Hvor plassere barnefars nye kjæreste i datters konfirmasjon? ?

[AnonymBruker]

Jeg regner med at om Kari og faren til din datter kommer - så må de ha med barna sine også. Basert på det du skriver er det ene barnet 3 år gammelt, og jeg vet ikke om de andre barna som nevnes er eldre eller yngre. 

Men en 3-åring sitter jo sjeldent uten foreldrene ved et bord. Så hva med å plassere deg - konfirmanten - konfirmantens far - 3 åringen - farens kjærste? Så blir avstanden mellom konfirmanten og farens kjæreste litt større, uten at du framstår som en bitter kjerring (jeg sier ikke at du er det, men det vil fort fremstå sånn for andre, dersom dere nekter å la henne sitte ved hovedbordet). 

I og med at konfirmanten heller ikke ønsker å ha henne ved hovedbordet, så kan dere også gjøre som vi gjorde.. Jeg syntes det hørtes meget kjedelig ut å sitte på et bord med foreldrene mine og gamle tanter og onkler (fadderne), når jeg hadde alle søskenbarna mine der også. Så vi lagde i stand et ungdomsbord i midten med meg, mine søsken og søskenbarna som var på omtrent samme alder (vi var mellom 13 og 18 alle sammen), med alle foreldrene (mine tanter og onkler) på bordene i ring rundt oss (og et eget barnebord til de mellom 5 og 12, med småbarnsforeldrene strategisk plassert på de to bordene nærmest).

Så kan dere plassere eksen, nye kjæresten og evt. ekssvigerforeldre og lignende på et bord, du kan sitte med dine foreldre og familie, og konfirmanten kan få slippe å sitte i nærheten av farens nye kjæreste.

Anonymkode: 77e54...c56

[tvertimot]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ser at du allerede har fått kjeft av kg's kjeftesmeller, men håper du heller hører på datteren din her. Det er faktisk hennes dag.

Anonymkode: 6e189...d8f

Nå er barn naturlig nok mest knyttet til sine biologiske foreldre, og barn er i aller høyeste grad tro mot egne foreldre. Når mor i dette tilfellet er så negativt innstilt, klart at det påvirker barn, i alle fall setter det noen i tenårne i en vanskelig situasjon (klart barnet da gjør sitt for å legge til rette for mors ønske)...

Altså kan mor påvirke barn i aller høyeste gradm som mor burde hun så avgjort ha taklet dette annerledes og da kunne situasjonen vært en ganske annen...

[AnonymBruker]

Hun skal selvfølgelig sitte sammen med eksen din. Noe annet er ganske uhørt, uansett foranledning.

Anonymkode: 7c3eb...8f4

[AnonymBruker]

Her kommer min litt upopulære meninger, men altså:

Ts, jeg ser null problem med alle detaljene. Lett å ha mye å si og legge til å sånne situasjoner, har opplevd mye likt. Så synes det var "hyggelig" å lese, man merka du brydde deg. 

Men for å svare på spørsmålet:

1. Hva synes datteren din om hvor hun skal sitte? 

2. På komf bør hun nok sitte ved faren til jenta. Bare fordi de to kom sammen.

3. Denne situasjonen med hun dama virker jo urettferdig mot datteren. Hva med å ta en prat med eksen, en annen dag? Sånn generelt. Personlig tenker jeg at det sjeldent skader å snakke, hvert sekund han innser noe teller. Sånn er min mentalitet, Men du kjenner han best!

Lykke til, og håpet datteren din får en fin konfirmasjon 😊

Anonymkode: 9b1b5...e8b

[tvertimot]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun skal selvfølgelig sitte sammen med eksen din. Noe annet er ganske uhørt, uansett foranledning.

Anonymkode: 7c3eb...8f4

At hun i det hele tatt denker tanken på annet, TS er EKSTREMT konfliktskapende, og det får jo datteren med seg også (og det setter henne i et dillemma også).

Jeg ser sjelden så vanskelige personer som TS, heldigvis

 

[AnonymBruker]

tvertimot skrev (1 minutt siden):

Nå er barn naturlig nok mest knyttet til sine biologiske foreldre, og barn er i aller høyeste grad tro mot egne foreldre. Når mor i dette tilfellet er så negativt innstilt, klart at det påvirker barn, i alle fall setter det noen i tenårne i en vanskelig situasjon (klart barnet da gjør sitt for å legge til rette for mors ønske)...

