Gå til innhold

Hvordan få tilbake energi og livsgnist når man har (selvpålagt?) kjærlighetssorg?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Alle rundt meg er fantastiske, men jeg er helt flat. Det virker faktisk som jeg får mer forståelse og støtte, selv om jeg ikke gir noe tilbake. Fra alle kanter. (Vanligvis er jeg den som gir. Mye).

Har mann og familie, men har forelsket meg dypt i en annen mann. Har ikke gjort noe med forelskelsen, men heller prøvd å vanne gresset hjemme. Har også søkt meg bort fra denne mannen, sånn at jeg vil se mindre av han fremover.

Det føles så dypt, som om noe dypt inne i oss er samstemt. Og jeg føler så inderlig på at jeg er på vei å miste noe veldig betydningsfullt. Kan få uregelmessig pust og fysiske reaksjoner bare jeg tenker på han, men aller mest handler det om indre verdier.

Det eneste som hjelper på tungsinnet er å komme seg ut, aller helst gå tur eller være på hytta helt alene. Men det skjer jo ikke ofte, har vel knapt hatt en dag for meg selv på 15 år. Og jeg merker jeg ikke er til stede i kontakten med andre, selv ikke med folk jeg er glad i.

Livet føles bare helt grått, og jeg har håpt det skal gå over. Men plutselig har det vart siden jul. (Har selvsagt opplevd og visst at man kan bli betatt eller forelsket i andre, men dette er på et helt annet nivå).

 

 

Anonymkode: 8c1b6...cfa

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

...Det eneste som hjelper på tungsinnet er å komme seg ut, aller helst gå tur eller være på hytta helt alene. Men det skjer jo ikke ofte, har vel knapt hatt en dag for meg selv på 15 år.

Anonymkode: 8c1b6...cfa

Høres ut som problemet er mer enn forelskelsen. 

Anonymkode: 1050d...4ec

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Høres ut som problemet er mer enn forelskelsen. 

Anonymkode: 1050d...4ec

Enig. Men jeg har egentlig et godt liv, og har selvsagt hatt noen dager. Liker vanligvis å gjøre ting med mann og barn. Og har mulighet for egentid de fleste dager.

Problemet nå er at ingenting gir meg glede, alt føles bare tomt. Når det er en stund siden jeg har sett han. 

Anonymkode: 8c1b6...cfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som har vært gjennom det samme? 

Anonymkode: 8c1b6...cfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar tid, dessverre ingen trylleformel her. 

Anonymkode: d59b5...f3c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Det tar tid, dessverre ingen trylleformel her. 

Anonymkode: d59b5...f3c

Takk! Men det jeg ikke forventet er at det bare føles værre, etter hvert som tiden går. Våkner midt på natten, med tanken på at jeg burde gjøre noe. At jeg er på vei å gå glipp av det store.

Tungt. Får bare sette på meg en maske, og virker heldigvis som de som betyr noe for meg har tålmodighet. Deilig at ikke mannen spør hva som skjer, men litt rart også. 

Anonymkode: 8c1b6...cfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hører gjerne fra noen som har opplevd det går bedre.

Anonymkode: 8c1b6...cfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt det slik nå i lange tider selv. Kjærlighetssorg det går i her au.

Anonymkode: 89661...ba3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har/har hatt det akkurat slik selv! Er i et langvarig forhold med mann og barn. Forelsket meg helt hodestups i en annen i fjor sommer. Har aldri opplevd så mye følelser før, tiltrekning, begjær, tilhørighet. Følte meg skikkelig betatt (besatt?). 
 

Kuttet ham ut av livet mitt og fokusert på å vanne plenen hjemme som du skriver. Dette var i høst. De første 3-4 måneder var jeg helt tom. Følte ingenting for noe. Ville bare være alene i sorgen min. Lettet litt etterhvert, men fortsatt der at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal klare meg gjennom resten av livet uten å få lov å føle slik igjen…

Anonymkode: f3475...8e7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har/har hatt det akkurat slik selv! Er i et langvarig forhold med mann og barn. Forelsket meg helt hodestups i en annen i fjor sommer. Har aldri opplevd så mye følelser før, tiltrekning, begjær, tilhørighet. Følte meg skikkelig betatt (besatt?). 
 

Kuttet ham ut av livet mitt og fokusert på å vanne plenen hjemme som du skriver. Dette var i høst. De første 3-4 måneder var jeg helt tom. Følte ingenting for noe. Ville bare være alene i sorgen min. Lettet litt etterhvert, men fortsatt der at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal klare meg gjennom resten av livet uten å få lov å føle slik igjen…

Anonymkode: f3475...8e7

Nei, er det mulig? Stakkars deg.

Lurer jo på om det må bety noe mer, når han virker så sterkt på meg. Og så er det denne panikken når jeg våkner, jeg er på vei å gjøre en stor feil.

Men ville aldri avsluttet forholdet pga noe utenfor forholdet. Om du forstår. 

Anonymkode: 8c1b6...cfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i nøyaktig samme situasjon. Jeg må nok gå fra han hjemme og har i samme slengen valgt å trekke meg helt bort fra han jeg er forelsket i. Jeg må rydde hodet litt og tenker at vi ender opp sammen senere om det er meningen at vi skal gjøre det. Valget om å sannsynligvis gå kommer av at siden jeg har tillatt meg selv å forelske meg i en annen er jeg ikke i riktig forhold og det er urettferdig ovenfor han.

