Sliter i forholdet å trenger ærlige tilbakemeldinger.

[AnonymBruker]

Okei, jeg skal være så nøyaktig jeg får til her. 
I går kranglet jeg og min samboer over noe vi har kjøpt sammen å vi blir ikke helt enig om bruken av dette, dette førte til en diskusjon, å mens han kjørte ble han rasende å slo flere ganger i rattet.

Jeg har levd et samliv med en voldelig mann å dette satte triggere i meg å jeg ba han stoppe bilen slik at jeg fikk gå ut å komme meg hjem på egen hånd. Jeg ble også så sint å sa at han kunne finne seg et eget sted å bo( ser at dette skulle jeg ha droppet å sagt, det var overreaksjon fra min side)  

Krangelen fortsatte men over meldinger, jeg har 1 barn fra før som har vært vitne til at faren har vært voldelig mot meg, plutselig kommer min samboer inn fra rommet å hever stemmen til meg foran barnet, jeg ble rasende å gikk rolig etter han inn på rommet å tok tak i noen klær å ba han pakke sakene sine å komme seg vekk. Han klikket å sa han skulle ringe min voldelige eks å få han til å hente barnet, jeg ble sjokkert over kommentaren å spurte hva han mente, han mente det at jeg kastet han ut vitnet til at jeg var ustabil. 
Han ber på sine knær nå om unnskyldning å han sier at han mente det ikke å at det var kun for å såre meg, men jeg klarer ikke å tilgi den kommentaren, jeg er knust, han truet med å ringe en mann som er farlig, en mann som vil ødelegge livet mitt. 
Hele krangelen foregikk rolig å det var kun de to gangene der vi snakket ansikt til ansikt. 
Tilliten min nå er ødelagt å jeg føler meg ikke lengre trygg på han, jeg er usikker på om jeg overreagerte eller dette er noe jeg burde kommet meg over. Hva tenker dere? 

Anonymkode: f8980...1b6

[AnonymBruker]

Hiv ham ut. 

Anonymkode: d169f...8eb

[AnonymBruker]

Dette er ikke grei oppførsel! Man truer ikke med å kontakte en voldelig ekskjæreste. Jeg ville dumpet ham❤️

Anonymkode: 77b9d...e2e

[AnonymBruker]

Dere kommuniserer ihvertfall så dårlig at om samlivet skal fortsette burde dere gjøre noe med det.

Jeg er kvinne og har både vært i forhold der jeg var urimelig som du, og jeg har vært i forhold der han akset seg opp og jeg ble bare helt kald og rolig og ventet til han var ferdig. Begge deler fungerte dårlig. Begge mennene var selvfølgelig feil som livspartner. 

Å kaste noen ut (true med å gjøre det slutt) er siste sort. Og jeg hadde nok gått fra deg. 

Det er helt urimelig oppførsel og hører ikke hjemme noe sted. 

Beklager å si det ts, tror ikke det var det du ville høre.

Anonymkode: fce80...5a8

[Sparkling_Pink]

Fin nulltoleranse for truende adferd fra deg. Du evner å reflektere og bør ikke kategorisere dine reelle følelser som overreaksjon eller ikke. Dere har begge sagt dumme ting, og det er rimelig å føle på det. Jeg liker ikke at han innrømmer at han bevist har gått inn for å såre deg. Etter dette tenker jeg er på sin plass å vurdere om han er til å forholde seg til.
Om dere finner tilbake til hverandre og får reparert, håper jeg han han viser bedre følelsesmessig modenhet i framtida.

[AnonymBruker]

En mann som truer med å ringe en annen voldelig mann, når han vet hva du har gjennomgått, er ikke noe å spare på. Hadde jeg gått gjennom det samme som deg, med å ha en voldelig eks, så ville jeg sett en slik trussel som psykisk terror. Det at han slår i rattet og hever stemmen foran barnet er også faresignaler (i mine øyne) og er et forvarsel på at han kan eskalere i fremtiden. Jeg ville ikke følt meg trygg med en sånn mann. 