Altså kan mor påvirke barn i aller høyeste gradm som mor burde hun så avgjort ha taklet dette annerledes og da kunne situasjonen vært en ganske annen...

Men det kan hende moren er sur på vegne av datteren. Datteren er jo gammel nok til å selv kunne være sur eller synes noe er vanskelig, objektivt. Ikke undervurder ungdommer.

Anonymkode: 9b1b5...e8b

[AnonymBruker]

Jeg mener at foreldrenes nye partnere har ca null å gjøre ved hovedbordet. Tenker at det er barnets familie som skal sitte der, og det vil si foreldre, søsken og besteforeldre. Jeg skal i konfirmasjon om et par uker til datteren til min partner. 
Der forsøker mor å plassere sin nye kjæreste ved siden av seg, mens jeg har takket nei til å sitte der. Dette er barnets dag, hverken jeg eller mors nye partner er nærmeste familie, og vi bør ikke forstyrre med å sitte ved hovedbordet….

Anonymkode: 6238e...e61

[AnonymBruker]

Bryr meg ikke om bordplassering, bare de som sitter der føler de kan slappe av og kose seg sammen med konfirmanten på hans dag. Håper jeg blir bedre kjent med ekstern familie i konfirmasjonen, de har like stor rett til å være der som biologisk. Så jeg vil heller at de skal føle seg komfortable enn at det blir klein stemning. Det er vell godt for alle parter? Og kanskje spesielt hedersgjesten den dagen

 

Anonymkode: 7785c...252

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hvorfor tenker du at hennes familie også skal inviteres? 

 

Anonymkode: 3f3a3...7ee

TS skrev jo i hovedinnlegget at eksen har invitert den nye damas eldste barn og hennes foreldre.

Anonymkode: 49f90...9d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Er far med på å betale? Om han ikke er det så hadde jeg ikke invitert et menneske konfirmanten knapt kjenner. Er han med på å betale så måtte hun blitt invitert og satt på "bekjent-bordet"

Anonymkode: 3f3a3...7ee

Jeg betaler for hele selskapet, faren betaler bunaden sammen med hans foreldre. 

Han vet jeg ikke har kjempegod råd, så ble litt satt ut når han bare inviterte halve slekten til kjæresten, som ingen kjenner, uten å ta d opp med meg engang først. Men dette også var egentlig ventet, siden han ble skikkelig sur når jeg ikke ville ha selskapet der han bor (1 time unna der jeg og datteren vår bor)...

TS

Anonymkode: 49b56...868

[AnonymBruker]

jeg skjønner godt at eksen din forlot deg for å si det diplomatisk

Anonymkode: 0827f...868

[AnonymBruker]

Vi satt slik: 

Mammas kjæreste, mamma, konfirmant, pappa, pappas kjæreste.

Anonymkode: 7a6f7...c4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg betaler for hele selskapet, faren betaler bunaden sammen med hans foreldre. 

Han vet jeg ikke har kjempegod råd, så ble litt satt ut når han bare inviterte halve slekten til kjæresten, som ingen kjenner, uten å ta d opp med meg engang først. Men dette også var egentlig ventet, siden han ble skikkelig sur når jeg ikke ville ha selskapet der han bor (1 time unna der jeg og datteren vår bor)...

TS

Anonymkode: 49b56...868

Jo mer du legger til, jo mindre forstår jeg alle svarene. Hvordan er ts den eneste problematiske her? Faren er jo åpenbart sykt lite amarbeidsvillig.

Anonymkode: 9b1b5...e8b

[AnonymBruker]

12 minutter siden, tvertimot said:

De har vært i lag i 4 år nå, men hun bor på andre siden  av landet - så jeg har kun møtt henne én gang, og det var interessant: Da satt hun bare i bilen utenfor huset mitt, når hun og eks kjørte ungene hjem. Jeg spurte eksmann om ikke hun kom inn for å treffes men han bare trakk på skuldrene... Så da gikk jeg ut og banket på bilruta, og sa hei og presenterte meg - og så sa jeg på spøk, at det var vel greit å prøve å bli litt kjent siden jeg tross alt lar henne oppdra ungene mine. Men hun virket totalt uinteressert i å prate med meg! Var skikkelig kort og knapp, så d ble bare ubehagelig... Dette var 3 år siden, og etter dette har jeg hverken sett eller snakket med henne. 