Anonymkode: 83696...160

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er i nøyaktig samme situasjon. Jeg må nok gå fra han hjemme og har i samme slengen valgt å trekke meg helt bort fra han jeg er forelsket i. Jeg må rydde hodet litt og tenker at vi ender opp sammen senere om det er meningen at vi skal gjøre det. Valget om å sannsynligvis gå kommer av at siden jeg har tillatt meg selv å forelske meg i en annen er jeg ikke i riktig forhold og det er urettferdig ovenfor han.

Anonymkode: 83696...160

Er det så enkelt? Jeg må bruke tid på dette. Få hodet på plass igjen, og ta et gjennomtenkt valg. Basert på forholdet jeg er i.

Ts

Anonymkode: 8c1b6...cfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Høres ut som problemet er mer enn forelskelsen. 

Anonymkode: 1050d...4ec

Jeg er litt enig med det. Prøv å gjøre noe endringer i livet for at du rett og slett behovene dine oppfylt.

Anonymkode: 16eae...fd0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ingen som har vært gjennom det samme? 

Anonymkode: 8c1b6...cfa

Jeg var gjennom dette for noen år siden.  Jobbet sammen med en mann som jeg ble veldig betatt av. Ingenting fysisk skjedde. Jeg er gift og har 2 barn så dette var veldig vanskelig.  Gikk inn i en slags depresjon, hadde ikke glede av noe.  Tenkte på han hele tiden, følte meg slem for jeg var jo godt gift. 

Han sluttet i jobben og jeg har ikke sett han siden.  

Har dessverre ikke noen råd å komme med. 

Anonymkode: a9ac8...ed2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker at om man er i forhold og forelsker seg i en annen, er man ikke emosjonelt investert i partneren sin. Dette skjer lett etter mange år sammen, spesielt etter å ha fått barn. Man pleier ikke forholdet som kjærester og holder på romantikken, og plutselig så er uhellet ute og man forelsker seg i en annen. Betyr ikke at du ikke er glad i mannen din, men her må det mer en-til-en-kontakt til for å redde relasjonen. Det kan skje det samme med mannen din, og det kan være vanskelig å holde seg unna en forelskelse som er veldig sterk. 

Erfaringsmessig selv skjedde dette i mitt forrige forhold, men da var det min eks som ble forelsket i en annen kvinne. Vi tok ikke vare på forholdet som kjærester, og var i all hovedsak blitt til venner som bodde sammen (ingen barn). Han turte ikke innrømme det, men jeg skjønte det fort siden han snakket om henne hele dagen og var tydelig svært sjarmert og opphengt i henne. Skjedde aldri noe utroskap, og for å være ærlig så brydde jeg meg ikke så mye heller siden han ikke handlet på forelskelsen. Det er ikke sånn det skal være, vi var ikke emosjonelt investert i hverandre i det hele tatt. Jeg burde blitt sjalu, og han burde aldri forelsket seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mymlen skrev (12 timer siden):

Tenker at om man er i forhold og forelsker seg i en annen, er man ikke emosjonelt investert i partneren sin. Dette skjer lett etter mange år sammen, spesielt etter å ha fått barn. Man pleier ikke forholdet som kjærester og holder på romantikken, og plutselig så er uhellet ute og man forelsker seg i en annen. Betyr ikke at du ikke er glad i mannen din, men her må det mer en-til-en-kontakt til for å redde relasjonen. Det kan skje det samme med mannen din, og det kan være vanskelig å holde seg unna en forelskelse som er veldig sterk. 

Erfaringsmessig selv skjedde dette i mitt forrige forhold, men da var det min eks som ble forelsket i en annen kvinne. Vi tok ikke vare på forholdet som kjærester, og var i all hovedsak blitt til venner som bodde sammen (ingen barn). Han turte ikke innrømme det, men jeg skjønte det fort siden han snakket om henne hele dagen og var tydelig svært sjarmert og opphengt i henne. Skjedde aldri noe utroskap, og for å være ærlig så brydde jeg meg ikke så mye heller siden han ikke handlet på forelskelsen. Det er ikke sånn det skal være, vi var ikke emosjonelt investert i hverandre i det hele tatt. Jeg burde blitt sjalu, og han burde aldri forelsket seg. 

Tror dette handler mer om en helt spesiell kjemi, og dype felles verdier og interesser. Klarer ikke å se at det har så mye med forholdet til min mann å gjøre. Kanskje kan dette hende alle?

Anonymkode: 8c1b6...cfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det går over. Og nei, det betyr slett ikke at det er noe galt i forholdet du er i. Det er veldig vanlig å forelske seg i andre i løpet av et langt samliv.  Gi det tid. Du kommer til å se tilbake på dette og være såå glad for at du ikke gjorde noe drastisk.

Anonymkode: 966b2...ec0

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det går over. Og nei, det betyr slett ikke at det er noe galt i forholdet du er i. Det er veldig vanlig å forelske seg i andre i løpet av et langt samliv.  Gi det tid. Du kommer til å se tilbake på dette og være såå glad for at du ikke gjorde noe drastisk.

Anonymkode: 966b2...ec0

Men... Av og til er det den store kjærligheten. En kompis forlot eksen fordi han traff en ny på ferie. Han burde nok gjort ting på en bedre måte, men ingen tvil om at dette var noe stort.

De har nå vært sammen i 23 år, og er et av de virkelig tette og gode parene.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er søren meg helt knekt. Også på dager der jeg ser han, nå. Helt sykt at man kan bli så forelsket, uten å gi det næring. Trodde ting måtte bli gjengjeldt for at man skulle bli så hektet.

Ts

Anonymkode: 8c1b6...cfa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vi kanskje forelsket i den samme? Hvor mange bokstaver er det i navnet? 

Anonymkode: 3aaed...32f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...