Anonymkode: 021d8...7a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dere kommuniserer ihvertfall så dårlig at om samlivet skal fortsette burde dere gjøre noe med det.

Jeg er kvinne og har både vært i forhold der jeg var urimelig som du, og jeg har vært i forhold der han akset seg opp og jeg ble bare helt kald og rolig og ventet til han var ferdig. Begge deler fungerte dårlig. Begge mennene var selvfølgelig feil som livspartner. 

Å kaste noen ut (true med å gjøre det slutt) er siste sort. Og jeg hadde nok gått fra deg. 

Det er helt urimelig oppførsel og hører ikke hjemme noe sted. 

Beklager å si det ts, tror ikke det var det du ville høre.

Anonymkode: fce80...5a8

Gjør meg ingenting å høre dette, jeg mener det når jeg sier at jeg villa ha han ut, jeg godtar ikke slik oppførsel. Jeg kommer aldri til å godta at noen slår i gjenstander eller hever stemmen til meg på den måten igjen. Forstå at jeg da kan virke urimelig å veldig kald men jeg er nok mer opptatt av å beskytte meg å barnet etter det jeg har opplevd. 

Anonymkode: f8980...1b6

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker å fortsette forholdet så bør han uansett flytte ut, om så bare for en periode. Det er ikke bra for barnet ditt å måtte bo oppi dette. Gå i parterapi og lær å snakke sammen på en rolig måte. 

Anonymkode: 6a317...61f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Okei, jeg skal være så nøyaktig jeg får til her. 
I går kranglet jeg og min samboer over noe vi har kjøpt sammen å vi blir ikke helt enig om bruken av dette, dette førte til en diskusjon, å mens han kjørte ble han rasende å slo flere ganger i rattet.

Jeg har levd et samliv med en voldelig mann å dette satte triggere i meg å jeg ba han stoppe bilen slik at jeg fikk gå ut å komme meg hjem på egen hånd. Jeg ble også så sint å sa at han kunne finne seg et eget sted å bo( ser at dette skulle jeg ha droppet å sagt, det var overreaksjon fra min side)  

Krangelen fortsatte men over meldinger, jeg har 1 barn fra før som har vært vitne til at faren har vært voldelig mot meg, plutselig kommer min samboer inn fra rommet å hever stemmen til meg foran barnet, jeg ble rasende å gikk rolig etter han inn på rommet å tok tak i noen klær å ba han pakke sakene sine å komme seg vekk. Han klikket å sa han skulle ringe min voldelige eks å få han til å hente barnet, jeg ble sjokkert over kommentaren å spurte hva han mente, han mente det at jeg kastet han ut vitnet til at jeg var ustabil. 
Han ber på sine knær nå om unnskyldning å han sier at han mente det ikke å at det var kun for å såre meg, men jeg klarer ikke å tilgi den kommentaren, jeg er knust, han truet med å ringe en mann som er farlig, en mann som vil ødelegge livet mitt. 
Hele krangelen foregikk rolig å det var kun de to gangene der vi snakket ansikt til ansikt. 
Tilliten min nå er ødelagt å jeg føler meg ikke lengre trygg på han, jeg er usikker på om jeg overreagerte eller dette er noe jeg burde kommet meg over. Hva tenker dere? 

Anonymkode: f8980...1b6

Nei du over reagerte ikke. Du reagerte helt  normalt og riktig. Du reagerer jo ikke på tingen. Men hvordan han lar tingen gå utover deg.

Anonymkode: 315e1...5a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Okei, jeg skal være så nøyaktig jeg får til her. 
I går kranglet jeg og min samboer over noe vi har kjøpt sammen å vi blir ikke helt enig om bruken av dette, dette førte til en diskusjon, å mens han kjørte ble han rasende å slo flere ganger i rattet.

