Hvordan klarer foreldre å sende ungene sine på skolen hvis de vet at de blir mobbet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Man sender på skolen, har møter, krever tiltak, forsøker på nytt om og om igjen fordi skolen sier at nå skal det bli bra. Assistenter som følger med osv. Etter 3.5 år og med et barn som verken kunne lese eller skrive så flyttet vi. Da hadde vi forsøkt alt med skolen, sfo, bup osv og vi kom rett og slett ingen vei. Vi hadde blitt meldt til barnevernet pga barnets utagerende oppførsel, men utageringen kom pga mobbingen. Vi ble slått hjemme hver eneste skoledag av barnet. Jeg var gul og blå hver eneste skolehverdag på jobb og noen ganger også blodig. Til slutt sa jeg opp min stilling, mannen fikk en ny stilling og vi flyttet. Barnet kan i dag lese og skrive, men det tok mange år. Fagmessig lå barnet ekstremt langt bak. Flere diagnoser ble satt da en ny BUP begynte med testene sine og barnet fikk byttet miljø. Den mistenkliggjøringen fra skolen og barnevernet om at det var hjemmet som var feilen var hjerteskjærende. Det å ikke kunne gjøre noe annet enn å skjelle ut skolen , kreve at de gjorde ting i forhold til mobbeparagrafen osv tok alt av tankekapasitet i tillegg til voldelig barn hjemme. Jeg vet jo at barnet tok ut aggresjonen på de som var trygge mennesker for dette barnet (oss voksne), men det var en uutholdelig situasjon som ville endt opp i et enda mer tragisk utfall om vi ikke hadde flyttet. 

Fagmessig for barnet: Har ikke kunnet få den utdannelsen barnet burde fått. Har hatt blindt sinne i mange år og gjort real skade på både oss og andre som har gjort barnet sint. Barnet skal snart ut som lærling, men det har vært en ekstremt lang vei. Emosjonelt kan bli ekstremt sint selv om det er veldig sjeldent nå (ca 1 gang i året).

For oss voksne: Jeg betalte en barnevakt som skulle passe på han etter skoletid og hente tidlig på SFO da jeg måtte på jobb og hadde pendlevei. Ble 3000 i måneden ekstra i tillegg til utgiftene jeg hadde til sfo. Begge voksne var gule og blå, men jeg fikk mest skader. Skammen over å bli meldt til barnevernet stakk dypt og de forsøkte med all sin makt å finne feil og plukke på alt. Til slutt henla de saken, men de sa at de måtte merke saken som at det var vi som hadde gjort ting galt til tross for at barnet var mobbet og var under utredning for blant annet autisme og det var derfor det ble agressivt. Alle ferier og helger uten skole gikk smertefritt helt frem til skoledagen begynte igjen...Jeg måtte si opp en jobb jeg elsket for at vi skulle flytte og bytte skole. Gikk arbeidsledig lenge og fikk en ny jobb som betalte nesten 200 tusen mindre enn min tidligere jobb. 10 år senere har jeg endelig kommet meg opp på det nivået jeg hadde da. Har tapt mye penger, men barnet var absolutt det viktigste i livet. Det endte opp i skilsmisse til slutt hvorav barnet var en av hovedgrunnene til bruddet. Jeg husker fremdeles at jeg googlet: Hva gjør jeg når barnet slår meg? og jeg fikk kun opp svar om barn i voldelige hjem og ikke omvendt. Altså hjemmet er ikke voldelig, men barnet er den voldelige parten. Det var en skam og fortvilelse å stå der og bli sparket, slått, lugget, klort osv uten å kunne gjøre noe annet enn å holde fast i holdegrep. Sinneutbrudd som varte over timer hvor man måtte passe på å ikke bli skallet ned. Unner ingen barn å bli mobbet og unner heller ingen foreldre som må stå i det. På tide at skolene får skikkelige verktøy til å håndtere mobberne med skikkelige konsekvenser. Nå er det mobberne som fremdeles vinner og vi får en drøss med ungdommer som blir uføre pga psykiske problemer.

Om jeg skulle gjort noe anerledes ville jeg ha tatt lydopptak av alle samtaler med skolen og barnevernet. Jeg ville ha anmeldt skolen til fylkesmannen og gått ut i media. Jeg ville ha krevd en annen bup for barnet og fulltidsassistent i påvente av diagnose. Ville gitt skolen så mye styr frem til jeg fikk ting på plass at de ikke hadde turt å stå i mot. Jeg ville også lært opp barnet i selvforsvar og kunne ta igjen på alle måter uten å gi alvorlig skade eller forvolde død. Dessverre kan jeg ikke gå tilbake i tid og gjøre dette, men om det er andre som står i samme situasjon så ville jeg rådet dem til dette. Bli sint på skolen, bli sint på fagetater - KREV HANDLING NÅ!

Anonymkode: c295f...404

Hjertet blitt blør for deg og dine 💔 Håper livet vil gi deg mange gode stunder fremover, for du har vært gjennom mye tøft. 
Klem ❤️

Anonymkode: 5ed6b...e47

[AnonymBruker]

Vi var skikkelig plagsomme foreldre når vi fant ut at vårt barn ble mobbet. Vi gikk beinhardt på på skolen og var på de omtrent daglig med krav om tilbakemeldinger. De hadde ventet altfor lenge med å ta tak. Gav korte frister for alt, og la ikke skjul på at det er statsforvalteren neste hvis ikke de evner å ta tak.

I tillegg ringte vi eller oppsøkte alle foreldre som vi kjente til hadde barn som hadde deltatt i mobbingen. Med klar beskjed om at det slutter NÅ. 
 

Vi høres kanskje ufine og kranglete ut, men vi hadde en fin, men svært bestemt tone og fremtoning. Vårt barn var åpen med oss om alt, og for hver nye ting som skjedde så var vi på telefon eller på besøk hos foreldrene til mobberen. Med beskjed om at vi gir oss aldri. 
 

Det var effektivt, og mobbingen opphørte helt. Om det er en oppskrift som fungerer overalt vet jeg ikke, men bytte av skole var ikke førstevalget. Vi hadde ingen garanti for at miljøet var bedre på en annen skole. 

 

Anonymkode: 44167...d3e