Hvordan klarer foreldre å sende ungene sine på skolen hvis de vet at de blir mobbet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

❤️Jeg lurer oppriktig, ingen kritikk. Jeg får bare helt motforestillinger, som ny forelder, mot å sende barnet på skolen hvis jeg vet at hver dag blir det utsatt for mobbing.

Hvordan står dere foreldre i den smerten, og hva gjør det med deg? Klarer du feks å konsentrere deg på jobb, eller er det en konstant tanke på hvordan barnet har det? 

❤️

Anonymkode: 61097...92d

Enda en seriøs tråd med ufattelig mange useriøse svar. Det er så frustrerende!

Klart det er vondt å sende barnet på skolen når det blir mobbet. Hele tiden.

Hvordan man skal agere kommer helt an på graden av mobbing. Vi må huske at ved å holde barna unna situasjoner som er ubehagelig så fjerner vi muligheten til å la barnet utvikle seg. Vi lærer også at å flykte er ok. Det vil ikke lønne seg i lengden hvor hverken barn eller foreldre.

Et samarbeid med skolen er utrolig viktig. Åpen dialog og fokus på å lære barnet de riktige verktøyene for å håndtere situasjonen og gjerne å kunne stå opp for seg selv. Eneste måten å lære dette på er å utsette seg for det ubehagelige, men samtidig være trygg på at man blir sett og hørt.

Er mobbingen av skikkelig alvorlig karakter og man allerede har gått i skolevegring fellen kan man jobbe mer gradvis med det. Snakk med læreren, fortell om situasjonen, be om råd og avtal en gradvis introduksjon til å møte opp igjen. Litt og litt. Ikke nødvendigvis hele dager.

Om dere ikke får til et samarbeid eller trenger hjelp så er henvisning til BUP utrolig nyttig. Her får barnet hjelp til å lære verktøyene det trenger for å bli sterkere. Dere kan også få hjelp til å samarbeide med skolen.

Anonymkode: 68b3b...9ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

❤️Jeg lurer oppriktig, ingen kritikk. Jeg får bare helt motforestillinger, som ny forelder, mot å sende barnet på skolen hvis jeg vet at hver dag blir det utsatt for mobbing.

Hvordan står dere foreldre i den smerten, og hva gjør det med deg? Klarer du feks å konsentrere deg på jobb, eller er det en konstant tanke på hvordan barnet har det? 

❤️

Anonymkode: 61097...92d

Hvis du holder barna hjemme fra skolen får du store problemer. 

Anonymkode: 517e4...358

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Foreldre må sende barna på skolen selv om de blir mobbet, ellers sender skolen bekymringsmld til barnevernet. Da blir det foreldrene som driver med omsorgssvikt.

Anonymkode: 12e0f...8cb

Dette er noe forbanna tull. Kommuniser med skolen, forklar hva som skjer og hvorfor det er blitt sånn. Da er skolen forpliktet til å sette inn tiltak. Alle barn har rett til en trygg skolegang. 

Om skolen sender bekymringsmelding på mobbeoffer så er det av helt andre grunner enn mobbingen. 

Anonymkode: 68b3b...9ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I mitt tilfelle så virket det ikke som foreldrene mine egentlig brydde seg noe særlig. Men så var det jo flere ting de gav mer eller mindre blanke pokker i da. Men hvis jeg kom hjem og fortalte om episoder som jeg hadde opplevd, eller som jeg hadde vært vitne til, så var responsen bare at "sånn er livet, det er ikke alle man kommer særlig godt overens med her i verden!" 

Så ble hendelser bare avfeid, og jeg fikk høre at det var jo ikke alle de kom veldig godt overens med på jobbene deres heller. Men det kunne jo skjedd uansett hvor de hadde jobbet, ergo bortkastet tid og krefter å bytte arbeidsplass og alt mulig slit med å flytte land og strand rundt selge huset / kjøpe nytt, og alt som følger med på en sånn flytte-prosess. Men når jeg spurte om de noen gang hadde opplevd å for eksempel bli slått i hodet med en lærebok / fått stjålet ting (eller fått tingene sine kastet i dass) og så videre. Så måttte de selvfølgelig innrømme at "nei, de hadde ikke det" så jeg spurte hva dem ville ha gjort dersom noen kollegaer hadde oppført seg på samme måte som dem. Men dette var visstnok "ikke relevant" ifølge dem. For de hadde jo aldri behøvd å gå gjennom den samme dritten på jobb, som de jeg gjorde i løpet av ungdomsskolen.