Hvorfor skulle du skape en slik situasjon? Dette ubehagelige møtet er du som presset frem, åpenbart mot deres vilje. Og så skylder du det ubehaget det ble, på en uskyldig part du åpenbart selv invaderte på måten du gikk frem. Noe forteller meg at du er svært ubehagelig og vanskelig å ha med å gjøre, ikke normalt at noen opptrer slik og det kan forklare hvorfor de var skeptisk til at dere møttes... Altså at det ikke kunne gå bra, og det gjorde det jo heller ikke.

Hadde de stått overfor en annen enn deg, så skal man ikke se bort fra at de ville møtt personen frivillig. Det er DU som opptrer unormalt og invaderende, og du som dømmer her!

Jeg er forsåvidt enig i mye av det du skriver ellers, som jeg tok ut fra sitatet. Men ville si at hvis min man hadde gått fra meg og funnet seg en ny dame som mine barn skulle bo under samme tak sammen med, så hadde jeg også ønsket å hilse på, og hatt et ansikt å plassere på personen som ungene mine skulle bo sammen med. 

I mitt tilfelle så har mannen et barn fra før av, og det var en selvfølge for meg når mannen min og jeg kom dit i forholdet at vi flyttet sammen at jeg hilste på moren til stesønnen min. Det er meget, meget sært å bli sittende i bilen og ikke engang si hei. 

Nei, det er ikke hennes barn, men om hun har så lite interesse av barna at hun ikke en gang gidder å hilse på det som er en av de to viktigste personene i barna hun skal dele hus med sine liv, så er det ikke overraskende at konfirmanten ikke ønsker å dele bord med henne heller... 

Anonymkode: 77e54...c56

[AnonymBruker]

tvertimot skrev (28 minutter siden):

Først og fremst så startet eksen et forhold med henne før vi engang var separert, og 2 mnd etter separasjon, var hun gravid... 🤯 Ikke at dette skal veie noe i beslutningene på det som er min datters dag - men følte bare for å få frem at jeg ikke akkurat har sansen for henne (og enda mindre for eksmann) 😏. 

Slutte å være bitter over når han startet forholdet med henne, det er hans sak og ikke din! Legge det fra deg først som sist.

En separasjonsprosess er gjerne lang, at hun ble gravis to måneder etter at dere ble gravid er garantert manipulert informasjon fra din side. Han hadde nok garantert kjent henne lenger enn som så, og for alt man vet så kan det ha vært en planlagt graviditet og noe som er veldig rett for dem (selv om du er bitter som bare det virker det som).

De har vært i lag i 4 år nå, men hun bor på andre siden  av landet - så jeg har kun møtt henne én gang, og det var interessant: Da satt hun bare i bilen utenfor huset mitt, når hun og eks kjørte ungene hjem. Jeg spurte eksmann om ikke hun kom inn for å treffes men han bare trakk på skuldrene... Så da gikk jeg ut og banket på bilruta, og sa hei og presenterte meg - og så sa jeg på spøk, at det var vel greit å prøve å bli litt kjent siden jeg tross alt lar henne oppdra ungene mine. Men hun virket totalt uinteressert i å prate med meg! Var skikkelig kort og knapp, så d ble bare ubehagelig... Dette var 3 år siden, og etter dette har jeg hverken sett eller snakket med henne. 

Hvorfor skulle du skape en slik situasjon? Dette ubehagelige møtet er du som presset frem, åpenbart mot deres vilje. Og så skylder du det ubehaget det ble, på en uskyldig part du åpenbart selv invaderte på måten du gikk frem. Noe forteller meg at du er svært ubehagelig og vanskelig å ha med å gjøre, ikke normalt at noen opptrer slik og det kan forklare hvorfor de var skeptisk til at dere møttes... Altså at det ikke kunne gå bra, og det gjorde det jo heller ikke.

Hadde de stått overfor en annen enn deg, så skal man ikke se bort fra at de ville møtt personen frivillig. Det er DU som opptrer unormalt og invaderende, og du som dømmer her!!

