Mannen min ignorerer at jeg gråter

[AnonymBruker]

Jeg gråter ikke så ofte, men i kveld hadde jeg en heftig runde med gråt pga et fælt minne som plutselig dukket opp.

Når mannen ser meg etterpå gjør han ikke noe ut av det, selv om jeg ser i speilet etterpå at jeg er rødsprengt både i ansikt og øyne, fortsatt tårevåte øyne også. Så han må ha sett det.

Etterpå spør jeg han om han ikke så jeg hadde grått. "Joda" sa han, "jeg syntes det så litt sånn ut". Men han innrømmet at han var opptatt med spillet sitt så han valgte med vilje å overse det.

Jeg har vært igjennom flere slike tilfeller med ham, hvor han overser tårevåte øyne eller når jeg VET han hører meg gråte, men ikke kommer.

Vi har vært sammen i 15 år og jeg har også før snakket med ham om dette. Jeg merker det går inn på meg...

Er dette vanlig?

Anonymkode: c08e0...e48

[AnonymMisbruker]

Her gjemmer kjerringen seg vekk om hun skal gråte. Hun er ikke interessert i at jeg skal vitne det. 

Jeg har bustet henne i det noen ganger, men da blir jeg bare sendt på gangen.

[AnonymBruker]

AnonymMisbruker skrev (Akkurat nå):

Her gjemmer kjerringen seg vekk om hun skal gråte. Hun er ikke interessert i at jeg skal vitne det. 

Jeg har bustet henne i det noen ganger, men da blir jeg bare sendt på gangen.

Ja, jeg liker også best å gråte alene, men jeg liker å få snakket med noen om det etterpå. Det føles veldig ensomt når det blir oversett sånn. Det hadde selvfølgelig vært annerledes om jeg selv hadde sagt jeg ikke ønsket oppmerksomhet.

Anonymkode: c08e0...e48

[AnonymBruker]

Normalt? Nei. 
Hvis tårene kom ofte og hadde vært for å få oppmerksomhet og medlidenhet, hadde det kanskje gitt mening at han ikke la så mye i det.

Men hvis du hadde det oppriktig vondt, i tillegg uten at det har skjedd noe spesielt mellom dere, krangel etc, er det jo snodig å ignorere.

Snu på situasjonen da; hvis han plutselig ble nedstemt og gråt, hadde du klart å ignorere? 

Anonymkode: a240d...29b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

- Jeg gråter ikke så ofte, men i kveld hadde jeg en heftig runde med gråt pga et fælt minne som plutselig dukket opp.

- Jeg har vært igjennom flere slike tilfeller med ham, hvor han overser tårevåte øyne eller når jeg VET han hører meg gråte, men ikke kommer.

 

Anonymkode: c08e0...e48

Kanskje du skal bestemme deg? 

Du gråter ikke ofte, men du har vært gjennom flere slike tilfeller med han! 

Jeg tenker når man er i den situasjonen hvor ektefellen ikke lenger gidder å bruke vie noe oppmerksomhet når den andre gråter så har det vært mange krokodilletårer opp gjennom årene. 

Anonymkode: 04d36...540

[AnonymBruker]

AnonymMisbruker skrev (2 minutter siden):

Her gjemmer kjerringen seg vekk om hun skal gråte. Hun er ikke interessert i at jeg skal vitne det. 

Jeg har bustet henne i det noen ganger, men da blir jeg bare sendt på gangen.

Samme her, hater at noen ser meg gråte, synes det er kjempekleint. Hvis jeg gråter, så er det krise på gang. Det har hendt seg at det har kommet noen tårer hvis mannen min gir meg en klem når jeg er lei meg, men det er ok. Vill hulking vil jeg derimot ha for meg selv, og jeg kan forstå at folk synes det er heftig å deale med. Jeg ønsker ikke å håndtere det med andre heller, vi er vel forskjellige sånn.

Anonymkode: 2c4d6...6cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje du skal bestemme deg? 

Du gråter ikke ofte, men du har vært gjennom flere slike tilfeller med han! 

Jeg tenker når man er i den situasjonen hvor ektefellen ikke lenger gidder å bruke vie noe oppmerksomhet når den andre gråter så har det vært mange krokodilletårer opp gjennom årene. 