Jeg har levd et samliv med en voldelig mann å dette satte triggere i meg å jeg ba han stoppe bilen slik at jeg fikk gå ut å komme meg hjem på egen hånd. Jeg ble også så sint å sa at han kunne finne seg et eget sted å bo( ser at dette skulle jeg ha droppet å sagt, det var overreaksjon fra min side)  

Krangelen fortsatte men over meldinger, jeg har 1 barn fra før som har vært vitne til at faren har vært voldelig mot meg, plutselig kommer min samboer inn fra rommet å hever stemmen til meg foran barnet, jeg ble rasende å gikk rolig etter han inn på rommet å tok tak i noen klær å ba han pakke sakene sine å komme seg vekk. Han klikket å sa han skulle ringe min voldelige eks å få han til å hente barnet, jeg ble sjokkert over kommentaren å spurte hva han mente, han mente det at jeg kastet han ut vitnet til at jeg var ustabil. 
Han ber på sine knær nå om unnskyldning å han sier at han mente det ikke å at det var kun for å såre meg, men jeg klarer ikke å tilgi den kommentaren, jeg er knust, han truet med å ringe en mann som er farlig, en mann som vil ødelegge livet mitt. 
Hele krangelen foregikk rolig å det var kun de to gangene der vi snakket ansikt til ansikt. 
Tilliten min nå er ødelagt å jeg føler meg ikke lengre trygg på han, jeg er usikker på om jeg overreagerte eller dette er noe jeg burde kommet meg over. Hva tenker dere? 

Anonymkode: f8980...1b6

Få han ut, pluss det er misshanling mot barnet og du kan miste det hvis ting eskalerer.

Anonymkode: e660f...7c3

[no shame]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Okei, jeg skal være så nøyaktig jeg får til her. 
I går kranglet jeg og min samboer over noe vi har kjøpt sammen å vi blir ikke helt enig om bruken av dette, dette førte til en diskusjon, å mens han kjørte ble han rasende å slo flere ganger i rattet.

Jeg har levd et samliv med en voldelig mann å dette satte triggere i meg å jeg ba han stoppe bilen slik at jeg fikk gå ut å komme meg hjem på egen hånd. Jeg ble også så sint å sa at han kunne finne seg et eget sted å bo( ser at dette skulle jeg ha droppet å sagt, det var overreaksjon fra min side)  

Krangelen fortsatte men over meldinger, jeg har 1 barn fra før som har vært vitne til at faren har vært voldelig mot meg, plutselig kommer min samboer inn fra rommet å hever stemmen til meg foran barnet, jeg ble rasende å gikk rolig etter han inn på rommet å tok tak i noen klær å ba han pakke sakene sine å komme seg vekk. Han klikket å sa han skulle ringe min voldelige eks å få han til å hente barnet, jeg ble sjokkert over kommentaren å spurte hva han mente, han mente det at jeg kastet han ut vitnet til at jeg var ustabil. 
Han ber på sine knær nå om unnskyldning å han sier at han mente det ikke å at det var kun for å såre meg, men jeg klarer ikke å tilgi den kommentaren, jeg er knust, han truet med å ringe en mann som er farlig, en mann som vil ødelegge livet mitt. 
Hele krangelen foregikk rolig å det var kun de to gangene der vi snakket ansikt til ansikt. 
Tilliten min nå er ødelagt å jeg føler meg ikke lengre trygg på han, jeg er usikker på om jeg overreagerte eller dette er noe jeg burde kommet meg over. Hva tenker dere? 

Anonymkode: f8980...1b6

Kom deg vekk og ta barnet ditt med deg!

Det at han i det hele tatt klarer å tenke den tanken i affekt, sier litt om hvor langt han har tilbøyelighet til å gå for å skade deg/ditt barn når han selv ikke er fornøyd. 

[AnonymBruker]

Hiv han ut. Ut. Ut. Ut. 

Dette er slik han blir i konflikter. Det kommer ikke til å endre seg. 