Ungene mine ser også svært lite til henne, pga avstanden (eks flyr dit hun bor og er der deler måneden han har fri fra sjøen. Noen ganger flyr hun altså hit. Men datteren min forteller gang på gang, at hun føler Kari (vi kaller henne det) ikke liker henne, for hun blir veldig fort sint på henne, og kommer aldri til henne for å prate eller spør hvordan hun har det. Ikke har hun prøvd å finne på ting sammen med datteren min heller, for å knytte et litt sterkere bånd, og hun spør aldri spm for å bli mere kjent med datteren min 🙄 

Blir ikke enklere for noen, når du bare kommer med kritikk og negative ensrettede kommentarer. Hva med å gå i deg selv? Du opptrer ikke greit, og måten du vinkler det er konfliktskapende og ødeleggende. Før du endrer kurs kommer dere ingen vei.

Faren sier stadig til henne at hun kan jo ringe til Kari og prate litt med henne og lillebroren, siden de ser hverandre så sjeldent.... Unnskyld meg altså; men Kari har ALDRI ringt datteren min, og det er vel mer naturlig at d burde gå den veien?? Nå var jenta mi så snill at hun tok faktisk å ringte til Kari, og jeg greide ikke dy meg, så tyvlyttet en stund 😏 De hadde på høytalere, og det var stort sett kun min datters stemme som hørtes! Kari var såå treg i praten, og jeg hørte jenta mi slet med å holde samtalen gående. Men hun greide det faktisk! Så d var hun som satt og spurte den såkalte bonusmoren (de er ikke gift) om hvilke planer de hadde i helgen, hvordan  d gikk på skolen med de 2 andre barna hennes, osv osv.... 

Unormal og kontrollerende/invaderende adferd igjen, slutte med det.

SÅ.... Pga den rare oppførselen hennes, og det at hun har gjort absolutt ingenting for å prøve å få et godt forhold til jenta mi, og vist null interesse for henne, og aldri tatt kontakt utenom i bakgrunnen når faren ringer - så føler jeg det blir HELT feil at hun skal sitte ved hovedbordet sammen med faddere, far, konfirmant, søsken og meg 😫  Det vil bare se veldig rart ut for mange tror jeg, for hun har liksom ikke "fortjent" å sitte der 🙈 

Har du gått i deg selv og sett på konsekvensene av egen oppførsel? Trolig ikke, da er det på tide.

Så mye dritt om motpart, du forherliger kanskje deg selv og du tror vel kanskje at alt du gjør er riktig og bra? Tenke over egen rolle og om det er balansert, den negative ensrettingen din....

Så jeg har skillelig lyst til å heller plassere henne ved siden av hovedbordet (jeg tar meg av alt siden eks er sur og kuttet kommunikasjon med meg, fordi eg påpekte noe jeg syntes var feil av ham å gjøre mot datteren vår.....) med hennes to eldste barn og foreldrene hennes (for ja, eks har visst invitert de også 😵‍💫 er det normalt??). 

Tenker din eks gjør det beste han kan, men at det nok ikke er så enkelt når det ikke er bra nok for deg. Kan de få ha sin relasjon, uten din innblanding og at du skal mene og synse om det? Stopp galskapen din!!

Jeg spurte konfirmanten hvordan hun har lyst vi skal sitte på hovedbordet, og da spurte hun om Kari skulle sitte lamed faren, og om det gikk an å finne en annen løsning, uten at faren eller Kari blir sur på henne 🤷‍♀️

jeg er ganske sikker på at eksen (som jeg i senere tid har oppdaget er narsicist) kommer til å bli rasende på meg om jeg gjør dette, og garantert vil beskylde meg for å være bitter og smålig 😐

Du fremstår bitter og smålig, og kontrollerende som bare det. Tenkt på at det kan påvirke barna deres, som nok må prøve å etterkomme dine absurde forventninger og hvordan du er i denne konflikten også...

Og kanskje er jeg det...? 🤷‍♀️ 

Eller hva tenker dere? Noen som vil dele erfaringer fra lignende situasjon? ❤️🙏

Ikke opplevd lignende, men synes lite om din fremferd her...

Her har du misforstått meg fullstendig... Du tolker det jeg skriver helt feil.

Forherliger meg selv er det siste jeg gjør. Og jeg har heller ikke skapt en eneste konflikt mellom hverken meg og barnefar, og eller ungene og han og kjæresten. Helt fra vi ble separert, har jeg aldri sagt ett stygt ord om ham eller henne, og jeg viste ungene bare at jeg var kjempeglad på deres vegne når de fikk en lillebror (uansett hvor vondt det gjorde). 

Ekteskapet med barnefar bestod av mye psykisk misbruk, pluss fysisk vold når han drakk alkohol, men ungene vet ikke mye om dette, heldigvis. Jeg har skjermet de så godt jeg klarer, for deres lykke går foran alt. 