Men de hadde jo hele tiden holdningen at det var bare å "suck it up" og stå i det, uansett hva som skjedde. Samme dersom noen for eksempel var syke med oppkast og diare. Det vvar fullstendig uakseptabelt å holde seg hjemme. Folk som holdt seg hjemme (uansett om det gjaldt jobb eller skole) var noen forbanna tapere, i følge dem. Den eneste grunnen til at folk holdt seg hjemme var fordi de var noen "giddalause" latsekker, ifølge dem. Så mangelen på støtte var ikke særlig overaskende i alle fall. 

Anonymkode: 33791...233

Det var før i tiden. Kjenner til dette. Nå vet vi så utrolig mye mer om psykisk helse. Dette er absolutt ikke anbefalingen i dag.

Anonymkode: 68b3b...9ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De har vel ofte ikke så mye valg? Mange er avhengig av å jobbe for livets opphold og kan ikke bare ta barna ut av skolen heller. 

Anonymkode: 99398...451

Hvis situasjonen er prekær nok og barnet er direkte syk av situasjonen så kan man få pleiepenger. Da får du dekket hele lønnen og kan ta deg tid til oppfølging av barnet når du trenger det.

Anonymkode: 68b3b...9ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Foreldre må sende barna på skolen selv om de blir mobbet, ellers sender skolen bekymringsmld til barnevernet. Da blir det foreldrene som driver med omsorgssvikt.

Anonymkode: 12e0f...8cb

Det er ikke helt riktig, nei. Skolen har ikke lov til å sende bekymringsmelding til barnevernet bare pga skolefravær. Det skal være en sterk mistanke om omsorgssvikt for at det skal gjøres. Mange skoler gjør det likevel, men det skal ikke gjøres. 

Anonymkode: 8dde3...708

[Sinsiew]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De MÅ ikke.

 
Man kan bytte skole.

Man kan begynne med hjemmeskole.

Anonymkode: 7d758...ee7

Hvis du tror det er bare bare å bytte skole, tar du smertelig feil. 

Hjemmeskole er også et kjempeprosjekt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvis du holder barna hjemme fra skolen får du store problemer. 

Anonymkode: 517e4...358

Det gjør man nødvendigvis ikke, nei. 
Om man tvinger et barn som blir mobbet til å dra på skolen vil barnet kunne få store problemer resten av livet. Da ville jeg som forelder gladelig tatt alle ekstra møter og det som følger med, fremfor at barnet mitt ble skadet for livet. 

Anonymkode: 8dde3...708

[AnonymBruker]

Man sender på skolen, har møter, krever tiltak, forsøker på nytt om og om igjen fordi skolen sier at nå skal det bli bra. Assistenter som følger med osv. Etter 3.5 år og med et barn som verken kunne lese eller skrive så flyttet vi. Da hadde vi forsøkt alt med skolen, sfo, bup osv og vi kom rett og slett ingen vei. Vi hadde blitt meldt til barnevernet pga barnets utagerende oppførsel, men utageringen kom pga mobbingen. Vi ble slått hjemme hver eneste skoledag av barnet. Jeg var gul og blå hver eneste skolehverdag på jobb og noen ganger også blodig. Til slutt sa jeg opp min stilling, mannen fikk en ny stilling og vi flyttet. Barnet kan i dag lese og skrive, men det tok mange år. Fagmessig lå barnet ekstremt langt bak. Flere diagnoser ble satt da en ny BUP begynte med testene sine og barnet fikk byttet miljø. Den mistenkliggjøringen fra skolen og barnevernet om at det var hjemmet som var feilen var hjerteskjærende. Det å ikke kunne gjøre noe annet enn å skjelle ut skolen , kreve at de gjorde ting i forhold til mobbeparagrafen osv tok alt av tankekapasitet i tillegg til voldelig barn hjemme. Jeg vet jo at barnet tok ut aggresjonen på de som var trygge mennesker for dette barnet (oss voksne), men det var en uutholdelig situasjon som ville endt opp i et enda mer tragisk utfall om vi ikke hadde flyttet. 