Jeg vokste opp med en sint far. Min mann har ikke et snev av det sinne eller ønsket om å såre andre som min far hadde -  og som du beskriver at din partner har.

Anonymkode: b36ac...720

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt at det er lov å drite seg ut én gang så lenge det ikke er faktisk snakk om noe veldig alvorlig som vold. Poenget er litt hvordan han faktisk reflekterer over dette etter kampens hete, lytter til dine grenser når du nå forteller at dette var langt over streken for deg, og at han lærer.

Jeg har selv gjort skikkelig dumme ting når jeg har vært sur, jeg mer enn samboeren min, men han også noe som har vært ugreit, det tenker jeg faktisk er menneskelig i et langt parforhold. Men man må lytte til hverandre og bli enige i ettertid, be om unnskyldning og lære av sine feil.

Anonymkode: bb223...568

[AnonymBruker]

(Og nei, dette var absolutt ikke greit av den grunn)

Anonymkode: bb223...568

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei du over reagerte ikke. Du reagerte helt  normalt og riktig. Du reagerer jo ikke på tingen. Men hvordan han lar tingen gå utover deg.

Anonymkode: 315e1...5a7

Jeg har en klar regel. Ikke drita i nærheten av barn og ikke høy musikk ol i forbindelse med det. Ga typen min tidlig beskjed om det. Etter vi fikk barn klaget han på at han kun fikk lov å drikke bare to enheter hjemne. Som jeg sa, jeg nekter deg ikke.  Men da skal du ha barnepike først. Har vokst opp med fylla hjemme.  Så en til to enheter ser jeg ikke som noe problem.  Det er det som kommer etter det. Han fikk også klar beskjed om  å ta tingene sine å flytte ut. Han ba om unskyld. Så jeg sa at jeg godtok unskyldningen hans en gang. Om han brøt denne avtalen om ett år ti år osv. Så får han ikke en sjanse til. Da blir det ikke engang rom for diskusjon.  For da skal du rett ut. Jeg trenger også et liv der jeg vet du ikke drikker deg så usaklig i fylla og iallefall ikke med unger i nærheten.  Kan du ikke holde en slik lovnad, kan du pakke deg ut med en gang. 

15år etter så har han fortsatt ikke gjort det igjen. Tror vi var inne på temaet for noen få år siden. Og da bare minnet jeg han på konsekvensene. Mener han bare snakket om at han syntes det var kjipt å måtte dra på hytta for å ta den litt ut av og til.  

Jeg lovet meg selv å aldri bo i et fylla hus igjen, når jeg flyttet hjemmefra. Og den lovnaden er større og sterkere enn vigselsattesten min. 

Anonymkode: 315e1...5a7

[Romilo]

Det er psykisk vold å true deg med eksen din, er nok ikke lenge før han er på samme spor som eksen. Det der er ikke noe å reparere, det kan han ALDRI ta tilbake, og hva skjer når han blir sur neste gang? Strikken blir tøyd lengre og lengre jo mer du finner deg i, ganske sikker på at du vet det fra før. Ikke tilgi. Ikke se deg tilbake. Vær ferdig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Gjør meg ingenting å høre dette, jeg mener det når jeg sier at jeg villa ha han ut, jeg godtar ikke slik oppførsel. Jeg kommer aldri til å godta at noen slår i gjenstander eller hever stemmen til meg på den måten igjen. Forstå at jeg da kan virke urimelig å veldig kald men jeg er nok mer opptatt av å beskytte meg å barnet etter det jeg har opplevd. 

Anonymkode: f8980...1b6

Men da er jo ikke dette en problemstilling.

Du har kastet han ut og gjort det slutt. 

Du synes ikke du har vært urimelig. "Du kommer aldri til å godta....." sier du.

Så hva er det du er ute etter her? 

Anonymkode: fce80...5a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men da er jo ikke dette en problemstilling.

Du har kastet han ut og gjort det slutt. 

Du synes ikke du har vært urimelig. "Du kommer aldri til å godta....." sier du.