Men det har vært tøft denne tiden med planlegging av konfirmasjonen, for barnefar hjelper ikke til med noe som helst. Faren min døde av kreft nylig også, og mamma har alzheimers - så ting føles veldig rart for tiden, og det er litt vanskelig å finne gleden over min datters kommende store dag - spesielt fordi bestefaren hennes kommer ikke til å være der, og bestemoren vil ikke få med seg særlig mye av det som skjer. 

Så jeg har nok litt lettere for å tenke litt smålig akkurat nå - men samtidig føler jeg at det ikke er helt uberettiget heller - for disse tankene dreier seg om min datters dag, og at hun skal sitte omringet av hennes nærmeste, de som bryr seg mest om henne i denne verden... Og dessverre gjelder ikke dette for farens kjæreste! 

Så vær så snill, ikke kom med masse bastante utsagn om noe du vet svært lite om.... Det holder at min eksmann behandler meg som dritt. Var ikke det jeg kom hit for...

TS

Anonymkode: 49b56...868

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Blir utrolig takknemlig om noen gidder å lese denne romanen 🙈🥹

Står i en ganske krevende situasjon ifbm min datters konfirmasjon, siden farens kjæreste har oppført seg veldig rart - og jeg vet ikke hva som er det rette å gjøre:

Først og fremst så startet eksen et forhold med henne før vi engang var separert, og 2 mnd etter separasjon, var hun gravid... 🤯 Ikke at dette skal veie noe i beslutningene på det som er min datters dag - men følte bare for å få frem at jeg ikke akkurat har sansen for henne (og enda mindre for eksmann) 😏. 

De har vært i lag i 4 år nå, men hun bor på andre siden  av landet - så jeg har kun møtt henne én gang, og det var interessant: Da satt hun bare i bilen utenfor huset mitt, når hun og eks kjørte ungene hjem. Jeg spurte eksmann om ikke hun kom inn for å treffes men han bare trakk på skuldrene... Så da gikk jeg ut og banket på bilruta, og sa hei og presenterte meg - og så sa jeg på spøk, at det var vel greit å prøve å bli litt kjent siden jeg tross alt lar henne oppdra ungene mine. Men hun virket totalt uinteressert i å prate med meg! Var skikkelig kort og knapp, så d ble bare ubehagelig... Dette var 3 år siden, og etter dette har jeg hverken sett eller snakket med henne. 

Ungene mine ser også svært lite til henne, pga avstanden (eks flyr dit hun bor og er der deler måneden han har fri fra sjøen. Noen ganger flyr hun altså hit. Men datteren min forteller gang på gang, at hun føler Kari (vi kaller henne det) ikke liker henne, for hun blir veldig fort sint på henne, og kommer aldri til henne for å prate eller spør hvordan hun har det. Ikke har hun prøvd å finne på ting sammen med datteren min heller, for å knytte et litt sterkere bånd, og hun spør aldri spm for å bli mere kjent med datteren min 🙄 

Faren sier stadig til henne at hun kan jo ringe til Kari og prate litt med henne og lillebroren, siden de ser hverandre så sjeldent.... Unnskyld meg altså; men Kari har ALDRI ringt datteren min, og det er vel mer naturlig at d burde gå den veien?? Nå var jenta mi så snill at hun tok faktisk å ringte til Kari, og jeg greide ikke dy meg, så tyvlyttet en stund 😏 De hadde på høytalere, og det var stort sett kun min datters stemme som hørtes! Kari var såå treg i praten, og jeg hørte jenta mi slet med å holde samtalen gående. Men hun greide det faktisk! Så d var hun som satt og spurte den såkalte bonusmoren (de er ikke gift) om hvilke planer de hadde i helgen, hvordan  d gikk på skolen med de 2 andre barna hennes, osv osv.... 

SÅ.... Pga den rare oppførselen hennes, og det at hun har gjort absolutt ingenting for å prøve å få et godt forhold til jenta mi, og vist null interesse for henne, og aldri tatt kontakt utenom i bakgrunnen når faren ringer - så føler jeg det blir HELT feil at hun skal sitte ved hovedbordet sammen med faddere, far, konfirmant, søsken og meg 😫  Det vil bare se veldig rart ut for mange tror jeg, for hun har liksom ikke "fortjent" å sitte der 🙈 

Så jeg har skillelig lyst til å heller plassere henne ved siden av hovedbordet (jeg tar meg av alt siden eks er sur og kuttet kommunikasjon med meg, fordi eg påpekte noe jeg syntes var feil av ham å gjøre mot datteren vår.....) med hennes to eldste barn og foreldrene hennes (for ja, eks har visst invitert de også 😵‍💫 er det normalt??). 