Fagmessig for barnet: Har ikke kunnet få den utdannelsen barnet burde fått. Har hatt blindt sinne i mange år og gjort real skade på både oss og andre som har gjort barnet sint. Barnet skal snart ut som lærling, men det har vært en ekstremt lang vei. Emosjonelt kan bli ekstremt sint selv om det er veldig sjeldent nå (ca 1 gang i året).

For oss voksne: Jeg betalte en barnevakt som skulle passe på han etter skoletid og hente tidlig på SFO da jeg måtte på jobb og hadde pendlevei. Ble 3000 i måneden ekstra i tillegg til utgiftene jeg hadde til sfo. Begge voksne var gule og blå, men jeg fikk mest skader. Skammen over å bli meldt til barnevernet stakk dypt og de forsøkte med all sin makt å finne feil og plukke på alt. Til slutt henla de saken, men de sa at de måtte merke saken som at det var vi som hadde gjort ting galt til tross for at barnet var mobbet og var under utredning for blant annet autisme og det var derfor det ble agressivt. Alle ferier og helger uten skole gikk smertefritt helt frem til skoledagen begynte igjen...Jeg måtte si opp en jobb jeg elsket for at vi skulle flytte og bytte skole. Gikk arbeidsledig lenge og fikk en ny jobb som betalte nesten 200 tusen mindre enn min tidligere jobb. 10 år senere har jeg endelig kommet meg opp på det nivået jeg hadde da. Har tapt mye penger, men barnet var absolutt det viktigste i livet. Det endte opp i skilsmisse til slutt hvorav barnet var en av hovedgrunnene til bruddet. Jeg husker fremdeles at jeg googlet: Hva gjør jeg når barnet slår meg? og jeg fikk kun opp svar om barn i voldelige hjem og ikke omvendt. Altså hjemmet er ikke voldelig, men barnet er den voldelige parten. Det var en skam og fortvilelse å stå der og bli sparket, slått, lugget, klort osv uten å kunne gjøre noe annet enn å holde fast i holdegrep. Sinneutbrudd som varte over timer hvor man måtte passe på å ikke bli skallet ned. Unner ingen barn å bli mobbet og unner heller ingen foreldre som må stå i det. På tide at skolene får skikkelige verktøy til å håndtere mobberne med skikkelige konsekvenser. Nå er det mobberne som fremdeles vinner og vi får en drøss med ungdommer som blir uføre pga psykiske problemer.

Om jeg skulle gjort noe anerledes ville jeg ha tatt lydopptak av alle samtaler med skolen og barnevernet. Jeg ville ha anmeldt skolen til fylkesmannen og gått ut i media. Jeg ville ha krevd en annen bup for barnet og fulltidsassistent i påvente av diagnose. Ville gitt skolen så mye styr frem til jeg fikk ting på plass at de ikke hadde turt å stå i mot. Jeg ville også lært opp barnet i selvforsvar og kunne ta igjen på alle måter uten å gi alvorlig skade eller forvolde død. Dessverre kan jeg ikke gå tilbake i tid og gjøre dette, men om det er andre som står i samme situasjon så ville jeg rådet dem til dette. Bli sint på skolen, bli sint på fagetater - KREV HANDLING NÅ!

Anonymkode: c295f...404

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man sender på skolen, har møter, krever tiltak, forsøker på nytt om og om igjen fordi skolen sier at nå skal det bli bra. Assistenter som følger med osv. Etter 3.5 år og med et barn som verken kunne lese eller skrive så flyttet vi. Da hadde vi forsøkt alt med skolen, sfo, bup osv og vi kom rett og slett ingen vei. Vi hadde blitt meldt til barnevernet pga barnets utagerende oppførsel, men utageringen kom pga mobbingen. Vi ble slått hjemme hver eneste skoledag av barnet. Jeg var gul og blå hver eneste skolehverdag på jobb og noen ganger også blodig. Til slutt sa jeg opp min stilling, mannen fikk en ny stilling og vi flyttet. Barnet kan i dag lese og skrive, men det tok mange år. Fagmessig lå barnet ekstremt langt bak. Flere diagnoser ble satt da en ny BUP begynte med testene sine og barnet fikk byttet miljø. Den mistenkliggjøringen fra skolen og barnevernet om at det var hjemmet som var feilen var hjerteskjærende. Det å ikke kunne gjøre noe annet enn å skjelle ut skolen , kreve at de gjorde ting i forhold til mobbeparagrafen osv tok alt av tankekapasitet i tillegg til voldelig barn hjemme. Jeg vet jo at barnet tok ut aggresjonen på de som var trygge mennesker for dette barnet (oss voksne), men det var en uutholdelig situasjon som ville endt opp i et enda mer tragisk utfall om vi ikke hadde flyttet. 

