Gå til innhold

Hvordan få tilbake energi og livsgnist når man har (selvpålagt?) kjærlighetssorg?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er vi kanskje forelsket i den samme? Hvor mange bokstaver er det i navnet? 

Anonymkode: 3aaed...32f

Tviler på det. Han er ikke en typisk flørt. 

Anonymkode: 8c1b6...cfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg er søren meg helt knekt. Også på dager der jeg ser han, nå. Helt sykt at man kan bli så forelsket, uten å gi det næring. Trodde ting måtte bli gjengjeldt for at man skulle bli så hektet.

Ts

Anonymkode: 8c1b6...cfa

(Jeg som svarte litt lenger oppe som er i samme situasjon)

Helt knekt her også. Går ikke mange timer i løpet av en dag uten at jeg tenker på ham, og nå er det snart 7 måneder uten å ha sett ham. Sykt hvordan en person kan sette så dype spor. 
For min del tror jeg det ender med at jeg må gå fra mannen. Må jo mangle noe essensielt i parforholdet for å kunne bli så hektet i en annen? Vi har hatt våre problemer, og går i parterapi. Er jo ikke rettferdig overfor mannen heller, at tankene mine fortsetter å være et annet sted så lenge. Selv om jeg virkelig prøver å glemme!!

Anonymkode: f3475...8e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

(Jeg som svarte litt lenger oppe som er i samme situasjon)

Helt knekt her også. Går ikke mange timer i løpet av en dag uten at jeg tenker på ham, og nå er det snart 7 måneder uten å ha sett ham. Sykt hvordan en person kan sette så dype spor. 
For min del tror jeg det ender med at jeg må gå fra mannen. Må jo mangle noe essensielt i parforholdet for å kunne bli så hektet i en annen? Vi har hatt våre problemer, og går i parterapi. Er jo ikke rettferdig overfor mannen heller, at tankene mine fortsetter å være et annet sted så lenge. Selv om jeg virkelig prøver å glemme!!

Anonymkode: f3475...8e7

Hvordan påvirker det forholdet til mannen din? Jeg skal bruke litt tid  på å finne ut av ting. Og i starten kanaliserte jeg den nye energien inn i forholdet vårt, men nå sliter jeg med dette. Det værste er at mannen min har vært helt fantastisk, mens jeg er fjern og bare suser rundt.

Kan ikke fatte at man kan bli så hektet, når det trolig ikke er gjensidig. Har aldri opplevd det før.

Ts

 

Anonymkode: 8c1b6...cfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

(Jeg som svarte litt lenger oppe som er i samme situasjon)

Helt knekt her også. Går ikke mange timer i løpet av en dag uten at jeg tenker på ham, og nå er det snart 7 måneder uten å ha sett ham. Sykt hvordan en person kan sette så dype spor. 
For min del tror jeg det ender med at jeg må gå fra mannen. Må jo mangle noe essensielt i parforholdet for å kunne bli så hektet i en annen? Vi har hatt våre problemer, og går i parterapi. Er jo ikke rettferdig overfor mannen heller, at tankene mine fortsetter å være et annet sted så lenge. Selv om jeg virkelig prøver å glemme!!

Anonymkode: f3475...8e7

Men 7 mnd? Det er jo til å gråte av. Hvordan holder du ut.

Anonymkode: 8c1b6...cfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må fortelle det til mannen din, det er den eneste måten å få det ut av systemet. Da vil du mest sannsynlig føle på redselen for å miste mannen, familien, alt dere har bygget opp sammen. Barna blir skilsmissebarn. Samtidig, hvis mannen din er støttende, så har du noen å snakke med om dette. Virker som du trenger det. 

Anonymkode: f1206...171

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du må fortelle det til mannen din, det er den eneste måten å få det ut av systemet. Da vil du mest sannsynlig føle på redselen for å miste mannen, familien, alt dere har bygget opp sammen. Barna blir skilsmissebarn. Samtidig, hvis mannen din er støttende, så har du noen å snakke med om dette. Virker som du trenger det. 

Anonymkode: f1206...171

Men... Har det noe godt for seg? Når jeg uansett ikke agerer? Og vi ikke kommer til å ha kontakt lenger? Er redd at det eneste jeg oppnår da er å såre han.

 

Anonymkode: 8c1b6...cfa

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Men 7 mnd? Det er jo til å gråte av. Hvordan holder du ut.

Anonymkode: 8c1b6...cfa

Hører gjerne fra deg.

Anonymkode: 8c1b6...cfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 30.4.2024 den 19.18):

Du må fortelle det til mannen din, det er den eneste måten å få det ut av systemet. Da vil du mest sannsynlig føle på redselen for å miste mannen, familien, alt dere har bygget opp sammen. Barna blir skilsmissebarn. Samtidig, hvis mannen din er støttende, så har du noen å snakke med om dette. Virker som du trenger det. 

Anonymkode: f1206...171

Tror kanskje du har rett. Men det føles så urettferdig. Han har ikke gjort noe galt

 

Anonymkode: 8c1b6...cfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen vil ikke prate om det... Kanskje det som er bakenforliggende? At min mann gir lite emosjonelt. Men jeg er jo uansett glad i han og familien.

Anonymkode: 8c1b6...cfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...