Jeg spurte konfirmanten hvordan hun har lyst vi skal sitte på hovedbordet, og da spurte hun om Kari skulle sitte lamed faren, og om det gikk an å finne en annen løsning, uten at faren eller Kari blir sur på henne 🤷‍♀️

jeg er ganske sikker på at eksen (som jeg i senere tid har oppdaget er narsicist) kommer til å bli rasende på meg om jeg gjør dette, og garantert vil beskylde meg for å være bitter og smålig 😐

Og kanskje er jeg det...? 🤷‍♀️ 

Eller hva tenker dere? Noen som vil dele erfaringer fra lignende situasjon? ❤️🙏

Anonymkode: 49b56...868

Ut i fra innlegget ditt så virker du bitter og smålig.

Anonymkode: fa418...832

[AnonymBruker]

tvertimot skrev (51 minutter siden):

Først og fremst så startet eksen et forhold med henne før vi engang var separert, og 2 mnd etter separasjon, var hun gravid... 🤯 Ikke at dette skal veie noe i beslutningene på det som er min datters dag - men følte bare for å få frem at jeg ikke akkurat har sansen for henne (og enda mindre for eksmann) 😏. 

Slutte å være bitter over når han startet forholdet med henne, det er hans sak og ikke din! Legge det fra deg først som sist.

En separasjonsprosess er gjerne lang, at hun ble gravis to måneder etter at dere ble gravid er garantert manipulert informasjon fra din side. Han hadde nok garantert kjent henne lenger enn som så, og for alt man vet så kan det ha vært en planlagt graviditet og noe som er veldig rett for dem (selv om du er bitter som bare det virker det som).

De har vært i lag i 4 år nå, men hun bor på andre siden  av landet - så jeg har kun møtt henne én gang, og det var interessant: Da satt hun bare i bilen utenfor huset mitt, når hun og eks kjørte ungene hjem. Jeg spurte eksmann om ikke hun kom inn for å treffes men han bare trakk på skuldrene... Så da gikk jeg ut og banket på bilruta, og sa hei og presenterte meg - og så sa jeg på spøk, at det var vel greit å prøve å bli litt kjent siden jeg tross alt lar henne oppdra ungene mine. Men hun virket totalt uinteressert i å prate med meg! Var skikkelig kort og knapp, så d ble bare ubehagelig... Dette var 3 år siden, og etter dette har jeg hverken sett eller snakket med henne. 

Hvorfor skulle du skape en slik situasjon? Dette ubehagelige møtet er du som presset frem, åpenbart mot deres vilje. Og så skylder du det ubehaget det ble, på en uskyldig part du åpenbart selv invaderte på måten du gikk frem. Noe forteller meg at du er svært ubehagelig og vanskelig å ha med å gjøre, ikke normalt at noen opptrer slik og det kan forklare hvorfor de var skeptisk til at dere møttes... Altså at det ikke kunne gå bra, og det gjorde det jo heller ikke.

Hadde de stått overfor en annen enn deg, så skal man ikke se bort fra at de ville møtt personen frivillig. Det er DU som opptrer unormalt og invaderende, og du som dømmer her!!

Ungene mine ser også svært lite til henne, pga avstanden (eks flyr dit hun bor og er der deler måneden han har fri fra sjøen. Noen ganger flyr hun altså hit. Men datteren min forteller gang på gang, at hun føler Kari (vi kaller henne det) ikke liker henne, for hun blir veldig fort sint på henne, og kommer aldri til henne for å prate eller spør hvordan hun har det. Ikke har hun prøvd å finne på ting sammen med datteren min heller, for å knytte et litt sterkere bånd, og hun spør aldri spm for å bli mere kjent med datteren min 🙄 

Blir ikke enklere for noen, når du bare kommer med kritikk og negative ensrettede kommentarer. Hva med å gå i deg selv? Du opptrer ikke greit, og måten du vinkler det er konfliktskapende og ødeleggende. Før du endrer kurs kommer dere ingen vei.