Fagmessig for barnet: Har ikke kunnet få den utdannelsen barnet burde fått. Har hatt blindt sinne i mange år og gjort real skade på både oss og andre som har gjort barnet sint. Barnet skal snart ut som lærling, men det har vært en ekstremt lang vei. Emosjonelt kan bli ekstremt sint selv om det er veldig sjeldent nå (ca 1 gang i året).

For oss voksne: Jeg betalte en barnevakt som skulle passe på han etter skoletid og hente tidlig på SFO da jeg måtte på jobb og hadde pendlevei. Ble 3000 i måneden ekstra i tillegg til utgiftene jeg hadde til sfo. Begge voksne var gule og blå, men jeg fikk mest skader. Skammen over å bli meldt til barnevernet stakk dypt og de forsøkte med all sin makt å finne feil og plukke på alt. Til slutt henla de saken, men de sa at de måtte merke saken som at det var vi som hadde gjort ting galt til tross for at barnet var mobbet og var under utredning for blant annet autisme og det var derfor det ble agressivt. Alle ferier og helger uten skole gikk smertefritt helt frem til skoledagen begynte igjen...Jeg måtte si opp en jobb jeg elsket for at vi skulle flytte og bytte skole. Gikk arbeidsledig lenge og fikk en ny jobb som betalte nesten 200 tusen mindre enn min tidligere jobb. 10 år senere har jeg endelig kommet meg opp på det nivået jeg hadde da. Har tapt mye penger, men barnet var absolutt det viktigste i livet. Det endte opp i skilsmisse til slutt hvorav barnet var en av hovedgrunnene til bruddet. Jeg husker fremdeles at jeg googlet: Hva gjør jeg når barnet slår meg? og jeg fikk kun opp svar om barn i voldelige hjem og ikke omvendt. Altså hjemmet er ikke voldelig, men barnet er den voldelige parten. Det var en skam og fortvilelse å stå der og bli sparket, slått, lugget, klort osv uten å kunne gjøre noe annet enn å holde fast i holdegrep. Sinneutbrudd som varte over timer hvor man måtte passe på å ikke bli skallet ned. Unner ingen barn å bli mobbet og unner heller ingen foreldre som må stå i det. På tide at skolene får skikkelige verktøy til å håndtere mobberne med skikkelige konsekvenser. Nå er det mobberne som fremdeles vinner og vi får en drøss med ungdommer som blir uføre pga psykiske problemer.

Om jeg skulle gjort noe anerledes ville jeg ha tatt lydopptak av alle samtaler med skolen og barnevernet. Jeg ville ha anmeldt skolen til fylkesmannen og gått ut i media. Jeg ville ha krevd en annen bup for barnet og fulltidsassistent i påvente av diagnose. Ville gitt skolen så mye styr frem til jeg fikk ting på plass at de ikke hadde turt å stå i mot. Jeg ville også lært opp barnet i selvforsvar og kunne ta igjen på alle måter uten å gi alvorlig skade eller forvolde død. Dessverre kan jeg ikke gå tilbake i tid og gjøre dette, men om det er andre som står i samme situasjon så ville jeg rådet dem til dette. Bli sint på skolen, bli sint på fagetater - KREV HANDLING NÅ!

Anonymkode: c295f...404

Huffda.. du har vært skikkelig uheldig med din opplevelse. Håper du har det bra og får en fin helg når den kommer. 

Anonymkode: 68b3b...9ff

[sommermor]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De MÅ ikke.