Anonymkode: 04d36...540

Gjennom 15 år sammen samler man med seg endel om en så gråter et par ganger i året.

Anonymkode: c08e0...e48

[AnonymBruker]

Har du hørt fortellingen om han som ropte "ulv, ulv" så mange ganger, at da det til slutt kom en ulv var det ingen som orket å hjelpe ham? Sier ikke at det gjelder deg, men gråter du ofte? Er du ofte nedfor? Helt normalt å gråte av smerter, for alvorlig sykdom og dødsfall hos nær familie eller venner. Jeg gråter kanskje en gang annet hvert år, og da vil jeg helst gråte i fred. Da vet jo mannen at det har skjedd noe alvorlig, og spør om det går bra med meg.

Anonymkode: 8bfde...28a

[AnonymBruker]

Ikke vanlig å ikke ha empati, nei. Elsker han deg, eller er du bare trygg og stabil?

Anonymkode: 88c8c...a12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke vanlig å ikke ha empati, nei. Elsker han deg, eller er du bare trygg og stabil?

Anonymkode: 88c8c...a12

Håper jo han elsker meg, og jeg vil tro det... Han er iallefall veldig god mot meg ellers. Men det er virkelig ikke godt å bli oversett når man har det vondt. 

Anonymkode: c08e0...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har du hørt fortellingen om han som ropte "ulv, ulv" så mange ganger, at da det til slutt kom en ulv var det ingen som orket å hjelpe ham? Sier ikke at det gjelder deg, men gråter du ofte? Er du ofte nedfor? Helt normalt å gråte av smerter, for alvorlig sykdom og dødsfall hos nær familie eller venner. Jeg gråter kanskje en gang annet hvert år, og da vil jeg helst gråte i fred. Da vet jo mannen at det har skjedd noe alvorlig, og spør om det går bra med meg.

Anonymkode: 8bfde...28a

Tja, kanskje jeg gråter for ofte? Det kan jo hende selv om jeg selv ikke synes det. Det skjer kanskje 3-4 ganger i året at tårene kommer.

Anonymkode: c08e0...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Gjennom 15 år sammen samler man med seg endel om en så gråter et par ganger i året.

Anonymkode: c08e0...e48

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tja, kanskje jeg gråter for ofte? Det kan jo hende selv om jeg selv ikke synes det. Det skjer kanskje 3-4 ganger i året at tårene kommer.

Anonymkode: c08e0...e48

Kan du ikke bli enig med deg selv?  

Gråter du sjelden, et par ganger i året, eller 3-4 ganger i året? 

Hvordan kan vi nå stole på det neste du skriver? 

 

 

 

Anonymkode: 04d36...540

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Kan du ikke bli enig med deg selv?  

Gråter du sjelden, et par ganger i året, eller 3-4 ganger i året? 

Hvordan kan vi nå stole på det neste du skriver? 

 

 

 

Anonymkode: 04d36...540

HERREGUD! Jeg sa ikke at jeg gråter et par ganger i året, jeg gjorde et poeng ut av av vi har vært sammen i mange år og at jeg derfor ville hatt endel caser om jeg så grått et par ganger i året.

Fy fader for noen folk noen av dere er! Når noen er lei seg og spør om råd og så driver dere sånn. Æsj.

Anonymkode: c08e0...e48

[AnonymBruker]

Og altså... om jeg forstår dere rett så er det altså slik at man får en kvote for hvor ofte partner skal måtte trå til med omsorg når man gråter? 

Så hvor ofte? Etter 3 ganger i løpet av et år så får man jaggu klare seg selv med grinet sitt??

Anonymkode: c08e0...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg gråter ikke så ofte, men i kveld hadde jeg en heftig runde med gråt pga et fælt minne som plutselig dukket opp.

Når mannen ser meg etterpå gjør han ikke noe ut av det, selv om jeg ser i speilet etterpå at jeg er rødsprengt både i ansikt og øyne, fortsatt tårevåte øyne også. Så han må ha sett det.

Etterpå spør jeg han om han ikke så jeg hadde grått. "Joda" sa han, "jeg syntes det så litt sånn ut". Men han innrømmet at han var opptatt med spillet sitt så han valgte med vilje å overse det.

Jeg har vært igjennom flere slike tilfeller med ham, hvor han overser tårevåte øyne eller når jeg VET han hører meg gråte, men ikke kommer.

