjetter på at hans barn minner han om noe med eksen, og at det er noe han helst ikke vil bli minnet på. Kanskje han er bitter, sint, et eller annet ble sagt eller gjort i forholdet den gangen eller da det ble avsluttet, som har gjort han bitter og sint i etterkant, og at han da ser på barnet som en legemliggjørelse av dette. En stadig påminnelse av det.

Er han helt umulig å snakke med, og få ut av hvorfor han er sånn? Du har vel forsøkt, antar jeg, så det er kanskje ikke særlig med svar å få?

PS! Vet du noe om barnet faktisk var planlagt...? Hvis eksen ble gravid ved et uhell, mot hans ønske, kan det være derfor han ikke vil ha så mye med det å gjøre. Har han noengang uttrykt ønske om at du og han kunne få barn sammen? 

Endret 27. april 2024 av Million

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er vel fu som betaler for dine barn og så er det anderledes når han må betale for sitt.

(Gjerrig eller hevngjerrig på eks)

Anonymkode: 067fc...3fc

Nei, han er ikke gjerrig, er heller veldig raus på den økonomiske fronten og betaler som sagt 20 000kr i mnd i barnebidrag for sitt barn uten noen sure miner og vi deler det meste av utgifter i vårt hushold oss to i mellom.

Han er god venn med både eksen og hennes nye mann også. Så derfor er hele situasjonen vanskelig å bli klok på og barnet fremstår preget av hvor fraværende og likegyldig han oppfører seg. 
 

TS

Anonymkode: bfd45...844

[Jadasikkert29]

Jeg hadde revurdert hele forholdet. Det er ett gigantisk rødt flagg å bli så sint for noe sånt. 

[AnonymBruker]

Den adferden er ikke til å forstå, synes jeg. Personlig hadde jeg ikke orket å være sammen med en mann som ikke tok ansvar for barnet sitt.

Å gifte seg når han reagerer som han gjør, det hadde jeg definitivt ikke gjort!

Jeg hadde foreslått parterapi. Og i parterapien hadde jeg sagt rett ut at han får være ærlig med deg og han må ta ansvar også for sitt eget barn, for i familien deres har dere tre barn, og du kan ikke lenger se på at han forskjellsbehandler barna så mye, at hans eget barn blir så nedprioritert.

Han sliter med noe, det er viktig for deg å finne ut hva det er, uansett hvordan forholdsform dere fortsetter med.

Anonymkode: 5acd1...dad

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket å fortsette når det er et pågående problem som fortsatt kan rettes opp i. Jeg dater selv en som innrømmer at han stilte lite opp for sitt første barn. Han var ung og dum og det var etter et ONS. De har kontakt nå, og han har sagt unnskyld til moren,  «barnet» er over 30. Han har tre andre barn som han stiller opp for hele tiden, så jeg valgte å fortsette forholdet (har en tilsvarende historie med faren til min eldste). Hadde jeg derimot møtt ham da det fortsatt var mulig å bedre situasjonen og han hadde nektet hadde jeg nok takket for meg, spesielt når moren ikke lager noen konflikt.

Anonymkode: 96b72...a85

[AnonymBruker]

Han er god med dine barn fordi det er en «act» for å få deg til å gifte deg med ham. Han prøver å vise en god side av seg selv helt til dere gifter dere. Om han var så god og snill med barn hadde han satt SITT EGET barn aller først.

Anonymkode: d32c3...91d

[AnonymBruker]

Kan det tenkes det ligger noe bak her? Som at han ble «påtvunget» farskap mot sin vilje, eller mistenker at han ikke er faren?

Rart han skal bli så sint når du tar det opp, og like rart at han heller betaler 20 000 i mnd enn å ha barnet mer. Hvordan er relasjonen når de er sammen?

Anonymkode: ea526...053

[AnonymBruker]

Jadasikkert29 skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde revurdert hele forholdet. Det er ett gigantisk rødt flagg å bli så sint for noe sånt. 

Joda, det er jo nettopp derfor jeg lurer på hva andre tenker rundt denne situasjonen evt. hva som kan være årsaken til atferden hans rundt eget barn og om jeg kan få gjort noe med dette. 