 
Man kan bytte skole.

Man kan begynne med hjemmeskole.

Anonymkode: 7d758...ee7

Er det ikke bedre at mobberen bytter skole ?

[AnonymBruker]

17.11 skrev (1 time siden):

Jeg tror det i stor grad skyldes manglende mentaliseringsevner hos foreldrene, og at de ikke tar innover seg alvoret i det som skjer.

En gjør alt en kan,men tenk da når skolen faktisk knapt gjør noe som helst ! Heldigvis bytttet vi skole, og hun fikk en veldig fin skolehverdag tilslutt.

Anonymkode: 89317...867

[AnonymBruker]

sommermor skrev (10 timer siden):

 Er det ikke bedre at mobberen bytter skole ?

men skolen gidder aldri å gjøre en forbanna dritt, selv om mobbingen skjer rett foran øynene på dem. 

så skolen gidder vel aldri å faktisk sette ned foten såpass at mobberen faktisk blir nødt til å flytte.   

Anonymkode: 33791...233

[AnonymBruker]

Har du ikke penger til å betale for en bedre skole enn den offentlige så ikke få barn... Den offentlige skolen er i forfall. Det øker på med mobbing og vold på skolen. Særlig fra innvandrer gjenger som truer både lærere, med elver  og mishandler andre barn.  Kvaliteten på undervisningen er dalende. Mye woke og viss vass med til passninger til nye forvirrende ideologier som gjør barn utrygge og ulykkelige .. I stedet for viktig historie kunnskap, fokus på språk, skriving , matematikk, naturfag, lære å dyrke og lage mat , hvordan overleve ute i naturen osv 

Anonymkode: 558e6...1e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har du ikke penger til å betale for en bedre skole enn den offentlige så ikke få barn... Den offentlige skolen er i forfall. Det øker på med mobbing og vold på skolen. Særlig fra innvandrer gjenger som truer både lærere, med elver  og mishandler andre barn.  Kvaliteten på undervisningen er dalende. Mye woke og viss vass med til passninger til nye forvirrende ideologier som gjør barn utrygge og ulykkelige .. I stedet for viktig historie kunnskap, fokus på språk, skriving , matematikk, naturfag, lære å dyrke og lage mat , hvordan overleve ute i naturen osv 

Anonymkode: 558e6...1e5

Etter å ha hatt tre barn på skolen som nå er unge voksne, så er jeg litt enig. 

Hadde jeg stått med tre småbarn igjen, så hadde jeg nok ikke valgt offentlig skole, og jeg hadde fokusert mye mer på å flytte en plass der det var en god privat skole.

Jeg må bare si at det har vært litt mye opp gjennom årene. Det har vært mobbing, dårlige lærere, og mye tull og tøys som har hatt en del uheldige utslag. Det at mobbing ikke blir slått ned på, og at elever ikke blir utvist, men at skolen bare fjaser rundt- er jo grunnen til at forholdene i norsk skole er så elendig. Det har vært ting når mine barn har gått på skolen, men nå er det jo enda verre!! Nå er det lærere som får bank! De føler seg også mobbet. Det er ingen slags orden på noenting. 

Nei, gå privat. Velg en streng ok skole der du er sikker på at dårlig oppførsel blir slått ned på. 

Anonymkode: 53dcb...47a

[AnonymBruker]

Da jeg fikk vite at mitt barn var utsatt for mobbing, og at det hadde pågått i 2 år, ble det månelyst, for å bruke det uttrykket. Hadde først en lang samtale med barnet, på barnets premisser. Kontaktet så rektor,lærer og foreldrene til mobberen og forlangte møte dagen etter. Var krystallklar på at mobbingen opphørte umiddelbart, forlangte 9a sak, og informerte om at dersom dette ikke nå stoppet ville jeg dra det langt, om så var at mobber måtte bytte skole.  Til skolen sa jeg at hvis de ikke imøtekom mine krav, ble det statsforvalter, eventuelt rettslig, og at mitt barn ikke kom på skolen før mobber ba om unnskyldning, med lovnad om at det ikke skulle skje mer. Dersom mobber ikke hadde bedt om unnskyldning, eller skolen/foreldre ikke hadde fått slutt på mobbingen, hadde mitt barn blitt holdt hjemme, de kunne truet med barnevern så mye de bare hadde villet, jeg vet at jeg har loven på min side.