Faren sier stadig til henne at hun kan jo ringe til Kari og prate litt med henne og lillebroren, siden de ser hverandre så sjeldent.... Unnskyld meg altså; men Kari har ALDRI ringt datteren min, og det er vel mer naturlig at d burde gå den veien?? Nå var jenta mi så snill at hun tok faktisk å ringte til Kari, og jeg greide ikke dy meg, så tyvlyttet en stund 😏 De hadde på høytalere, og det var stort sett kun min datters stemme som hørtes! Kari var såå treg i praten, og jeg hørte jenta mi slet med å holde samtalen gående. Men hun greide det faktisk! Så d var hun som satt og spurte den såkalte bonusmoren (de er ikke gift) om hvilke planer de hadde i helgen, hvordan  d gikk på skolen med de 2 andre barna hennes, osv osv.... 

Unormal og kontrollerende/invaderende adferd igjen, slutte med det.

SÅ.... Pga den rare oppførselen hennes, og det at hun har gjort absolutt ingenting for å prøve å få et godt forhold til jenta mi, og vist null interesse for henne, og aldri tatt kontakt utenom i bakgrunnen når faren ringer - så føler jeg det blir HELT feil at hun skal sitte ved hovedbordet sammen med faddere, far, konfirmant, søsken og meg 😫  Det vil bare se veldig rart ut for mange tror jeg, for hun har liksom ikke "fortjent" å sitte der 🙈 

Har du gått i deg selv og sett på konsekvensene av egen oppførsel? Trolig ikke, da er det på tide.

Så mye dritt om motpart, du forherliger kanskje deg selv og du tror vel kanskje at alt du gjør er riktig og bra? Tenke over egen rolle og om det er balansert, den negative ensrettingen din....

Så jeg har skillelig lyst til å heller plassere henne ved siden av hovedbordet (jeg tar meg av alt siden eks er sur og kuttet kommunikasjon med meg, fordi eg påpekte noe jeg syntes var feil av ham å gjøre mot datteren vår.....) med hennes to eldste barn og foreldrene hennes (for ja, eks har visst invitert de også 😵‍💫 er det normalt??). 

Tenker din eks gjør det beste han kan, men at det nok ikke er så enkelt når det ikke er bra nok for deg. Kan de få ha sin relasjon, uten din innblanding og at du skal mene og synse om det? Stopp galskapen din!!

Jeg spurte konfirmanten hvordan hun har lyst vi skal sitte på hovedbordet, og da spurte hun om Kari skulle sitte lamed faren, og om det gikk an å finne en annen løsning, uten at faren eller Kari blir sur på henne 🤷‍♀️

jeg er ganske sikker på at eksen (som jeg i senere tid har oppdaget er narsicist) kommer til å bli rasende på meg om jeg gjør dette, og garantert vil beskylde meg for å være bitter og smålig 😐

Du fremstår bitter og smålig, og kontrollerende som bare det. Tenkt på at det kan påvirke barna deres, som nok må prøve å etterkomme dine absurde forventninger og hvordan du er i denne konflikten også...

Og kanskje er jeg det...? 🤷‍♀️ 

Eller hva tenker dere? Noen som vil dele erfaringer fra lignende situasjon? ❤️🙏

Ikke opplevd lignende, men synes lite om din fremferd her...

Tråd dens beste innlegg👏👏👏

Anonymkode: fa418...832

[Bromance]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg betaler for hele selskapet, faren betaler bunaden sammen med hans foreldre. 

Han vet jeg ikke har kjempegod råd, så ble litt satt ut når han bare inviterte halve slekten til kjæresten, som ingen kjenner, uten å ta d opp med meg engang først. Men dette også var egentlig ventet, siden han ble skikkelig sur når jeg ikke ville ha selskapet der han bor (1 time unna der jeg og datteren vår bor)...

TS

Anonymkode: 49b56...868

Dette hadde jeg ikke godtatt, TS. Nesten så jeg hadde ringt slekta hennes og sagt det har skjedd en misforståelse her...

Evt om dere kunne hatt hver deres selskap for datteren siden det er så vanskelig å samarbeide...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ut i fra innlegget ditt så virker du bitter og smålig.

Anonymkode: fa418...832

Nei det gjør hun ikke

Anonymkode: f7a24...8c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tråd dens beste innlegg👏👏👏

Anonymkode: fa418...832

Trådene verste innlegg

Anonymkode: f7a24...8c3