Ellers ryker vi jo, men det vil jo ikke få han til å ha sitt barn mer og han har vært den største farsfiguren for mine barn i 6 år og han er alltid blid og fredelig og trygg og god sånn ellers….Så det må jo være bedre å kunne forstå og deretter håpe på terapi eller endring i hans relasjon til sitt eget barn. 
 

TS.

Anonymkode: bfd45...844

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan det tenkes det ligger noe bak her? Som at han ble «påtvunget» farskap mot sin vilje, eller mistenker at han ikke er faren?

Rart han skal bli så sint når du tar det opp, og like rart at han heller betaler 20 000 i mnd enn å ha barnet mer. Hvordan er relasjonen når de er sammen?

Anonymkode: ea526...053

Påtvunget DNA eller?

Anonymkode: 067fc...3fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Den adferden er ikke til å forstå, synes jeg. Personlig hadde jeg ikke orket å være sammen med en mann som ikke tok ansvar for barnet sitt.

Å gifte seg når han reagerer som han gjør, det hadde jeg definitivt ikke gjort!

Jeg hadde foreslått parterapi. Og i parterapien hadde jeg sagt rett ut at han får være ærlig med deg og han må ta ansvar også for sitt eget barn, for i familien deres har dere tre barn, og du kan ikke lenger se på at han forskjellsbehandler barna så mye, at hans eget barn blir så nedprioritert.

Han sliter med noe, det er viktig for deg å finne ut hva det er, uansett hvordan forholdsform dere fortsetter med.

Anonymkode: 5acd1...dad

Tusen takk for et reflektert og bra innspill.❤️

TS

Anonymkode: bfd45...844

[AnonymBruker]

I alle dager? Han der hadde jeg absolutt ikke giftet meg med, eller hatt noe med å gjøre. At han kan være slik mot eget barn,viser at han har store mangler på flere områder. Hva tenker ikke barnet hans? At du kan elske en slik "mann" er ubegripelig. 

Anonymkode: 7c808...0d6

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver du inn mange opplysninger som er irrelevant for spørsmålet? Ønsker du at dere og eks inkludert barn skal bli gjenkjent? 

Anonymkode: ea56c...04f

[AnonymBruker]

Som far selv (100% grunnet barnemors manglende interresse for barnet sitt) vil jeg si meg enig i at dette er et kjempestort rødt flagg du bør finne ut av før du gifter deg.

Hadde jeg vært i denne situasjonen med en kvinne ville dette vært en gigantisk grunn til å ikke fortsette.

Det ville ikke falt meg inn en plass å si fra meg noe som helst tid og ville droppet alt for å få mest mulig tid. 

Hva sier han selv, forteller han noe om hvorfor han velger bort barnet sitt på denne måten?

 

Anonymkode: 884d1...363

[AnonymBruker]

Å stille dette som krav før giftemål er rart siden dere tross alt har 6 år sammen. Vær heller mer direkte på at han inviterer ungen hver gang dere gjør noe spesielt, som bursdager, turer og grillkvelder osv. Med det kan det løsne opp etterhvert. 

Anonymkode: fbce0...a88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kan det tenkes det ligger noe bak her? Som at han ble «påtvunget» farskap mot sin vilje, eller mistenker at han ikke er faren?

Rart han skal bli så sint når du tar det opp, og like rart at han heller betaler 20 000 i mnd enn å ha barnet mer. Hvordan er relasjonen når de er sammen?

Anonymkode: ea526...053

Det kan tenkes ja, jeg er litt i de tankene selv, de var kun 17 år da de fikk barnet og var aldri skikkelig sammen. Han ønsket abort, hun ville ikke.

Men; igjen de har en fin relasjon til hverandre i dag og er vennlige i dialog med hverandre.
 

Barnet er også trygg og glad rundt min samboer de få gangene de er sammen. Barnet trenger mye bekreftelse fra han daglig per tlf og sms, noe jeg har full forståelse for, og det er kjempesårt å se barnet ønske så sterkt å bli sett skikkelig av faren, mens han er så dust/ekskluderende som han er mot barnet.

Barnet hans og jeg prater også mye sammen og som sagt fra mitt persoektiv;  synes jeg at dette er en virkelig herlig ungdom som det bare hadde vært fint å få se oftere og bruke mer tid sammen med.💔

TS

Anonymkode: bfd45...844