Anonymkode: 71a2a...1e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Nix! En søker da om HJEMMESKOLE 

Anonymkode: bab29...3f5

Hvem lønner denne forelderen som skal være hjemme da? 

Anonymkode: 12e0f...8cb

[AnonymBruker]

Skriver ut fra egen erfaring.

Selvfølgelig var det vondt og vanskelig å sende barnet på skolen. I vårt tilfelle ønsket vi ikke at barnet skulle bytte skole, da barnet, sett bort fra mobbingen, hadde det fint på skolen. Det var derfor heller ikke noe alternativ å holde  barnet borte fra skolen. Barnet ønsket også, med unntak av 4 dager, å gå på skolen. De dagene barnet ikke ønsket å gå på skolen, fikk barnet være hjemme.

Vi har hatt et godt samarbeid med skolen hele veien. Men valgte å melde til statsforvalteren da tiltakene skolen satte inn ikke var virkningsfulle nok. Etter at statsforvalteren ble koblet på, ble det satt mer ressurser i klassen og de har fått bukt med mobbingen.

Vi er kanskje litt naive som foreldre, men vi har alltid ment at mobberne trenger hjelp, i form av faglig og sosial støtte. Vi tror ikke det er noen barn som bestemmer seg for å bli mobbere for å ødelegge livet til andre, men at dette er et resultat av problemer som disse har, enten i skolesammenheng eller på hjemmebane. Dette har vi også sagt i møter med skolen, samtidig som vi har vært klar på at vår hovedoppgave er å kjempe for at vårt barn skal ha en trygg og god skolehverdag.

Etter 6 måneder har vi avsluttet 9a-saken, mobbingen har opphørt og barnet kan på skolen omgås med de som mobbet barnet tidligere. De er ikke bestevenner, og kommer nok aldri til å bli det, men de har en gjensidig respekt for hverandre. Og fungerer sammen i skolemiljøet. Skolen har fremdeles tiltakene i klassen, og jobber godt med å styrke klassemiljøet videre.

 

Anonymkode: 2cbcd...380

[AnonymBruker]

Min venninne har en sønn med adhd som ble mobbet på skolen, hadde ingen venner og skolen tok ikke nok tak og fikk slutt på mobbingen.

De kunne ikke flytte da de eldre søsknene nektet, de hadde akkurat bygd ferdig huset og mannen hadde åpnet egen bedrift og nærmeste skole er 5 mil unna.

Min veninne gikk fra dør til dør dør for å snakke med foreldrene til mobberne, men oppdaget fort at foreldrene bagatelliserte problemet selv om skolen hadde hatt møte om mobbingen.

Det endte med at gutten sluttet på skolen på grunn av skolevegring, og var hjemme nesten hele skoleåret.

Ikke fikk de hjemmeundervisning heller av kommunen.

Året etter flyttet faren og gutten til nærmeste by og gutten begynte på skolen der, mens moren og de eldre søsknene bodde igjen på hjemstedet.

Anonymkode: f69e1...2cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Enda en seriøs tråd med ufattelig mange useriøse svar. Det er så frustrerende!

Klart det er vondt å sende barnet på skolen når det blir mobbet. Hele tiden.

Hvordan man skal agere kommer helt an på graden av mobbing. Vi må huske at ved å holde barna unna situasjoner som er ubehagelig så fjerner vi muligheten til å la barnet utvikle seg. Vi lærer også at å flykte er ok. Det vil ikke lønne seg i lengden hvor hverken barn eller foreldre.

Et samarbeid med skolen er utrolig viktig. Åpen dialog og fokus på å lære barnet de riktige verktøyene for å håndtere situasjonen og gjerne å kunne stå opp for seg selv. Eneste måten å lære dette på er å utsette seg for det ubehagelige, men samtidig være trygg på at man blir sett og hørt.

Er mobbingen av skikkelig alvorlig karakter og man allerede har gått i skolevegring fellen kan man jobbe mer gradvis med det. Snakk med læreren, fortell om situasjonen, be om råd og avtal en gradvis introduksjon til å møte opp igjen. Litt og litt. Ikke nødvendigvis hele dager.