Vi har vært sammen i 15 år og jeg har også før snakket med ham om dette. Jeg merker det går inn på meg...

Er dette vanlig?

Anonymkode: c08e0...e48

Ja. Menn er menn, og damer er damer. Menn er mer som dyr.

Eller nei, dyr har faktisk mer følelser enn menn, ihvertfall hunder og katter. Beist er mer navnet på menn. 

Anonymkode: 1c1ae...db4

[Trek]

Jeg har ikke i noen av mine 40+ år opplevd at noen ikke bryr seg og ignorerer meg dersom jeg gråter fordi jeg er trist. Til og når har ledd så mye at tårene spretter har det hent at noen lurer på om det går greit med meg😅 Så nei, jeg vil ikke si dette er helt normalt. 

Hva er det med alle disse anti gråte folkene egentlig? Tåler de fryktelig lite? 

Uansett.. jeg antar at denne mannen din kanskje ikke helt vet hvordan han skal håndtere gråting. Det kan nok være en ide og fortelle han rett ut hva du ønsker og forventer at han skal gjøre. 

[AnonymBruker]

Det finnes to typer mennesker i verden.

1. De som har medlidenhet og trøster dersom dem ser noen gråte.

2. Og dem som stivner til og ærlig ikke vet hvordan dem skal trøste.

Kanskje kommer han fra en familie, der det var normalt og ignorere gråt. Reflkektere litt over hans bakgrunn over valget, jeg ville nokk spurt han rett ut, om hvorfor det ikke falt han inn å komme å spørre om det vertfall gikk bra.

Anonymkode: f97f2...516

[AnonymBruker]

Synes det er ordentlig voldsomt å liksom skulle konkludere med at fyren er uten empati og kanskje ikke elsker dama han har vært sammen med i 15 år over det her. Når denne gråten kom helt ut av ingenting, sånn for den av dere som ikke opplevde at vonde minner plutselig strømmet på, kan det godt være vanskelig å vite hva man skal foreta seg. Samtidig er det ikke vanskelig å skjønne at det oppleves sårt for deg, særlig når begrunnelsen han gir deg er at han heller ville spille. Jeg tenker det er helt fair å forvente at han da i det minste spør om det går greit eller trenger noe.

Samtidig er det jo ting i denne tråden som tilsier at du ikke er plagsomt tykkhudet, akkurat. Du spør selv om reaksjonen hans er vanlig. Da er det høyst relevant om gråting forbeholdes de helt store tragediene eller også skjer over rene bagateller. For noen triller tårene betydelig enklere enn for andre, uten at de dermed trenger å føle på så mye mer smerte eller sorg. Hans reaksjon er mer foruroligende dersom du nesten aldri bringes ut av fatning enn hvis gråt hos deg ikke trenger å bety noe mer enn et litt trist ansiktsuttrykk betyr hos ham. Ingen har insinuert at man får en kvote og etter det "jaggu får klare seg selv med grinet sitt??". Det er melodramatisk og en helt urimelig fremstilling av flere svar her.

Anonymkode: 192b5...e50

[AnonymBruker]

Min kar reagerte ikke på det hvis jeg gråt i starten av forholdet. Spurte han om det, og han sa at da han vokste opp, ble ikke gråt validert, så han visste ikke helt hvordan han skulle forholde seg til det. Da var det lettere for ham å bare fortsette med det han gjorde, så fikk jeg gråte meg ferdig. Nå trøster han meg og klarer å sette seg inn i at jeg f.eks har vondt, eller er trist for andre ting, fordi han har jobbet med å skjønne at han kan validere vonde følelser også. Han har lært av meg, jeg er god på å validere ham, og han merker jo at det er deilig å få annerkjennelse hvis han har det vanskelig. Da gir han selvsagt meg det samme tilbake. Skal sies at jeg gråter sjeldent. Husker ikke sist. I fjor kanskje. 

Anonymkode: 25ae9...dbb

[Trolltunge]

Jeg er kvinne, men hadde nok heller ikke bemerket at jeg så at noen hadde grått. Jeg gråter sjeldent, og da vil jeg helst skjule det, så jeg hadde ikke tatt opp noe slikt. Om vedkommende ønsket å prate om det måtte vedkommende ha tatt det opp selv, og hvorfor.