Så hva er det du er ute etter her? 

Anonymkode: fce80...5a8

Jo jeg var urimelig på noe men jeg er usikker på om jeg skal gi han en sjanse til, men etter alle de andre svare her så innser jeg jo at dette kan eskalere. Fikk på en måte bekreftet at jeg handlet riktig. Ts

Anonymkode: f8980...1b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jo jeg var urimelig på noe men jeg er usikker på om jeg skal gi han en sjanse til, men etter alle de andre svare her så innser jeg jo at dette kan eskalere. Fikk på en måte bekreftet at jeg handlet riktig. Ts

Anonymkode: f8980...1b6

Vi er alle født med ulikt temperament, og ulike ting trigger dette.

Det du beskriver som ditt eget bidrag i denne krangelen synes jeg er såpass bensin på bålet at man må forvente en reaksjon når man lirer av seg slikt.

Og hvis min mann truet med å gjøre det slutt, eller kastet meg ut med makt (slik som du gjorde), så hadde det blitt slutt på flekken.

Om du fortsetter denne atferden vil du ikke kunne klare å fungere i et forhold. Det er helt tydelig at du burde jobbe med deg selv før du inngår noen ny relasjon til en mann.

Å slå hendene i rattet av frustrasjon ser ikke jeg på som vold eller helt sinnsykt. Blir man presset tilstrekkelig kan det gå en kule varmt for de fleste. Men nå er ikke jeg født på 2000-tallet heller da og har ikke lært å sitte på krenkekrakken fra barns ben av.

Å slenge med leppa om eksen din og sønnen deres er helt ugreit, og er en grense som ikke burde krysses. Det fine er at han evner å reflektere over hvorfor han sa det og har delt det med deg. Det er faktisk en styrke å evne å se egne feil og kunne kommunisere de.

Summen her er at dere kommunisere tydeligvis veldig dårlig, og dere BEGGE har kommet inn på et spor der dere i gitte situasjoner ønsker å såre den andre. Utrolig giftig dynamikk og vitner om umodenhet hos dere begge.

Håper du tar en pause fra menn (først og fremst for din sønns del) til du har fått jobbet med deg selv og kommunikasjonsstil.

Anonymkode: fce80...5a8

[Romilo]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi er alle født med ulikt temperament, og ulike ting trigger dette.

Det du beskriver som ditt eget bidrag i denne krangelen synes jeg er såpass bensin på bålet at man må forvente en reaksjon når man lirer av seg slikt.

Og hvis min mann truet med å gjøre det slutt, eller kastet meg ut med makt (slik som du gjorde), så hadde det blitt slutt på flekken.

Om du fortsetter denne atferden vil du ikke kunne klare å fungere i et forhold. Det er helt tydelig at du burde jobbe med deg selv før du inngår noen ny relasjon til en mann.

Å slå hendene i rattet av frustrasjon ser ikke jeg på som vold eller helt sinnsykt. Blir man presset tilstrekkelig kan det gå en kule varmt for de fleste. Men nå er ikke jeg født på 2000-tallet heller da og har ikke lært å sitte på krenkekrakken fra barns ben av.

Å slenge med leppa om eksen din og sønnen deres er helt ugreit, og er en grense som ikke burde krysses. Det fine er at han evner å reflektere over hvorfor han sa det og har delt det med deg. Det er faktisk en styrke å evne å se egne feil og kunne kommunisere de.

Summen her er at dere kommunisere tydeligvis veldig dårlig, og dere BEGGE har kommet inn på et spor der dere i gitte situasjoner ønsker å såre den andre. Utrolig giftig dynamikk og vitner om umodenhet hos dere begge.

Håper du tar en pause fra menn (først og fremst for din sønns del) til du har fått jobbet med deg selv og kommunikasjonsstil.

Anonymkode: fce80...5a8

Det er for det første livsfarlig, og for det andre en måte å gjøre noen livredd på. Psykisk vold. Neste gang er det rattet henne.