Om dere ikke får til et samarbeid eller trenger hjelp så er henvisning til BUP utrolig nyttig. Her får barnet hjelp til å lære verktøyene det trenger for å bli sterkere. Dere kan også få hjelp til å samarbeide med skolen.

Anonymkode: 68b3b...9ff

 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Dette er noe forbanna tull. Kommuniser med skolen, forklar hva som skjer og hvorfor det er blitt sånn. Da er skolen forpliktet til å sette inn tiltak. Alle barn har rett til en trygg skolegang. 

Om skolen sender bekymringsmelding på mobbeoffer så er det av helt andre grunner enn mobbingen. 

Anonymkode: 68b3b...9ff

 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hvis situasjonen er prekær nok og barnet er direkte syk av situasjonen så kan man få pleiepenger. Da får du dekket hele lønnen og kan ta deg tid til oppfølging av barnet når du trenger det.

Anonymkode: 68b3b...9ff

Dette er både arrogant og ignorant ovenfor oss som faktisk har stått i en slik situasjon. Veldig naivt også, og direkte helsefarlig/livsfarlig å vente til barnet er så skadet at skomevegring og sykdom er resultatet. Går ut fra at du aldri har stått i en slik hjerteskjærende situasjon angående ditt barn. Håper ikke det! Inderlig! 

Å flykte er faktisk det rette i noen situasjoner. Til og med for voksne, og absolutt for barn som står i slik situasjon, når skole og fylkeskommune ikke klarer å løse situasjonen. Også for voksne et det å flykte det rette når man står overfor vold, så ja, du er fullstendig på jordet. 

sommermor skrev (18 timer siden):

Er det ikke bedre at mobberen bytter skole ?

Ja, men det skjer i liten grad. Angående mobbing som har fått utvikle seg over tid er det også ofte mange mobbere. 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har du ikke penger til å betale for en bedre skole enn den offentlige så ikke få barn... Den offentlige skolen er i forfall. Det øker på med mobbing og vold på skolen. Særlig fra innvandrer gjenger som truer både lærere, med elver  og mishandler andre barn.  Kvaliteten på undervisningen er dalende. Mye woke og viss vass med til passninger til nye forvirrende ideologier som gjør barn utrygge og ulykkelige .. I stedet for viktig historie kunnskap, fokus på språk, skriving , matematikk, naturfag, lære å dyrke og lage mat , hvordan overleve ute i naturen osv 

Anonymkode: 558e6...1e5

De fleste som har barn klarer nok å betale for privatskole, men det krever en prioritering for ganske mange å ta en slik utgift man egentlig ikke burde regne med. 

Mobbing av mitt barn hadde ingenting med innvandrere eller woke å gjøre. Det var mer ressurssterke foreldre som bare ignorerte problemet, og en skole som var for feig. Da vi flyttet gikk mobbing over på annen gutt, der foreldrene hadde latt være å ta tak da min sønn ble mobbet. Vil ikke si fortjent, for ingen barn fortjener slikt, men foreldre som ikke tar tak kan selv få svi for å være så feige når det ikke er deres barn som blir mobbet. Om skole og foreldre ikke tar skikkelig tak i at det er miljø hvor mobbing får eksistere forsvinner ikke selve problemet i miljøet av at den som blir mobbet flytter. 

Den familien endte også med å flytte, og da ble tredje gutt offer for det samme. Fordi skole og foreldre ikke klarte å få bukt med at det var miljø for slikt. 

Dette var i temmelig norsk miljø, med særdeles få innvandrere, så det kan man ikke skylde på. Det var også i hovedsak svært ressurssterke familier. Oppegående mennesker skulle man tro, men "ikke mitt barn" var en generell holdning, og det var stor feighet angående å ta tak i sine barn, til tross for at mange av barna ble tatt på fersken angående å delta i mobbing. Ved en episode ble fire barn tatt i en veldig stygg episode. En far tok kontakt og fikk også sin sønn til å måtte si unnskyld. De tre andre foreldrepar, som var informert om problemet og også at deres barn beeviselig deltok, ga ikke lyd fra seg. 

Anonymkode: 27c0f...4c7